Komiteen viser til at personalets kompetanse er nøkkelen til og avgjørende for en god barnehage. Barnehagelæreren er, og skal fortsatt være, grunnstammen i pedagogbemanningen i barnehagen. Samtidig er det viktig å verdsette den kompetansen som alle de som arbeider i barnehagene har, både de ufaglærte og de fagutdannede. Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. S. 47 (2015–2016) understreket at det er viktig å vektlegge arbeidet med kvalitet i barnehagene slik at man sikrer et barnehagetilbud av høy kvalitet til alle som ønsker det:

«Alle barnehager må ha høy kvalitet, og førskolelærere og annet kvalifisert personale er avgjørende for kvaliteten i barnehagetilbudet. Kvalitet innebærer først og fremst en trygg hverdag med nok antall voksne pr. barn, men også godt pedagogisk innhold og nok pedagoger. Komiteen mener at de ansatte i barnehagen og deres personlige og faglige kompetanse er den viktigste forutsetningen for god kvalitet.»

Komiteen mener den aller viktigste forutsetningen for god kvalitet i barnehagesektoren er nok voksne og gode voksne i barnehagen. Komiteen viser til at Stortinget i november 2015 behandlet forslag om kompetanseløft i barnehagen og i den forbindelse fattet følgende to vedtak:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for innfasingen av en bemanningsnorm, der det vurderes om krav om 50 pst. barnehagelærere bør være en del av planen.

Stortinget ber regjeringen fjerne kommunens mulighet til å gi varige dispensasjoner fra dagens krav om barnehagelærerutdanning for pedagogiske ledere.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti mener det hadde vært naturlig med en omtale av disse vedtakene i meldingen, samt en omtale av regjeringens arbeid med implementering av alle Stortingets vedtak om bemanningsnorm og pedagognorm.

Komiteen viser til at personaltettheten og andelen pedagoger har økt de siste årene. Statistikk utarbeidet av Utdanningsdirektoratet viser at kommunale barnehager i gjennomsnitt har tilstrekkelig bemanning til å oppfylle et krav på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser. Private barnehager har i gjennomsnitt noe lavere bemanning. Statistikken viser også at det er stor variasjon i voksentetthet mellom barnehagene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at det er bred politisk enighet om at det vil være nødvendig å innføre en bemanningsnorm som gjelder hele åpningstiden, samt at alle partier på Stortinget unntatt Fremskrittspartiet også har bedt regjeringen vurdere hvorvidt en pedagognorm på 50 pst. bør innføres i sammenheng med bemanningsnormen.

Disse medlemmer viser videre til følgende merknader fra Innst. 47 S (2015–2016):

«Disse medlemmer (Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti) viser til at disse partier mener det er på tide å starte arbeidet med krav til generell bemanning og pedagogtetthet. Flertallet i Øieutvalget (NOU 2012:1) anbefalte et pedagogkrav på én voksen per seks barn under tre år og én voksen per tolv barn over tre år (1:6 og 1:12), kombinert med et generelt bemanningskrav på én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år (1:3 og 1:6).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil peke på at et mindretall i Barnehagelovutvalget mente at det mest forsvarlige nivået på et generelt bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år (1:2 og 1:5). Dette medlem viser til at en bemanningsnorm skal være et minimumskrav til voksentetthet, og det er en viktig vurdering hvor grensen går for hva som er forsvarlig bemanning.»

