Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Else-May Botten, Espen Barth Eide, Tom Kalsås og
Runar Sjåstad, fra Høyre, Tina Bru, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund
og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland
og Gisle Meininger Saudland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Per Espen Stoknes,
viser til at vi lever i en tid hvor vi opplever stadig mer ekstremvær,
mer nedbør, mer flom og ødeleggelser, og at både enkeltpersoner,
lokalsamfunn og næringsliv har store utfordringer og økonomiske
tap knyttet til ras- og flomskader hvert år.
Komiteen viser videre til at
det er et stort behov for økt satsing på flomsikringstiltak og vekt
på langsiktig og nasjonalt arbeid med flom- og skredforebygging, og
at dette har økende økonomiske konsekvenser for storsamfunnet. Komiteen viser
til at innbyggernes sikkerhet i denne sammenheng er et offentlig
ansvar, og at staten som følge av dette må ta et større økonomisk ansvar
når flom, ras og naturskade rammer lokalsamfunn.
Komiteen foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen gjennom NVE videreføre kartleggingen av utsatte
bebygde områder for å styrke kunnskapsgrunnlaget og få bedre oversikt
over behovet for flom- og rassikring. Basert på dette videreføres
arbeidet med å utarbeide oversikter over aktuelle sikringstiltak
som bør iverksettes.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom,
ras og naturskade til fylkeskommunene, og vurdere om staten bør
ta et større økonomisk ansvar når slike naturskader rammer fylkeskommuner
uforholdsmessig hardt.»
Komiteen støtter
forslagsstillerne i at staten må bistå lokale og regionale myndigheter
ved større naturskadehendelser, og at vi må være forberedt på mer ekstremvær
framover. Komiteen viser
til at NVE bistår kommunene og samfunnet for øvrig med å håndtere
utfordringene knyttet til flom og skred gjennom farekartlegging,
arealoppfølging, gjennomføring av sikringstiltak, overvåking og
varsling samt bistand ved hendelser.
Komiteen viser til at fylkeskommunen
har et aktivt forhold til naturfare.
Komiteen viser til at kommuner
og fylkeskommuner gjennom rammeoverføring får dekket sine kostnader,
og ved ekstraordinære hendelser kan det søkes om ekstra tilskudd
gjennom tildeling av skjønnsmidler. Ordningen ble sist beskrevet
i kommuneproposisjonen for 2017, jf. Prop. 128 S (2016–2017).
Videre viser komiteen til
at det gjennom arbeid i NVE er lagt fram en stortingsmelding (Meld.
St. 15 (2011–2012)) der arbeid med flom og skredkartlegging er forankret.
Det er der utarbeidet en oversikt over aktuelle nødvendige sikringstiltak
over hele landet.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre,
viser for øvrig til de årlige budsjettvedtak, der en setter av skjønnstilskudd
for å dekke kostnader til naturskader og andre ekstraordinære hendelser.
Ved spesielt store hendelser kan Stortinget bevilge ekstra midler. Flertallet ser
derfor ikke behov for å etablere et ekstra fond.
Et annet flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Miljøpartiet De Grønne, viser til at klimaendringene utvilsomt
allerede er merkbare i Norge. De fremste klimaforskerne i landet
ga i 2015 ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Arbeidet
ble formidlet av Norsk klimaservicesenter og forteller at før utgangen
av dette århundret, altså før 2100, vil klimaet endre seg stort.
Styrtregnet kommer til å bli kraftigere, og det vil komme oftere.
Regnflommene vil bli større og komme oftere. Det blir økende fare
for storflom over det meste av landet. Dette flertallet viser videre
til at klimaendringene vil koste oss dyrt, blant annet fordi ekstremvær
gjør mye skade. I august 2016 ble Østlandet rammet av styrtregn.
Bare noen få timers styrtregn ledet til skader for over 100 mill.
kroner. Forsikringsbransjen melder om at vannskader og skader der
vann eller kloakk utenfra strømmer inn i folks hus og kjellere,
har økt dramatisk de siste årene.
