Innhold

4. Generelt

Komiteen understreker at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport.

Komiteen viser til at utgangspunktet for matproduksjonen er arealressursene. Forvaltningen av disse må derfor ha et evighetsperspektiv.

Komiteen mener tilstanden til det norske jordbruket på mange områder er god. Norske bønder produserer trygg mat av høy kvalitet. Både dyre- og plantehelsen er god, og det legges stor vekt på dyrevelferd i husdyrproduksjonen.

Samtidig registrerer komiteen at norsk jordbruk har utfordringer, for eksempel med å opprettholde bruken av jordbruksarealet og beiteressursene, sikre rekruttering til næringen, opprettholde de marginale jordbruksområdene og for lav innenlandsproduksjon av enkelte fôr- og matvarer.

Jordbruket er en av Norges få komplette verdikjeder. Jordbruket skaper verdier og bidrar til arbeidsplasser og bosetting i hele Norge. I 2014 var det i overkant av 41 000 sysselsatte i jordbruket og 48 000 i matindustrien (inkludert fiskeindustrien). Grunnlaget for denne verdikjeden er en velfungerende råvareproduksjon.

Komiteen viser til at Norge har et kostnadsnivå, et klima, en geografi og en topografi som påvirker muligheten for matproduksjon. Gjennom et samspill mellom dyktige bønder, forvaltning og en aktiv jordbrukspolitikk har Norge likevel lykkes med å produsere trygg mat av høy kvalitet til befolkningen.

Komiteen viser til at jordbruket har hatt en utvikling over tid med høy grad av effektivisering og er i dag en næring som bruker mye teknologi. Evnen til omstilling har vært betydelig. Både produksjonen per time og totalproduksjonen har økt.

Komiteen viser til at arbeidskraft i økende grad er erstattet av teknologi.

Jordbruket bidrar til viktige fellesskapsgoder som for eksempel åpne kulturlandskap, trygg mat, matvareberedskap og bosetting i hele landet i tillegg til å produsere mat.

Komiteen mener jordbruk er en langsiktig næring som krever forutsigbare rammevilkår over tid. Jordbruket forvalter store verdier og ressurser som er til gode for samfunnet. Komiteen viser til at norsk landbruk er mangfoldig med variert bruksstruktur, topografi og klima. Jordbruket skal ivareta en rekke ulike mål ut over det å produsere mat. Dette krever differensierte virkemidler som er tilpasset de ulike forutsetninger for jordbruksproduksjon i de forskjellige deler av landet.

Komiteen viser til at aktivitet knyttet til jordbruket er viktig for mye annen verdiskaping i Norge. Jordbrukspolitikken og distriktspolitikken henger sammen og er et viktig bidrag til at vi har bosetting i hele landet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at den norske landbruksmodellen i all hovedsak har vært vellykket. Modellen bygger på fire bærebjelker:

  • Et velfungerende importvern.

  • Samvirkebaserte markedsordninger.

  • Forhandlingsinstituttet.

  • En eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti registrerer at jordbruksarealet går ned, sysselsettingen i jordbruket går ned, en større og større andel av produksjonen sentraliseres mot noen geografiske områder, og importen av fôrråstoffer øker.

4.1 Partienes særmerknader

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet har som mål for landbrukspolitikken å øke og effektivisere norsk matproduksjon og legge til rette for god utvikling av landbruksnæringen over hele landet. Disse medlemmer peker på at bøndene er selvstendig næringsdrivende, og at landbrukspolitikken må innrettes slik at den styrker norske bønder og norske matprodusenters konkurransekraft. Vi vet at også norsk landbruk og bøndene fremover må regne med økt konkurranse om arbeidskraft, om kapital og om forbrukernes gunst i markedet, både fra andre næringer innenlands og fra utenlandske matprodusenter. Det er derfor avgjørende at landbrukspolitikken gjør bøndene i stand til å møte denne utviklingen.

