Innhold

13. Markedsbalanseringen

13.1 Generelt

Komiteen viser til at formålet med markedsbalansering av jordbruksråvarer er å sikre en stabil forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris.

Komiteen viser til at et regjeringsoppnevnt utvalg 24. juni 2015 leverte rapporten «Evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket».

Komiteen påpeker at det er produsentene selv som finansierer markedsbalanseringen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det er en nær sammenheng mellom jordbrukets forhandlingsrett og jordbrukets mulighet til å drive markedsbalansering. Markedsbalansering har over tid vært en sentral del av den norske jordbrukspolitikken og har kommet både bønder, næringsmiddelindustri og forbrukere til gode. Flertallet mener det ikke er behov for store omlegginger av ordningen. Flertallet ser likevel behov for å foreslå noen justeringer av de ulike ordningene for å tilpasse disse til dagens behov.

Flertallet viser til at ordningene med mottaksplikt og forsyningsplikt også er viktige for å bidra til mangfold og nyskaping i matindustrien.

Flertallet viser til at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Flertallet er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. Flertallet vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og deres ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Derfor ønsker flertallet at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, eple og matpotet videreføres i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen. Flertallet vil peke på markedsregulators mottaksplikt fra alle produsenter, og at dette er viktig for et landbruk over hele landet. Videre er markedsregulators forsyningsplikt viktig for å sikre alle aktører i matindustrien like muligheter til råvaretilgang.

Flertallet viser til at virkemiddelpakken for markedsregulering over tid har blitt mindre, og at markedsbalanseringsutvalget oppsummerte med at «produksjonsregulering for å hindre overskudd er et mer kostnadseffektivt virkemiddel enn å regulere bort overskuddet i ettertid».

Flertallet viser til at framover vil det bli større behov for produksjonsregulerende tiltak for å oppnå en effektiv regulering av produksjon i forhold til etterspørsel i markedet. Produksjonsregulerende tiltak innebærer å redusere produksjonen hos bonde i form av for eksempel færre dyr eller tidligere slakting.

Flertallet legger til grunn at Omsetningsrådet ved behov kan vedta produksjonsregulerende tiltak for alle husdyrarter som omfattes av markedsordningene, og at det innenfor ordningene kan etableres økonomiske stimuli for produksjonsplanlegging hos bonde.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener produksjonsregulering også må kunne gjelde mordyr.

Disse medlemmer foreslår at det settes ned et partssammensatt utvalg eller at regjeringen ser på muligheten for å styrke bruken av produksjonsregulerende virkemidler og se disse i sammenheng med virkemidler under Omsetningsrådet. Disse medlemmer mener en styrket produksjonsregulering kan bidra til bedre ressursbruk.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at markedsbalanseringsutvalget i sin rapport «Evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket», lagt frem 24. juni 2015, ikke var samlet om en anbefalt løsning for fremtidens markedsregulering. Utvalget var delt i tre nær like store deler.

Flertallet vil spesielt trekke frem at rapporten har ført til fruktbare diskusjoner om de forslag til endringer som ulike utvalgsmedlemmer stilte seg bak, og at det i tiden etter at rapporten ble lagt frem også har vært ført samtaler mellom aktører som i utgangspunktet har svært ulike og til dels motstridende interesser. Nye forslag til endringer i markedsreguleringene er også lagt frem.

Flertallet peker på at det ikke er enkelt å forutse hvordan ulike endringer vil slå ut i praksis, men understreker viktigheten av at endringer som gjennomføres må fungere etter hensikten og bidra til å skape et velfungerende og tillitsfullt reguleringsregime, samtidig som forutsigbarheten for næringsaktørene må ivaretas.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er derfor opptatt av at de justeringene som nå blir gjennomført i markedsordningene, blir evaluerte etter at de har fungert en stund, og at drøftelser om markedsbalanseringssystemet videreføres i årene som kommer.

