Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsunn Lyngedal, Cecilie Myrseth, Nils Kristen Sandtrøen og Terje
Aasland, fra Høyre, Margunn Ebbesen, Linda C. Hofstad Helleland,
Kårstein Eidem Løvaas og Tom-Christer Nilsen, fra Fremskrittspartiet,
Morten Ørsal Johansen og Bengt Rune Strifeldt, fra Senterpartiet,
Geir Adelsten Iversen og lederen Geir Pollestad, fra Sosialistisk
Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Venstre, André N. Skjelstad, og
fra Kristelig Folkeparti, Steinar Reiten, viser til at forslagsstiller
fremmer 15 forslag som skal bidra til at økt produksjon og forbruk
av plantebasert mat i Norge, og at det legges til grunn at dette
vil bidra til bedre folkehelse. Komiteen merker seg også at forslagsstiller
foreslår tiltak for å stimulere til redusert forbruk av kjøtt. Komiteen merker
seg at det på denne bakgrunn fremmes forslag om en omlegging av norsk
landbrukspolitikk.
Komiteen understreker at jordbrukets
viktigste oppgave er å produsere mat. Av hensyn til beredskap, ressursutnytting,
verdiskaping, sysselsetting og klima er det viktig at norsk jordbruk
produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere
i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel.
Komiteen viser videre til at
innbyggere i Norge har tilgang til god og sunn mat. Det har stor
verdi for befolkningen. Norske helsemyndigheter fremmer gode nasjonale
kostholdsråd som er godt dokumentert og som endres jevnlig i tråd
med oppdatert kunnskap. Nøkkelen til et sunt og godt kosthold er
variasjon, og at samlet energiinntak står i samsvar med energiforbruk. Det
er mange i Norge som har et godt kosthold, og dette har vært en
av bidragsyterne til den økte levealderen vi har sett de siste årene.
Komiteen viser til at myndighetenes
oppgave er å sikre at det er nok trygg mat tilgjengelig av god kvalitet. I
tillegg har myndighetene ut i fra faglige vurderinger en viktig
oppgave med å gi gode og helsemessig kvalitative kostholdsråd. Å
skulle gå i retning av detaljstyring av hva innbyggerne spiser,
eksempelvis med spesifikke dietter, går etter komiteens vurdering
ut over politikkens oppgave.
Komiteen viser til at mat og
kosthold også handler om kultur. Både i Norge og i resten av verden
er matretter og matvaner påvirket av hvilke matvarer som er tilgjengelige
i ulike landsdeler. Komiteen viser
til at slike mattradisjoner er en berikelse. Til tross for regionale
variasjoner kan en positiv helseutvikling i Norge de siste tiårene
tyde på at ulike nyanser i kostholdets sammensetning kan gi god
helse.
Komiteen viser til at forslagene
i representantforslaget handler om jordbrukspolitikk eller temaer
tilknyttet dette feltet. Komiteen viser til statsrådens brev
til komiteen datert 2. mai 2019, der det bl.a. vises til at spørsmål
knyttet til prioriteringer mellom de ulike produksjonene er et tema
for de årlige jordbruksforhandlingene, og støtter dette. Komiteen merker
seg videre at forslagsstiller har positive mål om økt matproduksjon
på norske ressurser. Komiteen viser
i den forbindelse til behandling av Dokument 8:137 S (2018–2019),
som omhandler selvforsyning og videre målsettinger for jordbrukspolitikken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre
og Kristelig Folkeparti, mener at landbrukets viktigste oppgave
er å produsere sunn, næringsrik og trygg mat til norske forbrukere.
Hva forbrukerne velger å kjøpe må i utgangspunktet være opp til hver
enkelt. Den enkelte må selv ta hensyn til sin egen helse, og selv
vurdere hvordan deres valg bidrar til å påvirke miljø og klima.
Forbrukerens valg er den sentrale premissgiveren for landbrukets
planlegging av sin produksjon, og som også myndighetene må legge
til grunn i den løpende utformingen av landbrukspolitikken. Flertallet viser
til Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode Liv i eit
trygt samfunn – som ble lagt fram 5. april 2019. Denne meldinga
viser til «Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle – nasjonal
handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2017–2021)», som
ble lansert av regjeringen i mars 2017. Handlingsplanen, som er
utarbeidet i fellesskap mellom sju departementer, inneholder en
rekke mål og tiltak, herunder mål om å øke forbruket av grønnsaker, frukt
og bær, grove kornvarer og fisk med 20 pst. Planen er basert på
de nasjonale kostholdsrådene utarbeidet av Helsedirektoratet. Tiltakene
i handlingsplanen skal bidra til sunt kosthold og måltidsglede for
å fremme helse og forebygge kostholdsrelaterte sykdommer. Handlingsplanen
for kosthold har også bærekraft som et viktig element og viser til
at et plantebasert kosthold og økt inntak av fisk, men mindre innslag
av kjøtt, vil bidra til å nå både helsepolitiske og klimapolitiske
mål. Flertallet viser
til at Norge har gode nasjonale kostholdsråd med anbefalinger for
et sunt kosthold fra norske helsemyndigheter. Kostholdsrådene er
godt dokumentert og endres jevnlig i tråd med ny kunnskap.
