Komiteens medlemmerfra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti gir sin støtte til at rammeplanen revideres og fornyes, og vil i den sammenheng understreke det brede samfunnsmandatet i lovens formåls- og innholdsbestemmelser, samt det helhetlige læringssynet i vår barnehagetradisjon. Disse medlemmer vil videre peke på at regjeringen Stoltenberg i St. meld. nr. 24 (2012–2013) varslet at det i revideringen av rammeplanen for barnehagene skulle settes ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk. Den eksterne rammeplangruppa ble oppnevnt i 2013 og leverte sitt forslag til Utdanningsdirektoratet våren 2014. Disse medlemmer forutsetter at det leverte forslag legges til grunn for det videre arbeid. I forbindelse med Stortingets arbeid med meldingen nå, har regjeringen fått kritikk for å ikke involvere sektoren i den kommende revideringen, men kun invitert til høringsseminarer. Disse medlemmer slutter seg til denne kritikken og forutsetter at relevante faggrupper innen barnehagesektoren trekkes aktivt inn i arbeidet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned en bredt sammensatt gruppe med fagfolk fra barnehagesektoren til å revidere rammeplanen for barnehagene.»

Disse medlemmer vil vise til at barnehagen de senere år er blitt hverdag for stadig flere av de yngste barna. Også det bekrefter behovet for å understreke barnehagens særegne og selvstendige rolle.

Disse medlemmer vil understreke at barnehagen som omsorgs-, leke- og læringsmiljø må ivaretas som en helhet og vil spesielt påpeke behovet for at arbeidet med å skape et godt lekemiljø er sentralt i den nye rammeplanen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at den frie, spontane leken ikke må fortrenges til fordel for voksenstyrte, målrettede læringsaktiviteter. Det vises til en rekke advarsler fra forskere og barnehagelærere som advarer mot at voksenstyring og målrettede aktiviteter kan ha motsatt effekt og føre til mindre læring.

Disse medlemmer viser til artikkel 31 i FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjonen) som slår fast at alle barn har rett til å leke. Disse medlemmer viser til at FNs barnekomité for 3 år siden publiserte en retningsgivende tolkning, en såkalt generell kommentar, av denne rettigheten (GENERAL COMMENT NO 17 (2013) on the right of the child to rest, leisure, play, recreational activities and the arts (art 13); (CRC/GC/17). FNs barnekomité minner her om og argumenterer for barns rett til lek i tidlig barndom. Der hevdes med styrke at barns rett til lek er truet, særlig på grunn av økende læringstrykk og vektlegging av formell akademisk suksess, også i barnehagen. Kommentaren uttrykker bekymring for tendensen til at det barnehagepedagogiske feltet legger mer og mer vekt på formelle læringsaktiviteter på bekostning av barns lek og spontane aktiviteter. De hevder at mange ser på leken som noe unyttig, mangler forståelse og undervurderer dens betydning i barns trivsel, helse og utvikling:

«Both the right of children to engage in play and recreation, and its fundamental importance for their wellbeing, health and development, are poorly understood and undervalued» (CRC/GC/17, s. 17)

Disse medlemmer viser til at dagens barnehagelov og rammeplan har en god og tydelig forståelse og vektlegging av lek. Disse medlemmer vil understreke behovet for at ny, revidert rammeplan ivaretar FNs oppfordring om å sikre barn tid og rom til spontan, fri lek, også i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at vektleggingen av lekens plass videreføres i ny, revidert rammeplan, i tråd med barnehageloven, den nordiske barnehagetradisjonen og FNs barnekomité. Disse medlemmer mener barn fortjener en rammeplan hvor det å arbeide for et godt lekemiljø er utvetydig framhevet som en del av barnehagens kjerneoppgaver.