Komiteenviser til at gode markedsordninger er en forutsetning for forutsigbarhet og utvikling av konkurransekraft i norsk matproduksjon, for bonden så vel som for forbrukerne. Komiteen mener at en forutsetning for at en markedsordning skal kunne betegnes som god, er at alle har tillit til at den fungerer likt for alle aktører i markedet. Det er helt avgjørende at den aktør som innehar markedsregulatorrollen, skiller mellom rollen som markedsregulator og rollen som markedsaktør på en måte som gjør at alle andre oppfatter vedkommende som habil i utøvelse av regulatorrollen.

Komiteen forutsetter at alle markedsbalanserings- og produksjonsreguleringsordningene skal være transparente.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at konkurranse er en sterk drivkraft for innovasjon, nyskaping og konkurransekraft.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har med bekymring observert at det de siste årene har vært flere tydelige eksempler på at sentrale markedsaktører i landbruket ikke i tilstrekkelig grad har opptrådt på en måte som inngir tillit til at de klarer å skille mellom rollen som markedsregulator og rollen som markedsaktør. Lav tillit og stor mulighet til å utøve markedsmakt er en dårlig kombinasjon for alle andre enn den som innehar både regulatorrollen og den dominerende markedsposisjonen.

Disse medlemmer viser til rapporten «Evaluering av markedsbalanseringen i jordbruket», lagt frem 24. juni 2015 av det regjeringsoppnevnte Hjelmeng-utvalget, der det på side 74 heter at:

«systemet for markedsbalansering er fundert på koordinert atferd og tilsidesettelser av konkurranse som en normalt finner i et varemarked. … Balanseringsvirkemidlene utøves på vegne av alle aktørene i markedet, som i et kartell, med regulator som prisleder og andre aktører som pristilpassere innenfor denne rammen.»

Og videre, på side 75 i rapporten, der det heter at:

«det er en iboende svakhet ved systemet at det foreligger så pass mange potensielle kilder til konkurransevridning og muligheter til strategisk utnytting av systemet. Samvirkets dobbeltrolle som regulator og kommersiell aktør kan i så måte være uheldig. Systemet er bygget på tillit. Kontrollmulighetene er begrenset.»

Disse medlemmer er derfor opptatte av å sikre markedsordninger som på en mer tilfredsstillende måte enn i dag ivaretar tilliten til systemet, spesielt fra eksisterende og potensielt nye markedsaktører som ikke bekler regulatorrollen. Samtidig er disse medlemmer opptatt av at en markedsordning ikke skal hindre, men snarere skal legge til rette for, at vi som samfunn kan realisere de positive effektene av økt konkurranse i norsk matvareproduksjon.

Disse medlemmer peker for øvrig på at å foreta visse endringer i markedsordningene vil kunne bidra til å øke vårt handlingsrom på andre områder innenfor WTO-systemet. Blant annet vil avvikling av en målprisregulering og omlegging til volummodellen medføre at det ikke lenger er en administrert pris som skal inngå i beregningen av den handelsvridende støtten som rapporteres til WTO. Ved å gjennomføre denne endringen for svinekjøtt slik regjeringen foreslår, vil denne støtten bli redusert med over 2 mrd. kroner. Norges tillatte øvre nivå på handelsvridende støtte er 11,449 mrd. kroner, og vi utnytter i dag om lag 95 pst. av dette. En reduksjon på 2 mrd. kroner vil frigjøre et betydelig handlingsrom innenfor våre WTO-forpliktelser.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at langsiktig produksjonsregulering er en sak for avtalepartene, mens kortsiktige tiltak som sesongmessige svingninger hører inn under Omsetningsrådet. Dette medlem ber markedsaktørene utnytte mulighetene i markedet og lokal foredling slik at produksjonen av jordbruksprodukter i størst mulig grad opprettholdes.

13.2 Kumelk – markedsbalansering

Komiteen støtter regjeringens forslag om å opprettholde markedsbalanseringen for kumelk med Tine som markedsregulator. Regjeringen vil videre be Omsetningsrådet vurdere å gjøre endringer i regelverket som forenkler ordningen og reduserer risikoen for konkurransevridninger i melkesektoren. Komiteen støtter at Omsetningsrådet foretar en slik vurdering uten å legge føringer for om, og i tilfelle hvilke, endringer som skal gjøres.

