Det fremgår av proposisjonen at regjeringen
ønsker å fremme en samfunnsutvikling hvor samfunnet utvikles nedenfra.
Det innebærer mindre statlig detaljstyring og større rom for lokaldemokratiet.
Kommunereformen skal gi sterkere kommuner med flere oppgaver og
utvidet lokalt handlingsrom. Innbyggerne vil dermed få mer innflytelse
over saker som angår deres eget lokalsamfunn. En kommunereform er
en god anledning for den enkelte kommune til å gjennomgå sin demokratiske
praksis. Gjennom kommunereformen ønsker regjeringen å øke kommunenes
muligheter for å ta egne valg innenfor flere saksområder. Velgerne
vil slik kunne oppleve lokalpolitikken som mer relevant for sin
hverdag og i større grad benytte stemmeretten og mulighetene til
å påvirke politikken mellom valg.
Regjeringen ønsker at kommunene skal ha en mer
sentral rolle i samfunnet og viser til at man da trenger større
og sterkere kommuner. Forventningene og behovene øker, mens ressursene er
begrenset. Dette innebærer at kommuner må ha tilstrekkelig kapasitet
og kompetanse til å løse de oppgavene de er pålagt i dag, og til
å kunne løse nye oppgaver som Stortinget ønsker å legge til kommunene
i årene framover. Blant annet uttrykte stortingsflertallet (Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre) ved
behandlingen av primærhelsemeldingen (Meld. St. 26 (2014–2015))
at «en ny kommunestruktur med større fagmiljø kan gjøre kommunene
bedre i stand til å levere helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet
i tråd med både dagens og fremtidens behov».
Dagens kommunesystem bygger på at alle kommuner
skal være i stand til å løse de samme oppgavene på en forsvarlig
måte. Den betydelige veksten i kommunale oppgaver gjennom flere tiår
har foregått innenfor dette generalistkommunesystemet. Stortinget
har slått fast at generalistkommunesystemet fortsatt skal være hovedmodellen
for kommunesektoren. Mange små kommuner vil kunne utfordre prinsippet over
tid. Det pekes i proposisjonen på at økt omfang av interkommunalt
samarbeid gir et komplekst styringssystem, økt byråkratisering og svekket
lokaldemokrati. Interkommunalt samarbeid vil i de fleste tilfeller
være en dårligere løsning enn kommunesammenslåing når kommunene
må kompensere for manglende kapasitet og kompetanse på et område.
Når kommuner samarbeider i så stor grad som de gjør, både om tjenester
til små brukergrupper som barnevern, men også innen kvalitetsutvikling
i barnehage og skole, kan det være hensiktsmessig for kommunene
å slå seg sammen.
Da kommunereformen ble behandlet i Stortinget i
juni 2014, ba et flertall på Stortinget om at oppgavene til fylkeskommunene
ble gjennomgått parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene.
I Meld. St. 22 (2015–2016) legger regjeringen fram forslag til en
regionreform som gjennomføres parallelt med kommunereformen. Målet
er å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller godt på lag med
stat og kommune, som kan gripe sentrale samfunnsutfordringer og
legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet. For
å styrke folkevalgte regioners rolle som samfunnsutvikler, er det
behov for endringer i regionstruktur, virkemidler, roller og ansvar. Større
regioner ses som en forutsetning både for håndtering av viktige
samfunnsutfordringer og tilførsel av nye oppgaver.
Kommuner over hele landet er inne i de siste
diskusjonene og vurderingene av om de skal slå seg sammen, og eventuelt
hvem de ønsker å slå seg sammen med.
Hovedløpet i reformen går frem mot sommeren 2016.
Innen 1. juli skal kommunene beslutte hvem de ønsker å slå seg sammen
med. Minstekravet til vedtak 1. juli er om og eventuelt hvem kommunen
ønsker å slå seg sammen med.
Svært mange kommuner har kommet langt i å bli enige
om hvordan en ny og større kommune kan se ut. Kommunene har sett
det som nyttig å framforhandle intensjonsavtaler for en ny kommune.
Mange kommuner gjennomfører denne våren innbyggerhøringer
i form av folkemøter, innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger. Innbyggerhøringer
med høy deltakelse gir viktig informasjon til kommunestyrene. Det
enkelte kommunestyre skal så beslutte om og eventuelt hvem man vil
slå seg sammen med.