Et annet flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
mener matsikkerheten i Norge blir ivaretatt gjennom nasjonal produksjon,
handel og ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget. Flertallet viser til at regjeringen
vil bedre matvareberedskapen gjennom å bidra til økt innenlands
produksjon av landbruksvarer med markedsmuligheter, og ved å bidra
til å holde ved like forsyning av nødvendige matvarer gjennom import.
Norge har vært, og vil fremdeles være, avhengig av å importere matvarer,
innsatsfaktorer, maskiner og utstyr. Norge er et marginalt land
for matproduksjon. Kun 3 pst. av landarealet vårt er dyrket. Av
dette arealet er det bare en tredjedel som kan brukes til å produsere korn,
frukt og grønnsaker. De resterende 2/3 av jordbruksarealet er i
hovedsak kun egnet til gras og beite. For å kunne utnytte dette
arealet til matproduksjon må man produsere kjøtt og melk i Norge.
Dette flertallet viser til
at gjennom landbrukspolitikken skal Norges naturgitte ressurser
forvaltes på best mulig måte og legge til rette for matmangfold
og valgmuligheter. Landbrukspolitikken har over flere år lagt vekt
på økt matproduksjon på norske ressurser. Dette krever en tydelig
prioritering i bruken av jordbruksarealene, mellom grasområder og
arealer som er egnet til produksjon av korn, frukt og grønnsaker.
Eksempelvis har grøntsektoren vært prioritert i de siste jordbruksoppgjørene.
På den tredjedelen som utgjør de beste jordbruksarealene, dyrkes
det mest korn, både matkorn direkte til menneskemat og fôrkorn til
husdyrene. I gode år er 3/4 av matkornet norskprodusert. Mye av
kornarealet egner seg ikke til produksjon av matkorn/hvete. Fôrkornet
inngår som råvare i kraftfôret som vi gir til husdyrene våre. Flertallet vil
understreke at dyrking av korn til fôr er en nødvendig forutsetning
for en best mulig forvaltning av de jordressursene vi har, for at
norsk jordbruk skal kunne dekke etterspørselen etter kjøtt og for
at denne produksjonen i størst mulig grad skal være basert på norsk
fôr. Hoveddelen av kraftfôret til norske husdyr er norskprodusert.
I vanlig gode kornår er 75–80 pst. av karbohydratdelen av kraftfôret
norskprodusert korn. Proteinråstoff er vi mer avhengige av å importere,
men fôrrasjonen til en gjennomsnittlig norsk ku inneholder kun 3–4
pst. soya. Disse medlemmer viser til at det foregår mye forsknings-
og utviklingsarbeid for å finne nye proteinkilder til dyrefôr fra
f.eks. trevirke, tang og tare, som på sikt kan innebære at soyaimporten
kan erstattes av norske fôrråvarer.
Dette flertallet viser til
at Norge har store beiteressurser i fjell og utmark. Om lag 85 pst.
av sauene våre beiter i utmark. Husdyrene våre høster like mye fôr på
utmarksbeite som vi dyrker på 10 pst. av jordbruksarealet. I sum
er 80 pst. av husdyrfôret dyrket i Norge.
Dette flertallet peker på at
regjeringen vil fortsette sitt arbeid i tråd med de mål og tiltak
som er nedfelt i handlingsplanen for bedre kosthold.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet mener det er viktig å jobbe med motivasjonen i
befolkningen slik at kostholdsrådene følges.
Disse medlemmer viser til at
matglede kan være en positiv bidragsyter til et variert og godt
kosthold. Disse
medlemmer mener det er positivt med tiltak som Geitmyra matkultursenter
for barn, som kan gi barn og unge kunnskap og interesse for både
lokale råvarer og tilbereding av mat. Disse medlemmer mener at det
er viktig at kommunene har nok ressurser til at mat og helse kan
være et fag med godt innhold der elevene får mulighet til å lære
å lage variert og sunn mat.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener det skal være et privat valg å bestemme
hvilken mat man ønsker å spise. Norsk jordbruk skal dekke etterspørselen
av en størst mulig del av denne maten. Gjeldende jordbrukspolitikk
ble slått fast av Stortinget i Innst. 251 S (2016–2017). Her understrekes
det at målet skal være å redusere utslippene av klimagasser målt
per produsert enhet.
