Det fremgår av proposisjonen at regjeringen
ønsker å styrke lokaldemokratiet. Kommunereformen skal gi sterkere
kommuner, og kommunene skal få flere oppgaver og utvidet lokalt
handlingsrom. Lokalpolitikerne får dermed i samspill med innbyggerne
større innflytelse over viktige spørsmål som angår dem. Kommunene
har et klart ansvar for å legge til rette for et godt lokaldemokrati,
med gode muligheter for deltakelse fra innbyggerne innenfor rammene
av det representative demokratiet. Derfor har departementet i forbindelse
med kommunereformen utarbeidet en veileder til hjelp for kommunene
i utvikling av lokaldemokratiet. I tillegg har departementet satt
i gang et arbeid med å gi et forsterket tilbud til kommuner som
har vedtak om å slå seg sammen og som vil utvikle lokaldemokratiet
sitt. Tilbudet skal være en støtte og stimulans til å fornye og
utvikle lokaldemokratiet i den nye kommunen. En kommunereform er
en god anledning for den enkelte kommune til å gjennomgå sin demokratiske
praksis.
Det vises i proposisjonen til at kommunene bør bestrebe
seg på å ha åpne kanaler til innbyggerne, og sørge for god informasjon.
Kommunene bør vektlegge dialog med innbyggerne. Det er viktig å
ta vare på det generelt gode tillitsforholdet det er mellom innbyggerne
og lokalpolitikerne.
En tilfredsstillende høy valgdeltakelse er et
viktig tegn på interesse for og oppslutning om lokaldemokratiet.
Kommunene skal sikre at valglokalene er lett tilgjengelige for innbyggerne ved
lokalvalg. Departementet har gjennomført eksperimenter for å teste
ut virkemidler som kan øke valgdeltakelsen på kort og lang sikt.
Nytt forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år kan gi kunnskap om
tidligere stemmerett kan føre til økt valgdeltakelse senere i livet.
Departementet har sendt et lovforslag om en
ny tvisteløsningsmekanisme mellom staten og kommunene på høring.
Regjeringen mener forslaget vil bidra til å styrke det lokale selvstyret.
Kommunestyret skal på en best mulig måte ta hensyn
til interessene til ulike befolkningsgrupper. Kommunestyrer hvor
kvinner og menn, ulike aldersgrupper, ulike samfunnssektorer og næringer
er representert, kan bidra til dette. Departementet har sendt ut
et høringsnotat som omtaler lovendringer knyttet til kommunale medvirkningsordninger
for unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte
4. april 2016 på høring utredningen til kommunelovutvalget, NOU
2016: 4 Ny kommunelov. Utredningen inneholder flere lovforslag som
skal bidra til å styrke det lokale selvstyret. Det foreslås å lovfeste
det kommunale selvstyret, videre å lovfeste enkelte prinsipper for
nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret, samt
å styrke den kommunale egenkontrollen med sikte på å redusere behovet for
statlig tilsyn.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte
i januar 2016 på høring to lovforslag som skal bidra til et levende
lokaldemokrati. I høringsnotatet foreslår departementet at kommuner som
offentlig organ får adgang til å reise sak mot staten. Departementet
foreslår også en lovendring som skal redusere adgangen en statlig klageinstans
har til å prøve det kommunale frie skjønnet. Forslagene er en oppfølgning
av Sundvolden-erklæringen.
Internasjonale avtaler, og da særlig EØS-avtalen,
påvirker norske kommuners rammebetingelser og det lokale selvstyret.
Det pågår for tiden flere viktige prosesser i departementet for å
avklare problemstillinger hvor EØS-retten griper inn i, og stiller
krav til kommunesektoren og kommunenes organisering. Regjeringen
er opptatt av å støtte opp om det lokale handlingsrommet og å finne
helhetlige løsninger for kommunesektoren på disse områdene. Det
er også viktig at kommunene utnytter de mulighetene internasjonale
avtaler gir for utvikling og innovasjon.
