3.1 Helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser – Dokument 3:2 (2016–2017)

3.1.1 Innledning

Målet med undersøkelsen var å vurdere om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser bidrar til å sikre læring og forbedring.

Dokument 3:2 (2016–2017) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015, ble overlevert Stortinget 8. november 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. mars 2017, jf. Innst. 206 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. mai 2017.

Undersøkelsen viste at den lokale meldekulturen i enheter og stillingsgrupper avgjør om uønskede hendelser blir meldt og fulgt opp. Videre viste undersøkelsen at helseforetakene i liten grad utnyttet informasjonen fra avviksmeldingene for å identifisere risikoområder og forbedringsmuligheter, og de brukte i liten grad informasjonen fra uønskede hendelser på en systematisk måte i det kontinuerlige forbedringsarbeidet.

Riksrevisjonen anbefalte blant annet at:

• helseforetakene sørger for at ledelsen på alle nivåer legger til rette for at det er kultur for å melde fra om og lære av egne og hverandres feil. Dette kan blant annet gjøres ved å

  • sikre at ansatte har tilgang til avvikssystemet og kompetanse til å bruke systemet

  • ha en definisjon som ikke i for stor grad begrenser hva som skal anses som en uønsket hendelse

  • søke etter systemforklaringer til uønskede hendelser som legger til rette for at mange kan lære av de meldte avvikene

  • helseforetakene tar i bruk informasjonen fra avvikssystemet i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Dette gjelder både analyser av enkelthendelser og analyser av statistikk. Slike analyser bør brukes som innspill til risikoanalyser

  • Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene følger opp at helseforetakene har systemer og en kultur som sikrer at de aktivt forebygger at uønskede hendelser gjentar seg, og at helseforetakene lærer av hverandre, slik at det utvikles en god praksis for meldekulturen i sektoren.

Ved behandlingen av Dokument 3:2 (2016–2017) delte kontroll- og konstitusjonskomiteen Riksrevisjonens oppfatning om at variasjon i antall meldinger mellom helseforetakene kan indikere at flere enheter og avdelinger har potensial for å få en bedre meldekultur, men påpekte at det likevel kan være tilfeller med god meldekultur selv om det er relativt få rapporterte uønskede hendelser. Komiteen noterte seg at det bare er et mindretall av helseforetakene som har etterspurt årsaksanalyser. Videre noterte komiteen seg at føringen i registeret gjør det vanskelig å identifisere gjentakende hendelser og generelt sett gjøre gode analyser og etterarbeid med dataene, noe som igjen gjør det vanskelig å formidle læringspunkter bredt. Komiteen delte Riksrevisjonens vurdering av at det er viktig at arbeidet er forankret i styringslinjen. Komiteen var tilfreds med at statsråden har satt i gang et arbeid for å øke oppmerksomheten omkring pasientsikkerhetskultur, og at han i 2017 ville ha særskilt oppmerksomhet omkring Riksrevisjonens funn på dette feltet. Komiteen så også positivt på at statsråden varsler en lovproposisjon med meldingsdel til Stortinget før sommeren 2017, som vil ta for seg forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser. Dette kan potensielt gi pasientsikkerheten og kvaliteten i behandlingen i norsk helsevesen et løft. Komiteen viste ellers til Riksrevisjonens anbefalinger og stilte seg bak disse.

3.1.2 Helse- og omsorgsdepartementets oppfølging

Riksrevisjonen ba i brev av 21. februar 2019 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Departementet svarte i brev av 20. mars 2019.

