Kommunal- og moderniseringsdepartementet fordeler
årlig en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner etter
skjønn. Formålet med skjønnstilskuddet er å kompensere kommuner
og fylkeskommuner for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste
delen av inntektssystemet.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår
at den samlede skjønnsrammen for 2017 blir satt til 2 360 mill.
kroner, jf. forslag til vedtak. Av denne rammen fordeles 1 651 mill.
kroner til kommunene, og 709 mill. kroner til fylkeskommunene.
Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet.
Basisrammen til kommunene fordeles av Fylkesmannen etter retningslinjer
for skjønnstildeling gitt av departementet. Retningslinjene publiseres
årlig på departementets hjemmeside etter framleggelsen av statsbudsjettet.
Basisrammen til kommunene settes til 1 191 mill.
kroner i 2017. Dette er en reduksjon på 100 mill. kroner sammenliknet
med 2016.
Rammetilskuddet til kommunene bør i størst mulig
grad fordeles etter faste kriterier, og ikke etter skjønnsmessige
vurderinger. I dag er det store forskjeller i skjønnsrammene mellom
fylkene. Det foreslås å gradvis utjevne forskjellene i basisrammen
mellom fylkene.
Basisrammen til fylkeskommunene settes til 509 mill.
kroner i 2017, som er en reduksjon på 9 mill. kroner sammenliknet
med 2016. Det ble varslet i kommuneproposisjonen for 2016 at basisrammen
til Oppland fylkeskommune skal reduseres med totalt 44 mill. kroner
over en periode på fem år fra og med 2016. Basisrammen til Oppland
fylkeskommune ble redusert med 9 mill. kroner i 2016, og vil reduseres
med ytterligere 9 mill. kroner i 2017. Fordeling av basisrammen
på den enkelte fylkeskommune vil som vanlig legges fram i statsbudsjettet.
Kompensasjonen for differensiert arbeidsgiveravgift
til fylkeskommunene videreføres nominelt fra 2016, og vil utgjøre
139 mill. kroner av basisrammen i 2017.
Siden 2011 har om lag 400 mill. kroner i skjønnsmidler
blitt benyttet til å kompensere kommuner som tapte på omleggingen
av inntektssystemet i 2011. I 2017 innføres det et nytt inntektssystem,
så tapskompensasjonen fra 2011 avvikles fra med 2017. I tråd med
avtalen med Venstre i Stortinget foreslås disse midlene omdisponert.
For det første foreslås det å flytte 100 mill. kroner fra skjønnsrammen
til en ny tilskuddsordning. Denne tilskuddsordningen vil omfatte
mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere
tyngdepunkt i sin region.
For det andre, ved innføring av nytt inntektssystem
2017, vil kommuner som har gjort vedtak om sammenslåing kunne få
redusert basistilskudd. Kommuner som slår seg sammen i kommunereformperioden
er garantert inndelingstilskudd på bakgrunn av inntektssystemet
i 2016. For å unngå at disse kommunene får en midlertidig reduksjon
i rammetilskuddet før sammenslåingen trer i kraft, settes det av
300 mill. kroner av skjønnsmidlene i 2017 til kompensasjon for dette
tapet. Kommunesammenslåingene vedtas først i 2017, så omfanget av kommuner
som skal kompenseres vil være ukjent ved inngangen av 2017. Disse
kommunene vil derfor kompenseres med skjønnsmidler i 2017. I 2018
og 2019 legges denne kompensasjonen inn i innbyggertilskuddet. Kompensasjonen
gis i løpet av 2017.
I tråd med avtalen med Venstre i Stortinget
settes det av 100 mill. kroner i 2017 innenfor fylkeskommunenes
skjønnsramme til tilskuddsordningen for kommuner som skal slå seg
sammen. Ved behandling av statsbudsjettet for 2016 vedtok Stortinget
å opprette en bevilgning til fylkesveier og andre infrastrukturtiltak
i kommuner som søker sammenslåing. Det ble satt av 50 mill. kroner
til denne ordningen. Tilskuddsordningen ble utlyst i februar 2016
og omfatter tilskudd til veier, bredbånd og andre digitaliseringstiltak
for kommuner som fatter vedtak om kommunesammenslåing innen 1. juli
2016.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet holder
hvert år tilbake en del av skjønnsmidlene til uforutsette hendelser.
Fylkesmennene blir også bedt om å holde tilbake deler av basisrammen til
uforutsette hendelser. I 2017 skal fylkesmennene holde tilbake fem
pst. av basisrammen til naturskade og andre uforutsette hendelser.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan
tildele skjønnsmidler til kommuner som har hatt utgifter til naturskade
eller andre ekstraordinære hendelser for håndtering av den akutte
krisesituasjonen og/eller til reparasjoner av kommunal infrastruktur
til opprinnelig standard. Når det gjelder fylkeskommunene, vil departementet
vurdere behovet for skjønnsmidler etter naturskade eller andre ekstraordinære
hendelser i hvert enkelt tilfelle.