Ved behandlingen av Prop. 121 S (2014–2015) Kommuneproposisjonen
2016, jf. Innst. 375 S (2014–2015), vedtok Stortinget følgende anmodningsvedtak
nr. 691:
«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene
kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane
har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»
I tråd med dette har departementet bedt om at alle
kommunestyrevedtakene om sammenslåing skal sendes fylkesmannen.
Fylkesmannen skal innen 1. oktober oppsummere og vurdere om vedtakene
er i tråd med målene for reformen, og gi en tilrådning om kommunestrukturen
i fylket.
Med bakgrunn i fylkesmennenes oppsummering og
tilrådninger legger regjeringen fram en proposisjon for Stortinget
våren 2017. Kommunene som foreslås sammenslått vil i hovedsak bli slått
sammen med virkning fra 1. januar 2020, eventuelt 1. januar 2019
etter lokale ønsker.
Regjeringen vil bygge samfunnet nedenfra, og
gi mer makt til innbyggere og lokalsamfunn slik at de får større
innflytelse over egen samfunnsvikling. Det vises i proposisjonen
til at utviklingstrekk og utford-ringer peker i retning av og forsterker
behovet for at kommunene må bli større for å ivareta sine oppgaver
i framtiden. Svekkede økonomiske rammebetingelser, den demografiske
utviklingen med en høyere andel eldre, en sterk vekst i kommunenes
oppgaver og ansvar samt behovet for en mer samordnet planlegging,
legger press på kommunenes kapasitet og kompetanse. Færre og større
kommuner vil bidra til å opprettholde og videreutvikle kommunenes
muligheter til å gi gode tjenester til innbyggerne og en god samfunnsutvikling.
Det gis i proposisjonen omtale av barnevern, helse-
og omsorgstjenesten, grunnskole, behov for fagmiljøer med tilstrekkelig
kapasitet og kompetanse samt behovet for samordnet planlegging.
I kommuneproposisjonen for 2015 presenterte departementet
rammene for kommunereformen. Under kapittel 4.9 Økonomiske virkemidler
står det: «Virkemidlene gjøres gjeldende for kommuner som slår seg
sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet
nasjonale vedtak innen 1.1.2018». Dette vil si at alle kommuner
som blir vedtatt slått sammen av Stortinget våren 2017 får støtte
til engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd, med utgangspunkt
i inntektssystemet i 2016. Se kapittel 7.9.2 i proposisjonen for
en nærmere omtale av inndelingstilskuddet og overgangsordninger.
Ved behandling av statsbudsjettet for 2016 vedtok
Stortinget å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak
i kommuner som vedtar sammenslåing innen 1. juli 2016. Det ble satt
av 50 mill. kroner til ordningen i 2016.
Kriteriene for ordningen ble gjort kjent gjennom brev
til kommunene og fylkeskommunene 28. februar. Det gis tilskudd til
etablering eller forbed-ring av veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak.
Søknadsfrist for ordningen var 11. april. Søknadene
vil bli behandlet etter at det er fattet formelle vedtak lokalt
om sammenslåing, dvs. etter 1. juli 2016. I tråd med avtalen med
Venstre i Stortinget, settes det av 100 mill. kroner i 2017 innenfor
skjønnsrammen til ordningen.
Departementet la i desember 2015 fram en veileder
som angir de formelle rammene en sammenslåing skal skje innenfor.
Før sommeren legger departementet frem en veileder som supplerer
denne.
Departementet har også samtaler med partene
i arbeidslivet om et eventuelt oppfølgingstilbud til kommuner som
har vedtatt sammenslåing.
Departementet inngikk i 2015 kontrakt med Senter
for økonomisk forskning, NIVI Analyse, Telemarksforskning, og Samfunnsøkonomisk analyse
om gjennomføring av en nullpunktsmåling med utgangspunkt i de fire
målene med kommunereformen.
Departementet har også gitt Forskningsrådet
i oppdrag å lyse ut midler til forskning på kommunereformen, gjennom
programmet DEMOS. Et samarbeid mellom Rokkansenteret, Universitetet
i Bergen, Universitetet i Oslo, Institutt for samfunnsforskning,
NIBR, Universitetet i Århus og danske KORA fikk midler til prosjektet
«Reshaping the map of local and regional self-government. A study
of the Norwegian local government reform processes 2014–2019».
Den regionale prosjektorganiseringen med støtte til
prosessveiledere i det enkelte fylkesmannsembete varer ut 2016.