For ytterligere å følge opp saken har Riksrevisjonen innhentet redegjørelser fra de regionale helseforetakene og helseforetakene om hvordan Riksrevisjonens anbefalinger og merknadene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen er fulgt opp. Helseforetakene ble i tillegg bedt om å oversende statistikk over hvor mange uønskede hendelser som var meldt til helseforetakenes interne meldesystem i 2018 for hele helseforetaket. Føde-/barselavdelingene ble også bedt om å oversende rutiner for årsaksanalyser og kopi av de to siste gjennomførte årsaksanalysene. Fem utvalgte føde-/barselavdelinger fra alle de fire helseregionene ble bedt om å oversende de 20 siste hendelsene som var meldt i det interne meldesystemet. De fem føde-/barselavdelingene omfatter små, middelstore og store avdelinger basert på antall fødsler.

I 2017 fikk de regionale helseforetakene i oppdrag av HOD å iverksette tiltak for økt bruk av avvikssystemet i analyse av enkelthendelser, statistikk og risikoanalyser. HOD opplyser at de regionale helseforetakene i mars 2018 rapporterte i årlig melding at helseforetakene i egen region har implementert og tatt i bruk Norsk kodeverk for uønskede pasienthendelser (NOKUP) i løpet av 2017. Departementet legger til grunn at innføring av NOKUP og tiltak for å øke bruken av avvikssystemet er fulgt opp og bidrar til mer og bedre bruk av kunnskap om uønskede hendelser til læring og forbedring. HOD viser til at de regionale helseforetakene og helseforetakene selv må utdype resultatene av tiltakene.

«Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten» trådte i kraft i januar 2017. HOD peker på at det går tydelig fram av forskriften at ansvaret for å lære av uønskede hendelser ligger hos øverste leder i virksomheten – herunder å sikre læring på tvers i virksomheten.

HOD viser til at Helsedirektoratet i mars 2019 publiserte «Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring» på oppdrag fra departementet. Formålet med handlingsplanen er å bidra til en fortsatt målrettet og nasjonal, samordnet innsats for bedre pasientsikkerhet i forlengelse av pasientsikkerhetsprogrammet. HOD påpeker at handlingsplanen også skal understøtte og legge til rette for at foretakene kan etterleve kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring.

HOD viser også til prosjektet «En vei inn», som skal etablere en felles meldeportal for ulike meldeplikter i ett system. Målet med «En vei inn» er å gjøre det enklere å melde og å redusere underrapportering. Nettløsningen skal legge til rette for at helsepersonell og virksomheter i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten enkelt kan oppfylle sine meldeplikter til disse meldeordningene.

I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene har departementet i flere år pekt på at arbeidsmiljø og pasientsikkerhet må ses i sammenheng. De regionale helseforetakene satte derfor i gang et prosjekt for å lage en felles undersøkelse, «ForBedring», som kartlegger ulike sider ved arbeidsmiljø, pasientsikkerhetskultur og HMS. «ForBedring» er resultat av et nasjonalt samarbeid mellom helseregionene, helseforetakene, pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. Departementet opplyser at resultatene fra undersøkelsen brukes i lokalt forbedringsarbeid og følges opp med skriftlige handlingsplaner i de enkelte enhetene/avdelingene.

I tillegg til lokalt forbedringsarbeid ba foretaksmøtet i januar 2018 de regionale helseforetakene om å gjennomføre undersøkelsen «ForBedring», med metodikk som gjør det mulig å sammenligne resultatene mellom sykehus og helseregioner. De skulle rapportere resultater på nasjonale indikatorer for pasientsikkerhetskultur til Helsedirektoratet for å kunne følge utviklingen over tid.

