I dokumentet fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en utredning av konsekvensene av å bryte med anbefalingene i NOU
2006:5 ved å gi en privat markedsaktør ansvaret for lagring av sensitive
pasientopplysninger.»
Forslagsstillerne viser til at det er om lag
ti år siden NOU 2006:5 «Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene»
ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningen slår
fast at
«hovedoppgaven for Norsk helsearkiv – selve depotfunksjonen
– vil være å ta vare på eldre, bevaringsverdige pasientarkiver fra
spesialisthelsetjenesten og forvalte disse for ettertidens bruk
til forskning og andre dokumentasjonsformål.»
NOU 2006:5 anbefaler at «Norsk helsearkiv skal etter
forutsetningen etableres av staten og drives i statlig regi». Utredningen
gir en klar tilråding om at Norsk helsearkiv lokaliseres samlet
på ett geografisk sted og driftes statlig.
I forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016) kom Kulturdepartementet
med en tilråding der man åpner for en privat løsning for arkivlagring,
gjennom leie av lokaler hos et aksjeselskap (Dora AS). Før regjeringen
inngår en eventuell leieavtale med en privat aktør om lagring av
det arkivverdige pasientjournalmaterialet, mener forslagsstillere
det er viktig at det gjøres en grundig vurdering av konsekvensene
av å gi et aksjeselskap dette ansvaret.
Pasientjournalene som skal lagres av Norsk helsearkiv,
inneholder svært følsomme helsedata og mye ettertraktet og sensitiv
informasjon. Forslagsstillerne stiller spørsmålstegn ved om vern
av pasientjournaler er et område som er egnet for markedskrefter
og private interesser, og peker derfor på at dette bør belyses gjennom
en egen utredning.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ruth Grung, Laila Gustavsen, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Freddy de Ruiter, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth Røbekk
Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og
fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til representantforslaget
om sikker lagring av pasientopplysninger. Bakgrunnen for forslaget
er en tilrådning fra Kulturdepartementet i forbindelse med Prop.
1 S (2015–2016) der man åpner for en privat løsning for arkivlagring.
Forslagsstillerne viser til at Kulturdepartementet har foreslått
å etablere en ordning som går imot faglige anbefalinger blant annet
i NOU 2006:5 «Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalen».
I rapporten anbefales det at Norsk helsearkiv etter forutsetningen
skal etableres av staten og drives i statlig regi.
Komiteen deler forslagsstillernes
syn på at det er en viktig samfunnsoppgave å forvalte nasjonens helseopplysninger
på en pålitelig og trygg måte i fremtiden.
Komiteen merker seg videre at
forslagsstillerne stiller spørsmål ved om vern av pasientjournaler
er et område som er egnet for markedskrefter og private interesser,
og at de anser det nødvendig med en utredning som belyser utfordringene
man møter ved å la private markedsaktører få ansvar for sensitive
pasientopplysninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser
til brev fra helse- og omsorgsminister Bent Høie datert 28. april
2016, hvor det fremgår at Norsk helsearkiv skal være en del av den statlige
etaten Arkivverket, som ledes av Riksarkivaren, jf. arkivloven § 4.
Det medfører således ikke riktighet at en privat markedsaktør skal
få ansvaret for lagring av disse sensitive personopplysningene.
Følgelig vil det også være unødvendig å utrede konsekvensene av
en ansvarsoverdragelse som ikke i noe tilfelle skal finne sted.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det i NOU 2006:5 ikke
gis klare føringer for geografisk plassering av Norsk helsearkiv,
eller om elektronisk materiale og papirmaterialet anbefales samlet
eller skilt. Etter disse medlemmers vurdering ligger
føringen i at spørsmålet om samlet plassering må utredes. Utredningen
må legge til grunn at krav til personvern og datasikkerhet skal
ivaretas i henhold til helsearkivforskriften. Med dette som bakgrunn
kan det gjøres en samfunnsøkonomisk analyse av forskjellige løsninger.
Det er dette Kulturdepartementet nå holder på med, jf. RNB 2016
(Prop. 122 S (2015–2016)) side 41 til 42.
