Innhold

3. Statsbudsjettet 2020 – tilleggsbevilgninger og omprioriteringer

3.1 Sammendrag fra Prop. 117 S (2019–2020)

Regjeringen Solberg består av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering i januar. Regjeringens politikk baseres på Granavolden-plattformen. I forståelse med Stortinget legger regjeringen frem revidert nasjonalbudsjett 2020 etter ordinær tidsplan. Regjeringen vil legge frem en ny proposisjon i slutten av mai om veien videre, herunder om overgangen fra akutte krisetiltak til mer vekstfremmende tiltak.

Verden er i en svært spesiell og vanskelig situasjon, som mangler sidestykke i moderne historie. Virusutbruddet er alvorlig for liv og helse. I Norge har vi innført de strengeste og mest inngripende tiltakene i fredstid, slik at spesialisthelsetjenesten skal være i stand til å hjelpe de som blir svært syke, både av koronaviruset og andre sykdommer og skader.

Verdiskapingen i norsk økonomi har falt kraftig som følge av koronapandemien og omfattende smitteverntiltak både her hjemme og i resten av verden. Store deler av norsk næringsliv er eller har vært rammet. Siden 12. mars 2020 har regjeringen i fem omganger, inkludert nå i revidert budsjett, fremmet økonomiske tiltak for å motvirke krisen. Virusutbruddet og de økonomiske tiltakene gir en historisk budsjettsvekkelse i 2020. Et stort samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i høst er nå snudd til et underskudd.

Produksjonsfallet i norsk økonomi er det bratteste og dypeste vi har hatt i fredstid. Veien tilbake til hverdagen kommer til å bli lang, og den vil kreve mye av oss som samfunn. Men Norge har et bedre utgangspunkt for å lykkes enn de aller fleste andre land. Før krisen hadde vi høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, høy produktivitet, robuste banker, handlingsrom i pengepolitikken og en velfungerende økonomi. Vi har også mer solide statsfinanser enn de fleste andre land. Målet er å unngå at tilbakeslaget blir for stort, slik at vi også fremover kan ha høy sysselsetting, lav arbeidsledighet, sunne offentlige finanser og et solid grunnlag for fortsatt gode velferdsordninger.

Det vises til Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020 for nærmere omtale av den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi. Skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 107 LS (2019–2020) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga.

3.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av økonomiske svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, ofte kalt budsjettimpulsen, er en enkel indikator for budsjettets virkning på aktiviteten i økonomien.

I saldert budsjett 2020 utgjorde det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 243,6 mrd. kroner. I regjeringens forslag til revisjon av 2020-budsjettet utgjør det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet 419,6 mrd. kroner. Det er 176 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Det aller meste av budsjettsvekkelsen kan tilskrives virusutbruddet. Økningen i underskuddet skyldes særlig økte utgifter, men også lavere strukturelle skatte- og avgiftsinntekter, lavere utbytteinntekter og lavere inntekter fra salg av klimakvoter.

Med utsikter til god vekst i fastlandsøkonomien fortsatt svak nedgang i arbeidsledigheten, ble det i fjor høst lagt opp til en nøytral finanspolitikk for 2020. Siden den gang er situasjonen endret betydelig som følge av koronavirusutbruddet og de strenge smitteverntiltakene som ble innført fra 12. mars i år. Budsjettimpulsen i 2020 anslås nå til 5,1 pst., mot -0,2 pst. i saldert budsjett.

Bruken av oljeinntekter tilsvarer 4,2 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2020, mot 2,6 pst. i saldert budsjett.

3.1.2 Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2020 anslås nå til 479,6 mrd. kroner, mot 241,1 mrd. kroner i saldert budsjett. Dette underskuddet motsvares av en overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Økningen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 238,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett, skyldes særlig at utgiftene øker med til sammen 174,2 mrd. kroner. Videre er anslaget for skatte- og avgiftsinntekter redusert med 73,1 mrd. kroner. Inntektene utenom skatter og avgifter anslås samlet sett å øke med 8,8 mrd. kroner.

I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet inngår nye anslag for rentene på statens innskudd i Norges Bank mv. og statsgjelden. For disse størrelsene og overføringen fra Statens pensjonsfond utland vil det eventuelt bli fremmet forslag om endrede bevilgninger i nysalderingen.

3.1.3 Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet i 2020, inklusive oljeinntektene og renter og utbytter mv. i Statens pensjonsfond, ble i høst budsjettert til 255,2 mrd. kroner. Dette er nå snudd til et underskudd på 123,8 mrd. kroner, tilsvarende nesten 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Selv inklusive oljeinntekter og fondsinntekter har vi nå et stort underskudd, som vi ikke har hatt siden starten på 1990-tallet, etter den norske bankkrisen. Det er summen av to forhold som bidrar – kraftig svekkelse av den oljekorrigerte budsjettbalansen og kraftig nedgang i kontantstrømmen fra oljevirksomheten dels som følge av lavere olje- og gasspriser og dels som følge av omfattende midlertidige skatteutsettelser for oljeselskapene.

3.1.4 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2019 til 2020 anslås til 12,1 pst., mot 0,8 pst. i saldert budsjett.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

3.2 Komiteens merknader

3.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at virusutbruddet har ført til det dypeste og bratteste fallet i norsk økonomi i fredstid. Disse medlemmer viser til at det ble satt inn omfattende tiltak for å motvirke at fallet i økonomien blir for stort, sørge for at levedyktige bedrifter overlever krisen og for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister jobben.

Disse medlemmer viser til at antallet dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering er redusert fra 15 til to dager og arbeidsgiverperioden for omsorgspenger og koronarelatert sykefravær er redusert til tre dager, fra hhv. ti og 16 dager. Disse medlemmer viser til at regjeringen har etablert en omfattende og generell kompensasjonsordning for foretak med stort omsetningsfall. Formålet med ordningen er å hindre at ellers levedyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene, slik at arbeidsplasser trygges, oppsigelser unngås og aktiviteten i økonomien raskt kan ta seg opp igjen når de akutte smitteverntiltakene lettes på. Disse medlemmer viser til at det er gitt omfattende utsettelser av betalingsfrister for skatt og avgift. På kort sikt gir forslagene betydelige forbedringer i likviditeten til norske næringsdrivende. Nivået på utsettelsene var på sitt høyeste i månedsskiftet mai/juni, da de i sum beløp seg til om lag 133 mrd. kroner. Det vises videre til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har foreslått en ordning som åpner for ytterligere utsettelser av innbetalinger av skatter og avgifter mot rente ut året for bedrifter som har behov for det. Dette forslaget er allerede vedtatt av Stortinget, jf. Innst. 338 L (2019–2020). Disse medlemmer viser til at regjeringen etter anmodning fra Stortinget foreslår en midlertidig reduksjon av arbeidsgiveravgiften på 4 prosentenheter tredje termin, dvs. mai og juni 2020. Det innebærer en lettelse anslått til 8 mrd. kroner bokført i 2020. I sone V («tiltakssonen») og på Svalbard, der satsen er null, legges det opp til et tilskudd svarende til 4 pst. av lønnsgrunnlaget, dvs. 167 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet satte ned den motsykliske kapitalbufferen for bankene den 13. mars i år for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen.