Komiteen viser til regjeringens forslag til tiltak som gjelder utarbeidelsen av ny rammeplan.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at ny rammeplan skal ha tydelige krav til barnehagens arbeid for et godt omsorgs- og læringsmiljø, inkludert forebygging, avdekking og håndtering av mobbing. Komiteen støtter regjeringens mål om nulltoleranse når det gjelder mobbing. Komiteen vil understreke barnehagenes ansvar for å arbeide forebyggende med å fremme et trygt og inkluderende fellesskap, og ikke minst styrke ansvaret for å oppdage og stoppe mobbing i barnehagen. Slik det også pekes på i meldingen, vet vi at mange norske barnehager driver systematisk og godt relasjonsarbeid. Samtidig vet vi også at ikke alle barnehager gjør dette, og at noen barn faller utenfor barnehagens fellesskap, ikke alle barn trives i barnehagen, en del opplever mobbing, erting eller utestengning fra lek, og vi vet at dette er alvorlig for de barna dette gjelder. Å arbeide for et godt omsorgsmiljø er en av barnehagens kjerneoppgaver.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti peker på viktigheten av god kvalitet både i det fysiske og det psykososiale miljøet i barnehagene, og at regjeringen Stoltenberg i St.meld. nr. 24 (2012–2013) vektla tiltak for å styrke kvaliteten på begge områder og viste til Barnehagelovutvalget, som foreslo å gi alle barnehagebarn en lovfestet rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og barnas leke-, omsorgs- og læringsmiljø.

Disse medlemmer merker seg at regjeringens melding ikke går like langt i barns rett til god kvalitet på begge områder.

Komiteen mener det er behov for ytterligere lovstøtte for barnehagens relasjons- og antimobbearbeid.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om egen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og læringsmiljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Komiteen støtter regjeringens forslag om at det i ny rammeplan skal tydeliggjøres at barnehagen har ansvar for å utvikle barnas toleranse for et mangfoldig samfunn og dermed bidra til å demme opp for fordommer og diskriminering basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn. Komiteen vil understreke behovet for dette arbeidet. Dagens samfunn er preget av et større mangfold enn noen gang tidligere, både når det gjelder kultur, religion, etnisitet og rettigheter for ulike minoritetsgrupper. Mangfold gir barn forståelse for at det finnes mange mulige måter å tenke og å leve på. Dette er viktig for barnas danningsprosesser. Barnehagen må støtte barna i å verdsette mangfold. Komiteen er enig i regjeringens påpekning av at barnehagen er en viktig samfunnsinstitusjon for å bidra til å legge et godt grunnlag for toleranse for mangfoldighet i måten mennesker lever sine liv på. Barnehagen kan bidra til å demme opp for diskriminering og fordommer basert på kjønn, legning, funksjonsnedsettelse, etnisitet, kultur, religion og livssyn.

Komiteen viser videre til meldingens omtale av barnehagenes likestillingsarbeid der det understrekes at barnehagen bør være bevisst på det presset som kjønnsstereotypiene legger på både barn og foreldre, og at barnehagen bør bidra til et større spillerom for begge kjønn. Det vises videre til Meld. St. 7 (2015–2016) der regjeringen påpeker at det i barnehagen er behov for økt kompetanse om betydningen av kjønn og likestilling for barnas utvikling, og et av tiltakene er å heve kompetansen om likestilling i barnehagen. Videre ble følgende sagt om rammeplanen i likestillingsmeldingen:

«Å skape like muligheter for jenter og gutter fordrer ikke bare kompetanse blant de ansatte, men også tydelige lover og planverk. Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold skal revideres sammen med aktuelt veiledningsmateriell. En faglig oppdatert rammeplan vil også ta hensyn til nyere forskning som inkluderer forskjeller mellom kjønnene, som ett av flere aspekter.»

For å sikre like muligheter for jenter og gutter i barnehagene er det etter komiteens mening avgjørende med rollemodeller av begge kjønn. Komiteen viser til at andelen menn i barnehagene fortsatt er svært lav og mener arbeidet med å rekruttere og beholde mannlige ansatte må forsterkes. Komiteen viser til Meld. St. 7 (2015–2016), der regjeringen sier den vil øke rekrutteringen av menn til det pedagogiske arbeidet i barnehagene, og forutsetter at det arbeides med dette.

