1.1 Sammendrag

Mange virksomheter opplever manglende etterspørsel, bortfall av oppdrag og brudd i verdikjeder grunnet utbruddet av koronavirus. Situasjonen kan føre til midlertidige likviditetsproblemer og underskudd i bedriftene. Det vil være uheldig for norsk økonomi om slike midlertidige problemer gjør det vanskelig å videreføre ellers levedyktig virksomhet.

Regjeringen fremmer derfor forslag til målrettede skatteendringer for å bedre situasjonen for næringslivet. Disse tiltakene er en del av de samlede strakstiltakene (fase 1) som regjeringen legger frem som følge av virusutbruddet, se Prop. 52 S (2019–2020). Det fremgår der at regjeringen de nærmeste ukene og månedene vil jobbe med andre konkrete tiltak for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet av virusutbruddet (fase 2). Om det viser seg at virusutbruddet får mer omfattende økonomiske effekter og bringer økonomien inn i en ny lavkonjunktur, vil regjeringen vurdere bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten i økonomien (fase 3). Tiltak som vurderes for fase 2 og 3, kan også omfatte ytterligere skattetiltak, særlig tiltak med sikte på å bedre likviditeten.

Regjeringen legger vekt på at de økonomiske virkemidlene som settes inn i alle disse fasene, bør være målrettede, kunne iverksettes raskt og ha virkning raskt. Det legges også vekt på at skattetiltakene ikke skal bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av skattesystemet. Reglene for næringsbeskatning bør være forutsigbare og stabile over tid. Det er viktig for å sikre gode rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge. Tiltakene rettet mot å dempe effekten av virusutbruddet bør ikke hindre nødvendig omstilling. De bør være målrettede og godt tilpasset den situasjonen vi nå står overfor. Det innebærer at tiltak ideelt sett bare bør treffe bedrifter som under normale markedsforhold er lønnsomme.

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. Med sikker refusjon av underskuddenes skatteverdi kan det være lettere for selskapene å få kortsiktige lån i en overgangsperiode, og tiltaket vil således kunne ha umiddelbar virkning på selskapenes likviditet. Tiltaket er næringsnøytralt, men vil særlig komme de mest utsatte bedriftene til gode. Den relativt høye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020 kan få full nytte av ordningen. På usikkert grunnlag er det anslått et påløpt provenytap i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner i 2020, som blir bokført i 2021. Over tid vil det kortsiktige provenytapet bli motsvart av høyere skatteinntekter senere år.

Regjeringen foreslår videre en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021. Skattytere som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kan søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue for de gjenstående betalingsterminene i 2020. Det vil bedre likviditetssituasjonen til virksomhetene ved at bedrifter med underskudd kan la være å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt. Eiere som får utsatt formuesskatten, vil dessuten ha større mulighet for å støtte bedriften. På usikkert grunnlag anslås provenytapet i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført. Provenytapet er midlertidig og vil motsvares av økte skatteinntekter i senere år. Skatteinntektene anslås å øke med om lag 380 mill. kroner bokført i 2021 og med 20 mill. kroner bokført i 2022.

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet synes å være spesielt store for luftfarten. Som en midlertidig lettelse til flyselskapene foreslår regjeringen å oppheve flypassasjeravgiften for flygninger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flygninger være avgiftsbelagt. Provenytapet ved forslaget anslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sammenlignet med saldert budsjett.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fredric Holen Bjørdal, Ingrid Heggø, Siv Henriette Jacobsen, Eigil Knutsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Elin Rodum Agdestein, lederen Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad, Vetle Wang Soleim og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad, Liv Gustavsen og Sylvi Listhaug, fra Senterpartiet, Sigbjørn Gjelsvik og Trygve Slagsvold Vedum, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Kristelig Folkeparti, Tore Storehaug, fra Miljøpartiet De Grønne, Hulda Holtvedt, og fra Rødt, Bjørnar Moxnes, viser til at proposisjonens forslag om midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd og utsatt betaling av formuesskatt (kapittel 2 og 3) behandles i denne innstillingen. Flypassasjeravgiften (kapittel 4) behandles i Innst. 197 S (2019–2020).

Komiteen viser for øvrig til at proposisjonens forslag om endringer i permitteringsregelverket (kapittel 5), endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven (kapittel 6) og tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell (kapittel 7) ble tatt opp til avgjørelse straks i Stortinget 16. mars 2020.

2.1 Sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidig adgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 mot skattlagt overskudd to foregående år. Tiltaket likebehandler alle næringer, men vil særlig komme de mest utsatte bedriftene til gode. Den foreslåtte ordningen omfatter etterskuddspliktige selskap og innretninger definert i skatteloven § 2-2. En tilsvarende midlertidig ordning ble iverksatt i forbindelse med finanskrisen i 2008, jf. Ot.prp. nr. 30 (2008–2009) og Innst. O. nr. 43 (2008–2009).