Disse medlemmer er av den oppfatning at Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, svarer opp dette. Norske bønder har i mange tiår ligget i produktivitetstoppen i Norge. Denne utviklingen må fortsette, i landbruket som i alle andre næringer, og selv om mange bønder allerede har tatt i bruk ny teknologi og nye produksjonsprosesser, er en viktig ingrediens i fremtidens landbruk at stadig flere gjør det samme. I dag har om lag en tredjedel av norske melkebønder tatt i bruk en melkerobot. Selv om en slik robot neppe passer for alle bruk, er det grunn til å vente at flere melkebønder vil investere i robot i årene som kommer. Én ting er at det øker melkeproduksjonen per ku og bruk, men et annet og like viktige forhold ved økt automasjon i produksjonsprosessen er at det frigjør bondens tid. Det gir økt fleksibilitet i drift av gården, og det er etter disse medlemmers oppfatning blant de forhold som er viktige for rekrutteringen til landbruket. Morgendagens bønder ønsker samme fleksibilitet som morgendagens yrkesutøvere i andre yrker. Dette må politikken legge til rette for.

Disse medlemmer peker på at økt produktivitet har den effekt at man kan produsere like mye eller mer med færre enheter. Antall bruk og antall bønder har av den grunn falt jevnt og trutt i mange tiår. Nå har imidlertid nedgangen flatet noe ut, og det er færre bønder som har gått ut av yrket de siste to–tre årene enn det har vært i tiåret før. Disse medlemmer ser denne utviklingen som gledelig, men understreker at målet for landbrukspolitikken bør være å øke norsk matproduksjon snarere enn å opprettholde et bestemt antall yrkesutøvere i denne næringen.

Disse medlemmer ser det som viktig med et landbruk der den enkelte bonde kan leve av gården sin. Regjeringen har derfor ført en landbrukspolitikk der det å stimulere til økt matproduksjon og effektiv gårdsdrift har vært viktig. Det er gjort endringer i tilskuddssatser, og det er gjennomført en rekke forenklinger i tilskuddssystemet. Det er fjernet en del øvre grenser i støtte- og kvoteordninger for å legge til rette for utnyttelse av teknologiske nyvinninger og stordriftsfordeler i produksjonen. Disse medlemmer peker på at denne politikken har medført at bøndene de siste årene har opplevd en meget god inntektsvekst. Fra 2014 til 2016 opplevde norske bønder en inntektsvekst på 13 prosent, og ser vi på hele perioden fra 2014 til 2017, er det prognostisert en inntektsvekst på hele 18,75 prosent i landbruket. Det er dobbelt så mye som inntektsveksten andre grupper i samfunnet kan vente seg i samme periode.

Disse medlemmer peker på at det fortsatt er slik at de bøndene som driver i småskala og i distriktene, får betydelig mer støtte per dyr eller dekar enn de som driver større og i mer sentrale strøk. Disse medlemmer understreker viktigheten av at slike geografiske og strukturmessige forskjeller videreføres også i fremtiden for å sikre grunnlaget for landbruk over hele landet. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av at de bøndene som ønsker og evner å produsere mer mat, får anledning til det. Disse medlemmer peker på at det ikke er et motsetningsforhold mellom å stimulere til å høste stordriftsfordeler i landbruksproduksjonen og å stimulere til landbruk over hele landet. Norge er et gressland. Ved å innrette virkemidlene slik at for eksempel beiteressursene tas mer og bedre i bruk, kan begge deler oppnås for den delen av landbruket som kan utnytte disse ressursene. Beiteressursene befinner seg typisk ikke på flatbygdene på Østlandet.