Disse medlemmer viser videre
til punkt 15.4 i NOU 2006:5 som omhandler intern organisering av
Norsk helsearkiv, hvor det uttales:
«En oppsummering av utvalgets vurdering er at Norsk
helsearkiv bør samles ett sted og gjerne samlokaliseres med en eksisterende
enhet i Arkivverket. Utvalget ser det imidlertid ikke som del av
sitt mandat å drøfte hvor Norsk helsearkiv skal plasseres geografisk.»
Videre uttales:
«Etter de forutsetninger som er lagt til grunn, vil ikke
Norsk helsearkiv være større enn at virksomheten fortrinnsvis bør
samles ett sted. En slik løsning gir best forutsetninger for å koordinere
oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp et sterkt fagmiljø
med spesialkompetanse på behandling av pasientarkiver. En sentralisert
løsning vil også bidra til ryddige ansvarsforhold. Dessuten antas
det at en samling av arkiver og funksjoner ett sted vil være en
fordel for forskere og andre som skal benytte materialet i Norsk
helsearkiv. Skulle man likevel finne grunn til å gå inn på en mer
desentralisert løsning, vil det etter utvalgets vurdering være minst
problematisk å skille den fysiske lagringen av papirarkiver ut fra
resten av virksomheten. I så fall må det være en forutsetning at materialet
plasseres i en eksisterende institusjon, for eksempel ett av statsarkivene,
hvor det kan håndteres på forsvarlig måte og gjøres tilgjengelig
for bruk.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til det foreliggende forslaget og
svaret fra statsråd Bent Høie datert 28. april 2016, der han opplyser
at departementet ikke har besluttet hvorvidt permanent oppbevaring
av papirarkiver skal lokaliseres på Tynset i forbindelse med etablering
av arkivprosjektet der, eller om man skal finne andre løsninger.
Statsråden påpeker videre at hverken personopplysningsloven eller
helseregisterloven er til hinder for at Riksarkivaren kan inngå
avtale med privat utleier om leie av lokaler for bevaring av arkivmateriale.
Disse medlemmer vil peke på at
forslag til konkrete løsninger for oppbevaring av helsearkiver ble
fremmet i Meld. St. 7 (2012–2013) Arkiv under den rød-grønne regjeringen,
og vedtatt i Stortinget. I meldingen ble det foreslått å etablere
Norsk helsearkiv og Helsearkivregister, basert på forslagene i NOU
2006:5 Norsk helsearkiv – siste stopp for pasientjournalene.
Disse medlemmer viser til at
NOU 2006:5 slår fast at hovedoppgaven for Norsk helsearkiv – selve
depotfunksjonen – vil være å ta vare på eldre, bevaringsverdige
pasientarkiver fra spesialisthelsetjenesten og forvalte disse for
ettertidens bruk til forskning og andre dokumentasjonsformål. NOU-en anbefaler
at «Norsk helsearkiv skal etter forutsetningen etableres av staten
og drives i statlig regi». Utredningen gir klar tilrådning om at
Norsk helsearkiv lokaliseres samlet på ett geografisk sted og driftes statlig.
Disse medlemmer vil peke på at
bakgrunnen for utredningen var den statlige overtakelsen av sykehusene
i 2002. Med dette overtok staten ansvaret for alt arkivmateriale
som var samlet under flere eiere – både statlige, fylkeskommunale,
kommunale og private virksomheter. I NOU 2006:5 ble det også utredet
en depotordning for alt papirbasert arkivmateriale fra spesialisthelsetjenesten.
Regjeringen Stoltenberg II besluttet at Norsk helsearkiv skulle
etableres i tråd med forslagene i NOU 2006:5, der det blant annet
ble gitt en klar anbefaling om geografisk samling av alle aktiviteter
på ett sted. Helsearkivet ble vedtatt lokalisert i Tynset kommune,
og det ble lagt til grunn at det skal føres opp et eget bygg til
formålet.
Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen legger opp til en løsning som er innrettet slik at
de fleste arbeidsplassene blir opprettet på Tynset. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke at Norsk helsearkiv
bør samles på ett sted, og dermed i sin helhet legges til Tynset,
for å koordinere oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp
under et sterkt fagmiljø med spesialkompetanse på behandling av
pasientarkiver – i tråd med anbefalingene i NOU 2006:5 og Meld.
St. 7 (2012–2013) Arkiv.
Disse medlemmer merker seg statsråd
Bent Høies påpekning av at en eventuell lagring av sensitive personopplysninger
hos ekstern privat utleier, ikke innebærer at staten fraskriver
seg ansvaret for lagringen. Disse medlemmer mener
imidlertid at sakens omfang, det store volumet og graden av sensitivitet,
tilsier at regjeringen bør ta initiativ til en utredning om hvordan
oppbevaring og lagring av sensitive pasientopplysninger best mulig
skal kunne trygges, herunder med fokus på utfordringer som kan oppstå
i forbindelse med samarbeid med private aktører. Målet med en utredning
må være å sikre maksimal trygghet og sikkerhet for dette svært personvernsensitive
materialet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet med
Norsk helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset.»
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
en utredning om hvordan oppbevaring/lagring av sensitive pasientopplysninger
best mulig skal kunne trygges, herunder med vekt på utfordringer
som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet er
kjent med at Kulturdepartementet i forbindelse med Prop. 1 S (2015–2016)
kom med en tilrådning der man åpnet for en privat løsning for selve
arkivlagringen, gjennom leie av lokaler hos et eiendomsselskap (Dora
AS) i Trondheim. Dette medlem viser til statsrådens
brev, som legger til grunn at Norsk helsearkiv skal opprettes og
drives i statlig regi, som en del av Arkivverket, ledet at Riksarkivaren. Dette
medlem støtter dette prinsippet. Statsråden viser til at
verken helseregisterloven eller personopplysningsloven er til hinder
for at Riksarkivaren kan inngå avtale med privat eier om leie av
arkivlokaler for bevaring av arkivmateriale, og at det er Riksarkivaren
som databehandlingsansvarlig som alltid vil være ansvarlig for behandlingen,
inkludert lagring, av opplysninger i Norsk helsearkiv. Det blir
vist til at Arkivverket også i dag har avtaler med private utleiere
om lokaler for bevaring og behandling av arkivmateriale som inneholder
taushetsbelagt informasjon.
Dette medlem vil likevel problematisere
at det ser ut til å være en trend at det til arkivmateriale, som
er et offentlig ansvar og folkets eiendom og som dermed skal drives
i offentlig regi, leies lokaler hos private aksjeselskaper, i stedet
for at staten sørger for lokaler i eget eie. Når NOU 2006:5 anbefalte
at Norsk helsearkiv lokaliseres samlet på ett geografisk sted og
driftes statlig, mener dette medlem at å velge privat
løsning for arkivbygget ikke underbygger intensjonen bak anbefalingen.
I denne saken bryter også vedtaket om å leie
lokaler av et eiendomsselskap i Trondheim for oppbevaring av papirarkivet
med anbefalingen om å samle arkivet på ett sted og gjerne samlokaliseres
med en eksisterende enhet i Arkivverket. I NOU 2006:5 ble det vist
til at Norsk helsearkiv ikke vil være større enn at virksomheten
fortrinnsvis bør samles på ett sted, jf.:
«En slik løsning gir best forutsetninger for å koordinere
oppgavene på en hensiktsmessig måte og bygge opp et sterkt fagmiljø
med spesialkompetanse på behandling av pasientarkiver. En sentralisert
løsning vil også bidra til ryddige ansvarsforhold. Dessuten antas
det at en samling av arkiver og funksjoner ett sted vil være en
fordel for forskere og andre som skal benytte materialet i Norsk
helsearkiv.»
Dette medlem støtter disse vurderingene,
og frykter for fagmiljøet ved en delt, delvis privat løsning. Dette
medlem mener at å velge en privat løsning for papirarkivet,
i stedet for å samle dette i offentlig regi og på ett sted, ikke
bygger opp under sterke fagmiljøer, og frykter at spesialkompetansen får
dårligere arbeidsforhold og at materiale blir vanskeligere tilgjengelig.