Nasjonal resultatrapport fra «ForBedring 2018» viste at hele 91 pst. av enhetene rapporterte om såkalt modent sikkerhetsklima. Modent sikkerhetsklima defineres som enheter der minst 60 pst. av medarbeiderne har svart helt eller delvis enig på sikkerhetsklimaspørsmålene i undersøkelsen. Disse spørsmålene dekker tema som til sammen gir et inntrykk av hvor høyt enhetene prioriterer sikkerhet. Spørsmålene kartlegger også meldekulturen og hvor trygt det er å si fra om kritikkverdige forhold. Resultatene fra «ForBedring 2018» kan ikke sammenlignes med tall fra tidligere undersøkelser om pasientsikkerhetskultur, ettersom «ForBedring 2018» er en sammensmelting av tidligere HMS-, pasientsikkerhets- og medarbeiderundersøkelser. Departementet viser imidlertid til at det arbeider for å sikre at man framover kan følge utviklingen over tid på indikatorer for pasientsikkerhetskultur på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Regjeringen legger årlig fram en melding til Stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet, og meldingen skal ifølge departementet bidra til åpenhet og økt oppmerksomhet om kvalitet og pasientsikkerhet i den nasjonale helsepolitikken og på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten.

3.1.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene har satt i verk flere relevante tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader, jf. Innst. 206 S (2016–2017).

Riksrevisjonen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt virkemidler – «ForBedring»-undersøkelsen, NOKUP og «En vei inn» – som kan bidra til bedre målinger av meldekulturen og gjøre det lettere å sammenligne både antall meldinger og meldekultur på tvers av helseforetakene. I tillegg har departementet gjennom forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring tydeliggjort at ansvaret for å lære av uønskede hendelser ligger hos øverste leder i virksomheten. Etter Riksrevisjonens vurdering er dette relevante tiltak, men det er vanskelig å si noe om hvorvidt virkemidlene har bidratt til en bedre meldekultur, ettersom forbedringsarbeidet også må skje lokalt i det enkelte helseforetak og på den enkelte avdeling.

Riksrevisjonen registrerer at flere helseforetak peker på at kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg spiller en viktig rolle når det gjelder å behandle og diskutere meldte hendelser. Et virkemiddel for å lære av og forebygge uønskede hendelser er bruk av årsaksanalyser. Oppfølgingsundersøkelsen viser at antallet fødeavdelinger som har gjennomført årsaksanalyser, ikke har økt fra 2015 til 2018, og det er bare tre flere fødeavdelinger som har prosedyrer for å gjennomføre slike analyser. Årsaksanalyser kan være et viktig verktøy for å lære av uønskede hendelser, og etter Riksrevisjonens vurdering bør ledelsen i helseforetakene og de regionale helseforetakene sørge for at alle helseforetakene bruker dette virkemiddelet på egnet måte.

Oppfølgingsundersøkelsen viser at alle helseforetakene melder flere pasientrelaterte hendelser i sine interne meldesystemer i 2018 sammenlignet med 2015. Riksrevisjonen har ikke undersøkt om økningen i antall meldinger skyldes at det faktisk oppstår flere hendelser, eller om helsepersonell melder flere hendelser, men både departementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene viser til at det er satt i gang ulike tiltak for å bedre meldekulturen. Riksrevisjonen legger derfor til grunn at økningen hovedsakelig skyldes at helsepersonell melder flere hendelser.

Riksrevisjonen registrerer imidlertid at det fortsatt er variasjon mellom helseforetakene i antall meldte hendelser, og variasjonen mellom det helseforetaket som melder mest, og det helseforetaket som melder minst, har økt siden 2015. Både statistikk over antall meldte hendelser og en analyse av de 20 siste hendelsene fra fem fødeavdelinger indikerer at det fremdeles er variasjon i meldekulturen, herunder hva foretakene regner som en uønsket hendelse som skal meldes i meldesystemet.

Etter Riksrevisjonens vurdering har helseforetakene fremdeles utfordringer når det gjelder meldekultur og læring av meldte hendelser. Riksrevisjonen mener det er viktig at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene følger opp at tiltakene som er satt i verk, faktisk fungerer, og at helseforetakene tar i bruk tilgjengelige virkemidler som kan bidra til å bedre meldekulturen. Ettersom det tar tid å endre praksis og kultur, vil Riksrevisjonen følge opp saken om et par år.