13.3 Kumelk – produksjonsregioner

Komiteen viser til at regjeringen vil redusere antallet produksjonsregioner for kumelk til ti, med en innretning som sikrer en fortsatt god geografisk fordeling og utviklingsmuligheter for produsentene. Det vises videre i meldingen til at antall produksjonsregioner må sees i sammenheng med regionreformen.

Komiteen viser til at det etter jordbruksoppgjøret 2014 ble nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere antallet melkeregioner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at melkeproduksjonen er sentral for å sikre utnyttelse av grasarealene og et aktivt landbruk i hele landet.

Flertallet vil derfor være varsom med justeringer av kvoteregionene, men ser at dagens administrative grenser ikke alltid er treffsikre for å sikre en geografisk balansert utvikling av melkeproduksjonen.

Dagens kvotegrenser hindrer ikke kvotelekkasje fra sårbare melkeproduksjonsområder innad i Vestlandsfylker, eller fra dal- og fjellbygder til kornområder i Østlandsfylker.

Ny kvoteregionstruktur bør ta utgangspunkt i sammenlignbare produksjonsforhold for melkeproduksjon. På dette grunnlaget ber flertallet regjeringen utarbeide et forslag for en justert inndeling i 14 kvoteregioner. Partene i jordbruksoppgjøret bes fastsette detaljerte regionsgrenser i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2017.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår å redusere antall melkeregioner fra 18 til 10, og støtter dette. Disse medlemmer peker på at dagens inndeling av melkeregioner medfører til dels svært ulik pris på melkekvoter mellom regionene, og at dette gir ulike melkebønder svært ulike utviklingsmuligheter. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at et melkebruks investeringskostnader i så sterk grad skal være bestemt av en politisk satt geografisk grense.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en stor reduksjon i antallet melkeregioner vil påvirke dagens produksjonsfordeling av melk. Det er også vanskelig å se hvilke kriterier som skal legges til grunn. Disse medlemmer vil påpeke at regionreformen er uegnet som vurderingstema for inndeling av melkekvoteregioner.

Disse medlemmer ser at det å beholde dagens 18 melkekvoteregioner vil gi best forutsigbarhet for næringen. Ulik kvotepris mellom regionene bidrar til å spre melkekvotene mer enn det som ville ha vært tilfelle i et fritt marked. Disse medlemmer mener dette ikke er til hinder for at regjeringen i samråd med faglagene gjør mindre justeringer i grensene mellom regioner der dette er hensiktsmessig.

13.4 Kumelk – konkurranse i melkesektoren

Komiteen viser til at det skal foretas en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen. Det må være resultatet av denne evalueringen som danner grunnlaget for hvilke endringer som i tilfelle gjøres.

Komiteen viser til at importen av meieriprodukter er økende. Det er derfor nødvendig å styrke konkurransekraften til norsk melk og norske meieriprodukter i det norske markedet. Særlig viktig er dette etter at det er bestemt at eksportsubsidiene skal fases ut og avsetningen av en betydelig del av melken faller bort.

Komiteen viser til at det i meldingen varsles en evaluering av de konkurransefremmende tiltakene i prisutjevningsordningen for melk. Komiteen imøteser en slik evaluering.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er kjent med at Landbruks- og matdepartementet 6. februar 2017 sendte på høring endringsforslag på dette området. Disse medlemmer kan ikke se at det ligger en tilstrekkelig evaluering av de samlede effekter av de konkurransefremmende tiltakene til grunn for regjeringens endringsforslag.