Dette medlem viser til revidert
nasjonalbudsjett for 2016 og Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2016, der Norsk helsearkiv
og Arkivverkets fellesdepot omtales slik:
«(…) I Prop. 1 S (2015–2016) opplyste Kulturdepartementet
at Regjeringen vil legge et digitaliseringsanlegg for arkiv på Tynset,
mens magasinering av papirarkiv lokaliseres et annet sted.
Regjeringen
har arbeidet videre med dette og ønsker å realisere en løsning som
innebærer en betydelig reduksjon i kostnadene sammenliknet med forprosjektet
fra 2013.
Statsbygg har, som ledd i dette, fått i
oppdrag å utarbeide en mulighetsstudie med rom- og funksjonsprogram
for et arealeffektivt arkivbygg på Tynset. I studien er det lagt
til grunn at bygget skal omfatte mottak av papirarkiv, digitalisering
av disse, oppbevaring og tilgjengeliggjøring av de digitale versjonene,
kassasjon av papirarkiver som ikke skal bevares, samt i tillegg
mottak, bevaring og tilgjengeliggjøring av elektroniske pasientjournaler
som skal avleveres til Norsk helsearkiv. I utredningsoppdraget er
det lagt til grunn at alle funksjoner knyttet til Norsk helsearkiv
med unntak av bevaring av et utvalg papirarkiv skal ivaretas i arkivbygget
på Tynset. De mest arbeidskraftintensive funksjonene er knyttet til
digitalisering og IT-funksjoner.
Kulturdepartementet
undersøker nå flere løsninger for depot for bevaring av eldre og
avsluttete papirbaserte arkiv fra statsforvaltningen. Dette gjelder bl.a.
om fellesdepotet kan samlokaliseres med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg
i Mo i Rana. Estimater fra arbeidet så langt viser at kostnadene
kan bli betydelig lavere ved å lokalisere depotet for permanent
oppbevaring av papirarkiv til fjellanlegget i Mo i Rana framfor
det prosjekterte bygget på Tynset.
Regjeringen vil
innen utgangen av 2016 komme tilbake til Stortinget på egnet måte
når pågående utredninger er gjennomført og beslutningsgrunnlaget anses
tilstrekkelig.»
Dette medlem merker seg de nye
opplysningene i revidert nasjonalbudsjett, der det synes som om
departementet har gått vekk fra den private løsningen og i stedet
vurderer samlokalisering med Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i
Mo i Rana når det gjelder depot for bevaring av eldre og avsluttede
papirbaserte arkiv fra statsforvaltningen. Dette medlem merker
seg at regjeringen i løpet av 2016 vil komme tilbake til Stortinget
når utredninger er ferdige og beslutningsgrunnlaget er til stede.
Utkast til innstilling har, i henhold til Stortingets vedtak
av 7. april 2016, vært forelagt familie- og kulturkomiteen til uttalelse.
Familie- og kulturkomiteen har ingen merknader og
viser i brev av 1. juni 2016 til de respektive partiers merknader
i utkast til innstilling fra helse- og omsorgskomiteen.
Komiteens tilråding til I og II fremmes av Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen følge opp arbeidet med Norsk
helsearkiv og realisering av depotbygg på Tynset.
II
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en
utredning om hvordan oppbevaring/lagring av sensitive pasientopplysninger
best mulig skal kunne trygges, herunder med vekt på utfordringer
som kan oppstå i forbindelse med samarbeid med private aktører.
III
Dokument 8:79 S (2015–2016) – Representantforslag
fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Knut Storberget
og Karin Andersen om sikker lagring av pasientopplysninger – vedlegges protokollen.
Helse- og omsorgskomiteen har fått oversendt
til behandling Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trygve Slagsvold Vedum, Knut Storberget og Karin Andersen om sikker
lagring av pasientopplysninger. Forslaget lyder:
"Stortinget ber regjeringen
ta initiativ til en utredning av konsekvensene av å bryte med anbefalingene
i NOU 2006: 5 ved å gi en privat markedsaktør ansvaret for lagring
av sensitive pasientopplysninger."