Kommuner som er rammet av naturskade som medfører
utgifter av ekstraordinær størrelse, kan søke om skjønnsmidler gjennom
Fylkesmannen. Fylkeskommuner kan søke departementet direkte.
Innenfor skjønnsrammen til kommunene settes det
av tilskudd til utviklings- og fornyingsprosjekter som fordeles
av departementet. Målgruppen for tilskuddet er kommunesektoren, men
prosjekter i regi av departementet og/eller KS finansieres også
via prosjektskjønnet.
Prosjektskjønnet foreslås satt til 40 mill.
kroner i 2017, noe som er en reduksjon på 14 mill. kroner fra 2016.
Reduksjonen skyldes i hovedsak at tilskudd til informasjon og folkehøring
i forbindelse med kommunereformen utbetales i 2016, og at programmet
Sammen om en bedre kommune er avsluttet.
Innenfor prosjektskjønnsrammen er det blant
annet satt av midler til tilskudd til KS til prosjektstøtte til
videreutvikling av IKT i kommunesektoren, og til pågående prosjekt
om klarspråk i kommunesektoren. Det er også satt av midler til et
nytt prosjekt om utvikling og fornying av lokaldemokratiet i kommuner
som har gjort vedtak om sammenslåing. Departementet utreder muligheter
for nye samarbeid med partene i arbeidslivet.
Kriterier for prosjektskjønnet for 2017 er listet opp
i proposisjonens kap. 9.
Komiteen viser til
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår at den samlede skjønnsrammen
for 2017 blir satt til 2 360 mill. kroner og at 1 651 mill. kroner
og 709 mill. kroner fordeles til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene.
Komiteen viser til at basisrammen
utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet og fordeles hvert år av fylkesmannen
etter retningslinjer fra departementet. Komiteen merker
seg at basisrammen settes til 1 191 mill. kroner for 2017, noe som
innebærer en reduksjon på 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at reduksjonen er foreslått
overført til innbyggertilskuddet for at midlene i større grad skal
fordeles etter objektive kriterier.
Flertallet mener det er fornuftig
at en større del av tilskuddet til kommunene fordeles etter objektive
kriterier, men mener samtidig at det er viktig å ha en skjønnsramme
som kan dekke kostnader som ikke fanges opp av de objektive kriteriene.
Komiteen viser til
at basisrammen til fylkeskommunene settes til 509 mill. kroner i
2017, noe som er en reduksjon på 9 mill. kroner sammenlignet med
2016. Komiteen er kjent med at det ble varslet i
kommuneproposisjonen for 2016 at skjønnsrammen til Oppland fylkeskommune
skal reduseres med totalt 44 mill. kroner over en periode på fem
år. Oppland fylkeskommune fikk en sterk økning i skjønnsrammen i
perioden 2001–2005, noe som i hovedsak var kompensasjon for sykehusreformen
i 2003. Komiteen viser til at reduksjonen i basisrammen til
fylkeskommunene har en direkte sammenheng med den gradvise reduksjonen
i skjønnstilskuddet til Oppland fylkeskommune.
Komiteen merker seg at det siden
2011 har blitt brukt om lag 400 mill. kroner i skjønnstilskuddet
på å kompensere for kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet
i 2011. Ordningen skulle ligge fast til neste revisjon av inntektssystemet.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at det er inngått avtale i Stortinget
mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre om et nytt inntektssystem
som blir innført i 2017 slik at tapskompensasjonen fra forrige endring
i inntektssystemet da blir avviklet. Disse medlemmer viser
til at disse midlene foreslås omdisponert.
Disse medlemmer viser til at
det i tråd med avtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre
settes av 100 mill. kroner i 2017 innenfor fylkeskommunenes skjønnsramme
til tilskuddsordningen for fylkesveier og andre infrastrukturtiltak
for kommuner som slår seg sammen. Disse medlemmer merker
seg at det i dag ligger 50 mill. kroner i denne tilskuddsordningen
og at den ble utlyst i februar 2016.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti viser til forslag om å utsette
gjennomføringen av nytt inntektssystem til det foreligger en bred
offentlig utredning. De 400 mill. kroner fra skjønnsrammen som er
brukt på å kompensere for kommuner som tapte på omleggingen av inntektssystemet
i 2011, må derfor videreføres inntil Stortinget har behandlet nytt
inntektssystem.
Disse medlemmer går imot etableringen
av en ny tilskuddsordning til infrastrukturtiltak for kommuner som
slår seg sammen og vil derfor ikke belaste skjønnsrammen med 100
mill. kroner til dette tiltaket.
Komiteen viser til
at Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvert år holder tilbake
en del av skjønnsmidlene til å dekke uforutsette hendelser slik
som flom, ras og annen naturskade, men også andre uforutsette hendelser.
I 2017 skal fylkesmennene holde tilbake 5 pst. av basisrammen til
å dekke naturskader og andre uforutsette hendelser. Komiteen mener
at storsamfunnet skal stille opp når lokalsamfunn rammes av naturskade
eller andre uforutsette hendelser, i tråd med retningslinjene for
dette.