Dersom to eller flere kommuner som befinner seg
i ulike soner slår seg sammen, vil satsen på arbeidsgiveravgiften
i den sammenslåtte kommunen bli videreført innenfor de «gamle» kommunegrensene
som om det fortsatt var to eller flere kommuner, fram til neste
revisjon. Neste revisjon vil skje med virkning fra og med 1. januar
2021.
I enkelte kommuner har konsekvenser for jakt- og
fiskerettigheter og fjellstyrestruktur vært viktige spørsmål i debatten
om kommunesammenslåing.
Det er en rekke individrettede ordninger som
er knyttet til dagens administrative grenser. Utgangspunktet er
at innbyggerne og bedriftene i de kommunene som i dag nyter godt
av gunstige ordninger, skal få beholde ordningene selv om de blir
en del av en større kommune. Samtidig er det som et utgangspunkt
ikke aktuelt at flere innbyggere eller bedrifter skal komme inn
under de gunstige ordningene.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruks-
og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet samarbeider
om forenkling av utmarksforvaltningen. I den forbindelse ble det
i oktober 2015 satt ned en bredt sammensatt arbeidsgruppe som fikk
i oppdrag å konkretisere løsninger for å styrke førstelinjetjenesten
for utmarksforvaltningen i kommunene og forenklingstiltak innen
IKT.
For å kunne prøve ut noen av de forslagene som arbeidsgruppen
har kommet med, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 etablert
en forsøksordning for å kunne prøve ut de forslagene og tiltakene
som er fremmet fra arbeidsgruppen.
Ordningen er forbeholdt kommuner som søker om
kommunesammenslåing.
Departementet beskrev i Meld. St. 14 (2014–2015)
at regjeringen har satt i gang et arbeid med en generell gjennomgang
av den statlige styringen av kommunene, med sikte på redusert detaljstyring
av større kommuner. Resultatet av gjennomgangen av statlig styring
vil bli presentert for Stortinget våren 2017, samtidig med forslagene
til beslutninger om ny kommunestruktur og nye oppgaver til kommunene.
Fylkesmannen samordner praktiske sider og bruk
av reaksjoner ved statlig tilsyn rettet mot kommunene, jf. kommuneloven
kapittel 10 A. Departementet mener at en ennå ikke har nådd målet
om et mer koordinert, målrettet og effektivt statlig tilsyn, og
ser behov for et sterkere faktagrunnlag for å understøtte den ønskede utviklingen.
Difi har derfor fått et omfattende kartleggingsoppdrag som skal
være ferdig i løpet av 2016. I tillegg intensiverer departementet
oppfølgingen av fylkesmannsembetene når det gjelder denne samordningsoppgaven.
Departementet har fastsatt retningslinjer for
statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Retningslinjene er
førende for hvordan statlige tiltak og reformer som har konsekvenser
for kommunesektoren skal utformes og håndteres.
Departementet tar sikte på å oppdatere veilederen
H-2277 B Statlig styring av kommuner og fylkeskommuner i løpet av
2016.
Som en del av kommunereformen og arbeidet med
redusert statlig detaljstyring av kommunesektoren, foreslår regjeringen
å innlemme enkelte øremerkede tilskudd i kommunenes rammetilskudd.
I forbindelse med behandlingen av Meld. St.
14 (2014–2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner
har Stortinget sluttet seg til at ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler bør
overføres til kommunene, jf. Innst. 333 S. (2014–2015). Flertallet
gikk inn for at tilskuddet skal øremerkes og trappes opp. Regjeringen foreslår
imidlertid at kommunene overtar ansvaret for tilskuddet til frivilligsentraler
fra 2017, og at tilskuddet innlemmes i kommunenes rammetilskudd.
Det vises til nærmere omtale i kapittel 10.7.1. Det legges opp til
at midlene fordeles særskilt innenfor rammetilskuddet (tabell C)
i en overgangsperiode på fire år. Fordelingen av midlene for 2017
vil bygge på Kulturdepartementets fordeling i 2016. Dette innebærer
at kommuner som mottar tilskudd vil få videreført dette, men uten
krav om søknad. Kommuner som oppretter eller nedlegger frivilligsentraler
i overgangsperioden vil bli bedt om å rapportere om dette til Kulturdepartementet,
slik at det kan tas høyde for dette i fordelingen av midler i påfølgende
år. Tilskuddet trappes opp i fireårsperioden. Regjeringen foreslår
også at deler av tilskudd knyttet til boligsosialt arbeid over Arbeids-
og sosialdepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets
budsjett innlemmes i rammetilskuddet fra 2017. Innlemming av tilskuddene
er nærmere omtalt i kapittel 10.1.2 og 10.6.5.