Disse medlemmer viser til at det er vedtatt en rekke tiltak for å kompensere for inntektstapet for de som blir permittert eller mister inntektsgrunnlaget. Ventedager for rett til dagpenger er opphevet, og permitterte sikres 100 pst. lønn inntil 6 G fra dag tre til og med dag 20. Samtidig er dagpengene justert opp slik at de utgjør 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G. Disse medlemmer viser til at det er opprettet en ordning med midlertidig inntektssikring tilsvarende 80 pst. av kompensasjonsgrunnlaget (inntil 6 G) fra og med dag 17 etter dokumentert inntektsbortfall for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Selvstendig næringsdrivende og frilansere har fått rett til sykepenger fra dag fire ved koronarelatert sykefravær, med kompensasjonsgrader på 80 pst. for selvstendig næringsdrivende og 100 pst. for frilansere, som i den ordinære sykepengeordningen for disse gruppene.

Disse medlemmer viser til Prop. 125 L (2019–2020) og at regjeringen har fremmet forslag om at perioden arbeidsgiver har lønnsplikt i starten av permitteringsperioden forlenges fra 2 til 10 dager fra 1. september 2020. Dette gjør også at begrunnelsen for den midlertidige ordningen med 18 dagers lønnskompensasjon faller bort, og at denne derfor blir foreslått avviklet fra samme tidspunkt. Disse medlemmer viser til at mange av smittevernstiltakene nå er opphevet og at det er ventet at aktiviteten tar seg opp. I denne situasjonen bør ikke arbeidsgivere kunne permittere tilnærmet kostnadsfritt, da dette vil kunne bidra til flere permitteringer enn nødvendig og til at permittering brukes istedenfor nedbemanningen i tilfeller der nedbemanning er nødvendig.

Disse medlemmer viser videre til at det er vedtatt en rekke tiltak for selskaper i oppstartsfasen. Tilskuddet under Forskningsrådet og Innovasjon Norge er økt med 3,3 mrd. kroner, investeringskapitalen i Investinor er økt med 1 mrd. kroner og rammen for Innovasjon Norges innovasjonslåneordning er økt med 1,6 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår at kapitalen til Nysnø økes med 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en av bransjene som er hardest rammet som følge av virusutbruddet og smitteverntiltakene. Det er gitt midlertidige avgiftslettelser for flyselskapene og opprettet en garantifasilitet på 6 mrd. kroner for å legge til rette for likviditet til flyselskap. Kjøp av innenlandske flyruter er også økt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en tilskuddsramme på 4,3 mrd. kroner for å avhjelpe den økonomiske situasjonen i Avinor, og legge til rette for omstilling og langsiktig lønnsomhet i selskapet. Samlet har tiltakene rettet mot luftfart en ramme på 13 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at deler av reiselivet, spesielt sesongbaserte bedrifter, også er hardt rammet av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår en kompensasjonsordning for pakkereisene som skal legge til rette for tilbakebetaling av lovpålagte refusjoner til forbrukerne og for at konkurser blant pakkereisearrangører unngås.

Disse medlemmer mener det er behov for forsterket satsing på utdanning og kompetanse som følge av effekten virusutbruddet har hatt på norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 500 mill. kroner til blant annet 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger ved universiteter og høyskoler, samt 1 000 nye studieplasser ved fagskolene. I tillegg foreslås 170 mill. kroner til forsterket innsats i grunnskolen, 140 mill. kroner til digitale læremidler og digitaliseringstiltak i skolen og 65 mill. kroner til folkehøyskolene.

Disse medlemmer viser til at behovet for tiltak for mange sårbare barn og unge har blitt forsterket som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 400 mill. kroner til tiltak for denne gruppen. Dette inkluderer blant annet økt oppfølging av barn med lav progresjon i grunnopplæringen, økt tilgjengelighet i helsestasjons- og skolehelsetjeneste, aktivitetstiltak for barn og unge med store behov og tilskudd til ferie- og fritidsaktiviteter for utsatte og sårbare barn og familiene deres.

Disse medlemmer viser til at mediene har opplevd et stort omsetningsfall som følge av at mange bedrifter har måttet endre sine annonseplaner som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en midlertidig ordning med kompensasjon for en andel av medienes omsetningsfall fra 1. mars til 15. juni 2020.

Disse medlemmer viser til at de økonomiske tiltakene som er iverksatt bidrar til å svekke budsjettbalansen, noe som innebærer at bruken av oljeinntekter nå er svært høy. Bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, anslås nå til 420 mrd. kroner i 2020, som er 176 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Budsjettindikatoren, som måler endringen i bruken av oljeinntekter fra ett år til det neste, målt som andel av trend-BNP for fastlandsøkonomien, anslås til 5,1 pst. i 2020. Det innebærer en oppjustering på 5,3 prosentenheter fra i fjor høst. Statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst anslås nå til 12,1 pst. i år, opp fra anslåtte 0,8 pst. i fjor høst.

Disse medlemmer understreker at tiltakene som er innført, er midlertidige og skal fases ut når den økonomiske situasjonen og smittesituasjonen tilsier det. Disse medlemmer mener den videre vekstevnen til norsk økonomi avhenger av at vi treffer de riktige tiltakene nå, og at vi tar utgiftene ned igjen når økonomien normaliserer seg.

