Forholdet
til norsk rett
Regler om kjøretøykontroll
og kjøretøyregistrering er allerede i dag regulert i EØS-retten
og gjennomført i norsk rett, jf. vegtrafikkloven §§ 13, 15, 16 og
19 med tilhørende forskrifter. Norge er dermed en integrert del
av EUs indre marked for kjøretøykontroll- og registrering. Langt
på veg er de nye reglene en videreføring av gjeldende rett på området.
Vegdirektoratet har delegert myndighet til å gjennomføre hoveddelen
av direktivene ved forskrift.
Behovet for lovendring
knytter seg særlig til kravet om formaliserte kompetansekrav og
sertifisering av kontrollører og til bestemmelsen om at manglende oppfyllelse
av krav til vandel kan være grunnlag for å tilbakekalle godkjenning
som kontrollør/kontrollorgan (direktiv 2014/45/EU artikkel 13, jf.
vedlegg IV).
Vegtrafikkloven § 19
gir nærmere bestemmelser for kjøretøykontroll. Departementet har
hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om godkjenning og tilsyn med
steder som utfører kjøretøykontroll. Det er tvilsomt om et krav
om personlig godkjenning av kontrollørene ved kontrollstedene kan
innfortolkes i dette, og spørsmålet må utredes nærmere. Av Ot. prp. nr.
30 (1993–94), (II) følger det at formålet med bestemmelsen i § 19
(annet ledd) var å tilrettelegge for at private verksteder og teststasjoner
skulle kunne utføre periodiske kjøretøykontroller sammen med og i
konkurranse med biltilsynet (Statens vegvesen). Det presiseres her
for ordens skyld at utførelse av ordinære verkstedtjenester/reparasjoner
ikke omfattes av direktivet.
Direktivet innfører
videre en bestemmelse om at manglende godt omdømme hos kontrollorganet
eller den enkelte kontrollør skal kunne gi grunnlag for tilbakekalling
av godkjenning (art. 14, jf. vedlegg V). Gjeldende norsk regelverk
åpner ikke for at manglende oppfyllelse av vandelskrav hos kontrollører skal
kunne gi grunnlag for tilbakekall av godkjenning.
Det vurderes at en
hjemmel for at manglende vandel skal utgjøre en tilbakekallingsgrunn
for godkjenning, trolig må forankres gjennom endring av vegtrafikkloven
(§ 19). Nærmere kriterier for hva som eventuelt skal utgjøre mangler
ved vandel, vil måtte utarbeides, både for kontrollørene og virksomheten
som sådan.
Innføring av direktiv
2014/46/EU vil ikke kreve lovendringer.
Direktiv 2014/47/EU
artikkel 15 åpner for at det kan kreves gebyr dersom det er konstatert
mangler etter en mer detaljert teknisk kontroll. Direktivet lar det
være et nasjonalt anliggende om det innføres gebyr. Det må vurderes
nærmere om det er ønskelig å innføre en gebyrordning for gjennomført
teknisk kontroll langs vei og om det er nødvendig å forankre kravet
i en ny hjemmel i vegtrafikkloven. Gjeldende vegtrafikklov § 19
annet ledd inneholder en bestemmelse om vederlag for kontroll av
kjøretøy, men det går klart frem av forarbeidene at gebyrhjemmelen
ble vedtatt i forbindelse med innføring av EU-reglene om periodisk
kjøretøykontroll.
Direktivets artikkel
8 nr. 4 innfører krav til kompetanse og opplæring for kontrollører
som skal gjennomføre detaljerte tekniske kontroller. Kravet til kompetanse
og opplæring er tilsvarende som for kontrollører som skal gjennomføre
periodisk kjøretøykontroll, jf. direktiv 2014/45/EU artikkel 13
og vedlegg IV. Det må vurderes om det er hensiktsmessig å lovfeste
at departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kompetanse
og opplæring for utekontrollører. En eventuell lovhjemmel bør sees
i sammenheng med tilsvarende krav som innføres for kontrollører
av periodisk kjøretøykontroll og eventuelle krav til tilsynspersonell
i direktiv 2014/45/EU.
Det bør videre vurderes
om det vil være hensiktsmessig å lovfeste kravet til risikoklassifiseringssystem
i artikkel 6, som skal etableres som et verktøy for målretting og
utvelgelse til kontroll.
Direktivet medfører
at det må gjøres endringer i forskrift av 13. mai 2011 nr. 590 om
kontroll av kjøretøy langs vei, i tillegg til trafikkontrollinstruksen.
Samferdselsdepartementet
vil fremme en lovproposisjon med de nødvendige lovendringer.