En endret kommunestruktur med større kommuner
vil legge grunnlaget for å kunne overføre flere oppgaver til kommunene.
Stortinget behandlet Meld. St. 14 (2014–2015) 9. juni 2015 på grunnlag
av Innst. 333 S (2014–2015). Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen
sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer, med noen
unntak: ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge
hos fylkeskommunen, mens arbeids- og utdanningsreiser og familievernet
skal forbli et statlig ansvar. Flertallet sa videre at kollektivtransport
kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen,
forutsatt at det inngås et samarbeid/partnerskap med det øvrige
fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil etter
planen sende forslag om nye oppgaver til kommunene på høring sommeren
2016. Departementet tar videre sikte på å fremme en lovproposisjon
for Stortinget våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur
og nytt regionalt nivå.
I Innst. 333 S (2014–2015) ba Stortinget regjeringen
vurdere å øke det kommunale selvstyret innenfor navnsettings/adresse-
og skiltpolitikken, samt å vurdere å øke det kommunale ansvaret
for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever. Stortinget
ba videre regjeringen komme tilbake med hvordan den kommunale og
den statlige delen av Nav kan samordnes bedre. Stortinget mente
også at kommunenes mulighet for å utvide selvkostområdet innenfor vann,
avløp og renovasjon gjennom et mer helhetlig miljøgebyr bør utredes.
Disse sakene omtales i proposisjonens pkt. 5.3.1. For øvrig oppfølging
av Stortingets behandling av Meld. St. 14 (2014–2015) vises det
til at det tas sikte å sende et høringsnotat om nye oppgaver til
kommunene på alminnelig høring sommeren 2016. Når det gjelder enkelte
oppgaver på politiområdet, vises det til omtale i revidert nasjonalbudsjett
for 2016.
Kulturdepartementet har satt i gang et arbeid med
å revidere forskrift om skrivemåten av stadnamn og ser på mulighetene
for å gi kommunene mer myndighet. Kulturdepartementet vil foreslå endringer
i en egen høring.
Skiltforskriften § 28 om myndighet for trafikkregulerende
skilt ble endret med virkning fra 1. januar 2015. Endringen i skiltforskriften
åpner for ytterligere myndighetstildeling på skiltområdet til kommuner
som ønsker dette, forutsatt at de har den nødvendige kompetanse til
å ivareta sentrale overordnede hensyn til trafikksikkerhet, framkommelighet,
trafikkstyring samt rettssikkerhet og forutsigbarhet for trafikantene.
På denne bakgrunn mener regjeringen at det ikke er behov for ytterligere
endringer i regelverket.
Fylkeskommunen er etter opplæringsloven ansvarlig
for skyss av skoleelever, både i grunnskolen (kommunal) og i videregående
opplæring (fylkeskommunal). Kommunen betaler vanlig persontakst
for grunnskoleelever som skysses av fylkeskommunen. Ansvaret for
skyss av skoleelever ble overført fra kommunene til fylkeskommunene
i 1986. Bakgrunnen var et ønske om å se dette i sammenheng med den
øvrige kollektivtransporten.
Det er på generelt grunnlag ikke mulig å si
noe om hvilken betydning en skolenedleggelse har for de totale skysskostnadene
og fordelingen av disse mellom kommune, fylkeskommune og trafikkselskap.
Siden det ikke er noen klar sammenheng mellom skolenedleggelser
og økte kostnader til skyss hos fylkeskommunene, vil en ev. sjablongmessig
økning av det kommunale finansieringsansvaret ikke gi vesentlig
bedre treffsikkerhet. Dersom målet er å fordele de reelle kostnadene
ved hver enkelt skolenedleggelse, vil man blant annet måtte vurdere
kapasitetsutnyttelsen på eksisterende ruter og behovet for nye ruter
og deres passasjergrunnlag utover grunnskoleelever. Et slikt system
vil være preget av skjønn, og det vil være krevende å administrere.
Etter en helhetsvurdering legger regjeringen derfor ikke opp til
å øke det kommunale ansvaret for finansiering av skoleskyss for grunnskoleelever.
Våren 2016 vil regjeringen legge fram en melding
for Stortinget om videreutvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen.