Disse medlemmer viser til at de regionale helseforetakene og Arbeids- og velferdsetaten har pådratt seg store utgifter knyttet de håndteringen av virusutbruddet og de påfølgende økonomiske effektene av det. Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å øke basisbevilgningene til de regionale helseforetakene med 5,5 mrd. kroner, og at bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 700 mill. kroner. Disse medlemmer er fornøyd med at regjeringen med dette sørger for å tilføre tilstrekkelig med midler til håndteringen av virusutbruddet. Disse medlemmer viser til at Arbeids- og velferdsetaten har fått økt bevilgningen for inneværende år med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren med forslagene som ligger i proposisjonen vil kompenseres med om lag 10,8 mrd. kroner, inkludert lavere arbeidsgiveravgift, for utgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at lavere anslått lønns- og prisvekst vil redusere kommunenes utgifter. Disse medlemmer viser til at, med forutsetningene som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, så vil kommunene være kompensert for inntektsbortfallet og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at kommunene skal kompenseres for inntektsbortfall og økte utgifter og at regjeringen har varslet at det vil settes ned en arbeidsgruppe for å analysere og vurdere de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet for kommunesektoren og vurdere hvordan kommunesektoren kan kompenseres for eventuelle ytterligere virkninger av virusutbruddet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har foreslått midlertidige endringer i petroleumsskattesystemet for å bidra til at aktiviteten på norsk sokkel og i leverandørindustrien opprettholdes, jf. Prop. 113 S (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Disse medlemmer viser til forliket som ble inngått i Stortingets finanskomité mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Resultatet ble en bredt forankret enighet som skaper forutsigbarhet for petroleumsnæringen.

3.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hovedmerknad fra Arbeiderpartiet som er plassert under pkt. 2.2 overfor, for omtale av helheten av disse medlemmers bevilgninger og forslag. Detaljer om forslag omtales både under pkt. 3.2 og 4.2, primært basert på hvilken proposisjon temaet omtales i fra regjeringen.

Flere må få utdanning

Disse medlemmer er bekymret for at rekordmange kvalifiserte søkere til høyere utdanning i fjor stod uten tilbud om studieplass, samtidig som Norge har mange unge utenfor studier eller arbeid, og arbeidslivet over hele landet opplever økte kompetansebehov. Dette har blitt ytterligere forsterket som følge av koronaepidemien, og i år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak, som er rundt 12 000 flere enn i 2019, og en økning på 8,7 pst.

Disse medlemmer viser til at utdanningsbehovet er stort, og Norge trenger flere fagfolk og mer kompetanse for å gjenreise samfunnet etter koronakrisen. Flere studieplasser er en investering i framtidens næringer, teknologiutvikling og velferdsstatens profesjoner, og disse medlemmer bevilger 225 mill. kroner til rundt 4 000 flere studieplasser i 2020 utover regjeringens forslag, med særlig vekt på IKT, teknologi og realfag, bærekraft, lærerutdanning og helse- og sosialfagene, samt innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

Dette betydelige løftet vil gjøre at flere får muligheten til å studere, og at arbeidsledige og andre som står utenfor arbeidslivet lettere kan sikre seg den kompetansen som trengs for å komme i arbeid.

Studieplasser på fagskoler

Disse medlemmer viser til flertallets anmodningsvedtak i Innst. 370 S (2019–2020) «Kompetansereformen – lære hele livet» hvor flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ber om at det opprettes inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020) skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år. Disse medlemmer viser til det store behovet for studieplasser og forutsigbarhet i fagskolesektoren. Fagskoleutdanningene er svært etterspurt i arbeidsmarkedet, og har pulsen på lokalt og regionalt arbeidsmarked. Disse medlemmer vil påpeke at det er viktig at det legges opp en offensiv opptrappingsplan for fagskolene i årene fremover. Disse medlemmer mener regjeringen legger for dagen en for passiv holdning til kapasitetsutvidelse hos fagskolene, og mener regjeringen aktivt burde gå i dialog med fagskolesektoren for å undersøke total kapasitet og mulighet for å ta inn flere studenter allerede fra høsten av som del av opptrappingsplanen som flertallet har fått gjennomslag for. Å trappe opp utdanningskapasiteten hos fagskolene er et nasjonalt ansvar, og kan ikke legges på fagskolene alene. Disse medlemmer støtter økningen fra flertallet.

1 000 nye læreplasser i kommunene

Disse medlemmer er bekymret for at den ekstraordinære situasjonen landet er i vil skape utfordringer for mange avgangselever med å finne lærlingplass høsten 2020. Det vil være avgjørende at staten, fylkeskommune og kommune i samarbeid med næringslivet bidrar til å skaffe til veie nye læreplasser. I uke 21 i 2020 var 3 600 lærlinger fortsatt permittert. Permitteringen av disse lærlingene kan skape utfordringer for hvor mange lærlingplasser som tilbys høsten 2020.

Disse medlemmer mener stat, fylkeskommune og kommune sammen med næringslivet må ta et ansvar for at flest mulig får fullføre utdanningen sin. Disse medlemmer har satt av 170 mill. kroner til fylkeskommunene, som lærebedrifter og kommuner kan søke om tilskudd fra for å ta inn ekstra lærlinger. Bedrifter som tar inn en ekstra lærling kan motta 70 000 kroner i støtte på toppen av ordinært lærlingtilskudd. Dette vil gi en effekt som kan gi 2 500 nye lærlingplasser. Fag innenfor helse, omsorg og oppvekst skal prioriteres, fordi behovet for faglært personell her er stort og det er avgjørende at rekrutteringen av nytt helsepersonell ikke stopper opp.

Folkehøyskoler

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på folkehøgskolenes samlede inntektsbortfall og viser til at folkehøgskolene har hatt økende søking og gir verdifulle tilbud til mange unge. Disse medlemmer er opptatt av at folkehøgskolenes posisjon ikke svekkes varig som følge av koronakrisen, og mener regjeringen må følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene godt, og bredt bør vurdere mulighetene for å bruke folkehøgskolene for å skape aktivitet og bygge kompetanse for flere målgrupper.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge den økonomiske situasjonen for folkehøgskolene tett og vurdere egne tilskudd til folkehøgskolene for å gi tilbud om aktivitet og mulighet til å bygge kompetanse for flere målgrupper.»