Disse medlemmer understreker at regjeringen i Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, viderefører hovedstolpene i norsk landbrukspolitikk. Avtaleinstituttet blir som før, ressursene over hele landet skal tas i bruk, omsetningen av landbruksprodukter skal fortsatt være regulert, og markedene skal fortsatt balanseres. Det foreslås imidlertid endringer for å skape et mer fremtidsrettet norsk landbruk som er mindre politisk styrt og mer markeds- og forbrukerrettet. Det innebærer en enklere virkemiddelstruktur og færre offentlige inngrep i den enkelte bondes næringsdrift, og en landbrukspolitikk som først og fremst er innrettet mot økt norsk matproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil ha et sterkt og bærekraftig landbruk over hele landet. Disse medlemmer vil øke verdiskapingen og matvareproduksjonen basert på norske ressurser. Bærebjelkene som ligger i jordbruksavtalen, importvernet, eiendomslovgivningen og de samvirkebaserte markedsordningene, har tjent oss godt og skal ligge fast. Disse medlemmer viser til at det norske landbruket er mangfoldig med en variert bruksstruktur. Dette vil vi bygge videre på og sikre lokalt eierskap gjennom konsesjonsbestemmelser, bo- og driveplikt og prisregulering. Vi vil endre og forenkle lovverket slik at flere velger å etablere seg i landbruket, og for å gjøre det mer attraktivt å ta i bruk nedlagte gårder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at jordbrukspolitikkens viktigste funksjon er å fastsette presise mål for jordbrukets samfunnsoppgaver og deretter utvikle og finansiere virkemidler som sikrer helhetlig og god måloppfyllelse. Dette medlem mener at de viktigste målområdene gjelder vern og forvaltning av jord, produksjonsomfang og matsikkerhet, inntekt og rekruttering, landbruk over hele landet, miljø og klima, mattrygghet og dyrevelferd, verdiskaping og sysselsetting, velfungerende og forbrukerrettede markeder, og forskning og innovasjon.

Dette medlem legger avgjørende vekt på at Norge skal ha en eiendomspolitikk og jordforvaltning som bygger på privat eiendomsrett og individuelt forvaltningsansvar, og som sikrer landets knappe jordbruksressurser på en langsiktig og bærekraftig måte, slik at også kommende generasjoner kan få dekket mest mulig av sitt behov for matvarer fra norsk matproduksjon.

Dette medlem anser driveplikten for å være det viktigste instrumentet for å sørge for at alt jordbruksareal nyttes til matproduksjon. Å verne matjorda mot nedbygging er svært viktig for Kristelig Folkeparti.

Dette medlem viser til at konsesjonsloven skal ivareta hensyn til bosetting, og til at prisdannelsen på landbrukseiendommer reflekterer eiendommens avkastningsverdi som landbruk. Dette medlem mener dette er viktige samfunnsformål, og ønsker å videreføre disse.

Dette medlem ønsker at norsk jordbruk skal produsere de fôr- og matvarene som det er naturlig å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Dette medlem viser til at mulighetene for økt produksjon og verdiskaping er størst innenfor storfekjøtt, matkorn/fôrkorn og for en del grønnsaker og frukt. Dette medlem ber om at regjeringen følger opp dette i de årlige jordbruksforhandlingene framover og legger til rette for at disse mulighetene skal kunne utnyttes.

Dette medlem vil ha et aktivt og mangfoldig jordbruk over hele landet, med produksjoner og foretaksstrukturer som bygger på lokale jord-, beite-, skog- og utmarksareal. Dette medlem ønsker derfor å videreføre mange kvoteregioner for kumelk, fraktordningene og geografi- og strukturdifferensierte virkemidler over jordbruksavtalen.

Dette medlem viser til at brukene i Norge varierer mye både i størrelse og driftsvilkår. Dette medlem mener at næringsutøvere i alle produksjoner og på alle brukstyper skal ha reell mulighet til inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet. For å sikre rekruttering og for å løfte inntektene i næringen mener dette medlem at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet.