Forslaget omfatter bare aksjeselskap mv. som har gått fra overskudd i 2018 eller 2019, til underskudd i 2020. Avgrensingen sikrer at selskapene som nyter godt av tiltaket, også er egnet til å gå med overskudd. Således unngås det at bedrifter som ikke er egnet til å gå med overskudd, eller som i utgangspunktet ikke driver næring, nyter godt av tiltaket.

Tiltaket gir et kontanttilskudd til selskap tilsvarende skatteverdien av det tilbakeførte underskuddet. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil først bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjørene i 2021. En sikker refusjon av skatteverdien av et underskudd forventes å gi positive likviditetsvirkninger ved at banker i en overgangsperiode blir mer villige til å yte kortsiktige lån til selskap som er utsatt for en midlertidig svekkelse.

En fordel med tiltaket er at omfanget av utbetalinger til selskapene avhenger direkte av hvor alvorlig situasjonen blir. På denne måten forsterker tiltaket skattesystemets stabiliserende rolle og evne til å dempe nedgangen. Regjeringen foreslår at det settes en beløpsgrense på 30 mill. kroner for hvor stort underskudd i 2020 som skal kunne tilbakeføres mot tidligere overskudd. Den relativt høye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020 kan få full nytte av ordningen.

Beløpsgrensen er nødvendig for å ha en viss kontroll med hvor stort provenytap ordningen kan medføre. Med en grense på 30 mill. kroner for underskudd anslås tiltaket å redusere påløpte skatteinntekter fra selskapsskatten i 2020 med i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner. Beløpet bokføres i 2021. Provenyanslaget er særlig usikkert fordi det knytter seg stor usikkerhet til hvor mange selskap som vil gå med underskudd, og hvor store underskuddene deres vil bli. Over tid vil det kortsiktige provenytapet motsvares av høyere skatteinntekter i senere år. Det skyldes at de ordinære skattereglene gir mulighet til å fremføre underskudd slik at det kan redusere senere års overskudd i samme selskap. Utbetaling av skatteverdien av underskudd for 2020 vil dermed føre til lavere fremførte underskudd til senere år og høyere skatteinntekter når bedriftene igjen går med overskudd. På denne måten vil den reelle skattelettelsen målt som en nåverdi i hovedsak bestå av rentefordelen ved en endret periodisering.

De regler som følger av forslaget om tilbakeføring av underskudd i 2020, foreslås inntatt i skatteloven §§ 16-60 til 16-64. De vil dermed erstatte de tilsvarende midlertidige reglene som ble innført i 2009.

Ordningen med skattefradrag for tilbakeføring av underskudd skal gjelde midlertidig for inntektsåret 2020. Det foreslås at endringen trer i kraft straks, med virkning for inntektsåret 2020.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

3.1 Sammendrag

Formuesskatten må betales av eiere selv om bedriften går med underskudd. Noen eiere benytter utbytte fra selskapet til å betale formuesskatten. Når selskapet går med underskudd, kan utbytte ikke utdeles av overskuddet. Regjeringen ønsker å avhjelpe likviditetsutfordringene i virksomhetene og foreslår at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne utsette betalingen av formuesskatt. Da vil bedrifter med underskudd kunne slippe å betale utbytte til eiere for å dekke formuesskatt. En slik likviditetshjelp ble også gitt for inntektsårene 2016 og 2017, se Prop. 2 L (2016–2017).

Departementet foreslår en midlertidig ordning om utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020 for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. For selskap som utarbeider konsernregnskap, er vilkåret at konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.

Videre vil skattyter som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kunne søke om fritak for betaling av forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue i 2020. For at ordningen skal få raskest mulig virkning, fremmes forslaget nå. Det vil gi Stortinget mulighet til å vedta ordningen før fristen for forskuddstrekk og betaling av forskuddsskatt 15. mai.

Departementet foreslår at ordningen med utsatt betaling av formuesskatt inntas i skattebetalingsloven § 15-3, og at det i forskrift gis regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for formuesskatt i inntektsåret 2020.

3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne,og Rødt, slutter seg til regjeringens lovforslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at en variant av dette tiltaket ble iverksatt av regjeringen i 2016, og at kun tre personer benyttet seg av ordningen om å be om utsatt formuesskatt for til sammen under 160 000 kroner. Dette medlem støtter generelt mange krisetiltak som er rettet mot å bedre likviditeten til bedriftene, men mener at det er feil og særdeles lite målrettet å iverksette tiltak som innebærer skattelette for personer med høy formue.