Disse medlemmer ber regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomiske situasjon som følge av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at krisestøtten til studenter utløper i juni, det vanskelige arbeidsmarkedet som følge av pandemien og Norsk Studentorganisasjons advarsel om at mange studenter står i fare for å stå uten både studiestøtte, deltidsinntekt og/eller støtte fra Nav fra juli. Disse medlemmer er opptatt av at studenter ikke skal tvinges til studieavbrudd eller sosialhjelp som følge av koronakrisen, og at ikke pandemien skaper større sosial ulikhet. Disse medlemmer mener det er regjeringens ansvar å sørge for økonomisk sikring for studenter med inntektsbortfall, og at regjeringen snarest bør forberede en løsning i dialog med studentorganisasjonene.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge fram forslag til en sosialt rettferdig og ubyråkratisk løsning som sikrer inntekten for studenter med dokumentert inntektsbortfall.»

Regionale vitensentre

Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene er et nasjonalt virkemiddel på kompetanseområder Norge vil ha et stort behov for fremover, og bidrar aktivt til kunnskapsspredningen i det norske samfunn med innovative og kreative læringsarenaer også for besøkende i helger og ferier. Men som følge av koronaepidemien måtte også de regionale vitensentrene stenge dørene den 12. mars 2020, både for skolebesøk, fritidsbesøk, konferansebesøk og andre besøkende, og dette har hatt og har store økonomiske konsekvenser for samtlige sentre.

Disse medlemmer viser til at for at vitensentrene skal være det kompetansevirkemiddelet Stortinget ønsker, er de helt avhengig av inntekter fra salg av billetter, arrangement og lignende, og mener at det må vurderes å innlemme de regionale vitensentrene i de økonomiske kompensasjonstiltakene etter korona på egnet måte.

Studentsamskipnader

Disse medlemmer viser til at studentsamskipnadene har det operative ansvaret for studentvelferden, og vil løfte fram studentsamskipnadenes uvurderlige innsats med å ivareta studentene som studerer under koronakrisen, samtidig som mye av samskipnadenes drift måtte stenges ned, leiekontrakter ble sagt opp og inntekter falt bort. Disse medlemmer understreker hvor viktig det er at studentsamskipnadene framover kan videreføre både helsetilbud og annen studentvelferd, og konstaterer at studentsamskipnadene så langt har falt utenfor regjeringens foreslåtte tiltak.

Disse medlemmer mener regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet bør vurdere tilpasninger i finanseringen til studentsamskipnader som opplever inntektsbortfall og permitteringer, som for eksempel å utbetale tilskuddene raskere enn før, eller andre egnede justeringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Samskipnadsrådet og vurdere egnede tilpasninger i tilskuddene til samskipnadene som sikrer et godt studentvelferdstilbud til nytt studieår, samt vurdere behovet for økonomisk kompensasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Rehabilitering av studentboliger

Disse medlemmer ser studentboliger som avgjørende for studentenes økonomi og velferd, viser til at disse medlemmer over flere år har prioritert 3 000 studentboliger i sine budsjetter, og at Arbeiderpartiet var første parti som programfestet dette i 2013. Disse medlemmer mener at regjeringen ikke har gjort tilstrekkelig for at Stortingets måltall for studentboliger nås. Selv om studentveksten overgår veksten i boliger, reduserer regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 bevilgningen til studentboliger med 271 mill. kroner, fordi den ikke evnet å følge opp Stortingets vedtak.

Disse medlemmer viser til at en betydelig andel av studentsamskipnadens boliger er bygd mellom 1950 og 1980. Et stort antall studentboliger har behov for oppgradering og rehabilitering, og mener ubenyttede midler heller bør brukes til rehabilitering og vedlikehold av studentboliger. I henhold til Forskrift om tilskudd til studentboliger § 3, c) kan det gis tilskudd til oppgradering i særlige tilfeller, men disse medlemmer mener at midler satt av til studentboligformål også burde kunne benyttes til rehabilitering og oppgradering også etter koronakrisen, og mener dette vil gagne både studentene og samfunnets økonomi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med Samskipnadsrådet legge fram forslag til justeringer i lovverket for å åpne for at bevilgninger til samskipnadene for studentboliger også kan brukes til rehabilitering og oppgradering av eldre studentboliger etter koronakrisen er over, og ber regjeringen legge frem forslag om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Gjellestadskipet

Disse medlemmer understreker vikingskipenes uvurderlige betydning som uerstattelige fortidsminner og verdensarv og viser til at disse medlemmer har vært sterkt kritiske til regjeringens håndtering av den samlede vikingskiparven. Regjeringen tok en stor risiko ved å utsette nødvendig sikring av vikingskipene på Bygdøy.

Disse medlemmer mener at regjeringen bør ha en plan for sikring og bevaring av den samlede vikingskiparven, og viser til at regjeringspartiene i 2018 avviste Arbeiderpartiets forslag om at regjeringen vurderer hvordan den samlede vikingskiparven inkludert gjenstander best kan sikres for ettertiden, herunder ennå ikke utgravde vikinggravfunn.

Når utgravingen av Gjellestadskipet er i gang, vil det skje i løpet av fem måneder. På grunn av nedbryting, haster det med å sikre funn. Disse medlemmer understreker at regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett kun har bevilget en mindre del av de nødvendige midler til utgraving, sikring og konservering.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, å prioritere de nødvendige resterende midler til bevaring av funn fra Gjellestadskipet og gravhaugen rundt samt arkeologisk relevante omgivelser.»

Familie og kultur

Kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet

Disse medlemmer viser til at forbedringer og mangler i kompensasjonsordningene for kultur, frivillighet og idrett omtales under disse medlemmers merknader under overskriften pkt. 4.2.

Full momskompensasjon for 2019

Disse medlemmer vil understreke frivillighetens viktige rolle. Frivilligheten skaper gode lokalsamfunn, gir mennesker mulighet til å møtes, til å engasjere seg og å tilhøre et fellesskap. Også frivilligheten er hardt rammet av koronakrisen, da mye av aktiviteten har måttet stoppe og inntektene er blitt borte. Samtidig er frivilligheten holdt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for dekning av faste kostnader.

Disse medlemmer er skuffet over at idrett og frivillighet ikke er gitt større rom for å kunne bidra til å normalisere hverdagen, særskilt for barn og unge. Disse medlemmer stiller seg fortsatt bak frivillighetens hovedkrav om full rettighetsbasert momskompensasjon for frivillige organisasjoner og mener dette kunne bidratt til å styrke aktivitetstilbudene landet over.