Dette flertallet er enig med
forslagsstillerne i at staten har et ansvar for å stille opp når
lokalsamfunn rammes uforholdsmessig hardt. Dette flertallet vil samtidig
understreke at en framtid med mer ekstremvær møtes best dersom man
klarer å øke innsats, kunnskap og bevilgningene til forebyggende
tiltak og god planlegging betydelig. Slik kan man begrense risikoen for
at det økende ekstremværet gjør stor og dyr skade. Dette betyr at
bevilgningene til flom- og rassikring og trygg samfunnsplanlegging
må øke i årene som kommer. For fylkeskommunen vil sikring av fylkesveiene være
særlig viktig. Det betyr også at midlene til kompetanse på klimatilpasning
må øke i både fylker og kommuner. Det betyr også at staten i større
grad må stille opp og finansiere flomsikringstiltak, slik det for
eksempel er behov for i Opo i Odda.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til Sosialistisk
Venstrepartis alternative forslag til statsbudsjett for 2018, der
man foreslår om lag 675 mill. kroner mer enn regjeringen for å tilpasse
Norge klimaendringene.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Miljøpartiet De Grønne foreslår:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å etablere et fond med formål om å gi fylkeskommuner
økonomisk støtte når infrastruktur har blitt skadet som følge av flom,
skred, oversvømmelse eller annen naturskade.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne vil peke på at i tillegg til at enkeltpersoner så vel
som næringsliv og det offentlige rammes økonomisk av flom og skred,
er det ofte distriktene som rammes. Disse medlemmer ser at slike naturskader
får store konsekvenser for mindre lokalsamfunn. Det er disse medlemmers mening
at forslaget på en positiv måte adresserer problemet med at det
ikke har vært ytt tilstrekkelig økonomisk kompensasjon fra statens
side for å avhjelpe at vi opplever stadig mer ødeleggelser som følge
av ekstremvær. Disse medlemmer viser
til at det fremmes konkrete forslag til hvordan dette kan avhjelpes,
og vil støtte disse punktene.
Disse medlemmer ser at i tillegg
til at fylkeskommunene har betydelige utfordringer med dette, vil disse medlemmer understreke
at også primærkommunene har store utfordringer knyttet til de økonomiske
og praktiske konsekvensene av flom og skred. Disse medlemmer foreslår derfor
at kommunene også tas med i de vurderingene forslagsstillerne mener regjeringen
skal sette i gang for å kartlegge behov og styrke tiltakene knyttet
til denne type naturskader.
På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
tilleggsforslag:
«Stortinget
ber regjeringen ta med forholdet til kommunene i arbeidet med å
gjennomgå regelverk for kompensasjon, kartlegging og utarbeidelse
av statlig strategi i tilknytning til beredskap, og økonomiske konsekvenser
ved flom, ras og naturskade.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener flom, skred
og annen naturskade kan utgjøre en stor byrde på budsjettene til
fylkeskommunen. I en del tilfeller vil naturskader kunne oppstå
i områder med stort areal og liten befolkning. Presset på de fylkeskommunale
budsjettene kan i en del tilfeller bli urimelig stort. Stadig oftere
ser man tilfeller hvor fylkeskommuner rammes uforholdsmessig hardt
av flom og skred, med den følge at det blir krevende å gjennomføre
nødvendig opprydding og utbedring. I tilfeller av en størrelsesorden
som fylkeskommunene ikke har buffer i økonomien til, mener disse medlemmer det
er naturlig at staten tar et større økonomisk ansvar.
Disse medlemmer mener regjeringen
må gjennomgå regelverket for kompensasjon ved flom, ras og naturskade
med sikte på at staten tar et større økonomisk ansvar når fylkeskommuner
rammes uforholdsmessig hardt. Det er samtidig behov for en bedre
oversikt over behovet for flom- og rassikring, med en tilhørende
statlig strategi for hvordan situasjonen skal håndteres.
