Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Kari Henriksen, lederen Hadia Tajik og Lise Wiik, fra
Høyre, Margunn Ebbesen, Hårek Elvenes, Peter Christian Frølich og Anders
B. Werp, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og Ulf Leirstein,
fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, og fra Senterpartiet, Jenny
Klinge, viser til årsmelding for 2015 fra Norges nasjonale
institusjon for menneskerettigheter. Komiteen viser
til at Stortinget 19. juni 2014 vedtok å opprette en ny nasjonal
institusjon for menneskerettigheter. Institusjonen er organisatorisk
underlagt Stortinget, men er for øvrig uavhengig. Lov og instruks
for institusjonen ble vedtatt av Stortinget i april 2015.
Komiteen viser til at prinsipper
om nasjonale institusjoners status ble vedtatt av FNs generalforsamling
i 1993, og stiller krav til slike institusjoner for at de skal kunne
oppnå A-status, herunder at de skal være uavhengige, ha et bredt mandat,
med hovedformål å fremme og beskytte menneskerettighetene.
Komiteen påpeker at målet for
den nasjonale institusjon for menneskerettigheter er å bidra til å
styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Etter lov
om nasjonal institusjon § 1 skal Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter
fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven
og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten
for øvrig.
Komiteen viser til at institusjonen
er i oppstartsfasen. Institusjonen ledes av et styre og en direktør.
Stortinget har valgt Cecilie Østensen Berglund til styreleder og
Knut Vollebæk til nestleder. Øvrige valgte styremedlemmer er Gro Dikkanen,
Anne-Sofie Syvertsen og Jan E. Helgesen. Stortinget har oppnevnt
Petter Fredrik Wille som direktør.
Komiteen merker seg at det er
i gang arbeid med integrering av Gáldu, Kompetansesenter for urfolksrettigheter.
Komiteen påpeker at institusjonens
hovedoppgaver er å gi råd og anbefalinger til ansvarlige myndigheter
for å sikre respekt for våre internasjonale forpliktelser, bidra
til informasjon om menneskerettighetene, samarbeide med mangfoldet
av nasjonale aktører og internasjonale overvåkingsmekanismer, samt
delta aktivt i det internasjonale nettverket av nasjonale institusjoner.
Komiteen merker seg at hovedtemaet
i årets rapport er isolasjon i fengslene. Komiteen viser
til at den nasjonale institusjon for menneskerettigheter også ser
for seg å bidra med faglige råd og innspill i debatten om våre internasjonale forpliktelser
på asyl- og flyktningrettens område, samt utrede temaer som utfordringer
knyttet til rusomsorg, diskriminering på etnisk grunnlag, situasjonen
for urfolk, nasjonale minoriteter, behandlingspraksis innenfor psykiatrien,
menneskerettsutfordringer knyttet til religionsfrihet og menneskehandel.
Komiteen ser frem til arbeidet
til den nasjonale institusjonen for menneskerettigheter og dets bidrag
i samfunnsdebatten, som kunnskapsbasert rådgiver og pådriver overfor
nasjonale myndigheter.