Disse medlemmer foreslår derfor å sette av 355,5 mill. kroner i momskompensasjon til frivillige organisasjoner, noe som innebærer full momskompensasjon for 2019. Disse medlemmer foreslår samtidig at utbetalingene fremskyndes, slik at dette kan gi en umiddelbar likviditetshjelp for frivillige organisasjoner og lag i lokalsamfunn over hele landet, som har mottatt momskompensasjon for 2019.

Norsk Kulturfond

Disse medlemmer viser til at kulturfondets ordninger er viktige for å stimulere det frie feltet innen kunst- og kulturlivet, og det mest treffsikre virkemiddelet for å avhjelpe et kulturliv i krise, og bidra til å skape aktivitet.

Disse medlemmer styrker kulturfondet med 50 mill. kroner og mener dette vil være viktig for å bidra til at det kan skapes aktivitet, arbeid og inntekt for kunstnere og kulturarbeidere.

Inntektssikring for skuespillere, dansere og musikere

Disse medlemmer viser til at Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) fungerer som en inntektssikringsordning for skuespillere mellom oppdrag, og styrker ordningen med 5 mill. kroner. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å opprette musikeralliansen, som vil fungere på samme måte for utøvende musikere.

Insentivordning for ny norsk dramatikk

Disse medlemmer vil legge til rette for mer produksjon av ny norsk scenetekst på teatrene, og er opptatt av at teaterprodusentene også spiller tekster som speiler vårt samfunn, formidlet av nålevende dramatikere i Norge. Disse medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner til opprettelsen av en insentivordning for nyskrevet norsk dramatikk, som vil være et tiltak som raskt kan sette dramatikere i arbeid.

Filmfondet

Disse medlemmer viser til at filmbransjen er hardt rammet av koronakrisen og dårlig dekket av krisepakkene. Det er viktig at filmfondet styrkes, for å imøtekomme produsentenes prekære situasjon og bidra til aktivitet.

Regional filmsatsing

Disse medlemmer er opptatt av at vi har sterke regionale filmmiljøer som kan fortelle historier fra hele landet. Disse medlemmer viser til at særlig de regionale filmsentrene er viktige for å utvikle den regionale bransjen, blant annet gjennom tilskudd til produksjon og profesjonalisering. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke de regionale filmsentrene med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til behov for å styrke den regionale filmsatsingen og bevilger 5 mill. kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI).

Mediestøtten må forbedres

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer viser videre til at bakgrunnen for forslaget var den massive annonsesvikten som mediebedriftene nå opplever.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner men mener forslaget verken er i tråd med Stortingets vedtak eller vil treffe mediebedriftenes behov.

Disse medlemmer foreslår å styrke mediestøtten med 50 mill. kroner, og foreslår å styrke i tillegg kompensasjonsordningen for mediebedriftene med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet.

Disse medlemmer viser til at Medietilsynets undersøkelse viser at befolkningens tillit til redaktørstyrte mediers dekning av koronakrisen er høy og økende, og at mediebruken gjennom krisen viser det store behovet mediene dekker. Likevel rammes mediene av krisen, fordi andre bransjers problemer gjør at medienes annonseinntekter har stupt. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 mill. kroner for perioden mars–mai. Det er grunn til å tro at restriksjonene myndighetene har innført for kulturarrangementer og andre store arrangement også vil ramme annonseinntektene gjennom sommeren. Derfor må regjeringen komme tilbake med videreføring av støtteordningene for mediene også for sommeren og høsten dersom det viser seg å være nødvendig.

Disse medlemmer mener at situasjonen for mediene er alvorlig. Særlig grunn til bekymring er situasjonen for de mindre lokalavisene. Mange har små marginer, blant lokalavisene er mange avhengig av produksjonsstøtte for i det hele tatt å overleve. Annonsesvikten kan være en reell trussel mot en del mediebedrifters overlevelse. Skal mediene kunne opprettholde journalistisk virksomhet i fremtiden, er det avgjørende med treffsikre kompensasjonsordninger som gir tilstrekkelig støtte.

Disse medlemmer frykter at dette vil føre til at mediehusene må fortsette å permittere, og at journalistikken blir svekket gjennom krisa. Det fører til at det offentlige uansett får en omfattende regning, da i form av permitteringspenger og dagpenger. Det er bedre å bruke pengene som bidrag til at avisene unngår permitteringer og opprettholder sin aktivitet.

Disse medlemmer er spesielt bekymret for situasjonen for de mindre lokalavisene og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediebedriftene på følgende måte:

  • Mediene får dekket inntil 80 pst. av tap av annonseinntekter i perioden 1. mars–1. juli 2020 sammenlignet med samme periode i 2019.

  • Mediebedrifter som har annonsesvikt på under 20 pst. i perioden, får ikke kompensasjon.

  • Maksimalt støttebeløp per mediebedrift settes til 15 mill. kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med nye krisepakker eller senest i fremleggelsen av statsbudsjett for 2021 legge fram en vurdering av medienes økonomiske situasjon for sommeren og høsten, og fremme eventuelle nødvendige forslag for videreføring av krisetiltakene, herunder en vurdering av kompensasjon for bortfall av annonseinntekter, ettergivelse av arbeidsgiveravgift og utvidelse av produksjonsstøtten.»

Utlånsordning for utstyr

Disse medlemmer viser til at gratis utlån av sports- og friluftsutstyr betyr både inkludering, smart og miljømessig bra ressursbruk, og samtidig god folkehelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen vil gi støtte til Frelsesarmeens skattekammer, som har egne men også samarbeidende tilbud med BUA.

Disse medlemmer vil støtte regjeringens forslag, men samtidig understreke behovet for slike utlånstilbud over hele landet, og bevilge ytterligere 25 mill. kroner til BUA-prosjekter.

Kommunalt barnevern

Disse medlemmer støtter Barneombudets bekymring for situasjonen i barnevernet og mener det er overraskende og svært kritikkverdig at det ikke foreslås økte midler til øremerkede stillinger i barnevernet. Disse medlemmer viser til at utallige rapporter, tilsyn, omtaler, ansattes organisasjoner, #heiErna og medieoppslag har bekreftet at barnevernet var i krise, allerede før koronanedstengingen.

Disse medlemmer vil ha et barnevern som driftes i offentlig eller ideell regi og mener private, kommersielle aktører og anbudssystemer ikke er egnet til å ivareta de mest sårbare barn og familier i samfunnet. Disse medlemmer vil ha et barnevern som kan sikre hjelp gjennom lavterskeltilbud, et styrket tjenestetilbud og økt rettssikkerhet.