Disse medlemmer viser til at
det er nødvendig å ha husdyr for å utnytte gras- og beiteressursene.
Det må være et mål å øke andelen norske jordbruksvarer i det norske
kostholdet både for kjøtt, grønnsaker, korn og frukt.
Disse medlemmer viser til at
utslippene fra jordbruket har gått ned og at norsk mat er klimavennlig.
Disse medlemmer viser til at
byrådet i Oslo, med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Sosialistisk
Venstreparti, har gått inn for kjøttfrie skolemåltid og kraftig
reduksjon av kjøttforbruket i institusjoner. Disse medlemmer mener det er
viktig å gi barna et variert kosthold, samt å gi barna et naturlig
forhold til mat. Det blir også feil å begrense eldre i institusjon
sin mulighet til å ha et variert og næringsrikt kosthold.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg at representantforslaget
ikke inneholder noe om fisk og annen sjømat. Disse medlemmer mener økt forbruk
av fisk og sjømat skal være en naturlig del av et sunt og bærekraftig
kosthold.
Disse medlemmer ønsker å øke
selvforsyningen av mat og redusere importen av mat til Norge. Det vil
være i tråd med målet om et sunnere om mer bærekraftig kosthold.
Disse medlemmer viser til Dokument
8:137 S (2018–2019) om jordbrukets samfunnsoppdrag – minst 50 pst.
selvforsyning av jordbruksmat innen 2026.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak som viser klimaeffekten av å øke
andelen av kjøtt, frukt og grønnsaker som er produsert i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen legge frem en sak med forslag om styrket tollvern
for kjøtt, frukt og grønnsaker som er produsert i Norge, for å ivareta
norske arbeidsplasser samt redusere klimagassutslippene.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti jobber for en mer bærekraftig
matproduksjon i Norge, med økt produksjon av frukt og grønt og kjøtt-
og melkeproduksjon med utgangspunkt i norske arealressurser. Dette medlem mener
også det bør føres en politikk for redusert kjøttforbruk, med særlig vekt
på å redusere forbruket av kjøtt basert på importerte fôrråvarer. Dette medlem er
kritisk til utviklingen jordbruket har hatt de siste årene, med
særlig forverring siden 2014, hvor små og mellomstore bruk presses
ut til fordel for store bruk som ikke nødvendigvis driver bærekraftig
i forhold til egne arealressurser.
Dette medlem mener derfor
at et mål for redusert kjøttforbruk i Norge må sees i sammenheng
med andre overordnede mål for norsk jordbrukspolitikk, som økt selvforsyningsgrad. Dette medlem viser
i den sammenheng til Innst. 251 S (2016–2017). På den bakgrunn fremmes
følgende forslag:
-
«1. Stortinget ber
regjeringen komme til Stortinget med forslag til et tallfestet mål
om redusert kjøttforbruk i Norge, minimum i tråd med helsemyndighetenes
anbefalinger, med forslag til tiltak for nå målsettingen. Planen
skal ha som mål at vekst i forbruk av frukt og grønt skal skje med
utgangspunkt i norske arealressurser, og at selvforsyningsgraden
skal øke som resultat av tiltakene.
-
2. Stortinget ber
regjeringen i neste forhandling etter EØS-avtalens artikkel 19 i
større grad ta i bruk handlingsrommet for å styrke tollvernet og
på den måten sikre at avtalen er i tråd med norsk jordbrukspolitikk.
-
3. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om en endring fra kronetoll til prosenttoll
for frukt og grønnsaker som kan dyrkes i Norge, samt for poteter.
-
4. Stortinget ber
regjeringen i kommende jordbruksforhandling legge fram et tilbud
som reduserer støtten til ammeku og bidrar til økt lønnsomhet i
produksjon av korn, olje- og belgvekster, frukt og grønt, utmarksbeite
og bruk av grovfôr.
-
5. Stortinget ber
regjeringen fremme forslag om å forby priskampanjer på kjøtt som
innebærer å selge kjøtt med tap. Mat som er nær ved å gå ut på dato, skal
unntas fra forbudet.
-
6. Stortinget ber
regjeringen innføre et krav om at offentlige kantiner minst én dag
i uka skal servere kun vegetarmat og alltid ha et fullverdig vegetarisk alternativ.»