Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Ingrid Heggø, Odd Omland og Knut Storberget, fra
Høyre, Frank Bakke-Jensen, Ingunn Foss, Gunnar Gundersen og Ove
Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Oskar J. Grimstad
og Morten Ørsal Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette
Hjemdal, fra Senterpartiet, lederen Geir Pollestad, fra Venstre,
Pål Farstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til at dette er en årlig melding fra Fiskeri- og kystdepartementet
som legges frem for Stortinget og som gir nyttig informasjon om fiskeripolitikken.
Komiteen merker seg at fiskeriavtalene
bygger på et langsiktig forvaltningsarbeid som gir grunnlag for
at vi i dag kan høste fra robuste fiskebestander og drive lønnsom
næringsaktivitet i havområdene våre. 90 pst. av norsk fanget fisk
kommer fra bestander som vi deler med andre nasjoner. Komiteen ser
på internasjonalt samarbeid som avgjørende for en vellykket og bærekraftig
fiskeriforvaltning, samt for nedkjemping av fiskerikriminalitet
og uregulert fiske. Komiteen viser til at det er
viktig med en god ressurskontroll og en kompetent forvaltning. I
tillegg viser komiteen til at det er viktig med omforente
avtaler på bestander vi deler med andre land, men at man også må
ivareta norske interesser. Komiteen legger til grunn
at det arbeides for å oppnå best mulige avtaler for Norge.
Komiteen ønsker å trekke frem
det vitenskapelige grunnlaget for avtalene. Både den nasjonale forvaltningen
og de årlige forhandlingene Norge fører med andre land, er i all
hovedsak basert på de faglige rådene fra Det internasjonale råd
for havforskning (ICES). Havforskningsinstituttet bidrar med store
ressurser i ICES’ arbeid med bestandsvurdering og rådgivning.
Komiteen viser til at det generelt
står bra til for mange av bestandene. I Barentshavet finner vi store
mengder voksen torsk (skrei), selv om vi er over toppen, og mengden
vil minke noe de kommende årene. Også hysebestanden står det godt til
med. Rekrutteringen har vært mer normal i de siste årene, og størrelsen
på bestanden er redusert fra det rekordhøye nivået vi har hatt de
siste seks–åtte årene. I avtalen med Russland er torskekvoten ført
videre på samme nivå som i 2015, og hysekvoten er økt med 9 pst.
siden 2015. På grunn av lav gytebestand er det bestemt ikke å åpne
for kommersielt loddefiske i Barentshavet i 2016.
Komiteen merker seg at Norge
og Russland har vedtatt å videreføre kvotefleksibilitet mellom år
i fisket etter torsk og hyse.
Komiteen viser til at Norge og
EU har et felles ansvar for å forvalte fiskeressursene i Nordsjøen. I
kvoteavtalen for 2016 er kvotene for torsk, hyse og sild økt, mens
det er små endringer i de andre kvotene. Av fellesbestandene i Nordsjøen er
det sild og sei som har den største kommersielle verdien for Norge.
Norge har 29 pst. av sildekvoten og 52 pst. av seikvoten.
Komiteen viser til at i 2014
inngikk Norge, EU, Island og Russland en firepartsavtale med en
kvoteavsetning til Færøyene basert på deres tradisjonelle del av
silden. Komiteen merker seg at det ikke er inngått
en tilsvarende firepartsavtale for verken 2015 eller 2016, og håper
arbeidet med å få på plass en avtale til 2017 vil lykkes.
Komiteen er av den oppfatning
at en bærekraftig høsting av fiskeressursene krever at man kan regulere
den totale fiskeriaktiviteten og ha kontroll med det faktiske fisket. Komiteen viser
til at dette er utfordrende og krever stor grad av internasjonalt
samarbeid, fordi fiskefartøy opererer innenfor jurisdiksjonsområdene
til mange ulike land – også i åpne havområder. Komiteen mener
ulovlig fiske er en alvorlig trussel mot fiskeressursene og vil
understreke viktigheten av det internasjonale kontrollsamarbeidet.
Samarbeidet spiller en avgjørende rolle i det videre arbeidet mot
ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske), samt fiskerikriminalitet.
Komiteen viser også til at Norges
arbeid i regionale fiskeorganisasjoner og i FN er viktig, fordi
beslutninger som fattes her får betydning for vårt nasjonale fiskeri. Komiteen viser
til at Norge gjennom samarbeid tillater flere andre land å fiske
ulike arter i norsk økonomisk sone basert på felleskvoter med gjensidig
adgang. Dette gir også rom for byttekvoter som viser at norske fiskere
totalt sett har et betydelig fiske i andre lands soner, noe som
skaper verdier for fartøy og fiskere, men også mottaksanlegg langs kysten
vår.