Riksrevisjonen vil følge saken videre.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen var å vurdere om helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser bidrar til å sikre læring og forbedring. Undersøkelsen viser at meldekulturen for uønskede hendelser var avhengig av den lokale meldekulturen i enheter og stillingsgrupper.

Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet har iverksatt en rekke tiltak i etterkant av undersøkelsen, og at man blant annet har fått på plass undersøkelsen ForBedring, som ser på pasientsikkerhetskultur på ulike sykehus. Departementet har også fått på plass forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring, noe som har bidratt til en klarere ansvarsplassering når det gjelder uønskede hendelser.

Komiteen viser til at alle helseforetakene har hatt en økning i antall meldte hendelser sett i forhold til antall utskrivninger. Samtidig er det fortsatt variasjon mellom helseforetakene, og variasjonen mellom helseforetakene som melder mest og minst, har økt.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at helseforetakene fremdeles har utfordringer når det gjelder meldekultur og læring av meldte hendelser.

Komiteen mener at Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene må fortsette å følge opp dette og særlig følge nøye med på om de iverksatte tiltakene er nok, eller om det må flere tiltak til for å sikre en god meldekultur.

Komiteen mener det er positivt at Riksrevisjonen vil fortsette å følge opp saken, ettersom det tar tid å endre praksis og kultur.

Komiteen mener det er positivt at det er innført flere forbedringer i styringsparameterne som Sykehuspartner HF skal rapportere på. Komiteen forutsetter, som Riksrevisjonen, at departementet følger opp at den nye tjenesteprismodellen blir implementert fullt ut som forutsatt.

Komiteen merker seg at saken er avsluttet.

3.3 Sykehuspartner HFs styring på IKT-området – Dokument 3:2 (2016–2017)

3.3.1 Innledning

Målet med Riksrevisjonens undersøkelse var å undersøke om Sykehuspartner HF har en styring på IKT-området som understøtter kravet om å levere kostnadseffektive tjenester.

Dokument 3:2 (2016–2017) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 ble overlevert Stortinget 8. november 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. mars 2017, jf. Innst. 206 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. mai 2017.

Som enerettsleverandør har Sykehuspartner HF monopol på å levere IKT-tjenester til hele foretaksgruppen Helse Sør-Øst. Sykehuspartner HF er i hovedsak finansiert gjennom tjenesteprisinntekter fra helseforetakene, som er regulert i en tjenesteprismodell, og er pålagt å levere kvalitativt gode tjenester kostnadseffektivt til helseforetakene.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at Sykehuspartner HF hadde for lite åpenhet om og kontroll med hvorvidt tjenestene til helseforetakene var kostnadseffektive, og at foretaket manglet en helhetlig styring som understøttet kravet om kostnadseffektive tjenester. Undersøkelsen viste også at Helse Sør-Øst RHF i liten grad fulgte opp om tjenestene Sykehuspartner HF leverte, var kostnadseffektive, og at Helse Sør-Øst RHFs styring og oppfølging var lite tilpasset det rapporterte risiko- og utfordringsbildet.

Riksrevisjonen ba i brev av 15. mars 2019 Helse- og omsorgsdepartementet om å redegjøre for hvilke endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger, og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 26. april 2019.

Riksrevisjonen har i tillegg innhentet ytterligere informasjon fra Helse Sør Øst RHF og gjennomgått oppdragsbrev til Sykehuspartner HF og rapportering for perioden 2017–2019.

