1.5 Departementets oppfølging
Statsråden gir uttrykk
for at rovviltforvaltningen fungerer godt, men viser samtidig til
at revisjonen anbefaler en nærmere oppmerksomhet og oppfølging av
enkelte elementer innen rovviltforvaltningen.
Statsråden skisserer
flere tiltak for å følge opp Riksrevisjonens anbefalinger. Statsråden
viser i den sammenheng til departementets pågående oppfølging av evalueringen
av den regionale rovviltforvaltningen og regionale bestandsmål,
gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (2016). Departementet
vil innen kort tid sende på alminnelig høring forslag til tiltak
som også vil følge opp flere av Riksrevisjonens anbefalinger.
Statsråden peker
på at det i høringen blant annet vil bli foreslått ny regioninndeling,
felles bestandsmål og samarbeid om arealdifferensiering på tvers
av regiongrenser. I tillegg vil departementet foreslå at både Miljødirektoratet
og Landbruksdirektoratet skal gi faglig uttalelse til forvaltningsplanene
for rovvilt før disse endelig vedtas. Statsråden peker på at alle
disse tiltakene vil bidra til å sikre funksjonelle forvaltningssoner.
Tiltakene vil ifølge statsråden gi rovviltnemndene større handlingsrom
og samtidig ansvar for å se den regionale forvaltningen i sammenheng
med andre regioner. Statsråden peker også på at han vil etablere
en enda tydeligere soneforvaltning, ettersom det å skille sau og
rovvilt i tid og rom er et viktig grep for å redusere tapene.
Statsråden vil videre
foreslå gjennom høringen å flytte tre årlige ynglinger fra bestandsmålet
for gaupe i den nordlige til den sørlige delen av landet. Sammen med
forslagene om ny regioninndeling, felles bestandsmål og samarbeid
om arealdifferensiering på tvers av regiongrenser vil dette ifølge
statsråden bidra til å forbedre fordelingen av de nasjonale bestandsmålene
for rovvilt. Rovviltnemndene vil med dette få ansvar for å fordele
bestandsmål mellom ulike regioner innenfor henholdsvis den sørlige
og nordlige landsdelen.
Statsråden peker
på at det ville vært langt høyere tap av beitedyr til rovvilt om
det ikke ble gjennomført skadefellinger. Det er derfor ikke dekkende
å konkludere med at skadefelling i liten grad er effektiv. Statsråden viser
til at det må påregnes at det i enkelte tilfeller tar noe tid å
effektuere et fellingsforsøk. Nærhet i tid og sted mellom når skade
oppstår og når fellingsforsøk iverksettes, er en sentral faktor
for en effektiv iverksettelse av skadefellingsforsøk, og dette har
over tid vært høyt prioritert i rovviltforvaltningen. Ytterligere
nærhet i tid og sted mellom skade og fellingsforsøk er ifølge statsråden først
og fremst mulig gjennom raskere avdekking av skader. Statsråden
mener samtidig at det er behov for å arbeide videre for å effektivisere
gjennomføringen av skadefellingen, og viser til at det de senere
år er gjort mange tiltak på området, for eksempel kompetansetiltak
og økt godtgjørelse til kommunale fellingslag. I tillegg er nye
virkemidler for å effektivisere skadefellingen, som løs, på drevet
halsende hund, prøvd ut ved jakt på ulv. Statsråden mener at enda
bedre forberedelser og veiledning til de kommunale fellingslagene
kan profesjonalisere og effektivisere iverksettingen og gjennomføringen av
skadefellingsforsøk ytterligere. Statsråden har derfor bedt Statens
naturoppsyn om å utarbeide en veileder, i samråd med erfarne kommunale
fellingsledere. Fra 2019 har det i tillegg blitt bevilget 5 mill.
kroner til Statens naturoppsyn for å kunne gi ytterligere og samtidig profesjonell
bistand til kommunale fellingslag.
Også når det gjelder
lisensfelling av jerv, er det ifølge statsråden over tid arbeidet
med flere tiltak for en mer effektiv felling. Departementet vil
innen kort tid sende på alminnelig høring forslag om å gjøre disse
virkemidlene permanente i hele landet.