Frie, direkte og hemmelige valg er grunnleggende
verdier i det norske demokratiet. Tilliten til valgordningen og
valggjennomføringen er høy i befolkningen, og det er et mål at den opprettholdes.
Det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvaret for forberedelsene
og gjennomføringen av valg. For å sikre åpenhet og uavhengighet
i valgarbeidet også i framtiden, flyttes driftsoppgaver knyttet
til valggjennomføring fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
til et eget direktorat. Valgdirektoratet ble opprettet 1. januar
2016 i Tønsberg. Direktoratet har det operative ansvaret på statlig
nivå for å forberede og støtte kommuner og fylkeskommuner i gjennomføringen av
stortings-, sametings-, kommunestyre- og fylkestingsvalg, samt for
valg til kommunedelsutvalg. Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har fremdeles det overordnede ansvaret for valgordningen og valgregelverket.
Komiteen viser til
at kommunene har et klart ansvar for å legge til rette for et godt
lokaldemokrati med gode muligheter for innbyggerne til å delta innenfor
rammene av det representative demokratiet. Komiteen mener
at kommunene jevnt over klarer å legge til rette for et godt lokaldemokrati
på mange forskjellige måter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at en del av hensikten med kommunereformen er å skape sterkere
kommuner, og at kommunene skal få flere oppgaver og utvidet lokalt
handlingsrom. Innbyggere får dermed større innflytelse over saker
som berører dem.
Komiteens medlem fra Senterpartiet mener
regjeringens kommunereform svekker lokaldemokratiet, ikke styrker
det slik regjeringen hevder. En reform hvor antallet folkevalgte reduseres,
hvor avstandene mellom innbyggerne og beslutningstakere øker og
hvor det ikke tilføres nye oppgaver, bidrar ikke til et mer levende
lokaldemokrati.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
at en aktiv befolkning som deltar er grunnlaget for et godt folkestyre
og levende lokaldemokrati. Deltakelse i politiske parti, idrettslag,
velforeninger eller frivillige lag og organisasjoner er grunnlaget
for at lokalsamfunnet skal bloms-tre. Dette medlem mener alle
innbyggerne skal ha like muligheter til demokratisk deltakelse og
til å forme sine lokalsamfunn.
Dette medlem ønsker et aktivt
og levende lokaldemokrati med reell makt over lokal utvikling. Dette
krever at makt er desentralisert, og at demokratiske organ i kommuner
og fylkeskommuner har reell beslutningsmyndighet. Dette medlem vil
at så mange som mulig av innbyggerne er politisk aktive og deltar
i beslutninger. Forutsetningen for å rekruttere folk til politisk
arbeid lokalt, er at arbeidet oppfattes som lokalt og at det er
mulig for den enkelte å ha oversikt over sin kommune.
Komiteen viser til
at valgdeltakelsen sank både ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg
i 2015 sammenlignet med lokalvalget 2011. Komiteen viser
til at valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget var på 60,0 pst.,
mens det ved fylkestingsvalget var 55,8 pst. av de stemmeberettigede
som avla stemme. Samlet sett var valgdeltakelsen på 62 pst. ved
kommune- og fylkestingsvalgene. Komiteen peker på
at valgdeltakelsen økte med 4 prosentpoeng ved valget i 2011 sammenlignet
med valget i 2007 og ser i likhet med proposisjonen en sammenheng mellom
den økte valgdeltakelsen og terrorangrepene 22. juli 2011, som var
en hendelse som rammet hele befolkningen. Komiteen peker
på at valgdeltakelsen har vært nedadgående de siste tiårene, med
noen svingninger. Komiteen er ikke tilfreds med utviklingen
med nedadgående valgdeltakelse de siste fire–fem tiårene. Komiteen er
kjent med at det var en nedgang i valgdeltakelsen i de fleste befolkningsgrupper.