3.3.2 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen merker seg at Helse Sør-Øst RHF har fulgt opp komiteens merknader både gjennom eierkrav og ved å følge opp Sykehuspartner HF. Riksrevisjonen registrerer at Sykehuspartner HF har satt i verk flere konkrete tiltak som enten er gjennomført eller som etter planen vil komme på plass i løpet av 2020. Etter Riksrevisjonens vurdering er det å legge om tjenesteprismodellen, styrke virksomhetsstyringen og sammenligne ressursbruken med andre aktører nasjonalt og internasjonalt relevante tiltak for å sikre at IKT-tjenestene i Helse Sør-Øst er kostnadseffektive. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at den nye tjenesteprismodellen blir implementert fullt ut som forutsatt.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen var å undersøke om Sykehuspartner HF har en styring på IKT-området som understøtter kravet om å levere kostnadseffektive tjenester. Undersøkelsen viser at Sykehuspartner HF hadde for lite åpenhet om og kontroll med hvorvidt tjenestene til helseforetakene var kostnadseffektive, og foretaket manglet en helhetlig styring som understøttet kravet om kostnadseffektive tjenester. Undersøkelsen viser også at Helse Sør-Øst ikke fulgte godt nok med på om Sykehuspartner HF leverte kostnadseffektive tjenester.

Komiteen merker seg at Helse- og omsorgsdepartementet nå opplyser at Helse Sør-Øst RHF og Sykehuspartner HF har etablert og vil utvikle en styring på IKT-området som ivaretar regelkrav, risikovurderinger og egne behov for styring. Komiteen mener det er vanskelig å uttale seg om effekten av en styringsmodell som ikke er fullt innført enda, men mener det er positivt at man både har gjennomført og er i gang med å innføre tiltak som kan bidra til å følge opp Riksrevisjonens funn fra forrige undersøkelse.

3.5 Lønnsomhet og synergieffekter i Posten Norge AS – Dokument 3:2 (2016–2017)

3.5.1 Innledning

Målet med undersøkelsen var å vurdere lønnsomhet og synergieffekter i og mellom forretningsområdene til Posten Norge AS (Posten).

Dokument 3:2 (2016–2017) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 ble overlevert Stortinget 8. november 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. mars 2017, jf. Innst. 206 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. mai 2017.

Riksrevisjonens undersøkelse viste at Posten ikke nådde avkastningsmålet fra Samferdselsdepartementet, og at Posten ikke hadde klart å innfri eiers krav om bedring av lønnsomheten i logistikkvirksomheten. Videre viste undersøkelsen at flere av Postens forretningsområder hadde vært ulønnsomme, også når det ble tatt hensyn til identifiserte synergier. Undersøkelsen viste også at eier forholdt seg for passivt til Postens svake resultatutvikling. Riksrevisjonen anbefalte Samferdselsdepartementet å følge opp Postens resultatutvikling og være tydelig på hvilke forventninger som ble stilt til selskapet om framtidig utvikling. Det ble også anbefalt at departementet i større grad utfordrer Posten ved å ha oppfatninger om selskapets utvikling og klare forventninger til resultater med utgangspunkt i de forventningene som staten har satt til utviklingen av selskapet. Dette gjelder særlig logistikksegmentet.

3.5.2 Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging

Forvaltningen av statens eierskap i Posten ble overført fra Samferdselsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet med virkning fra 1. januar 2017.

Riksrevisjonen ba i brev av 18. mars 2019 Nærings- og fiskeridepartementet om å redegjøre for endringer og tiltak som er iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, og hvilke resultater som er oppnådd på området. Departementet svarte i brev av 25. april 2019.

3.5.3 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at Postens resultater fortsatt ikke er tilfredsstillende. Selskapet når ikke eiers mål om avkastning, men Riksrevisjonen registrerer at både selskapet og departementet har satt i verk tiltak for å bedre resultatene. Ved å overføre forvaltningen av eierskapet til Nærings- og fiskeridepartementet er det tydeliggjort at Posten er et forretningsmessig selskap. Riksrevisjonen registrerer at departementet er opptatt av at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag med sikte på høyest mulig avkastning. Videre merker Riksrevisjonen seg at det er foretatt endringer i styresammensetningen for å øke kompetansen på relevante områder, og at hele styret er byttet ut i løpet av 2018 og 2019. Riksrevisjonen registrerer at Posten har solgt seg ut av ulønnsomme forretningsområder i internasjonal logistikk, og at dette samsvarer med forventningene om å styrke lønnsomheten i selskapets logistikksegment. Riksrevisjonen merker seg at Posten planlegger store strukturelle og personalmessige omlegginger som følge av reduksjonen i postlevering fra hver til annenhver hverdag, og at dette også vil påvirke logistikksegmentet.

