Innhold

7. Verdikjede fra jord til bord

Komiteen viser til at regjeringen legger forbrukernes interesser til grunn ved utforming av landbrukspolitikken. Komiteen er enig i at jordbrukets og matindustriens oppgave er å produsere varer som norske forbrukere etterspør.

Komiteen vil likevel understreke at jordbrukspolitikken blir for snever om dette blir stående som det eneste hensynet. Det vises til målene for jordbrukspolitikken slik disse er beskrevet i denne innstillingen.

Komiteen mener videre det er viktig å se jordbruksproduksjonen i et helhetlig perspektiv. Verdikjeden bør derfor ses i en videre sammenheng. Det tradisjonelle «jord til bord»-perspektivet bør utvides. Komiteen mener det fremover også bør ses på utvidet bruk av marine ressurser i jordbruket, og ikke minst redusert matsvinn som en del av jordbrukets kretsløp.

7.1 Forbrukerne

Komiteen mener at norsk jordbruk, ved å ha god dyrevelferd og dyrehelse, et lavt forbruk av plantevernmidler og medisiner, og ved å produsere mat på en slik måte at det blir tatt størst mulig hensyn til miljø og klima, bidrar til at forbrukeren har stor tillit til norske produkter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener det er viktig å legge til rette for at forbrukerne kan ta opplyste valg og på den måten utøve sin forbrukermakt. Både merking av innhold i mat og informasjon om matens opprinnelse, produksjonsmåte og pris er viktig informasjon for forbrukerne. Regjeringen skal også, etter anmodning fra Stortinget, etablere en dagligvareportal. Dette er ett av flere tiltak som kan bidra til å opplyse forbrukerne, særlig når det gjelder kvalitet, næringsinnhold og pris.

Flertallet viser til Innst. 153 S (2014–2015), hvor det sies: «Flertallet ser det som viktig å sikre informasjon til forbrukerne gjennom etablering av en dagligvareportal, som gir sammenlignbar informasjon om næringsinnhold, ingredienser, pris, opprinnelse for produktet, allergener, og hvor varen kan kjøpes.» Flertallet vil understreke at alle disse forholdene, herunder pris, skal være en del av dagligvareportalen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Konkurransetilsynet har uttrykt sterk skepsis til å inkludere sanntids priser i en dagligvareportal, med den begrunnelse at det kan ha en konkurransebegrensende virkning ved at det gjør det lettere for dagligvarekjedene å koordinere sin prissetting i markedet. Disse medlemmer deler denne bekymringen.

Komiteen vil peke på at kvalitetssystemet i landbruket (KSL) er et viktig tiltak for å sikre tilliten til norsk mat og matproduksjon. Systemet må balansere hensynet til dokumentasjon og kontroll med bondens behov for å unngå unødvendig papirarbeid. Komiteen vil understreke at for å sikre fortsatt tillit til norsk matproduksjon er det viktig at jordbruket og matindustrien selv praktiserer en åpenhetslinje overfor forbrukerne.

7.2 Dagligvaremarkedet

Komiteen slutter seg til regjeringens beskrivelse av utviklingen i dagligvaremarkedet. Komiteen er bekymret for situasjonen vi ser med maktkonsentrasjon, søyledannelse og vertikal integrasjon. Komiteen vil understreke behovet for å overvåke og iverksette tiltak for å møte markedssvikt og konkurransemessige utfordringer i dagligvarebransjen.

Komiteen viser til at Stortinget i 2015 ba regjeringen iverksette tiltak for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen. Det er fra regjeringens side iverksatt enkelte tiltak for å skjerpe konkurransen og effektiviteten i verdikjeden for mat, blant annet er det innført en utvidet informasjonsplikt om fusjoner og oppkjøp for alle dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet undersøker betydningen av den informasjonsutvekslingen som skjer blant dagligvarekjedene. Konkurransetilsynet har nylig levert en rapport om muligheten for å etablere en inngrepshjemmel overfor aktørene i dagligvarekjedene selv om disse ikke er dominerende aktør.

Komiteen er opptatt av at arbeidet for å skjerpe konkurransen i dagligvaremarkedet intensiveres, og etterlyser ytterligere konkrete tiltak som vil bidra til dette. Komiteen er videre opptatt av at det vurderes nye tiltak for å utjevne maktforholdet i verdikjeden for mat.

Komiteen viser til at ny teknologi kan åpne nye muligheter for, og påvirke maktforholdet mellom, produsenter, grossister, butikker og forbrukere. Dette vil gi økt mangfold og bedre konkurranse i hele landet og for alle aktører. Regjeringen må følge utviklingen og vurdere tiltak slik at den teknologiske utviklingen ikke bidrar til ytterligere maktkonsentrasjon og redusert matmangfold.

Lov om god handelsskikk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at to ulike offentlige utvalg har konkludert med at det er behov for en lov om god handelsskikk, men at forslag (Dokument 8:13 (2014–2015) og Innst. 153 S (2014–2015)) om å innføre dette er blitt nedstemt i Stortinget. Disse medlemmer viser til den åpne høringen i næringskomiteen 19. januar 2017, der det blant annet fra NHO Mat og drikke ble vist til at det er nødvendig å videreutvikle virkemidler som fremmer konkurranse og høyere effektivitet i næringen.

Disse medlemmer mener at forslaget om lov om god handelsskikk bør vurderes på nytt, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lov om god handelsskikk.»

7.3 Næringsmiddelindustrien

Komiteen viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri målt i omsetning, verdiskaping og sysselsatte. En godt utviklet næringsmiddelindustri er en forutsetning for et levende jordbruk i Norge. For å sikre høyest mulig verdiskaping i verdikjeden er det viktig at råvarene foredles på en kvalitetsmessig god måte. Næringsmiddelindustrien utgjør en stor og viktig del av den norske fastlandsindustrien, og det må legges til rette for fortsatt utvikling og økt verdiskaping gjennom bearbeiding av mat i Norge. Det er derfor viktig å legge til rette for denne industrien gjennom gode og stabile rammevilkår. Foredling av jordbruksvarer påvirkes av jordbrukspolitikken, handelspolitikk, tollvern og prisutviklingen på råvarer. Stabil og langsiktig tilførsel av norske jordbruksråvarer er viktig for industrien.

Komiteen vil sikre næringsmiddelindustrien konkurranseevne. Det vises spesielt til den bearbeidende industrien, den såkalte RÅK-industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne industrien. Komiteen ser det som viktig at vi viderefører disse ordningene, som bidrar til at forskjeller mellom nasjonale og internasjonale råvarepriser utjevnes for industrien. Dette er i tråd med komiteens innstilling til jordbruksoppgjøret 2015 (Innst. 385 S (2014–2015)).

Komiteen viser til at regjeringen i sin politiske plattform sier at hensynet til norske forbrukere og norsk matvareindustri tilsier at tollmurene bør reduseres. Komiteen vil bemerke at representantene fra matvareindustrien under høringen 19. januar 2017 understreket viktigheten for industrien av et velfungerende tollvern.