For personlige aksjonærer beskattes aksjeinntekter
etter aksjonærmodellen. Dette gjelder også aksjeinntekter fra utenlandske
selskap. Aksjonærmodellen innebærer at den delen av utbytte og gevinster
på aksjer (aksjeinntekter) som overstiger det som tilsvarer en risikofri
rente (skjermingsfradraget), skattlegges som alminnelig inntekt
hos personlige aksjonærer.
Selskap som eier aksjer i andre selskap omfattes i
mange tilfeller av fritaksmetoden. Etter fritaksmetoden unntas selskap
som hovedregel fra skatt på aksjeinntekter. Fritaksmetoden gjelder
i en rekke tilfeller også for grenseoverskridende aksjeinntekter.
Dersom selskapet er etablert i et lavskatteland
og minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte
eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere, vil
de norske eierne skattlegges etter NOKUS-reglene (Norsk-Kontrollert
Utenlandsk Selskap). NOKUS-reglene innebærer at de norske eierne
beskattes løpende etter norske regler for sin andel av inntekt opptjent
i det utenlandske selskapet.
Ved utdeling fra norske selskap til aksjonærer
i utlandet skal det svares kildeskatt til Norge. Skattesatsen er
25 pst., men satsen er redusert i en rekke skatteavtaler. Hvis aksjonæren
er hjemmehørende i EØS, gjelder fritaksmetoden og aksjonærmodellen.
Det vil si at det ikke svares kildeskatt hvis den utenlandske aksjonæren
er et selskap som omfattes av fritaksmetoden, mens personlige aksjonærer
kan kreve fradrag for skjerming i kildeskatten.
Skatteutvalget drøfter behovet for endringer
i beskatningen av grenseoverskridende aksjeinntekter. I den forbindelse
viser de til at det i utgangspunktet er ønskelig å praktisere et
konsekvent residensprinsipp. De peker også på at overskuddsflytting
og uthuling av det norske skattegrunnlaget er en av hovedutfordringene ved
dagens selskapsskatt. En konsekvent praktisering av residensprinsippet
ved beskatning av aksjeinntekter ville kreve at norske aksjonærer beskattes
løpende for inntekter som opptjenes i utenlandske selskap. Utvalget
erkjenner at dette ikke er realistisk, men mener det likevel er
grunn til å vurdere endringer i beskatningen av grenseoverskridende
aksjeinntekter for å bidra til økt likebehandling av norske eieres
investeringer utenlands og innenlands. Hensynet til å redusere mulighetene
til overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget tilsier også innstramming
i reglene. De peker videre på at mulige innstramminger i reglene
må avveies mot administrative hensyn. I tillegg begrenses handlingsrommet
av internasjonale forpliktelser, først og fremt gjennom EØS-avtalen.
Utvalget foreslår enkelte endringer i fritaksmetoden,
aksjonærmodellen og NOKUS-reglene. Videre foreslår de å oppheve
reglene om kildeskatt på utgående utbytter. I dette kapitlet vurderes
utvalgets forslag til endringer i beskatningen av grenseoverskridende
aksjeinntekter.
Fritaksmetoden innebærer at selskap som hovedregel
unntas fra skatt på utbytte og gevinster på aksjer, samtidig som
det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Hensikten er å hindre
at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjeder (kjedebeskatning).
Som utvalget peker på, kan fritaksmetoden komme til anvendelse på
aksjeinntekter fra utenlandske selskap selv om skattenivået i det
utenlandske selskapets hjemland er vesentlig lavere enn det norske
skattenivået. Dette kan gi insentiver til å investere i utlandet
i stedet for i Norge.
Departementet ser at en overgang fra fritaksmetoden
til å gi kredit for selskapsskatt betalt av det utenlandske datterselskapet,
kan bidra til økt likebehandling av norske eieres investeringer utenlands
og innenlands. Departementet er imidlertid enig med utvalget i at
en overgang fra fritaksmetoden til å gi kredit for selskapsskatt
i underliggende selskap, vil komplisere regelverket. Det vil særlig
være vanskelig å utforme et praktikabelt system som kan virke innenfor EØS.
Departementet viser også til at fritaksmetoder er den vanligste
metoden for å unngå kjedebeskatning av grenseoverskridende utbytter
internasjonalt. Departementet mener på denne bakgrunn at fritaksmetoden
bør videreføres for grenseoverskridende aksjeinntekter.
Departementet er enig med utvalget i at det
kan være grunn til å vurdere enkelte endringer i fritaksmetoden.
Et viktig hensyn ved utformingen av regelverket er å motvirke uønskede
tilpasninger. Departementet deler utvalgets oppfatning av at reglene
som skal hindre at inntekter opptjent i lavskatteland kanaliseres
via selskap i EØS-land, bør være så strenge som EØS-retten tillater.
Departementet vil derfor følge med på utviklingen i EØS-retten og
løpende vurdere om regelverket kan strammes inn.