Til tross for at avkastningen til selskapet fortsatt ikke er tilfredsstillende, er det flere aspekter som vitner om en positiv utvikling. Riksrevisjonen vurderer at det er for tidlig å fastslå om departementets og selskapets tiltak virker etter hensikten, og vil gjennom den årlige kontrollen av selskapet følge opp utviklingen i Postens resultater.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.6 Komiteens merknader

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen var å vurdere lønnsomhet og synergieffekter i og mellom forretningsområdene til Posten Norge AS. Undersøkelsen viste at Posten ikke nådde avkastningsmålet fra Samferdselsdepartementet, og at Posten ikke hadde klart å innfri eiers krav om bedring av lønnsomheten i logistikkvirksomheten. Det kom også fram at eier forholdt seg for passivt til Postens svake resultatutvikling.

Komiteen merker seg at departementet har endret begrunnelsen for statens eierskap i Posten. Nå er begrunnelsen for statens eierskap i Posten å sikre at det finnes en tilbyder som kan møte samfunnets behov for landsdekkende posttjenester. Selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Komiteen registrerer at Postens resultater i etterkant av at undersøkelsen ble avsluttet, har vært svake, men positive, både for konsernets driftsresultat og årsresultat etter skatt. Eiers mål for avkastning på egenkapital ble verken nådd i 2016, 2017 eller 2018, men avkastningen var likevel bedre enn i 2015, som var det siste året for undersøkelsen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Sosialistisk Venstreparti mener at Stortinget har gått for langt i å vektlegge Postens lønnsomhetshensyn, senest ved forrige endring av postloven. Dette medlem mener at Postens samfunnsoppdrag med å levere like gode posttjenester over hele landet bør være det overordnede oppdraget for Posten.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.7 Eieroppfølging av samfunnsansvar i selskaper med statlig eierandel – Dokument 3:2 (2016–2017)

3.7.1 Innledning

Målet med undersøkelsen var å vurdere hvordan Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet gjennom eierdialogen følger opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar, og i hvilken grad departementene benytter tidligere erfaringer til å styrke eieroppfølgingen.

I undersøkelsen ble departementenes generelle praksis for eieroppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar belyst med utgangspunkt i oppfølgingen av utvalgte caser i de fire selskapene Yara International ASA og Telenor ASA under Nærings- og fiskeridepartementet, daværende Statoil AS (nå Equinor) under Olje- og energidepartementet og Avinor AS under Samferdselsdepartementet.

Dokument 3:2 (2016–2017) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 ble overlevert Stortinget 8. november 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. mars 2017, jf. Innst. 206 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. mai 2017.

I brev av 2. april 2019 ble Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet bedt om å redegjøre for hvilke resultater som er oppnådd på bakgrunn av de tiltak som er iverksatt for å følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader og Riksrevisjonens anbefalinger. Departementene ble særlig bedt om å redegjøre for hvordan departementenes egne risikoanalyser benyttes i oppfølgingen av selskapenes løpende samfunnsansvarsarbeid, hvordan departementene gjennom eierdialogen går fram for å sikre at selskapene selv jobber for å identifisere risikoområder og eventuelle uønskede hendelser så tidlig som mulig, samt hvordan departementene sikrer at egne og/eller andre departementers erfaringer fra tidligere uønskede hendelser innarbeides i praksisen som benyttes i eieroppfølgingen av samfunnsansvar. Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet ga sine redegjørelser i brev henholdsvis 8. mai, 14. mai og 15. mai 2019.