Disse medlemmer vil påpeke at antall øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet har stått stille de siste seks årene, til tross for at flere barn trenger mer hjelp. Samtidig øker kjøp av private barnevernstjenester, i strid med Stortingets vedtak om at veksten i barnevernstjenester må komme blant ideelle og offentlige tilbud. For å bøte på dette mener disse medlemmer at det er stort behov for flere øremerkede stillinger til kommunalt barnevern.

Disse medlemmer viser videre til at kommunene nå vil ha et stort etterslep i å følge oppe barna som har vært hjemme, og at det derfor må påregnes at antall meldinger og henvendelser vil øke etter at tjenester igjen åpner. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 200 mill. kroner til øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet.

Justis

Domstolene må styrkes

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 35 mill. kroner til domstolene til teknisk utstyr for å avhjelpe situasjonen med saksavvikling i koronasituasjonen. Disse medlemmer viser til at domstolene også har hatt andre ekstrautgifter for å kunne avvikle hovedforhandlinger i trygge omgivelser. I tillegg er restansene i domstolene økt ytterligere på grunn av covid-19-krisen. Det vil være behov for ekstra dommerverk og saksbehandlere i domstolen, som må komme på plass raskt slik at rettssikkerheten til landets innbyggere ikke blir skadelidende.

Disse medlemmer vil understreke at domstolene over lang tid har vært underfinansiert og dermed hadde store restanser i saksavviklingen allerede før krisen inntraff og øker derfor bevilgningen til domstolenes drift med 49 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Kriminalomsorgen

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen over flere år har vært gjenstand for en sparepolitikk som har medført ekstra stor belastning på de ansatte så vel som de innsatte. Allerede før koronakrisen inntraff varslet de ansattes organisasjoner om for knappe ressurser til programvirksomhet og aktiviteter, for få ansatte og økt bruk av isolasjon. Dette har etter disse medlemmers oppfatning medført at kriminalomsorgen ble satt under et større press enn nødvendig da koronakrisen inntraff. Krisen har medført økt sykefravær, overtidsarbeid for de ansatte og manglende mulighet til arbeid, sosialt felleskap og besøk av familie for de innsatte. I tillegg er det blitt en særlig utfordring knyttet til vask og renhold i forbindelse med smittevernhensyn, det er ikke tillagt kriminalomsorgen ressurser for å kompenserer for dette.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å se bort fra disse særlige utfordringene i fengslene utover å kompensere for innkjøp av iPader til de innsatte så de kan holde kontakten med familien. Disse medlemmer støtter ekstrabevilgningen til iPader til de innsatte, men regjeringens bevilgning på 7 mill. kroner er ikke tilstrekkelig.

Disse medlemmer tar situasjonen til de ansatte i fengslene på alvor og bevilger 23 mill. kroner til drift slik at de ansatte ikke i enda større grad enn nødvendig opplever forverrede arbeidsforhold og utilstrekkelig innhold i soningsarbeidet for de innsatte.

Disse medlemmer viser til at koronakrisen også har hatt konsekvenser for løslatelsesarbeidet. Når flere nå skal sone utenfor fengslene må det være midler til oppfølging i regi av friomsorgen, noe regjeringen ikke har fulgt opp til tross for at de har foreslått økt bruk av løslatelse og EK-soning senest i Prop 111 L (2019–2020) om midlertidig straffegjennomføringslov.

Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i flere år har påpekt at politidistriktene er underfinansierte og at det senest i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått 446 mill. kroner mer til politidistriktene. Disse medlemmer mener det er bra at politidistriktene tidligere har fått tildelt 400 midlertidige politistillinger som skal ansettes i 2 faser, men mener regjeringen allerede nå burde ha signalisert at disse stillingene vil gjøres permanente. Disse medlemmer vil understreke at de 400 stillingene er nødvendig for å nå målet om et reelt styrket nærpoliti og god nok lokal beredskap. Disse medlemmer vil nok en gang understreke at straffesakskjeden er sprengt og at økte bevilgninger til etterforskning og påtale er helt nødvendig. Disse medlemmer bevilger derfor 15 mill. kroner ekstra til etterforskning og påtale i politidistriktene.

Disse medlemmer registrerer at det er foreslått 10 mill. kroner til økt innsats mot internettrelaterte overgrep mot barn og unge. Med urovekkende rapporter om kraftig økning i seksuelle overgrep bestilt og overført via digitale kanaler som bakteppe mener disse medlemmer at en økt innsats på dette området er helt nødvendig.

Disse medlemmer vil også vise til at flere instanser frykter for at barn som er utsatt for psykisk press, alkohol, vold og seksuelle overgrep ikke har blitt fanget opp i tilstrekkelig grad når barnehager og skoler har vært stengt under koronakrisen. Disse medlemmer viser til at styrking av etterforskningskapasitet så vel som styrking av påtale i politidistriktene utgjør en viktig del av innsatsen for å beskytte sårbare barn. I tillegg vil disse medlemmer derfor øke bevilgningen til Kripos med 5 mill. kroner for å styrke kompetansen om æresvold.

Disse medlemmer vil understreke at det aller mest avgjørende i kampen mot kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, er at politiet driver en stabil langvarig innsats i mange år, og at de er tett nok på dem til å finne ut hvordan de kan tas og dømmes. Det krever evne og kompetanse til å følge pengene, avdekke hvitvaskingen og å avsløre kommunikasjonen deres m.m. Disse medlemmer mener vi må lære at innsatsen mot gjengene ikke kan skrus opp og ned avhengig av registrerte hendelser og om noen gjengkriminelle tas og dømmes. Det viser seg at deres roller fort overtas og fylles av andre.

Disse medlemmer er bekymret for at politiet i lang tid har varslet at de mangler etterforskningskapasitet til å følge opp sakene mot såkalte «prioriterte objekter» eller gjengledere og bakmenn. Disse medlemmer viser til at gjenglederne unngår å utføre handlingene selv, og at etterforskningen derfor blir mer komplisert og krevende. Noen få er tatt det siste året, men erfaringen er at ingen tør å vitne mot dem og eventuelle forklaringer endres eller trekkes tilbake, slik at straffesakene blir begrenset og straffene korte. Disse medlemmer bevilger derfor 25 mill. kroner ekstra til politiets bekjempelse av gjengkriminalitet, slik som flertallet. Disse medlemmer mener at det er på overtid å iverksette en dedikert og langvarig innsats.