Dette medlem understreker at et velfungerende importvern er avgjørende for det norske prisnivået, og dette medlem vil ikke støtte forslag som ensidig svekker Norges rettigheter i WTO-avtalen. Dette medlem mener at den norske modellen med årlige jordbruksforhandlinger er av stor verdi både for næringen og samfunnet, og ønsker å videreføre forhandlingsinstituttet.

Dette medlem viser videre til at næringens økonomiske og sosiale bærekraft er avgjørende for rekrutteringen. Dette medlem mener det må fokuseres på rekruttering både fra politisk hold og næringen selv. Rekrutteringsutvalget som ble nedsatt etter jordbruksoppgjøret 2014, pekte på fire nøkkelfaktorer i rekrutteringsarbeidet: kompetanse, oppstartsutfordringer og -muligheter, forholdene for likestilling og familieliv og næringens omdømme. Dette medlem understreker at rekrutteringssituasjonen er et sannhetens øyeblikk for næringen, og at landbruket alltid må jobbe for å tiltrekke seg nye utøvere.

Dette medlem peker på at en velfungerende varekjede forutsetter at det er en viss styrkebalanse mellom leddene i varekjeden. Dette medlem er opptatt av at det er effektiv konkurranse i alle ledd i varekjeden, både i matindustrien og i handelen. Dette medlem vil videreføre produsentenes ansvar for markedsbalansen og produsentenes ansvar for å finansiere alle balanseringstiltak. Derfor ønsker dette medlem at produsentsamvirkene fortsatt skal stå for markedsbalanseringen. Markedsordningene for ku- og geitemelk, kjøtt, egg, korn, epler og poteter videreføres i samsvar med dette. Samvirkets tildelte markedsregulatorrolle må ikke være konkurransevridende for noen.

Dette medlem viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri, og at primærlandbruket og matindustrien lever i et gjensidig avhengighetsforhold. Dette medlem understreker at importvernet og RÅK-ordningen er avgjørende for hele varekjeden. Konkurransekraft, innovasjon og utvikling i matindustrien vil være avgjørende for det grønne skiftet, og dette medlem ønsker derfor å se hele varekjeden under ett i politikkutformingen.

Dette medlem viser til at mye av grasområdene har spredte og små arealer som ikke egner seg for å drifte robotfjøs med 50–60 kyr uten at det oppstår nye avstandsulemper og mye interntransport. For store deler av landet vil fornying av dagens gjennomsnittsfjøs være avgjørende for videre melkeproduksjon. Dette medlem viser til at de fleste av dagens melkefjøs har 15–30 kyr, og at en fornying av disse vil være avgjørende for videre melkeproduksjon i deler av landet. Dette medlem mener at investeringsvirkemidlene over jordbruksavtalen er viktige for å stimulere til positiv utvikling, og at disse må utnyttes slik at det investeres i alle typer bruk. Dette medlem mener det trengs en redningsplan for gjennomsnitts melkefjøs, og ønsker å legge til rette for økte investeringer på disse brukstypene.

Dette medlem mener at det regionale partnerskapet er viktig, og at det bør være handlingsrom for å gjøre prioriteringer av investeringsvirkemidler mellom produksjoner i den enkelte region.

Dette medlem er opptatt av at det skal være lite medisinbruk og god dyrevelferd i norsk husdyrhold, og peker på at det best kan sikres med dyktige produsenter, et tydelig regelverk og et tett og løpende samarbeid mellom næring, veterinærer og myndigheter. Dette medlem vil videre peke på at tilgang på veterinærhjelp er viktig for å sikre beredskap mot alvorlige smittsomme sykdommer og sikre dyrevelferd og produksjonsøkonomi i alle deler av landet. Dette medlem mener at bøndene gjør en viktig oppgave for samfunnet ved å holde norsk landbruk fritt for MRSA. Dette medlem mener det er urimelig at bønder skal bli økonomisk skadelidende ved sanering ved uforskyldte utbrudd av MRSA, og mener at kompensasjonssatsene må økes betydelig.