Komiteen mener det er viktig at målet om å innføre en bemanningsnorm innen 2020 gjennomføres, slik at det sikres nok voksne i barnehagen. Komiteen mener også at det samtidig er nødvendig å øke kompetansen hos de ansatte, å få flere faglærte i sektoren, både førskolelærere og andre utdanningsgrupper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til Innst. 380 S (2012–2013), der komiteen med unntak av Fremskrittspartiets medlemmer støttet opp om å fastsette krav til generell grunnbemanning på 1:3 voksne for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år innen 2020. Flertallet i familie- og kulturkomiteen uttrykte den gang videre full støtte til at ufaglærte assistenter skulle få mulighet til kompetanseheving. Stortingsmeldingens klare signal om at det var behov for å stramme inn på dispensasjonsordningen fra utdanningskravene for pedagogiske ledere og styrere, ble støttet av en samlet komité:

«Komiteen er glad for at regjeringen vil vurdere å fjerne dagens mulighet til å innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet. Muligheten til midlertidig dispensasjon beholdes, men komiteen mener at eierne må dokumentere at de jobber for å tiltrekke seg nødvendig kompetanse for å kunne få midlertidig dispensasjon.»

Disse medlemmer forutsetter fortsatt at det arbeides med implementering av Stortingets vedtak både når det gjelder bemanningsnorm, pedagognorm og fjerning av muligheten til varig dispensasjon fra utdanningskravet til styrer og pedagogisk leder, jf. merknader og vedtak i innstillingen til Prop. 33 (2015–2016) der komiteen ber regjeringen snarest legge fram en plan for dette arbeidet for Stortinget.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre vise til Innst. 380 S (2012–2013):

«Komiteen mener nok voksne per barn er den mest grunnleggende forutsetningen for at barn har det bra i barnehagen. Hvis det ikke er nok voksne som kan se hvert enkelt barn, trøste, gi kos, skifte bleier, følge på toalettet, hjelpe med mat og drikke, være med ut og leke, og å gå på tur, er ikke barnehagen et godt og trygt alternativ for barna.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen vil innføre krav om grunnbemanning på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at et mindretall i Barnehagelovutvalget mener et mer forsvarlig bemanningskrav er én voksen per to barn under tre år og én voksen per fem barn over tre år. Dette medlem mener en bemanningsnorm bør innføres med fremskyndet tidsfrist. Dette medlem vil understreke at beregning av grunnbemanning må ta utgangspunkt i ansatte som faktisk er sammen med og har den praktiske omsorgen for barna. Det betyr for eksempel at man ikke kan regne en styrer eller kjøkkenassistent, som ikke har som primæroppgave å tilbringe tid sammen med barna eller har den praktiske omsorgen for barna i barnehagehverdagen, som en del av grunnbemanningen. Den foreslåtte grunnbemanningen bør etter dette medlems syn også regnes som en minimumsbemanning. Dette medlem vil understreke at stabilitet i bemanning er et avgjørende kvalitetskriterium. Dette medlem mener det bør innføres krav til vikarbruk ved sykefravær. Det må være et krav at driften i hver enkelt barnehage til enhver tid skal gjenspeile bemanningsnormen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

'Stortinget ber regjeringen sikre at det innføres et krav om grunnbemanning i barnehagen på minst én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og minst én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) innen 2016.'

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, mener at flere ansatte og mindre barnegrupper ville kunne bidra til større trygghet og mer ro i barnehagen, at barna blir sett, til at det raskere og i større utstrekning kan iverksettes tiltak overfor barn som trenger ekstra oppfølging, samt at de ansatte kan få mer tid til å jobbe med nettverksarbeid og kompetanseheving. Dette flertallet mener videre at en eventuell økning i antall ansatte må bidra til at grunnbemanningen økes i hele åpningstiden, slik at man unngår at én ansatt er alene med alle barna i en barnehage.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til regjeringens omfattende satsing på kompetanseheving i barnehagen og at dette sammen med den positive utviklingen i antall ansatte med nødvendig kompetanse danner et godt grunnlag for å oppnå målene om pedagogtetthet og bemanningsnorm. Flertallet viser til at denne regjeringen satser mer på kvalitet i barnehagen enn noen tidligere regjering. For 2016 foreslås det å øke bevilgningene til kvalitetstiltak med 120 mill. kroner. Det vil bli brukt om lag 400 mill. kroner på tiltak for å fremme kvalitet i barnehagen. Det er 230 mill. kroner mer enn i 2013, langt over en dobling av bevilgningen på 3 år.