Disse medlemmer ber regjeringen gjennomføre en evaluering, i tråd med det som er varslet i meldingen, før det eventuelt foretas endringer i ordningen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener konkurranse i meierisektoren er viktig slik at alle aktører opptrer mest mulig effektivt og rasjonelt. Konkurransen gir bonden reelle alternativ for salg av melk, og bidrar til produktutvikling og bedre utvalg for forbruker, økt verdiskapning og avsetning for norsk melk. Flertallet støtter at det fortsatt skal være særskilte tiltak for å sikre denne konkurransen, og at man særlig ser på situasjonen og den samlede effekten av de konkurransefremmende tiltakene for meierier med egne leverandører.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er åpen for endringer i disse ordningene, innenfor en ramme som ikke svekker konkurransekraften for norsk melk mot importerte produkter.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det å dekke økte kostnader gjennom prisutjevningsordningen for melk vil svekke konkurransekraften. Disse medlemmer mener det må være et mål at aktørene i meierimarkedet kan stå på egne ben.

13.5 Kumelk – leie av melkekvoter

Komiteen viser til at det hvert år betales betydelige beløp fra næringen og til bønder som har sluttet med melkeproduksjon eller gått ut av næringen. Komiteen mener dette ikke er bærekraftig over tid, men erkjenner at det er krevende å gjøre endringer i ordningen.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Sosialistisk Venstreparti synes det er uheldig at melkekvoter kan leies ut evig. Disse medlemmer mener at det bør sette en begrensning i tid på hvor lenge en kvote kan leies ut før den enten må selges eller bortfaller.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil derfor be om at det settes ned et utvalg der blant annet representanter fra jordbruket er med, for å komme opp med en utredning for hvordan dette systemet eventuelt kan legges om.

13.6 Geitemelk

Komiteen viser til at regjeringen har foreslått å avvikle markedsbalanseringen for geitemelk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det var stor motstand mot dette under høringen i komiteen.

Komiteen viser til at geiter er viktige landskapsryddere, og dermed særlig viktige for å forhindre gjengroing av kulturlandskapet. Et spredt geitehold er viktig for å opprettholde et artsrikt kulturlandskap. Norsk geitemelk har hatt en sterk kvalitetsutvikling de siste årene, blant annet som følge av prosjektet «friskere geiter». Komiteen ber markedsaktørene utnytte muligheten i markedet og lokal foredling, blant annet gjennom utvikling av nye produkter, for å støtte opp om produksjonen av geitemelk.

13.7 Geitemelk – oppkjøpsordning

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, registrerer at det i dag er en langt større produksjon av geitemelk enn det som er mulig å få avsetning for i markedet. Flertallet viser til at regjeringen, for å ta hånd om dette, vil gjennomføre en geografisk og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitemelkkvoter.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, støtter en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for å få bedre balanse i markedet for geitemelk.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti vil ha en mer offensiv satsing på geitemelk, osteproduksjon m.m., for å legge til rette for økt konsum i stedet for en oppkjøpsordning.

Dersom slike tiltak ikke er tilstrekkelige for å øke konsumet, støtter komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre en frivillig og tidsavgrenset oppkjøpsordning for geitemelk.

Disse medlemmer viser til at en geografisk avgrenset oppkjøpsordning vil ha betydning for hvor produksjon av geitemelk skal foregå, og vil også kunne ha betydning for målsettingen om landbruk over hele landet.

På denne bakgrunn mener komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti at regjeringen ikke bør gjennomføre en geografisk og tidsavgrenset oppkjøpsordning av geitemelkkvoter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, forutsetter at en eventuell ordning tilbyr aktuelle produsenter reell kompensasjon som gir mulighet for omstilling.

Flertallet mener at formålet med ordningen må være å sikre omstilling, og ikke avvikling, av gårdsbrukene som blir med i ordningen.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener oppkjøpsordningen må begrenses til det omfang som er nødvendig for å unngå at geitemelk og geitemelkprodukter ender som dyrefôr.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener det ikke bør tas utgangspunkt i å snevre inn dagens satsingsområder for geitemelk gjennom oppkjøpsordningen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at det nå er 287 aktive geitemelkprodusenter. Etter lang tid med reduksjon i antallet er en del av disse spredt geografisk, noe som gir høye transportkostnader. Disse medlemmer mener en oppkjøpsordning må rettes mot geografiske områder langt fra foredlingsanlegg, jf. også slik det ble gjort i 2005, da det sist ble iverksatt en oppkjøpsordning. Fordi det nå er langt færre produsenter, bør satsingsområdene gjøres mindre enn i dag. Omstillingsbidraget bør ikke betinges av hva de som går inn i ordningen benytter midlene til.

