Søk

Innhold

10. Avtalesystemet

Komiteen støtter å opprettholde avtalesystemet for jordbruket. Dette gir jordbruksorganisasjonene innflytelse og medansvar for utforming av virkemidlene. Komiteen vil understreke at forhandlingene skjer innenfor de mål og retningslinjer som Stortinget har lagt for jordbruket. Overføringer fra staten som måtte være avtalt, er betinget av bevilgninger fra Stortinget. Dette følger både av Hovedavtalen punkt 3.1 og av Grunnloven § 75.

Komiteen viser til at jordbruket gjennom jordbruksavtalen påtar seg det økonomiske ansvaret for overproduksjon. Det betyr at det ikke kan kreves kompensasjon for inntektstap som følge av nasjonalt markedsoverskudd. Komiteen er enig med regjeringen i at dette henger sammen med den adgangen jordbruket har til å iverksette markedsbalanserende tiltak. Jordbruksavtalens betydning er nært knyttet til andre virkemidler i jordbrukspolitikken, som målpris og markedsbalanseringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige i at jordbruket fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for nasjonalt markedsoverskudd. Dette gjelder også i de sektorene hvor markedsordningene foreslås endret. I korn- og eggsektoren foreslås det å videreføre balanseringstiltakene med endret administrering av dem. Det økonomiske ansvaret for nasjonalt markedsoverskudd må fortsatt være hos jordbruket for å sikre at markedsordningene ikke stimulerer til samfunnsøkonomisk ulønnsom overproduksjon.

10.1 Inntektsmål for jordbruket

Komiteen støtter å ha et eget mål om inntekt. Inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon.

Komiteen mener at det skal legges til rette for at det skal være mer lønnsomt å produsere mat i Norge.

Komiteen har merket seg at regjeringen ønsker å videreføre inntektsmålet for jordbruket. Komiteen registrerer også at regjeringen har drøftet inntektsmålet slik Stortinget ba om i innstillingen til jordbruksoppgjøret 2016 (Innst. 412 S (2015–2016)).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det må legges til rette for økt lønnsomhet i hele verdikjeden for norsk mat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, erkjenner at det er vanskelig å måle inntekt for selvstendig næringsdrivende og sammenligne dette med lønnsmottakere. Flertallet viser til at Totalkalkylen utarbeidet av Budsjettnemnda for jordbruket er egnet til å beskrive inntektsutvikling, og i mindre grad egnet til å måle inntektsnivå. Inntektsnivået i jordbruket varierer betydelig mellom bruk, men er gjennomgående lavt.

Komiteen vil understreke at inntekt både er et mål og det viktigste virkemiddelet for å nå andre landbrukspolitiske mål. For å gi aktører i jordbruket forutsigbarhet og sikre rekruttering er det viktig at Stortinget formulerer et klart inntektsmål.

Komiteen legger til grunn at utøvere i jordbruket, som selvstendig næringsdrivende, skal ha muligheter til samme inntektsutvikling som andre i samfunnet. Inntektsmulighetene må være til stede innenfor en variert bruksstruktur for at norsk jordbruk skal kunne utnytte landets produksjonsmuligheter. For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at inntektsmålet skal gjelde for alle typer produksjoner på alle typer bruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, viser til at jordbruksfradraget ble innført med St.meld. nr. 19 (1999–2000) Om landbruk og matproduksjon, som en kompensasjon for reduksjon i målprisene. Endringen var begrunnet i økende grensehandel. I jordbruksoppgjørene etter innføringen er effekten av jordbruksfradraget innarbeidet i forhandlingsmaterialet. Jordbruksfradraget inngår også som en del av finansieringen av inntektsrammen. Flertallet viser til at jordbruksfradraget har betydelig innvirkning på bondens økonomi og mener derfor at fradraget fortsatt skal inngå i forhandlingsmaterialet og finansieringen av inntektsrammen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet er enige i at inntektsutviklingen heretter bør måles før skatt i forhandlingssammenheng. Det innebærer at tillegget for verdi av jordbruksfradraget kan utgå både i Totalkalkylen for jordbruket og i referansebruksberegningene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det bør føres en fordelingspolitikk som sikrer en utjevning av inntektene i jordbruket mellom ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografiske områder. Tidligere har det blitt tatt til orde for å heve inntektene til heltidsbøndene spesielt.

Dette medlem viser til at det bare er en liten andel som jobber heltid med jordbruk i dag. En inntektspolitikk som fokuserer spesielt på å løfte dem som bruker hele eller mesteparten av arbeidskraften i næringen, vil derfor fort føre til en omfordeling fra de små og mellomstore til de største brukene. Dette medlem mener denne tilnærmingen står i motstrid til en fornuftig bruk av virkemidler til jordbruket i tråd med Stortingets ønske om en økende matproduksjon til en økende befolkning. I praksis vil denne tilnærmingen svekke næringsmangfoldet og skatteinngangen i jordbrukskommuner med variert bruksstruktur.

Dette medlem ønsker ikke at inntektsmålet i større grad skal avveies mot andre målsettinger, slik regjeringen har foreslått.

Dette medlem vil legge til grunn at gjeldende inntektsmål skal være å sikre en inntektsutvikling for jordbruket som vesentlig reduserer inntektsforskjellene til andre grupper.

Dette medlem ser at et mål om prosentvis lik vekst som andre grupper ikke kan redusere inntektsgapet. Det er derfor nødvendig å sammenligne inntektsutvikling i kroner per årsverk og ikke prosent.

Forrige kapittel
Neste kapittel