Innhold

4. Betaling for oppmålingstjenester

4.1 Sammendrag

4.1.1 Gjeldande rett

Kommunane tek eit felles gebyr for oppmåling og matrikkelføring. Gebyret blir som oftast kravd inn når oppmålinga blir rekvirert. Gebyrregulativet blir fastsett av kommunestyret som oftast i samband med budsjettet for neste år. Gebyra skal vere avgrensa oppover til dei samla utgiftene kommunen har med eigedomsoppmåling og matrikkelføring.

Den noverande gebyrføresegna opnar for utstrekt bruk av standardgebyr uavhengig av omfanget av den enkelte saka. Dette gjer gebyret føreseieleg for rekvirenten, men gir samtidig kryssubsidiering mellom sakstypar.

4.1.2 Høyringsforslaget

Departementet rådde i høyringsforslaget til at betalinga i større grad bør spegle kostnadene med å utføre den konkrete saka. Berre gjennom konkurranse vil ein kunne etablere prisar som betre reflekterer kostnadene med kvar enkelt sak. Ved å skilje ut oppmåling som tenesteyting og la føretak konkurrere om oppdrag vil ein få rettare prisar og eit jamnare prisnivå over heile landet.

4.1.3 Merknader frå høyringsinstansane

Det er få høyringsinstansar som har uttalt seg konkret om forslaget til framtidig gebyrordning.

4.1.4 Vurderingar frå departementet

I proposisjonen blir det vist til at det ikkje har komme fram noko vesentleg nytt i høyringsrunden. Frykta for at oppmålingsgebyret generelt vil kunne bli høgare enn dei noverande gebyra, synest å vere noko overdriven.

Konkurranse i marknaden vil tvinge fram kostnadsbasert prising. Departementet meiner dette er meir rimeleg og rettferdig.

Det er ikkje grunn til å tru at prisane eit landmålarføretak vil krevje, vil vere spesielt ulike det kommunane må ta for å dekkje kostnadene sine i dei enkelte sakene. Private føretak kan oppnå stordriftsfordelar.

Menon-rapporten viser på side 24 og utover til at det er ulike synspunkt på om tiltaket vil gi ein reduksjon i prisen samanlikna med dei noverande kommunale gebyra.

I samsvar med lovutvalet frå 1999 og lovproposisjonen frå 2005 held departementet fast ved forslaget om fri prisdanning for oppmålingsforretningar, med prisar som er etablerte i konkurranse mellom føretak.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til at gebyrene for oppmåling og matrikkelføring skal være avgrenset oppover til de samlede utgiftene kommunene har med eiendomsoppmåling og matrikkelføring. Flertallet viser til at mange høringsinstanser på generelt grunnlag gir uttrykk for at reformen neppe vil føre til rimeligere oppmålingstjenester.

Flere peker på at tjenestene snarere kan bli dyrere, fordi det blir lengre reiseavstander, og fordi det skal regnes inn merverdiavgift på tjenesten.

Flertallet støtter disse vurderingene. Flertallet registrerer videre at det fortsatt vil være et offentlig gebyr for matrikkelføringen selv om selve oppmålingen privatiseres.

Flertallet støtter ikke regjeringens forslag om fri prisdannelse for oppmålingsforretninger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det bør sikres at det ikke skjer stor grad av kryssubisidiering mellom de ulike oppmålingsoppgavene og matrikkelføringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at fri konkurranse i markedet tvinger frem kostnadsbasert prising. Fri konkurranse bidrar til en mer rimelig og rettferdig prisdannelse. Disse medlemmer mener det ikke er grunn til å tro at prisene for oppmåling vil avvike spesielt fra det kommunene selv må ta for å dekke sine kostnader. Private tilbydere kan i større grad få stordriftsfordeler som vil gjøre de private mer effektive, og prisen for en oppmålingsforretning vil reflektere den reelle kostnaden ved det enkelte oppdrag.

Disse medlemmer viser til at flere kommuner ilegger gebyr som ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene som følger med oppmålingen. De fleste kommuner rapporterer at størrelsen på gebyret ilegges i samsvar med størrelsen på tomten som blir oppmålt. De reelle kostnadene gjenspeiles derimot best i hvor lang tid oppmålingen tar. Dette innebærer at mange kommuner subsidierer noen typer oppmåling på bekostning av andre. En slik praksis er det grunn til å tro at ikke vil videreføres ved konkurranseutsetting.