13.8 Geitemelk – markedsbalansering

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at det på høringen 19. januar 2017 var stor motstand mot å fjerne markedsbalanseringen. Det ble pekt på forutsigbarhet, mulighet for småskalaproduksjon og geografisk spredning av produksjonen. Flertallet støtter ikke fjerning av markedsbalanseringen.

Flertallet viser til at bortfall av markedsbalansering også vil innebære at mottaks- og forsyningsplikten vil bortfalle.

13.9 Kjekjøtt

Komiteen merker seg at tall fra Norsk Sau og Geit viser at norske forbrukere etterspør kjekjøtt i stadig større grad, og at salget av kjekjøtt har økt med 78 pst. i løpet av de siste fire årene. Komiteen er kjent med at geit nyttiggjør seg norske utmarksressurser på en god måte, og at de også er mindre utsatt for rovdyr siden de beiter i flokk. En satsing på økt produksjon av kjekjøtt kan bidra til å øke matproduksjonen basert på norske ressurser.

13.10 Egg – markedsbalansering

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å endre administreringen av markedsordningen i eggsektoren, men fortsatt finansiere sentrale virkemidler gjennom omsetningsavgiften.

Komiteen viser til at både Nortura SA og Norsk Fjørfelag bestred den beskrivelsen av eggnæringen som er gitt i meldingen. Både det at det har vært overproduksjon siden 2012, og at næringen i liten grad er en distriktsnæring, ble imøtegått. Komiteen viser også til at det ble hevdet i høringen 19. januar 2017 at en avvikling av markedsordningen for egg vil føre til at makt flyttes fra primærprodusent og til matvarekjedene.

Komiteen registrerer at det ikke er utredet hvordan det å statliggjøre ansvaret for å administrere de sentrale virkemidlene gjennom omsetningsavgiften i eggsektoren skal gjennomføres. Komiteen er kritisk til å statliggjøre dette ansvaret og oppgavene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, går mot forslaget om å endre administreringen av markedsbalanseringen i eggsektoren.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringen vil avvikle markedsbalanseringen i eggsektoren, og går imot dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener administreringen av balanseringstiltakene i eggsektoren bør flyttes til Landbruksdirektoratet, med Omsetningsrådet som ansvarlig, som foreslått i meldingen. De faktiske balanseringstiltakene videreføres. Disse medlemmer mener det er viktig å finne en mer nøytral administrering, med mindre fare for konkurransevridning.

13.11 Kjøtt – markedsbalansering

Komiteen viser til at regjeringen vil beholde markedsreguleringen i kjøttsektoren med Nortura SA som markedsregulator. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg videre at regjeringen, for å sikre konkurransenøytralitet, vil innføre en avgrenset mottaksplikt for Nortura fra uavhengige mottakere av slakt (dobbel mottaksplikt). Komiteen registrerer videre at regjeringen legger opp til at det er Omsetningsrådet som skal definere hvilke varer som omfattes av den doble mottaksplikten.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til avtale inngått mellom Nortura og KLF der det slås fast hvordan denne doble mottaksplikten skal håndteres og at den begrenses til skåret slakt. Flertallet ber om at denne enigheten legges til grunn.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, synes det er positivt med et felles forslag fra Nortura og KLF om endringer i markedsordningene for egg og kjøtt. Dette flertallet har imidlertid merket seg at unntaket fra konkurranseloven om markeds- og prissamarbeid gjelder på produsentnivå, og at markedsbalanseringens hovedfunksjon er å løse primærprodusentenes markedsutfordringer. Dette flertallet ser at industrileddet vil få en dominerende posisjon i det foreslåtte bransjerådet, og ber regjeringen om å utrede forslagets lovmessige grunnlag, samt vurdere bransjerådets funksjon og sammensetning med tanke på en drøfting i jordbruksforhandlingene for 2017.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det i meldingen er gitt en omtale av et felles forslag fra Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Nortura om endringer i markedsbalanseringsordningen. Avtalen innebærer en styrket kontroll med Norturas rolle som markedsregulator og at det opprettes et «Råd for markedsbalansering kjøtt og egg».