Disse medlemmer har registrert flere alvorlige hendelser med unge kriminelle den siste tiden. Disse medlemmer mener det er viktig at de som trenger hjelp til å komme seg ut av alvorlige kriminelle miljøer får denne hjelpen de trenger for å klare dette. Det er både behov for flere ungdomsplasser på Eidsvoll som sikrer at unge lovbrytere ikke blir plassert i fengsel med voksne forbrytere, samt behov for opprettelse av et exit-program som på egnet måte kan hjelpe kriminelle ut av uheldige miljøer. Derfor gjenopptar disse medlemmer to forslag som tidligere er nedstemt av et flertall på Stortinget.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre de 400 midlertidige politistillingene som tilføres etaten som en konsekvens av koronapandemien, og at disse gjøres permanente i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om flere plasser i ungdomsenheten i kriminalomsorgen på Eidsvoll i det kommende statsbudsjettet.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til et exit-program fra kriminelle miljøer, bygd på samspill med frivillige, i kommende statsbudsjett.»

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Disse medlemmer viser til at bevilgningen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) økes med 1,7 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til Stortingets overskridelsesfullmakt som ble gitt i saldert budsjett. Disse medlemmer støtter dette. Samtidig vil disse medlemmer fremheve at DSB har behov for en større generell styrking. Disse medlemmer fremhever at Sivilforsvarets kapasitet allerede er utnyttet så langt det går og behovet for totalberedskap er sterkt. Sivilberedskapen er en sentral del av denne. Disse medlemmer bevilger derfor 8,3 mill. kroner ekstra til DSBs driftsbudsjett som et ledd i å styrke den sivile beredskapen.

Sivilforsvaret

Disse medlemmer støtter flertallets satsing på 30 mill. kroner til Sivilforsvaret. Disse medlemmer viser til den formidable innsatsen til Sivilforsvaret under koronakrisen og vil understreke at tjenestepliktige i sivilforsvaret er kvinner og menn som har rykket ut for å hjelpe helsevesenet med utstyr og mannskap mens de kanskje i like stor grad som oss andre har kjent usikkerhet for jobb, familie og egen helse. Innsatsen har kommet i tillegg til alle de andre oppgavene sivilforsvaret utfører. Leteaksjoner, leirras, snøskred, skogbranner har funnet sted også i denne perioden og sivilforsvaret har stilt opp. For at Sivilforsvaret skal ha utholdenhet, volum og operativ evne over tid må de tilføres mer midler slik at de også fremover kan løse sitt samfunnsoppdrag.

Kommunal

Kommunenes økonomi må styrkes

Disse medlemmer mener barnehage, skole, eldreomsorg og helsetjenester er viktige tjenester i folks hverdag og det viktigste vi kan bruke fellesskapets penger på. For kommunene kommer store reduksjoner i skatteinntekter og andre inntekter samt merutgifter knyttet til covid-19 på toppen av en stram kommuneøkonomi. Arbeiderpartiet ser med uro på det økende antallet kommuner med negativt driftsresultat og økende gjeld i kommunesektoren. For å sikre at disse kommunene ikke må kutte i kvaliteten på skoler, barnehager, kulturskole og eldresenter må vi gi kommunesektoren garantier slik at vi unngår kutt i viktige tjenester i folks hverdag. Dårlig håndtering av denne krisen kan ikke føre til at flere kommuner kommer på ROBEK. Disse medlemmer registrerer at regjeringen har inngått et forlik med Fremskrittspartiet og at kommunesektoren fortsatt mangler garantier og forsikringer knyttet til de kompensasjoner kommunene trenger. Disse medlemmer merker seg også at kommunene fra 2021 får ytterligere et redusert handlingsrom som følge av endringene i eiendomsskatten. Disse medlemmer mener det er feil å redusere kommunenes handlingsrom til å håndtere en krevende kommuneøkonomi i en økonomiske krisetid.

Disse medlemmer foreslår i denne innstillingen å styrke kommuneøkonomien med 6 mrd. kroner, utover regjeringens forslag, for å fortsette kompensasjonen for tapte skatteinntekter, tapte billettinntekter og merutgifter påløpt den enkelte kommune knyttet til covid-19.

Den foreløpige kompensasjonen fordeles slik: 2 mrd. kroner knyttet til tapte skatteinntekter fordeles på rammetilskuddet, 1 mrd. kroner til tapte billettinntekter fra kollektivtrafikk på skjønnstilskudd for fylkeskommuner og 3 mrd. kroner til merutgifter påløpt den enkelte kommune som følge av covid-19 på skjønnstilskudd for kommunene, hvorav 1 mrd. av dette bør vektlegge utfordringene knyttet til skole og barnehage.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet om hvordan covid-19 påvirker kommunenes økonomi: skattesvikt, merkostnader for å håndtere smittevernregler, tapte inntekter m.m. Stram kommuneøkonomi og stor usikkerhet kan føre til at flere kommuner må kutte i viktige tjenester til kommunenes innbyggere eller at bygging av skoler eller eldresenter utsettes.

Disse medlemmer viser til at Innst. 216 S (2019–2020) understreket at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningen av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Kommunesektoren har allerede fått noe kompensasjon knyttet til økte kostnader og reduserte inntekter, men usikkerheten både i kommunesektoren og til anslagene er fortsatt stor.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunesektoren for tapte skatteinntekter i 2020 i forhold til anslåtte inntekter i statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere fylkeskommunene for bortfall av billettinntekter i kollektivtransporten som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»

«Stortinget ber regjeringen kompensere den enkelte kommune for direkte merutgifter som er påløpt den enkelte kommune som følge av utbruddet av covid-19-viruset.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en egen proposisjon med justeringer av inntektene til kommunene for 2020 innen 1. oktober 2020.»

Disse medlemmer viser til at kommunesektoren anslagsvis taper 300 mill. kroner på regjeringens kutt i formuesskatten og regjeringen foreslår derfor en kompensasjon til kommunene. Disse medlemmer er uenig i dette kuttet i formuesskatten og da faller behovet for å kompensere kommunene for dette bort.