Svarene viser at oppmerksomheten rundt hvordan selskaper med statlig eierandel arbeider med samfunnsansvar, er mer framtredende i eierdialogen og har utviklet seg positivt siden 2015. Stor internasjonal oppmerksomhet om temaet og løpende utvikling av internasjonale standarder på området krever større oppmerksomhet både fra eier og selskapene. I tillegg er samarbeidet og erfaringsutvekslingen mellom eierdepartementene styrket, blant annet gjennom opprettelsen av et felles nettsted (Sharepoint-side) for alle eierdepartementene, og gjennom at temaet tas opp på fagseminarer, eierlunsjer og eierskapsforum.

3.7.2 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen har merket seg at alle de tre departementene som var omfattet av undersøkelsen i 2015, har styrket eierdialogen om selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Riksrevisjonen ser positivt på at departementene har økt oppmerksomheten og at temaet er mer framtredende i eierdialogen med selskapene. Det er også positivt at Nærings- og fiskeridepartementet gjennom sin rolle som ressurs- og kompetansesenter har bidratt til å spre kunnskap og god praksis til øvrige departementer.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.8 Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen var å vurdere hvordan Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet gjennom eierdialogen følger opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar, og i hvilken grad departementene benytter tidligere erfaringer til å styrke eieroppfølgingen.

Undersøkelsen viser at dialogen mellom departementene og selskapene om samfunnsansvar ble tettere i etterkant av at departementene var blitt kjent med uønskede hendelser. Videre viser undersøkelsen at departementene i stor grad baserte sin oppfølging på selskapenes risikovurderinger og rapportering og i varierende grad benyttet eierdialogen til å utfordre selskapene.

Komiteen merker seg at departementene i etterkant av undersøkelsen har gjort samfunnsansvar mer framtredende i eierdialogen siden 2015. Samordningen mellom eierdepartementene har også blitt styrket. Samferdselsdepartementet har utviklet retningslinjer og verktøy for å styrke eieroppfølgingen, og Nærings- og fiskeridepartementet legger større vekt enn før på risiko- og mulighetsområder gjennom eierdialogen. Olje- og energidepartementet tar opp samfunnsansvar i sin eierdialog med Equinor.

3.9 Statnetts utbygging av sentralnettet – Dokument 3:2 (2016–2017)

3.9.1 Innledning

Målet med undersøkelsen var å vurdere i hvilken grad Statnett ivaretok sitt ansvar for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.

Dokument 3:2 (2016–2017) Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015 ble overlevert Stortinget 8. november 2016. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ga sin innstilling 14. mars 2017, jf. Innst. 206 S (2016–2017). Stortinget behandlet saken 9. mai 2017.

Riksrevisjonens undersøkelse viste:

• at kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene varierte, og at relevant informasjon ikke alltid kom tydelig fram i beslutningsgrunnlaget

• at det var store kostnadsøkninger i prosjektutviklingsfasen, mens det i hovedsak var god kostnadskontroll etter at investeringsbeslutningen var fattet

• at det var en positiv utvikling i Statnetts styringssystemer, men fortsatt noen svakheter

• at Statnett i for liten grad la til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjektene

• at eieroppfølgingen av Statnett hadde et forbedringspotensial.

Riksrevisjonen ba i brev av 25. mars 2019 Olje- og energidepartementet om å redegjøre for hvilke tiltak de har iverksatt for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger, og hvilke faktiske resultater som er oppnådd. Departementet svarte i brev av 25. april 2019.

Departementet framhevet i svarbrevet at de som eier og sektormyndighet har stor oppmerksomhet rettet mot at utbyggingen av transmisjonsnettet skjer på en kostnadseffektiv måte og i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier.

3.9.2 Riksrevisjonens vurdering

Riksrevisjonen ser positivt på at departementet har truffet tiltak for å styrke sin eieroppfølging av Statnett ved å rette mer oppmerksomhet mot samfunnsøkonomi, kostnadseffektivitet og styrets kompetanse.