Dette medlem viser til at landbasert matproduksjon ikke kan foregå uten utslipp til luft og vann, og at norsk matproduksjon har relativt lave klimagassutslipp per produsert enhet sammenlignet med andre land. Dette medlem mener at også landbruket må bidra til reduksjoner av utslipp, og ber regjeringen sammen med jordbrukets avtaleparter om å utarbeide og gjennomføre langsiktige tiltak for å øke næringens miljømessige bærekraft. Dette medlem godtar ikke karbonlekkasje som en akseptabel måte å oppnå klimamål på, og vil heller ikke at ressursbruken over jordbruksavtalen skal låses fast til dagens rammer, da dette må vurderes ettersom nye behov melder seg.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil føre en jordbrukspolitikk som gir trygg og sikker mat, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og ei bærekraftig næring. For å sikre dette vil Senterpartiet øke lønnsomheten i bruk av jordbruksarealene gjennom et sterkt importvern og årlige forhandlinger mellom staten og faglagene i jordbruket, samt sikre gårdbrukerne en sterk markedsmakt gjennom omsetning av varene i samvirker.

Dette medlem vil legge til rette for at landbrukets næringsvirksomhet blir enda viktigere framover for å opprettholde lokal sysselsetting og bosetting. En variert bruksstruktur gir best muligheter til å produsere maten på en bærekraftig og klimavennlig måte.

Dette medlem mener bedre inntektsmuligheter for bonden og forutsigbarhet for framtidige investeringer er en forutsetning for økt matproduksjon og rekruttering til landbruket. Inntektsforskjellen mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må tettes – næringsutøverne i landbruket må ha samme mulighet til inntekt og velferdsordninger som andre grupper i samfunnet.

Dette medlem viser til at det har vært stor produktivitetsutvikling i jordbruket. Senterpartiet mener at det er viktig at produktivitetsgevinsten skal komme næringa til gode. I jordbruket er det stort behov for oppgradering og nyinvesteringer i blant annet driftsbygninger og jord.

Dette medlem mener det er nødvendig med en egen tiårig investeringspakke for landbruksnæringa. Investeringer må bidra til å utnytte de totale arealressursene og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk, samt å gjøre landbruket bedre i stand til å møte klimautfordringene. Det er spesielt behov for virkemidler som sikrer lønnsomhet i drift og investering på de små og mellomstore brukene.

Dette medlem mener målrettede reduksjoner i næringas skatte- og avgiftsbelastning vil styrke bondens økonomiske stilling og er effektive virkemidler for både nærings-, distrikts- og fordelingspolitikk.

Dette medlem mener eiendomspolitikken i landbruket skal sikre at ressursene holdes i hevd og forvaltes i et langsiktig perspektiv, og må derfor finne sitt balansepunkt mellom hensynet til enkeltmenneskets og samfunnets interesser. Det at eierskap til ressurser har blitt fordelt på mange, har gitt verdiskaping og vekst i hele landet. Familiejordbruket med personlig eierskap til jorda bidrar til livskraftige lokalsamfunn og mer livskraftige distrikt.

Dette medlem vil videreføre odelsloven og dens grunnlovsvern, opprettholde konsesjonsloven med personlig boplikt og videreføre priskontroll av eiendommer, samt sikre driveplikt for all matjord.

Dette medlem mener norsk kjøttproduksjon er en viktig del av den norske matproduksjonen. Våre store gras- og beiteressurser er et viktig fortrinn for miljøvennlig kjøttproduksjon fra storfe og småfe. Samtidig holder beitedyra kulturlandskapet åpent. Det må føres en politikk som stimulerer til økt bruk av grovfôr og økt bruk av beiteressursene.