Tema for NOU 2006: 5 "Norsk helsearkiv - siste stopp
for pasientjournalene" var å utrede en arkivordning, et arkivdepot,
for spesialisthelsetjenesten. Arkivmaterialet i Norsk helsearkiv
er sensitive pasientopplysninger underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven,
og helseregisterloven gjelder ved behandling, inkludert lagring,
av opplysningene. Lovgrunnlaget for Norsk helsearkiv og helsearkivregisteret
er helseregisterloven § 12 og forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret
(helsearkivforskriften) som ble vedtatt ved kgl.res. 18. mars 2016. Det
følger av helseregisterloven § 12 tredje ledd at Riksarkivaren er
databehandlingsansvarlig for opplysningene i Helsearkivregisteret.
I beskrivelsen av bakgrunnen for representantforslaget
er det vist til anbefaling i NOU 2006: 5 om at Norsk helsearkiv
bør etableres av staten og drives i statlig regi. Dette følges opp
i planleggingen av Norsk helsearkiv. Norsk helsearkiv skal være
en del av den statlige etaten Arkivverket, som ledes av Riksarkivaren,
jf. arkivloven § 4.
Det er derfor ikke riktig at en privat markedsaktør
skal få ansvaret for lagring av disse sensitive personopplysningene.
Verken personopplysningsloven eller helseregisterloven
er imidlertid til hinder for at Riksarkivaren kan inngå avtale med
privat utleier om leie av lokaler for bevaring av arkivmaterialet.
Riksarkivaren vil som databehandlingsansvarlig alltid være ansvarlig for
behandlingen, inkludert lagring, av opplysningene i Norsk helsearkiv.
Ansvaret kan ikke overlates til noen andre. Det gjelder uavhengig
av om Riksarkivaren inngår avtale med Statsbygg eller en privat utleier
om leie av lokaler. Arkivverket har også i dag avtaler med private
utleiere om lokaler for bevaring og behandling av arkivmateriale
som er taushetsbelagt. Det gjelder Statsarkivet i Trondheim, Statsarkivet
i Hamar og Statsarkivet i Stavanger. I representantforslaget blir
det spesielt vist til Dora A/S som mulig utleier for lokaler for
bevaring og behandling av pasientopplysninger. Jeg vil i den forbindelse
opplyse at denne utleieren i dag leier ut lokaler til bevaring og
behandling av slike arkiver fra helseinstitusjoner i Midt-Norge.
Det er leietakeren, ikke utleieren, som er ansvarlig for disse arkivene.
I Prop. 1 S (2015-2016) opplyste Kulturdepartementet
at arkivprosjektet på Tynset innrettes slik at de fleste arbeidsplassene
vil bli opprettet på Tynset, men permanent oppbevaring av papirarkiver
lokaliseres et annet sted. Arbeidet med å undersøke nærmere løsninger
for slik permanent oppbevaring pågår. Det vil være en forutsetning
for enhver løsning for bevaring av dette materialet at det skal
skje i tråd med gjeldende regelverk, men det er ikke trukket noen
konklusjon vedrørende om dette skal skje i et lokale som leies fra
privat utleier eller fra Statsbygg. Det vil være Riksarkivaren som
er ansvarlig for behandlingen av dette arkivmaterialet.
Representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Trygve Slagsvold Vedum, Knut Storberget og Karin Andersen om sikker
lagring av pasientopplysninger,har som
utgangspunkt at en privat markedsaktør skal overta ansvar for lagring
av sensitive pasientopplysninger. Dette vil ikke være tilfelle for
Norsk helsearkiv. Følgelig vil det også være unødvendig å utrede
konsekvensene av en ansvarsoverdragelse som ikke i noe tilfelle
skal finne sted.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den
7. juni 2016
Kari Kjønaas Kjos | Bård Hoksrud |
leder | ordfører |