Det tas sikte på å gi meldingen en tydelig retning mot arbeid, brukerrettede
tjenester og Nav-kontor med økt handlefrihet. Partnerskapet mellom
stat og kommune og samordning mellom den kommunale og statlige delen
av arbeids- og velferdsforvaltningen vil også være tema i meldingen.
Klima- og miljødepartementet vurderer å utvide selvkostområdet
som bygger på identifiserte behov. Overvannsutvalget har i NOU 2015:16
sett nærmere på kommunenes lovgrunnlag for å gebyrfinansiere overvannstiltak
gjennom regelverket om kommunale vann- og avløpsgebyrer, og har
foreslått endringer av regelverket. Overvannsutvalgets utredning
ble overlevert til klima- og miljøministeren i desember 2015, og
det gjennomføres nå en bred høring. Klima- og miljødepartementet
vurderer å åpne for å finansiere opprydding av forsøpling på visse
offentlige områder med avfallsgebyret. Et forslag til lovendring
har vært på høring. På denne bakgrunn foreslås det ikke å utvide
selvkostområdet innenfor vann, avløp og renovasjon gjennom et mer
helhetlig miljøgebyr.
Departementet varslet i Meld. St. 14 (2014–2015)
at det vil utrede om kommunene skal kunne gis pålegg om samarbeid
i situasjoner der kommunene ikke selv kan sikre forsvarlige tjenester.
Formålet med en slik samarbeidsregel vil være å sikre innbyggerne
et faglig forsvarlig tilbud. Den aktuelle kommunens fagkompetanse vil
være sentral for vurderingen av når det vil kunne være aktuelt å
anvende bestemmelsen. I meldingen står det videre at departementet
også vil utrede om pålegget skal kunne brukes for å sikre innbyggernes
rettssikkerhet i kommuneforvaltningen.
Kommunene har selv et klart ansvar for å legge til
rette for et godt lokaldemokrati. Kommunereformen vil skape en egen
dynamikk for endring. Endringer i kommunestørrelse og geografisk
utstrekning vil også påvirke lokalpolitikken på ulike måter. Både
vilkårene for politisk styring, deltakelse og identitet vil kunne
endre seg. Kommunereformen gir samtidig en anledning for kommunene
til å sette demokratispørsmål på dagsordenen, og å arbeide for å
fornye og utvikle sitt lokaldemokrati. For å ivareta lokaldemokratiet
når kommuner blir større, vil regjeringen tilby kommuner som har
vedtak om sammenslåing å delta i et eget utviklingsprosjekt. Prosjektet skal
gi støtte og rom til å arbeide systematisk med utvikling av lokaldemokratiet
i en omstillingsperiode.
I Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte regio-ner
– rolle, struktur og oppgaver la regjeringen fram forslag til regionreform
som gjennomføres parallelt med kommunereformen.
Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal
være tre folkevalgte nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen
gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt
med arbeidet med kommunereformen, jf. Innst. 262 S (2013–2014),
Innst. 300 (2013–2014) og Innst. 333 S (2014–2016). Med det utgangspunktet
mener regjeringen tiden er moden for en reform som gir større og
mer funksjonelle regioner. Regjeringen ønsker å fremme en samfunnsutvikling
hvor samfunnet utvikles nedenfra. Det innebærer mindre statlig styring
og større rom for lokaldemokratiet. Regjeringen vil legge til rette
for at regionalt folkevalgt nivå skal kunne kan ta en tydeligere
samfunnsutviklerrolle. Målet er å utvikle et folkevalgt mellomnivå
som spiller godt på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale
samfunnsutfordringer og legge til rette for utvikling og vekst i
alle deler av landet. Reformen skal legge til rette for utvikling
ut fra regionale fortrinn, samordning av sektorer og prioriteringer
og sektoroverskridende initiativer som er viktige for utviklingen
av regionen. Dette vil også styrke lokaldemokratiet.
Den regionale inndelingen må være i samsvar med
samfunnsutfordringene som skal håndteres, og områdene som bør ses
i sammenheng i et utviklingsperspektiv. For å styrke folkevalgte
regioners rolle som samfunnsutvikler er det behov for endringer
i både regionstruktur, virkemidler, roller og ansvar. Større regioner
ses som en forutsetning både for håndtering av viktige samfunnsutfordringer
og tilførsel av nye oppgaver.