Et unntak her var gruppen over 67 år med høyere utdanning hvor valgdeltakelsen
steg med et par prosentpoeng. Komiteen er kjent med
at valgdeltakelsen blant de unge fremdeles er vesentlig lavere enn
befolkningen for øvrig. I gruppen 20–24 år var valgdeltakelsen på
36,4 pst., noe komiteen mener er synd med tanke på
at politikk angår alle deler av befolkningen. Komiteen viser
til at aldersgruppen 67–79 år er gruppen med høyest valgdeltakelse,
hvor oppslutningen om valget var på 75,9 pst.
Komiteen viser til
at 20 kommuner deltok i forsøket med nedsatt stemmealder ved kommunestyrevalgene
i 2015. Forsøket innebærer at velgere som fyller 16 år i løpet av
valgåret, kan avlegge stemme ved kommunestyrevalget i de aktuelle
kommunene. Komiteen er kjent med at det ikke er politisk
enighet på Stortinget knyttet til hvorvidt umyndige personer bør
få stemmerett, men komiteen mener at forsøket utløste
et engasjement blant de unge i de aktuelle kommunene, og komiteen vil
rose kommunene for godt arbeid med å inkludere de unge, spesielt
gjennom samarbeid med ungdomsrådene. Komiteen viser
til at 57 pst. av 16- og 17-åringene som fikk stemmerett i forsøket
ved kommunestyrevalget 2015, gikk til stemmeurnene. Dette er 3 prosentpoeng
lavere enn valgdeltakelsen i landet som helhet. Komiteen er
kjent med at det var store varia-sjoner mellom forsøkskommunene
knyttet til forsøket. I Kristiansund stemte 37 pst. av 16- og 17-åringene, noe
som var 19 prosentpoeng lavere enn valgdeltakelsen i kommunen som
helhet. I Austevoll kommune avla 77 pst. av de aktuelle ungdommene
stemme, noe som er 10 prosentpoeng over den generelle valgdeltakelsen
i kommunen.
Komiteen viser til at tilsvarende
forsøk ble gjennomført ved kommunestyrevalgene i 2011 hvor 16- og
17-åringer fikk stemmerett i 20 utvalgte kommuner. Dette for å få
et bredere erfaringsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Venstre
og Sosialistisk Venstreparti mener at å gi stemmerett er
å gi tillit og ansvar og at det må være helt særlige argumenter
for å begrense innbyggeres stemmerett. Disse medlemmer er ikke
i tvil om at ungdommer på 16 år vil forvalte den tilliten godt og
på linje med de over 18. Disse medlemmer mener vi
som samfunn vil tjene på at mange flere får gitt sin stemme i valg. Disse
medlemmer viser til at ved lokalvalget i 2011 gjennomførte
20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer.
Ifølge NTB 13. januar 2014 viser sluttrapporten om forsøket at den
politiske interessen blant forsøksdeltakerne ikke økte. Samtidig viste
forsøket at valgdeltakelsen lå på 58 pst. blant forsøkspersonene,
og det er betydelig høyere enn for vanlige førstegangsvelgere mellom 18
og 21 år, som har en deltakelse på rundt 46 pst. Dette er bra. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at flere unge stemmer og
at det ikke bør stilles andre krav til interesse hos unge enn hos
voksne og eldre, for å ha stemmerett. Det er ingen krav til innbyggere
over 18 til at de skal få økt politisk interesse av å stemme ved
valg. Disse medlemmer vil at demokratiet skal utvides,
inkludere flere og fordele mer makt.
Disse medlemmer påpeker at konklusjonene etter
forsøket med 16 års stemmerett må være å utvide forsøket med målsetting
om å gjøre det til en permanent ordning.
Disse medlemmer viser til at
det i Oslo bystyre var et klart flertall 15. mai 2013 som ønsket å
være med i et eventuelt nytt forsøk i 2016. Oslo er landets største
kommune, og det er derfor gode argumenter for at Oslo burde delta,
blant annet et stort antall ungdommer og mange av de unge med minoritetsbakgrunn.