Riksrevisjonen merker seg at Statnett har tatt grep for å gjøre nettplanleggingen mer transparent og åpen for innspill ved å sende nettutviklingsplanen på høring. Videre merker Riksrevisjonen seg at NVE har iverksatt tiltak for å bidra til en tettere oppfølging av Statnetts kostnadsutvikling ved at Statnett annethvert år, i en offentlig tilgjengelig rapport, må redegjøre for utviklingen i driftskostnader og kostnader knyttet til investeringer i nett. Målet med rapporteringen er at det skal bli lettere å styrke åpenheten om, og lettere å få innsyn i, Statnetts investeringer. Første rapport ble publisert i 2017. Denne oppfølgingen er et viktig supplement til den økonomiske reguleringen.

Riksrevisjonen konstaterer at Statnett de senere årene har investert betydelige beløp i det norske transmisjonsnettet, og at investeringsnivået aldri har vært høyere enn i 2018. Statnetts resultatregnskap for 2018 viser en økning i inntektene samtidig som driftskostnadene er redusert. Selskapet forventer at veksten i investeringer vil avta etter 2021, ettersom flere store prosjekter vil bli ferdigstilt fra 2022. Riksrevisjonen merker seg at foretaket fram mot 2022 har et mål om å være blant de mest effektive TSO-ene i Europa, og at et nytt program for kostnadseffektivitet er under etablering. Det er ennå for tidlig å si noe om resultatene, og Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger den videre utviklingen i investeringene og påser at selskapet også framover viser åpenhet og transparens rundt de samfunnsøkonomiske vurderingene og utbyggingskostnadene. Riksrevisjonen vil følge saken løpende i den årlige kontrollen.

Riksrevisjonen har avsluttet saken.

3.10 Komiteens merknader

Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen var å vurdere i hvilken grad Statnett ivaretok sitt ansvar for en samfunnsmessig rasjonell utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Komiteen merker seg at undersøkelsen viser at kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene varierte, og at relevant informasjon ikke alltid kom tydelig fram i beslutningsgrunnlaget. Det fremgår at det var store kostnadsøkninger i prosjektutviklingsfasen, mens det i hovedsak var god kostnadskontroll etter at investeringsbeslutningen var fattet. Komiteen viser videre til at det var en positiv utvikling i statens styringssystemer, men fortsatt noen svakheter. Statnett la i for liten grad til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjektene, og eieroppfølgingen av Statnett hadde et forbedringspotensial.

Komiteen merker seg at departementet vektlegger at utbyggingen av transmisjonsnettet skjer på en kostnadseffektiv måte og i tråd med samfunnsøkonomiske kriterier. Samfunnsøkonomi og kostnadseffektivitet har blitt faste punkter på agendaen på de to årlige eiermøtene med foretakets styre. Departementet viser til at foretaket har tatt grep for å gjøre nettplanleggingen mer transparent og åpen for innspill.

Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering av at det er positivt at departementet har truffet tiltak for å styrke sin eieroppfølging av Statnett ved å rette mer oppmerksomhet mot samfunnsøkonomi, kostnadseffektivitet og styrets kompetanse. Komiteen forutsetter at departementet følger den videre utviklingen i investeringene og påser at selskapet også framover viser åpenhet og transparens rundt de samfunnsøkonomiske vurderingene og utbyggingskostnadene.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig at Statnetts investeringer er kostnadseffektive, og at det bygges ut tilstrekkelig nett, men ikke overinvesteres i nett som medfører kostnader for brukerne og kan bidra til å bygge ned urørt natur. Det er derfor viktig å ettergå investeringer og sikre at det er en demokratisk kontroll over selve nettutbyggingsplanene, spesielt når investeringsnivået er så høyt som det er nå. Dette medlem mener det er sentralt at Statnett er utbygger, drifter og eier av sentral infrastruktur slik som utenlandskabler.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen har avsluttet saken.