Komiteen viser til behovet for både å videreutvikle politikken for kjønnsbalanse i barnehagen og generelt styrke likestillingsperspektivet i barnehagens pedagogiske virksomhet. Komiteen viser til at mange i dag opplever at barnehagen er en arena der kjønn er viktig for de valgene både barn og ansatte tar, hva som prioriteres og ikke, og hvordan det tilrettelegges i barnehagen for hvordan gutter og jenter møtes i hverdagen. Studier viser at barnehagelærere har ulike forventninger til gutter og jenter, og at de ansatte snakker ulikt til jenter og gutter. Det er påpekt at litteraturen som barn har tilgang på gjennom barnehagen, ofte bygger på ensidige kjønnsperspektiver. Komiteen mener det er viktig at det pedagogiske arbeidet aktivt forsøker å motvirke kjønnsstereotypier, og gir alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. At likestilling og likeverd mellom kjønnene ligger til grunn for læring og pedagogisk virksomhet i barnehagen er et viktig virkemiddel for å oppnå likestilling i samfunnet og for den enkelte.

Komiteen viser til at barnehagen er en viktig arena for læring og sosialisering. Barnehagen er en viktig danningsarena. De konstruerte rammene som barn ofte tar til seg gjennom sosiale erfaringer, kan barnehagen spille en nøkkelrolle i å få bukt med. Gjennom refleksjon med barna rundt kjønn kan ansatte i barnehagen skape et allsidig kjønnsbilde for barn som motvekt til kjønnsstereotype bilder de ofte møter i samfunnet for øvrig. En god dialog mellom foreldre og ansatte kan være nyttig for å synliggjøre mønster som kan være vanskelige å observere. Det er viktig at de ansatte reflekterer og stiller spørsmål rundt egen praksis. Ved å ha mer oppmerksomhet på kjønn og kjønnet praksis får man forhåpentligvis et mer romslig miljø for barn å vokse opp i, noe som vil være viktig for barna også senere i livet og for å skape et likeverdig samfunn. Komiteen viser til at barnehagen har et stort ansvar for alle barn fritt får skape sin identitet og gis likeverdige muligheter uavhengig av kjønn, slik det er nedfelt i barnekonvensjonen og barnehageloven.

Komiteen støtter regjeringens forslag om at kravet til progresjon i barnehagens innhold skal fremkomme tydeligere i ny rammeplan, i den forstand at det bør fremgå tydelig i rammeplanen at innholdet, arbeidsmåtene og omsorgs- og læringsmiljøet i barnehagen må være tilpasset barnas evner, interesser og behov, og at disse vil variere i løpet av barnehageårene. Komiteen viser til at rammeplangruppen i sitt forslag vektla at det er personalets kunnskap, observasjon og tilrettelegging for utvidelse av barns erfaringer som er vilkåret for å sikre progresjon. Komiteen vil også understreke at tydeliggjøring av krav til progresjon ikke skal innebære brudd med den nordiske barnehagemodell med et integrert og helhetlig tilbud for ett- til femåringene. Komiteen viser til at en helhetlig tilnærming til barns læring og utvikling støttes av forskning, og mener det er verdifullt at dette videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti støtter ikke regjeringens forslag om at ny rammeplan skal tydeliggjøre det språklige og sosiale utbyttet barn skal ha med seg etter endt barnehagetid.

Disse medlemmer vil advare mot at rammeplanen beskriver hva enkeltbarn skal kunne.

Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling i sektoren med fokus på resultatoppnåelse på individnivå. Disse medlemmer mener det er riktig at rammeplanen beskriver hva barnehagens arbeid skal bestå i. Disse medlemmer ønsker at barnehagen fremmer barns utvikling ved å arbeide systematisk og godt med språk, og med de sosiale relasjonene, uten at det settes mål for enkeltbarnets utbytte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre målene for barnehagens arbeid med språk og sette mål for hvordan barnehagen skal arbeide med lek, omsorg og sosial kompetanse.»