Disse medlemmer viser til at
fylkeskommunene er en viktig aktør i beredskapsarbeidet, både når
det gjelder forebygging og oppfølging. Disse medlemmer mener det er
behov for en tettere oppfølging og bistand fra statlige myndigheter
knyttet til de finansielle utfordringene regionale myndigheter vil
stå overfor i tiden som kommer, som følge av mer ekstremvær, flom og
ras.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til at flom- og skredforebygging var
en av Senterpartiet hovedsatsinger i partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer viser
videre til at Senterpartiet har ment at regjeringen ikke prioriterer dette
arbeidet i tilstrekkelig grad, verken praktisk eller økonomisk.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen i forslaget
til statsbudsjett for 2018 foreslo et kutt på 43 pst. i bevilgningene
til arbeidet med flom- og skredforebygging over NVEs budsjetter
(kapittel 1820 post 22 og 60). Dette kuttet ble bare delvis rettet
opp i budsjettavtalen. Dette
medlem mener kuttene også står i kontrast til forespørsler fra
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). I brev til Olje- og
energidepartementet ved årsskiftet 2016/2017 ba NVE om økte midler
til sikringstiltak på 200 mill. kroner årlig over en tiårsperiode.
Også dette behovsanslaget fra NVE må regnes som beskjedent sammenliknet
med det reelle behovet for investeringer og forebygging i en tid
da omfanget av ekstremvær og nedbør vil tilta.
Dette medlem vil peke på at
de lave bevilgningene til forebyggingstiltak blant annet bidrar
til unødvendig utrygghet og engstelse for mange og dårligere sikkerhet
på mange veistrekninger. De lave bevilgningene til dette formålet
vil også bidra til økte kostnader på sikt. Dette medlem viser til at det
er klokere og billigere å forebygge skader enn å reparere dem etterpå.
Dette synet støttes også av Kommunenes Sentralforbund (KS) og er
blant annet dokumentert i den svenske offentlige utredningen SOU
2007:60, der kostnadene ved å forebygge skader på vei og broer på
grunn av skred, ras, nedbrytning og oversvømmelse ble anslått til
om lag fire ganger lavere enn å reparere.
Dette medlem har merket seg
at regjeringen har trappet opp samferdselsbevilgningene kraftig
de siste årene, og at det planlegges enorme investeringer i økt veikapasitet
i sentrale strøk, samtidig som flom og skredsikring nedprioriteres. Dette medlem viser
til at Miljøpartiet De Grønne i forbindelse med budsjettprosessen
for 2018 foreslo å øke bevilgningene til skredsikring på riksveier
med 75 mill. kroner og skredsikring på fylkesveier med 100 mill.
kroner i tillegg til reversering av regjeringens kutt i bevilgningene
til NVE.
Dette medlem viser til at Miljøpartiet
De Grønne under behandlingen av Innst. 8 S (2017–2018) fremmet følgende
forslag i Stortinget:
«Stortinget ber regjeringa
vurdere å fremme forslag om lovendring, eller andre tiltak som kan
sikre rimelig naturskadeerstatning for skader som oppstår som følge av
bølger ved ekstremvær.»
Dette medlem merket seg at
forslaget kun fikk støtte fra Sosialistisk Venstreparti, mens alle
andre partier stemte imot. Dette medlem vil oppfordre
regjeringen til å gjennomgå regelverket for å unngå de urimelige
utslagene som i dag oppstår fordi skader som oppstår som følge av
bølger under ekstremvær, ikke kvalifiserer til skadeserstatning.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen om å øke innsatsen for skredsikring på fylkesveier
og riksveier i kommende statsbudsjetter.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingene fra NVE om å bevilge minst
200 mill. kroner ekstra til sikringstiltak mot flom og
skred over en tiårsperiode sammenlignet med bevilgningene i 2015.»