Fylkeskommunene og Oslo kommune er invitert til
å ta nabosamtalen og å fatte vedtak om sammenslåing i løpet av høsten
2016. Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til ny regionstruktur våren
2017, ut fra målene for reformen, kriteriene for regioninndelingen
som er presentert i stortingsmeldingen og de fylkeskommunale vedtakene.
Nye folkevalgte regioner kan dermed tre i kraft samtidig med kommunereformen
fra 1. januar 2020.
Stortinget vedtok 5. april 2016 å avvikle samkommunemodellen.
Vedtaket innebærer at ingen nye samkommuner kan opprettes. De eksisterende
samkommunene får en overgangsperiode slik at dagens to samkommuner
må være avviklet innen 1. januar 2020.
Regjeringen fremmet i mars 2016 forslag for Stortinget
til endringer i inndelingsloven og kommuneloven, Prop. 76 L (2015–2016)
Endringar i inndelingslova og kommunelova (behandling av kommunesamanslåingar
mv.).
Gjennom arbeidet med konkrete inndelingssaker så
departementet et behov for noen endringer i inndelingslova, for
at den skal gi gode rettslige rammer ved grenseendringer. Proposisjonen fremmer
også forslag om enkelte endringer i kommuneloven.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at regjeringen har bedt
kommunene sende sine vedtak til fylkesmannen. Videre har fylkesmannen
fått frist 1. oktober med å komme med sin tilråding.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er behov for større og sterkere kommuner i Norge. Dette flertallet mener
at samfunnet må bygges nedenfra med betydelig makt i kommunene som er
førstelinjen i kommunikasjonen med innbyggerne. Samtidig kreves
det sterke kommuner som også i framtiden vil klare å løse enda flere og
større oppgaver enn i dag. Dette flertallet viser
til at vi står overfor utvik-lingstrekk som forsterker behovet for
at kommunene må bli større for å ivareta sine oppgaver i framtiden;
andelen eldre øker i forhold til andelen av befolkningen i arbeidsdyktig
alder, en sterk vekst i kommunenes oppgaver og ansvar samt behovet for
mer samordnet planlegging legger press på kommunenes kapasitet og
kompetanse.
Dette flertallet viser til at
Stortinget i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen
2015 vedtok flere økonomiske virkemidler til kommunene som slår
seg sammen i reformperioden. Dette flertallet viser
til at de økonomiske virkemidlene innebærer at alle kommuner som
blir vedtatt slått sammen av Stortinget våren 2017, får støtte til
engangskostnader, reformstøtte og inndelingstilskudd med utgangspunkt
i inntektssystemet 2016. Dette flertallet viser videre
til at Stortinget ved behandling av Statsbudsjettet for 2016 vedtok
å bevilge 50 mill. kroner til en søknadsordning hvor kommuner som slår
seg sammen kan søke om midler til infrastrukturtiltak. Denne potten
er foreslått ytterligere økt til 100 mill. kroner i 2017. Dette flertallet peker
på at hensikten med bevilgningen er at infrastruktur kan forsterke
effekten av en ny og mer hensiktsmessig kommunestruktur.
Dette flertallet vil generelt
gi ros til kommunesektoren for å sette reformen og dette arbeidet høyt
på dagsordenen. Etter at kommunene høsten 2014 fikk invitasjon til
å delta i kommunereformen, har dette vært tema i alle norske kommuner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til sine respektive partiers
utgangspunkt om å være positive til endringer i kommunestrukturen.
Mange lokalt fra alle partier, også Arbeiderpartiet, har gjennomført
prosesser rundt kommunestrukturen. At man lokalt ser på om kommunegrensene
er til hinder for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud,
er det ingen uenighet om.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener i motsetning
til regjeringen at det skal legges til grunn reell frivillighet
i prosessene. Disse medlemmer mener regjeringen gjennom
blant annet endringer i det kommunale inntektssystemet og at fylkesmennene
skal komme med sine anbefalinger uavhengig av de lokale vedtakene,
kan ha påvirket de lokale prosessene på en negativ måte. Regjeringen
har også vært avvisende overfor kommuner som har behov for noe lengre
tid for å komme i mål med sine prosesser.