Ressursene som er nødvendige for å øke matproduksjonen, er knappe og spredt over hele landet. Ikke minst gjelder dette kornareal som har en nøkkelfunksjon i produksjonen av mat- og fôrkorn. For å sikre at vi får mest mulig ut av våre nasjonale ressurser, skal vi videreføre regional arbeidsdeling for å holde hele det norske jordbruksarealet i drift. Denne politikken er også avgjørende for å sikre de over 50 000 arbeidsplassene i næringsmiddelindustrien.

Dette medlem viser til at produksjon av mat, bioenergi og fiber krever bærekraftig arealbruk. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 pst. av landarealet. Senterpartiet vil at matjorda skal få sterkere juridisk vern. Matjord er en nasjonal ressurs som må forvaltes nasjonalt. Vi må bevare matjorda, sikre lokalt eierskap og redusere hindringer for aktiv arealbruk. Aktiv bruk gir det beste vern. Jordvern skal derfor være overordnet i all framtidig arealforvaltning.

Dette medlem viser til at jordbruket er avhengig av at naturen er i balanse. Næringa er avhengig av å minimere belastningen på natur og miljø. Det viktigste klimabidraget norsk landbruk kan gi, er å øke norsk produksjon av mat og jobbe for å redusere utslippet per produsert enhet.

Dette medlem understreker at den som eier dyr, skal sikre gode forhold for dyrene. Senterpartiet vil opprettholde og utvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd, basert på kunnskap om dyras behov. Mattilsynet må ha tilstrekkelige ressurser til å drive god rådgivning og hyppig kontroll og ha et målrettet samarbeid med produksjonsnæringene.

Dette medlem mener importvernet for jordbruksvarer er avgjørende for å ha et norsk jordbruksvaremarked. Det høye norske lønns- og kostnadsnivået, sammen med et utfordrende klima og en krevende topografi, bidrar til at prisene på norske landbruksprodukter er høyere enn i våre naboland. Det kan derfor ikke inngås nye handelsavtaler som svekker importvernet og rammevilkårene for den nasjonale landbruksproduksjonen. Innenfor dagens WTO-avtale må vi utnytte det handlingsrommet som sier at høyeste vernetoll, prosent- eller kronetoll, skal brukes til enhver tid.

Dette medlem mener tilgang på nok og kompetent arbeidskraft er en grunnleggende forutsetning for en konkurransekraftig landbruksnæring. Derfor trenger vi inntektsvekst og sterkere satsing på rekruttering. Det er spesielt viktig å ta vare på og utvikle utdanningssystemet. Landbruksutdanning må i sterkere grad tilpasses behovet til dem som skal inn i næringa. Tilbud om etterutdanning for dem som er i næringa, er også viktig. Naturbruksskolene må styrkes gjennom et nasjonalt program med fokus på klimautfordringer, energi, drivstoff og kretsløpstenkning.

Dette medlem mener rovviltpolitikken skal ivareta både rovdyr og beitenæring. Beitebruk i hele landet og utnytting av utmarksressursene forutsetter at rovdyrstammene holdes på et begrenset nivå.

Dette medlem viser til at produksjon og næringsvirksomhet basert på landbrukets ressurser er viktig, mange steder avgjørende, for å opprettholde den lokale sysselsettingen og befolkningsgrunnlaget. Senterpartiet mener at koblingen mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk må videreføres og styrkes.

Dette medlem er opptatt av å gi gode rammevilkår til organisasjoner som jobber for å fremme kunnskap om jordbruks- og bygdeinteresser.

Dette medlem mener andelslandbruk er en driftsform som har kommet for å bli. Denne driftsformen bidrar til kunnskap og interesse for jordbruk, matproduksjon og kosthold i bynære områder. Senterpartiet mener andelslandbruket spiller en viktig og interessant rolle, og vil tilrettelegge for at det blir tilgjengelig for flere.