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen er negativ til forslaget. Disse medlemmer mener det er positivt at Nortura og de andre private aktørene er blitt enige om hvordan markedsreguleringen kan gjennomføres. Det er viktig å være positiv til endringer og til modernisering av markedsbalanseringsordningen som styrker disse. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for å ha særlig oppmerksomhet rundt de konkurranserettslige aspektene ved markedsbalanseringen. Disse medlemmer mener blant annet dette kan avbøtes ved at staten har en observatørrolle i «Råd for markedsbalansering kjøtt og egg», som en sikkerhet for at rådet ikke drøfter priser eller prisløyper. Det er naturlig at Landbruksdirektoratet fungerer som sekretariat for bransjerådet. Bransjerådet skal være et rådgivende organ for Omsetningsrådet. Bransjerådet skal foreslå tiltak av produksjonsregulerende karakter. Omsetningsavgiftens størrelse omfattes ikke av dette. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer en slik omlegging av markedsbalanseringen som bransjen selv er kommet frem til. Disse medlemmer mener Omsetningsrådet må vurdere organisering, funksjon og mandat for rådet for å sikre at det ikke begrenser den virksomme og effektive konkurransen i næringen.

13.12 Svin – målpris

Komiteen har merket seg at regjeringen vil avvikle målprisen og innføre en volummodell for markedsbalansering av svinekjøtt.

Komiteen viser til at dette vil bety at adgangen til reguleringseksport av svin bortfaller. Dette vil uansett bortfalle innen 2020 i forbindelse med at eksportsubsidiene fjernes.

Komiteen merker seg at Norges forpliktelser i WTO vil bety at eksportstøtten for svin vil falle bort senest fra utgangen av 2020, og at taket for gul støtte i WTO kan gjøre det nødvendig å avvikle målprisen for svin innen den tid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til at målprisen for svin avvikles fra det tidspunkt det anses som nødvendig for at Norge skal kunne overholde sine forpliktelser i WTO, og at en markedsordning basert på volummodellen først da gjøres gjeldende for svin inkl. purke og råne.

Disse medlemmer registrerer at flertallet bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener Norge skal avvikle målprisen for svin før det er nødvendig, for å opprettholde våre forpliktelser i WTO.

Dette vil gjøre at svinenæringen vil kunne miste muligheten til å drive reguleringseksport før det er nødvendig. Det vil gjøre det vanskeligere å regulere markedet for svin. Det oppnås ingen positive effekter for jordbruket gjennom en slik fremskynding.

13.13 Markedsbalansering – korn

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å endre administreringen av markedsbalanseringen i kornsektoren. Regjeringen foreslår videre å beholde målprisen og finansiere de sentrale virkemidlene i kornsektoren gjennom omsetningsavgiften. Landbruksdirektoratet skal ha ansvaret for å administrere nødvendige tiltak i kornsektoren.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har tillit til den jobben som markedsregulator gjør. Det er også positivt at en samlet kornbransje har samlet seg om en markedsbalansering med Norske Felleskjøp som markedsregulator. Flertallet er kritisk til statliggjøring av ansvaret for tiltak i sektoren.

Flertallet viser til at en samlet korn- og kraftfôrbransje støtter opp under dagens markedsbalansering, at denne fungerer bra og at Norske Felleskjøp SA har gode forutsetninger for å gjennomføre markedsreguleringen på en god og effektiv måte. Flertallet mener at dagens ordning skal videreføres.

Flertallet viser for øvrig til at regjeringen vil avvikle markedsbalanseringen i kornsektoren og går imot dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener administreringen av balanseringstiltakene i kornsektoren bør overføres til Landbruksdirektoratet, med Omsetningsrådet som ansvarlig. Ordningen skal fortsatt forvaltes med sikte på å sikre avsetning av det norske kornet. Disse medlemmer mener det er viktig å finne en mer nøytral administrering, med mindre fare for konkurransevridning.