Disse medlemmer mener regjeringen
må ta et betydelig ansvar for at entusiasmen rundt kommunereformen
er lav. Regjeringen burde ikke grepet inn i de lokale prosessene
ved å endre spillereglene underveis i arbeidet med kommunereformen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartiviser
til at regjeringens og stortingsflertallets utgangspunkt om at kommunereformen
skulle baseres på frivillighet og lokale prosesser, systematisk
er underminert gjennom trusler om tvangsbruk og tiltak som skal
gjøre det vanskelig å bestå som egen kommune. Mens det i kommuneproposisjonen
for 2015 ble lagt vekt på forutsigbare økonomiske virkemidler gjennom
bestemmelser om tildeling av reformstøtte, engangsstøtte og inndelingsstøtte,
er det kommet til nye tiltak som infrastrukturmidler, særlig støtte
til kommuner over 9 000 innbyggere som er tyngdepunkt i en region
og tildeling av engangsbeløp for å «smøre» prosessen.
Disse medlemmer er særlig bekymret
over den rollen fylkesmennene er gitt i gjennomføring av kommunereformen.
Forutsetningene var at fylkesmennene og KS skulle bidra som prosessveiledere.
Disse forutsetningene er endret til at fylkesmannen nå skal gi tilråding
til regjeringen. Det er særlig grunn til å reagere på Fylkesmannen
i Buskerud som to måneder før kommunene har frist til å fatte sine
vedtak, har gitt sin tilråding om etablering av seks kommuner i
Buskerud.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake forslagene
om å bruke 100 mill. kroner av skjønnsmidlene til en ordning med
infrastrukturtiltak til kommuner som slår seg sammen. Likeledes
å ikke gjennomføre ordningen med ekstra overføring på 200 mill.
kroner (halvårsvirkning på 100 mill. kroner for 2017) til kommuner
med over 9 000 innbyggere etter sammenslåing som danner nytt regionsenter.»
Komiteen viser til
at det i kommunereformen er lagt opp til to hovedløp. Ett med vedtak
i Stortinget våren 2017 og ett med behandling av Kongen i statsråd
i forkant (hurtigløpet). Elleve kommuner har inngått i hurtigløpet
disse vil bli fem kommuner når alle formelle vedtak er gjort. Komiteen viser
til at dette gjelder: Sandefjord kommune (Stokke, Andebu og Sandefjord),
Larvik og Lardal, Færder kommune (Nøtterøy og Tjøme), Indre Fosen
kommune (Rissa og Leksvik) og Holmestrand kommune (Hof og Holmestrand). Komiteen viser
til at alle disse sammenslåingene vil tre i kraft 1. januar 2018. Komiteen viser
til at Sandefjord kommune etableres allerede 1. januar 2017, de
øvrige sammenslåingene trer i kraft 1. januar 2018.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at disse kommunene har gjort arbeid som vil være til nytte
for andre i reformen og støtter derfor at regjeringen har gitt dem
2 mill. kroner pr. sammenslåing slik at det er rom for å spre kunnskap og
gode råd i prosessen fra dem som har vært tidlig ute.
Flertallet viser til at innen
1. juli 2016 skal kommunene vedta hvem de ønsker å slå seg sammen
med. Flertallet viser til at minstekravet 1. juli
er vedtak om og eventuelt hvem kommunen ønsker å slå seg sammen
med. Et eventuelt vedtak om å fortsette som egen kommune krever god
saksutredning der kommunen har vurdert det standpunktet opp mot
målene for reformen, ekspertutvalgets kriterier og andre forventninger som
fylkesmannen gjennom prosessen har gjort kjent for kommunen.
Flertallet viser til at Stortinget
den 16. juni 2015 med solid flertall vedtok dette:
«Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene
kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane
har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.»
Vedtaket ble gjort med stemmer fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter
at fylkesmennene oppsummerer vedtakene i kommunene i løpet av høsten
2017. Disse medlemmer mener det vil være klokt av
fylkesmennene å legge avgjørende vekt på kommunenes egne anbefalinger.
Disse medlemmer viser til at
fylkesmannen i Buskerud før fristen for sammenslåingsvedtak 1. juli
gikk ut med sin anbefaling om kommunestrukturen i Buskerud. Disse
medlemmer vil påpeke at dette er strid med Stortingets anbefalinger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er sterkt uenige med regjeringen
som i kommuneproposisjonen 2017 skriver at «med bakgrunn i fylkesmennenes
oppsummering og tilrådninger legger regjeringen fram en proposisjon
for Stortinget våren 2017». Disse medlemmer vil på det
sterkeste anbefale regjeringen å følge frivillighetslinjen ved at
kommunenes egne anbefalinger legges til grunn for proposisjonen
som skal fremmes for Stortinget våren 2017.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen understreke overfor fylkesmennene
at deres rolle er å veilede kommunene og oppsummere prosessene,
og ikke overprøve lokaldemokratiske beslutninger.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at departementet i Meld.