Når det gjelder den nye rammeplanens føringer for språkarbeidet i barnehagen, støtter komiteen regjeringens forslag om at ny rammeplan tydeliggjør hva det innebærer å støtte barns språkutvikling frem mot skolestart, samt at den nye rammeplanen skal bli tydeligere på barnehagens ansvar for å sikre at barn med et annet morsmål enn norsk får god oppfølging i utviklingen av norsk som andrespråk. Komiteen vil imidlertid vise til høringsuttalelsen fra OMEP, verdensorganisasjonen for små barns oppvekst og danning, som påpeker og understreker morsmålets betydning for andrespråksinnlæring. Komiteen viser til at både Østbergutvalget i 2010 og ekspertutvalget som så på kartleggingsverktøy i barnehagen i 2011 gjorde en forskningsgjennomgang, og begge konkluderte med betydningen av et godt utviklet morsmål for en god norskinnlæring. Komiteen vil i denne sammenheng først og fremst peke på morsmålets betydning for barns identitetsutvikling. Språk er en viktig del av menneskets identitet og er viktig for barnets helhetlige utvikling. Komiteen mener dette er viktige perspektiver å ta med seg i det videre arbeidet.

Når det gjelder den nye rammeplanens føringer for tilbudet til ulike grupper, støtter komiteen regjeringens forslag om at ny rammeplan skal tydeliggjøre tilbudet til de yngste barna, samt at den nye rammeplanen skal tydeliggjøre og definere barnehagens ansvar for barn med særlige behov.

Komiteen viser til at de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større barna. Komiteen mener det er helt avgjørende at ny rammeplan vektlegger kunnskap om de yngste i større grad enn dagens.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at komiteen i Innst. 380 S (2012–2013) påpekte at:

«(…)de yngste barna utgjør en stadig større andel av barn i barnehagen, og at dagens rammeplan i stor grad er tilpasset de større barna. Komiteen vil derfor peke på at rammeplanen må reflektere denne utviklingen.»

Komiteen viste til at Barnehagelovutvalget blant annet omtalte NOKUTs evaluering av førskolelærerutdanningen der det pekes på at kunnskap om de yngste barna mange steder er svært dårlig ivaretatt. Utvalget peker på at det oppsummert kan vises til at nyere forskningsoversikter over hva som er viktige kvalitative faktorer i barnehagetilbud for små barn, fremhever følgende: 1) tilstrekkelig antall personale, utdannet personale, små barnegrupper, og adekvate og velutstyrte lekerom og uteområder; og 2) samhandling mellom barn og voksne preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring. Komiteen understreket i innstillingen at denne kunnskapen må følges opp med tiltak som sikrer et godt og trygt barnehagetilbud for de yngste barna.

Disse medlemmer mener dette er viktige føringer for det videre arbeidet med revidering av rammeplanen.

Disse medlemmer vil understreke behovet for fokus på de yngste barna og på omsorgsarbeid i barnehagelærerutdanningen.