Departementet er videre enig med utvalget i
at det bør innføres en regel som avskjærer fritaksmetoden for utbytte
der det utdelende selskapet har fått fradrag for utdelingen. Departementet fremmer
forslag om en slik regel i skatteopplegget for 2016, jf. punkt 7.3
i Prop. 1 LS (2015–2016). Denne regelen skal motvirke tilpasninger ved
bruk av hybride instrumenter. Det vises til punkt 8.6.4 i Skattemeldingen
for en nærmere omtale.
For at utenlandske selskap skal omfattes av
fritaksmetoden må de tilsvare en av de norske selskapstypene som
omfattes av fritaksmetoden. Departementet er enig med utvalget i
at vurderingen av om et utenlandsk selskap tilsvarer norske selskap,
kan være komplisert. Det bør derfor vurderes om reglene kan forenkles
på dette punkt. Utvalget foreslår at det utredes mulige løsninger
der selskap hvor eierne har et begrenset ansvar for selskapets forpliktelser,
skal omfattes av fritaksmetoden. Departementet vil vurdere slike
løsninger med sikte på å forenkle reglene.
Departementet vil også i forbindelse med den
videre oppfølgingen av utvalgets innstilling, vurdere om kravet
til eierandel og eiertid for porteføljeinvesteringer utenfor EØS
bør oppheves.
Departementet er enig med utvalget i at hensynene
bak aksjonærmodellen kan tilsi at den ikke skal gjelde for investeringer
i lavskatteland. Utvalget begrunner i tillegg forslaget om å begrense
aksjonærmodellen til å gjelde aksjeinntekter fra norske selskap
og selskap som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet
i EØS, med at aksjonærmodellen er mer krevende å administrere for
utenlandske aksjer.
SKD legger i sin høringsuttalelse til grunn
at utvalgets forslag vil medføre at regelverket blir ytterligere
utfordrende å praktisere både for skattyterne og Skatteetaten, mens
NHO peker på at det er aksjonærene som må beregne og kreve skjermingsfradrag
og dermed bærer de største administrative byrdene.
Høringsuttalelsene indikerer at utvalgets forslag ikke
vil innebære en forenkling, men heller komplisere regelverket. Etter
departementets syn må hensynene for å begrense aksjonærmodellens anvendelse
på grenseoverskridende aksjeinntekter, avveies mot de administrative
konsekvensene av en slik endring. Departementet mener det er behov
for å klargjøre de administrative konsekvensene av forslaget bedre
før det tas endelig stilling til om den foreslåtte endringen bør
gjennomføres.
Departementet er enig med utvalget i at vektleggingen
av ulike formål vil være styrende for utformingen av NOKUS-reglene.
Departementet er videre enig i at residensprinsippet og nøytralitetshensyn
tilsier at NOKUS-reglene bør ha et bredt anvendelsesområde.
Departementet erkjenner at de norske reglene
er mer vidtrekkende enn hva som er vanlig i mange andre land. Det
skyldes særlig at NOKUS-reglene ikke har et generelt unntak for
aktive inntekter. At de norske reglene i en viss utstrekning også
inkluderer aktive inntekter, må imidlertid ses på bakgrunn av det
prinsipielle utgangspunktet. I det norske skattesystemet har residensprinsippet
hatt sterkere forankring enn i mange andre land, og vidtrekkende
NOKUS-regler er et utslag av dette. Skattesystemer som i større
grad baserer seg på territoriell beskatning, vil, innenfor slike
regler, være mer opptatt av å hindre omgåelser enn av å sikre nøytralitet
(dvs. at investeringer i utlandet skattlegges på samme nivå som
nasjonale investeringer).
Departementet mener likevel det er grunnlag
for å vurdere hensynene bak NOKUS-reglene på nytt. Hensynet til
at norske eieres investeringer i lavskatteland blir beskattet på
samme nivå som investeringer i Norge taler for en innstramming i reglene.
Hensynet til å ha gode skattevilkår for norske selskap i utlandet
og samordning av norske regler mot internasjonal praksis taler for
en oppmykning (generelt unntak for aktive inntekter).
Departementet vil utrede NOKUS-reglene nærmere
og tar sikte på å sende et forslag på høring. Et viktig mål for
dette arbeidet er å gjøre reglene mer praktikable. Det vil også
bli vurdert om dagens skille mellom aktive og passive inntekter
er hensiktsmessig. Departementet viser videre til at CFC-regler
(int. betegnelse) inngår som et eget tiltakspunkt i OECDs arbeid
mot overskuddsflytting mv.
Utvalget foreslår å oppheve reglene om kildeskatt
til aksjonærer hjemmehørende i normalskatteland. De viser til at
kildeskatten medfører at den effektive beskatningen av egenkapitalfinansierte
investeringer i Norge er høyere enn selskapsskatten skulle tilsi.
For utbytter utdelt til lavskatteland mener utvalget at kildeskatten
bør beholdes fordi en bør unngå å stimulere til eierskap fra slike
jurisdiksjoner, og av hensyn til at Norge ikke skal benyttes som gjennomstrømmingsland.