13.14 Hagebruksprodukter og poteter – markedsbalansering

Komiteen viser til at regjeringen foreslår å oppheve markedsbalanseringen for eple og matpoteter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, har vanskeligheter med å se formålet med dette, og ønsker å beholde markedsbalanseringen for eple og matpotet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige i at markedsbalanseringen for eple og poteter bør avvikles. Tiltakene har svært begrenset betydning for den langsiktige lønnsomheten i næringen.

Komiteen viser til at grøntsektoren er en stor verdiskaper i norsk jordbruk og har et stort vekstpotensial. Komiteen peker samtidig på at vi vet at samfunnet kan spare milliarder av kroner over helsebudsjettet ved økt forbruk av frukt og grønt i befolkningen. Risikoen i grøntsektoren er høy grunnet produktene som skal produseres.

Komiteen viser til at forskning og utvikling er viktig for fremtidig bærekraft og slik økt konkurransekraft. Komiteen mener derfor det bør satses mer på forskning og utviklingsarbeid i denne sektoren, slik at det stimuleres til vekst i grøntsektoren.

Komiteen viser til at fruktprodusentene i svært stor grad slutter opp om felles lagre og pakkerier som er avgjørende for blant annet kvalitet, produktutvikling og lagringsforhold og dermed bidrar til økt salgsvolum. En styrking av målrettede ordninger for disse lagrene/pakkeriene er dermed viktig for blant annet effektivt å kunne foreta tilpasninger til periodevis ubalanse i markedet.

13.15 Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet

Komiteen viser til at faglige tiltak og opplysningsvirksomheten finansieres over omsetningsavgiften. Opplysningskontoret for frukt og grønt finansieres over jordbruksavtalen og tilhørende bevilgning over statsbudsjettet.

13.16 Faglige tiltak

Komiteen viser til at regjeringen vil videreføre finansieringen av faglige tiltak over omsetningsavgiften.

13.17 Opplysningsvirksomhet

Komiteen viser til at det i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)) ble varslet en evaluering av midlene til generisk markedsføring av økologisk mat.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Opplysningskontorene er finansiert av omsetningsavgiften, og at den årlige kostnaden på rundt 100 mill. kroner går til fradrag i jordbrukets inntekter. Bruken av midlene er begrenset til de formål som er beskrevet i omsetningslova og tilhørende retningslinjer. Disse medlemmer viser videre til at behovet for opplysning for å fremme omsetning av matvarer er i endring, og at det i tillegg er behov for mer forbrukerinformasjon om bl.a. klima, matsvinn, kosthold og helse. Disse medlemmer merker seg også at satsingen på lokalmat og opphavsmerking ikke faller inn under arbeidsområdet for opplysningskontorene. Disse medlemmer ber derfor regjeringen om å utrede nytteeffekten av opplysningskontorene, og om aktivitet, ressursbruk og organisering er målrettet for å løse dagens opplysningsbehov. Mulige alternativ for videreføring skal også utredes, herunder å vurdere et felles opplysningskontor for norske landbruksvarer. Arbeidet må være ferdig for ev. gjennomføring i budsjettåret 2018.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at opplysningsvirksomheten ikke regnes som en del av kjernen i markedsbalanseringsordningen, og at opplysningsvirksomhet trolig har svak effekt på etterspørselen. Disse medlemmer mener finansieringen over omsetningsavgiften bør avvikles. Lavere omsetningsavgift vil styrke økonomien for norsk landbruk tilsvarende over 100 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det skal lages et felles opplysningskontor som har til formål å ivareta opplysninger om klima, matsvinn, økologi, mat og helse. Dette medlem mener en sammenslåing og endring av formål og oppgaver vil kunne gi rom for lavere omsetningsavgifter enn i dag. Dersom det ikke lages et felles opplysningskontor med slikt formål, mener dette medlem at alle opplysningskontor, unntatt «frukt og grønt», skal legges ned.