Dette medlem mener regjeringens jordbruksmelding ikke svarer på de utfordringer som jordbruket står overfor. Meldingen angir gjennom en rekke endringer en ny kurs for norsk matproduksjon som vil sentralisere matproduksjonen og på sikt føre til at matproduksjonen og selvforsyningen i Norge går ned. Dette medlem mener det trengs en opptrappingsplan for norsk matproduksjon, der økte investeringer på alle typer bruk og økte inntektsmuligheter for bonden er sentrale virkemidler.

Komiteens medlem fra Venstre mener at jordbruk er en langsiktig næring som krever langsiktige og stabile rammevilkår. Det skal være lønnsomt å produsere mat i Norge. Det skal være et aktivt jordbruk over hele landet for å sikre trygg matproduksjon. Jordbruket må styrke matsikkerheten og beredskapen gjennom økt produksjon på norske ressurser. Jordbruket skal sikre trygg mat gjennom god plante- og dyrehelse og dyrevelferd.

Videre er det et mål for dette medlem at det er jordbruk over hele landet. Bruk av jorda til å produsere mat er jordvern, og dette medlem ønsker å hindre irreversible endringer av matjord. Dette medlem mener det ikke skal være tillatt å bygge boliger, fritidsboliger og næringsbygg på dyrkbar eller dyrket jord.

Dette medlem mener jordbruket skal styrke sysselsetting og bosetting over hele landet og utnytte de naturgitte fortrinn vi har i Norge. Det må tilrettelegges for et differensiert landbruk med variert bruksstruktur, og rekrutteringen må styrkes. Venstre ønsker at investeringsvirkemidlene brukes bevisst for å bidra til at det er et differensiert jordbruk og husdyr over hele landet.

Dette medlem mener det skal være et mål at jordbruket skal øke verdiskapingen ved produksjon tilpasset klima, miljø og forbruk. Utdanning, rådgivning og forskning må styrkes og tilpasses klimaendringene, teknologiutviklingen og økt kunnskap. De fortrinn norsk avl, lavt forbruk av antibiotika og plantevernmidler, god dyrehelse og dyrevelferd og produksjon i små enheter gir, må kunne bidra til økt verdiskaping.

Dette medlem mener det må være en åpen og transparent markedsbalansering og produksjonsregulering slik at det er forståelse og aksept for at de skal virke etter hensikten. Dette medlem ønsker forenklingstiltak av alle typer for næringsdrivende, men forenklinger i jordbruket må ikke gå på bekostning av formålet med ordningene.

Dette medlem viser til at den satsingen som ble startet under Venstres statsråd Lars Sponheim for å styrke produksjon og foredling av lokalmat, har virket. Synergien mellom reiseliv, matkultur, helse, omsorg og øvrig entreprenørvirksomhet og jordbruket bør forsterkes videre. Norge er en matnasjon med unike råvarer, dyktige yrkesutøvere og gründere.

Dette medlem vil at norsk jordbruk skal være bærekraftig og basert på en økt bruk av de biologiske ressursene og en helhetlig forvaltning av naturen og arealressursene. Jordbruket skal sikre naturmangfoldet i kulturlandskapet gjennom fornuftig bruk og kunnskapsbasert forvaltning. Det må føres en klimapolitikk hvor distrikts- og landbrukspolitiske målsettinger ivaretas, basert på kunnskap og målbare tiltak, og forurensningen fra jordbruket må reduseres.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at verden rundt oss er i rask endring. Med klimaendringer, ny president i USA og andre drivkrefter går vi inn i en ny og urolig tid. Denne erkjennelsen må også ha konsekvenser for norsk matpolitikk, både på land og i vann. En bærekraftig jordbrukspolitikk som sikrer oss mat på bordet i årene framover, er et av de viktigste tiltakene i en slik situasjon. Regjeringens strategi hvor landbruket bygges ned, gjør landet vårt, og grunnlaget for norsk matproduksjon, mer sårbart i en usikker tid. Vi må ta hele landet i bruk.