Departementet er enig med utvalget i at en opphevelse
av kildeskatten på utbytte kan ha positiv virkning på investeringene
i Norge. Dersom kildeskatten er høyere enn utbyttebeskatningen i aksjonærens
hjemland og aksjonæren dermed ikke får kredit for hele kildeskatten
i skatt betalt i hjemlandet, vil en opphevelse av kildeskatten føre
til en lavere samlet skattebelastning og dermed gi insentiver til
å investere i Norge.
Kildeskatten på utbytte ble omtalt av Skauge-utvalget,
men utvalget foreslo ingen endringer i reglene. Ved innføring av
fritaksmetoden ble det lagt vekt på å unngå at Norge kan bli benyttet som
gjennomstrømmingsland for inntekter fra lavskatteland, og å oppheve
kildeskatten ville være å overføre skattegrunnlag til utlandet.
Videre ble det påpekt at opphevelse av kildeskatten ville stimulere
til eierskap fra lavskattejurisdiksjoner. Det ble lagt vekt på at
fritaket for kildeskatt på utbytte til selskap hjemmehørende innenfor
EØS ikke burde gå lenger enn det Norge er forpliktet til etter EØS-avtalen.
Etter departementets vurdering er det ikke noe som
tilsier at risikoen for at Norge benyttes som gjennomstrømmingsland
er blitt mindre siden innføring av fritaksmetoden. Kanalisering
av inntekter gjennom land som enten ikke skattlegger slike inntekter
eller hvor skatteavtalesatsen er redusert, er også identifisert
som et sentralt ledd i de skatteplanleggingsteknikkene som er beskrevet
i BEPS-prosjektet.
Departementet mener det er viktig at Norge har et
regelverk som så langt det er mulig forhindrer at Norge kan benyttes
som gjennomstrømmingsland i forbindelse med overskuddsflytting. Norge
deltar i internasjonalt skattesamarbeid gjennom bl.a. OECD og FN,
herunder BEPS-prosjektet, og har gjennom dette et ansvar for ikke
å bidra til at det skapes muligheter for skattetilpasninger som
berører andre lands skattegrunnlag. En avgrensning i kildeskatten
mot lavskatteland vil ikke være tilstrekkelig siden en i gjennomstrømmingstilfeller
like gjerne vil ha som mål å få inntekter hjem til en aksjonær hjemmehørende
i et høyskatteland.
Etter departementets syn bør gjeldende regler
for kildeskatt på utbytte opprettholdes for å ha mulighet til å
motvirke særlige tilfeller av gjennomstrømming. Med utgangspunkt
i en skatteplikt etter intern rett kan kildeskatten reduseres, eller eventuelt
frafalles, i skatteavtale for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning,
etter nærmere vurdering og forhandling med aksjonærens hjemstat.
Sammen med det arbeidet som gjøres i BEPS-prosjektet for å styrke
skatteavtalebestemmelser som skal hindre såkalt «treaty shopping»,
vil Norge ha et godt grunnlag for å hindre skattetilpasninger for
utbytteutbetalinger som uten kildeskatt vil bli helt skattefrie.
Departementet viser i denne sammenheng til at de
aller fleste land har regler om kildeskatt på utbytte i sin interne
rett. Det er vanlig med kildeskatt på 10–30 pst. av utbetalt utbytte.
De fleste land setter imidlertid ned kildeskatten i sine skatteavtaler
med andre land. Dette er også den praksis Norge følger ved inngåelse
av skatteavtaler.
Utvalget peker videre på at kildeskatt i mange tilfeller
medfører unødvendig administrasjon ved at det må trekkes kildeskatt
ved utdeling, som aksjonæren deretter kan søke om å få refundert.
Departementet er enig med Skattedirektoratet i at utvalgets forslag
neppe vil medføre betydelige administrative forenklinger når kildeskatten
opprettholdes for utbetalinger til aksjonær i lavskatteland. For
utbytte som utdeles til aksjonærer bosatt i utlandet, vil det utdelende selskap
fortsatt måtte holde tilbake kildeskatt, ev. etter kildeskattesatsen
i skatteavtale. Deretter må aksjonæren kreve refusjon av ev. for
høy tilbakeholdt kildeskatt, og dokumentere at han ikke er bosatt
i et lavskatteland.
Samlet sett mener departementet at gjeldende regler
for kildeskatt på utbytte i tilstrekkelig grad tar hensyn til investeringer
i Norge, samtidig som de gir grunnlag for å hindre skattetilpasninger.
Det foreligger derfor ikke tungtveiende grunner til å endre gjeldende
regler for kildeskatt på utbytte utdelt til aksjonær hjemmehørende
i utlandet.
Komiteen viser til
at NOKUS-reglene er mer vidtrekkende enn hva som er vanlig i mange
andre land. Komiteen viser videre til at regjeringen
ønsker å utrede NOKUS-reglene nærmere, og at det tas sikte på å
sende et forslag på høring med tanke på å gjøre reglene mer praktikable. Komiteen tar
for øvrig beskrivelsen til etterretning.