Statsråden er enig
i at rovvilt tar tamrein, men peker på at tapene i tamreinnæringen
ikke alene kan forklares ut fra de bestandene vi har av rovvilt,
ettersom andre faktorer som reintetthet og beitegrunnlag i større
grad er avgjørende for tapene i næringen. Statsråden mener samtidig
at det er behov for å få mer kunnskap om tapene i tamreinnæringen,
både tap til rovvilt, sykdom, klimaendringer, ulykker med mer. Statsråden
viser videre til at det nevnte forslaget om flytting av tre årlige
gaupeynglinger kan ha en særlig innvirkning på tamreindriften.
Statsråden mener
videre at det ikke bør legges opp til å endre eller oppheve soneforvaltningen
for tamrein. Statsråden viser til at prioritering av ulike områder
til henholdsvis rovdyr og beitedyr er et grunnleggende prinsipp
i gjeldende rovviltpolitikk. Å gå bort fra soneforvaltningen for
tamrein kan ifølge statsråden medføre en mindre forutsigbar forvaltning
av virkemidlene og nye konflikter knyttet til prioriteringer og
anvendelse av virkemidler. Statsråden mener også at en endring i
soneforvaltningen for tamrein med stor sannsynlighet vil kunne medføre
at det blir både vanskeligere og mer kostnadskrevende å gjennomføre
tapsreduserende tiltak i beitenæringene. Statsråden presiserer at
dersom Stortinget skulle ønske å oppheve eller endre soneforvaltningen
for tamrein, bør dette vurderes grundig for å se om en slik endring
kan være et reelt og godt alternativ for tamreinnæringen og for
rovdyr. Det bør også vurderes hvilken effekt dette vil ha på husdyrnæringen
og andre samfunnsinteresser.
Statsråden peker
på at det i 2019 er satt av 10 mill. kroner ekstra til forebyggende
og konfliktdempende tiltak, særlig rettet mot langsiktige løsninger
i tapsutsatte områder. Statsråden understreker at dette er midler som
også kan benyttes i tilknytning til særlig tapsutsatte områder innen
tamreindriften. Klima- og miljødepartementet skal følge opp dette
i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet.
Statsråden viser
til at kunnskapen vi i dag har om rovviltbestandene, er svært god.
Statsråden vil fortsette å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om
rovviltbestandene, både fortløpende og gjennom særlige prosjekter og
utredninger. Statsråden vil dessuten forsterke arbeidet med å bygge
kunnskap om ulike årsaker til tap av beitedyr. Statsråden viser
i den sammenheng til at Statens naturoppsyn vil fortsette med systematiske
undersøkelser av alle meldinger om rovviltskader. I tillegg er det
iverksatt et eget prosjekt som skal framskaffe nødvendig og representativ
kunnskap om ulike tapsårsaker. Dette er ifølge statsråden nyttig
for forvaltningens erstatningsutmåling, og for å øke presisjonen
på andre tiltak i forvaltningen. Statsråden viser også til igangsatte forskningsprosjekter,
både om kongeørn og tap av sau, og om brunbjørn og tap av tamrein.
Statsråden har videre en ambisjon om å iverksette et forskningsprosjekt om
kongeørn og tap av tamrein.
Statsråden peker
videre på at det vil bli gjennomført en ekstern vurdering av ordningen
med forebyggende og konfliktdempende tiltak, og at Riksrevisjonens merknader
og anbefalinger vil inngå i dette arbeidet. Dette skjer også som
en del av oppfølgingen av vedtak fattet i Stortinget, jf. Innst.
140 S (2018–2019).
Statsråden tar Riksrevisjonens
kritikk om at Klima- og miljødepartementet ikke har sørget for nødvendige avklaringer
ved uenighet mellom miljømyndighetene og rovviltnemndene, til etterretning.
Statsråden viser til den regionale forvaltningsmodellen for rovvilt,
der rovviltnemndene har som en hovedoppgave å utforme og fastsette
forvaltningsplaner. Departementet har ifølge statsråden vektlagt
at dette er nemndenes ansvar, og praktisert en høy terskel for å
kalle inn forvaltningsplaner for endelig fastsettelse i departementet.
Statsråden vil følge opp Riksrevisjonens anbefaling, med sikte på raskere
avklaringer mellom nemnder og departementet.