Komiteen viser til at regjeringen i meldingen omtaler at de yngste barna har stort behov for omsorg og tilknytning og trenger mye tid sammen med de voksne. De har spesielt behov for tilstrekkelig voksentetthet, stabilt personale, små barnegrupper og et rolig miljø. De yngste barna krever en annen form for oppmerksomhet, kontakt, skjerming og tilrettelegging for gode samspillsopplevelser gjennom barnehagedagen. Dette stiller høye krav til personalets kunnskap og praksis. Komiteen viser til at regjeringen mener ny forskning på feltet skal gjenspeiles i rammeplanen, og at forskjellen i pedagogiske behov mellom de ulike aldersgruppene må tydeliggjøres. For foreldre kan det være særlig viktig å vite hva de kan forvente når barnet begynner i barnehagen, og at de kan lese ut av rammeplanen hvilke krav som stilles til barnehagen. Når foreldrene er trygge på at barna har det godt i barnehagen, vil det også ha en positiv effekt på barnas opplevelse av egen barnehagehverdag. Det er særlig viktig at barnehagen tilrettelegger for et godt samarbeid med foreldrene til de yngste barna. Komiteen vil understreke dette, og spesielt påpeke behovet for oppmerksomhet rettet mot tilvenning, små grupper, nok voksne og stabilitet i bemanningen, i tillegg til en samhandling mellom barn og voksne som er preget av omsorg, lek og god stimulering av barnas læring.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti viser til at gruppestørrelse er en sentral kvalitetsindikator som legger premisser for barnehagens pedagogiske kvalitet. Dette er viktig for alle barn i barnehagen, og spesielt for de yngste. Disse medlemmer viser til at Barnehagelovutvalget pekte på en utvikling som over tid har gått klart i retning av større barnegrupper, at utvalget uttrykte bekymring over dette, og på bakgrunn av utviklingen kom fram til at det er behov for bestemmelser om barnegruppenes størrelse og organisering.

Disse medlemmer mener det er behov for reguleringer som sikrer barn at gruppene ikke blir for store, og som sikrer en viss stabilitet. Hensynet til barnas behov for et godt barnehagemiljø må veie tungt i vurderingen av barnegruppenes størrelse og sammensetning. Stabilitet og små grupper er viktig for kvaliteten. Barnegruppene bør ikke være for store. Barna skal bli sett av de voksne, og hverdagen for barna skal være stabil og trygg.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre bestemmelser i barnehageloven om at barn har rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppens størrelse.»

Komiteen vil understreke at det har stor betydning hvordan tilvenningen ved barnehagestart gjennomføres. Komiteen viser i denne sammenheng til høringsuttalelsen fra Foreldreutvalget for barnehager (FUB) som etterlyser sterkere vektlegging av overgangen fra hjemmet til barnehagen. FUB peker spesielt på behovet for nært samarbeid mellom foreldre og personalet og tilvenning på barnets premisser. Komiteen vil understreke at det er viktig at et lite barn rekker å knytte seg til den eller de som skal passe det i foreldrenes sted før foreldrene slutter å være sammen med det i barnehagen. Slik vil tilvenningsperioden være svært sentral for barnas opplevelse av trygghet i barnehagen. God tid til barnehagetilvenning vil også kunne være en beskyttelse mot utrygg tilknytning. Oppstarten i barnehagen bør derfor gjøres så enkel og trygg som mulig for barnet. Barnehagelovutvalget pekte i sin tid på forskning som har vist hvor viktig det er at personalet tar seg god tid når et barn begynner i barnehagen, til å snakke med foreldrene både om hva barnet trenger fra foreldrene og personalet og hva foreldrene tenker om bringe- og hentesituasjonen. På denne måten kan man i fellesskap finne gode løsninger som fungerer for alle parter. Det å skilles fra foreldrene i starten av et barnehageopphold kan oppleves som stressende for barnet, og gode rutiner der foreldre hjelper barnet til å føle seg trygg i barnehagen, er svært viktig. Komiteen viser til at en samlet komité i Innst. 380 S (2012–2013) pekte på behovet for gode tilvenningsrutiner for barn og foreldre.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i samme innstilling fremmet forslag om innføring av ny praksis der retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart forlenges, og der barnet skal kunne møtes av en og samme person hver dag i de første ukene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan barnehagen kan støttes i å legge til rette for gode tilvenningsrutiner.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide retten til fri fra jobb i forbindelse med barnehagestart.»

Komiteen minner om at det finnes godkjente barnehager som er internasjonale. Dette er verdifulle tilbud, spesielt for utenlandske arbeidstakere som er i Norge i kortere perioder. Komiteen forutsetter at internasjonale barnehager ivaretas gjennom mulighet for å ha andre språkkrav til sine ansatte enn den generelle regelen om krav til norskkunnskaper.