St. 14 (2014–2015) beskrev at regjeringen har satt i gang et arbeid
med en generell gjennomgang av den statlige styringen av kommunene,
med sikte på redusert detaljstyring av større kommuner. Regjeringen
varsler at resultatet av gjennomgangen vil bli presentert for Stortinget
våren 2017, og flertallet ser fram til presentasjonen
av resultatene.
Flertallet viser til Oppgavemeldingen
(Meld. St. 14 (2014–2015)) som ble behandlet våren 2015, hvor flertallet
sluttet seg til meldingens forslag om oppgaveoverføringer. Kommunal-
og moderniseringsdepartementet sendte den 1. juni 2016 forslag om
nye oppgaver til kommunene på høring.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre, viser til at en målsetting i forbindelse med
kommunereformen er å skape et sterkere lokaldemokrati. Detteflertallet er kjent med
at regjeringen vil tilby kommuner som har vedtak om sammenslåing
å delta i et eget utviklingsprosjekt for å ivareta og utvikle- lokaldemokratiet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener en sterk reduksjon i
antall kommuner som er basert på statlige ønsker og ikke lokale
behov, gir et svekket lokaldemokrati. Nærheten mellom innbyggerne,
folkevalgte og tjenesteprodusenter blir mind-re, og færre gis mulighet
til å delta i utforming av lokalsamfunnet sitt. Kommunereformen
er en sentraliseringsreform og ikke en lokaldemokratireform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at
regjeringen våren 2016 fremmet Meld. St. 22 (2015–2016) Nye folkevalgte
regioner – rolle, struktur og oppgaver. Flertallet peker
på at Stortinget har vedtatt at det fortsatt skal være tre folkevalgte
nivåer. Stortinget har også bedt regjeringen gjennomgå oppgavene
til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med
kommunereformen, og flertallet er kjent med at regionmeldingen
ble fremmet etter vedtak i Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til sine
merknader og forslag i behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016).
Regionmeldingen er en strukturmelding og ikke en oppgavemelding,
slik forutsetningene må være for å drøfte fylkeskommunenes framtid. Det
vises bl.a. til KS sin påpeking av dette.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at de respektive
partiene har fremmet konkrete forslag om overføring av oppgaver
fra fylkesmennene, direktoratene og regional stat til fylkeskommunene.
Dette er oppgaver som kan overføres uten at det forutsettes en endret
fylkesinndeling. Disse medlemmer legger til grunn at
endring i antall fylker må komme som en følge av regionale prosesser
og gjennom frivillighet. Det vil ikke være aktuelt for Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti å bidra til tvangssammenslåing av fylker.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
Høyre og Fremskrittspartiets kommunereform er en sentraliserings-
og sparereform. Den er kjørt fram under dekke av behovet for større
faglighet i tjenestene, men reformen løser verken behovet for flere
fagfolk eller behovet for bedre planlegging der det er knapt med
areal og kollektivtrafikk, boligetablering og næringsutvikling,
og der behovet må løses slik at en samtidig når målet om reduserte klimautslipp. Dette
medlem vil påpeke at det ikke er felles arealplanlegging mellom geografisk
store kommuner i Distrikts-Norge som er problematisk. Det er samarbeid
om areal og transport mellom store kommuner rundt byene som må løses,
og kommunene vil antakelig ikke bli store nok uansett. Da må en
tenke større enhet for å få det til, og da er fylkeskommunene/regioner
svaret.
Dette medlem vil påpeke at istedenfor
å vingeklippe fylkeskommunene, slik regjeringen foreslo, må dette
nivået styrkes.
Dette medlem viser til at kvalitet
i offentlige tjenester koster. Da er det penger og ikke størrelsen
av kommunene det kommer an på, slik at en kan utdanne og ansette
nok fagfolk og ta grep for å sikre mer overordnet planlegging i
pressområdene for å nå klimamålene, som er utfordringen framover.
Dette medlem viser til at slik
storparten av Distrikts-Norge ser ut, er storstilt sammenslåing ikke
gjennomførbart uten at folk får mange mil til kommunesenteret og
hjemmehjelpa må bruke helikopter. Det har lite for seg å slå sammen
områder som i hverdagen ikke er en naturlig felles bo- og arbeidsregion.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag
under behandlingen av Meld. St. 22 (2015–2016).