Dette medlem viser til at vi må ha et landbruk som utnytter landets ressurser på best mulig måte, med dyr som beiter, insekter som pollinerer, plantesorter som trives med våre lyse sommernetter og aktive bønder. Bønder er limet i distriktenes lokalsamfunn. Alt dette er viktig for norsk matsikkerhet. Og det er den beste måten for Norge å møte klimaendringene og en usikker verdensituasjon på.

Norge er et land med små enheter og mange ulike produksjonsforhold. Dette gir et godt grunnlag for en bærekraftig forvaltning av landbrukets biologiske mangfold, som igjen er grunnlaget for all matproduksjon. Intensiveringen av landbruket er en trussel mot det biologiske mangfoldet. Derfor vil dette medlem legge til rette for et mangfold i jordbruket gjennom økt utnyttelse av lokale ressurser over hele landet.

Dette medlem vil bruke nasjonale ressurser til å produsere mat. Det er problematisk at landbruket vårt baserer seg mer og mer på importert kraftfôr når vi har store mengder av rike utmarksbeiter å høste av. Sosialistisk Venstreparti vil ha et sterkt importvern og en nasjonal strategi for økt selvstendig norsk matproduksjon der man korrigerer for importert fôr, slik at det er reell selvbergingsgrad det er snakk om, og der man i større grad enn i dag baserer husdyrproduksjonen på norsk grovfôr.

Dette medlem vil dyrke mat over hele landet. Da trenger vi jordbruksoppgjør som gjør det mulig å leve av å være bonde, også på de små brukene og kombinert med andre yrker. Vi trenger markedsordninger som kan stabilisere markedet. Yrkesutøvere i landbruket må ha en årsinntekt og en inntektsutvikling på linje med andre yrkesgrupper i samfunnet. Vi trenger tilskuddssystemer for å holde mer av landbruksjorda i hevd og for å utnytte grovfôrressursene og beitene bedre.

Dette medlem mener det norske jordbruket kan være en spydspiss for klimavennlige løsninger i matproduksjonen. Hvis man legger til rette for flere tiltak som styrker klimarådgiving i jordbruket, avlsutvikling, nullutslipp fra maskinparken og økt drenering, kan Norge bli et land som ligger foran i å produsere mat med lave klimagassutslipp.

Dette medlem vil ha mer trøkk inn i arbeidet med å nå målet om 15 pst. økologisk matproduksjon. Det har en stor verdi at en del av jordbruket foregår uten bruk av plantevernmidler, og at forbrukere har muligheten til å kjøpe helt ren mat i butikkene. På flere områder har det konvensjonelle jordbruket blitt bedre av å lære av det økologiske. Derfor er det viktig at man får på plass flere tiltak for å øke produksjon og etterspørsel etter økologisk mat, for eksempel gjennom å bruke det offentliges innkjøp mer aktivt til å etterspørre økologiske alternativer.

Dette medlem viser til at aktiv, hensynsfull og bærekraftig bruk gir varierte landskap i hele landet. Det er med på å ivareta kulturhistoriske og biologiske verdier og har betydning for tilhørighet, tradisjon og verdiskaping.

Dette medlem mener regjeringen har lagt fram en jordbruksmelding som tar norsk jordbruk i helt feil retning. Med en politikk som gir mer sentralisering og vanskeligere levekår for mange bønder, vil vi se en fortsatt gjengroing av det norske kulturlandskapet og økt fraflytting fra distriktene. Landbruksarealer vil gå ut av drift, noe som igjen forsterker vår avhengighet av importert fôr og importerte matvarer. Gjeldsgraden i jordbruket vil øke. Da vil norsk jordbruk miste et av sine store fortrinn – ren og trygg mat fra hele landet. Sosialistisk Venstreparti går derfor imot regjeringens ulike forslag som svekker inntektene til små aktører, bygger ned jordbruksstrukturen og svekker norsk matsikkerhet.

Forrige kapittel
Neste kapittel