Ett av kriteriene som skulle legges til grunn
var at det skulle være store, mellomstore og mindre kommuner. Ti
av kommunene skulle være blant de samme som ved forsøket i 2011,
og ti kommuner skulle være nye.
Disse medlemmer påpeker at ingen
av de ti nye kommunene som ble valgt kan karakteriseres som store
kommuner. De nye kommunene er hver for seg vesentlig mindre enn
alle Oslos bydeler. Den eneste store kommunen som er med fra forrige
gang er Stavanger kommune, som på nytt blir med i prosjektet nå.
Disse medlemmer mener det er
uheldig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har anerkjent
det potensialet som ligger i å innlemme Oslo kommune i dette forsøket.
Oslo er Norges største- kommune, med en svært variert befolkningssammensetning.
Et forsøk også her ville ha gitt et enda bredere grunnlag for å
vurdere konsekvensene av å senke stemmerettsalderen til 16 år. Det
er også vanskelig å forstå at ikke departementet ser verdien av
å la Norges største kommune delta i et slikt forsøk, når det etter
en bred drøfting var et klart ønske om det.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener
det er behov for å lovfeste ungdomsråd og lage nasjonale retningslinjer
slik at uansett hvilken kommune en bor i så skal barn og unge kunne
bli hørt og få delta. Unge har erfaringer som voksne trenger i planlegging
og iverksetting. Og unge må oppmuntres til å bli aktive og ansvarsfulle
gjennom å bli tatt på alvor. I 80 pst. av kommunene er det jo allerede
et slikt råd. Det er en riktig og viktig utvidelse av lokaldemokratiet. Dette
medlem viser til at ungdomsorganisasjonene ønsker dette.
Ifølge Grunnloven, FNs barnekonvensjon og barneloven skal barn høres
i saker som angår dem. Det er ikke valgfritt fordi det er en rettighet
for barna og svært nyttig for samfunnet.
Dette medlem påpeker at vi har
eldreråd og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er
bra, og det vil alle ha. Det er ikke fremført en eneste god begrunnelse
for at ikke unge uten stemmerett har like stort behov for å bli
systematisk hørt i vedtak som angår dem, som eldre som har stemmerett
har.
Komiteen viser til
at kommunelovutvalget, som ble oppnevnt 21. juni 2013, fikk i oppdrag
å foreta en helhetlig gjennomgang av kommuneloven for å styrke det
lokale selvstyret. Utvalget avleverte sin utredning, NOU 2016:4
Ny kommunelov i mars 2016, hvorpå departementet sendte utredningen
på seks måneders høring med frist 6. oktober 2016. Komiteen er
kjent med at regjeringen etter høringen vil gjennomgå høringsinnspillene
med sikte på å fremme lovproposisjon til Stortinget. Komiteen ser fram
til å behandle en lovproposisjon med tanke på å styrke det lokale
selvstyret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til at departementet med utgangspunkt
i Sundvolden-erklæringen sendte på høring lovforslag knyttet til
å opprette et tvisteløsningsorgan som skal håndtere konflikter mellom
stat og kommune. Flertallet vil være positivt innstilt til
forslag som handler om å styrke lokaldemokratiet og er tilfreds
med at regjeringen jobber med å gi kommunene adgang til å reise sak
mot staten i tvister. Flertallet mener at det ligger
en sikkerhet i at kommuner kan få en uavhengig prøving av statsforvaltningens
vedtak og mener det gir et bedre vern av kommunene så vel som det
kommunale selvstyret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til at regjeringen har
hatt ute på høring forslag til ny tvisteløsningsordning mellom stat
og kommune. Disse medlemmer har ved tidligere anledninger
uttrykt skepsis mot en slik ordning, men imøteser regjeringens forslag
og vil behandle dette på ordinær måte.