Integreringstilskudd

Disse medlemmer viser til forslaget i Innst. 298 S (2019–2020) om å øke antall kvoteflyktninger for 2020 fra 3 000 til 3 500. FNs Kvoteflyktninger er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre beskyttelse av mennesker som trenger det. Disse medlemmer viser videre til at Norge nå har historisk lave asylankomster, og derfor bør ha rom for å øke inntaket av flyktninger gjennom FNs kvoteordning.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til integreringstilskuddet med 100 mill. kroner i 2020 for å gi rom for mottak av flere kvoteflyktninger.

Arbeid og sosial

Partseide organisasjoner som arbeider mot arbeidslivskriminalitet

Disse medlemmer mener at partenes egne initiativ og tiltak er avgjørende i kampen mot arbeidslivskriminaliteten, som for eksempel Uropatruljen og Fair Play Bygg, og foreslår å bevilge 3 mill. kroner for å styrke det viktige arbeidet de utfører.

Kutte bevilgning til iverksettelse av endringer av botidskrav og særordninger for flyktninger

Disse medlemmer viser til at det ble bevilget midler til nye IKT-løsninger i forbindelse med at flertallet i Stortinget gikk inn for å øke botidskravet og avvikle de særskilte bestemmelsene for flyktninger, noe disse medlemmer var imot. Nå har regjeringen foreslått å utsette denne endringen, og det er da heller ikke nødvendig med midler for å tilrettelegge denne ordningen. Disse medlemmer ser det som viktigere å få de øvrige datasystemene i Nav til å fungere slik at dagpengemottakere og andre får utbetalinger de venter på, enn å starte et administrativt arbeid for å innføre endringer som er utsatt og kutter derfor bevilgningen på 33 mill. kroner til dette.

Arbeidstilsynet

Disse medlemmer viser til at Nav har mottatt rekordmange varsler om arbeidsgivere som bryter regelverket ved å presse permitterte ansatte til å utføre arbeid uten lønn under permittering. Det er avgjørende at Arbeidstilsynet styrkes i denne perioden for å forhindre misbruk av permitteringsordningen og andre former for arbeidslivskriminalitet og styrker derfor Arbeidstilsynet med 77 mill. kroner.

Utvide maksimal periode for mottak av dagpenger ut året

Disse medlemmer understreker at det selv med de mest optimistiske prognosene for utviklingen i arbeidsledigheten fortsatt vil være rekordhøy ledighet ved utgangen av 2020. For mange ledige vil det være krevende eller umulig å finne seg en ny jobb i denne perioden. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2020 lagt opp til å forlenge perioden for mottak av dagpenger frem til 31. oktober 2020 for personer som ellers ville har løpt ut dagpengeperioden. Etter dette tidspunktet vil disse personene likevel stå uten inntektssikring utover sosialhjelp.

Disse medlemmer mener at det uheldig at disse personene skal miste retten til dagpenger i en periode der deres sjanser for å finne ny jobb er små og ønsker derfor å forlenge perioden for mottak av dagpenger ut året og at det settes av 460 mill. kroner for å finansiere en slik utvidelse.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden for mottak av dagpenger ut året for personer som ellers ville gå ut maksimal periode med dagpenger.»

Feriepenger på dagpenger

Disse medlemmer viser til at stortingsflertallet i statsbudsjettet for 2014 vedtok å avvikle feriepengetillegget på dagpenger. Dette innebærer at det vil være veldig mange norske arbeidstakere som ikke vil ha skikkelig inntekt til ferien i 2021. Disse medlemmer mener det er uheldig at personer som i år sliter med å betale regningene også skal miste feriepengene sine til neste år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå å gjeninnføre opptjening av feriepenger for dagpengemottakere.»

Utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering ut 2020

Disse medlemmer viser til at LO og andre av partene i arbeidslivet lenge har etterspurt en utvidelse av perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering. Utvidelsen av permitteringsperioden kan være avgjørende for å sikre at viktige kompetansemiljøer opprettholdes.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering for alle permitteringstilfeller til 31. desember 2020 og komme tilbake til Stortinget til høsten med en vurdering av behovet for ytterligere utvidelse av permitteringsperioden til 52 uker.»

Arbeidsgiverperiode 2 med 5 dagers lønnsplikt

Disse medlemmer viser til at lov om lønnsplikt under permittering i utgangspunktet legger opp til at det ved utvidelse utover 26 uker skal vurderes av departementet å innføre arbeidsgiverperiode 2, der arbeidsgiver igjen er pliktig å betale lønn til den permitterte i 5 dager til at de mener at perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering bør utvides. I denne sammenhengen er det da viktig at det samtidig ilegges en arbeidsgiverperiode 2 for å bidra til at arbeidsgiverne er med på å ta deler av kostnadene ved permitteringen og gi et ekstra insentiv til å hente inn permitterte arbeidstakere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, ved utvidelse av permitteringsperioden, ilegge en periode på fem dager med lønnsplikt fra arbeidsgiver for arbeidstakere som har vært permittert i 26 uker. Lønnsplikten bør inntre for permitteringer som har vart i 26 uker eller mer per 1. november 2020.»

Feriepengekonto

Disse medlemmer vil understreke at feriepenger er en form for lønnsytelse som arbeidstakerne har rett til på lik linje med andre lønnsytelser. Det er viktig å sikre at arbeidsgivere ikke har anledning til å unngå å sette av feriepenger til arbeidstakerne for å unngå likviditetsproblemer i virksomheten når feriepenger skal utbetales.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer som pålegger virksomheter å sette av feriepenger på en egen konto, tilsvarende som for skattetrekk etter skattebetalingsloven § 5-12.»

Tiltak for Longyearbyen

Disse medlemmer viser til at den tidsbegrensede tilskuddsordningen for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen utløper den 20. juni 2020. Regjeringen fastholder at ordningen ikke skal videreføres. Disse medlemmer viser videre til at Justis- og beredskapsdepartementet nå utreder en løsning for tidsbegrenset støtte til hjemreise for utenlandske arbeidstakere i Longyearbyen som er uten inntekt og midler til å reise tilbake til sitt hjemland. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen jobber videre med tiltak for Longyearbyen innenfor rammene av Svalbardtraktaten og i tråd med norsk Svalbardpolitikk.

Helse

Heltidsløft for helse- og omsorgssektoren

Disse medlemmer viser til at for mange i Norge jobber ufrivillig deltid og ikke får faste jobber. I Arbeiderpartistyrte kommuner er målet at ansatte tilbys hele og faste stillinger. Det er bra for den ansatte, som får forutsigbarhet og stabilitet i sitt arbeidsliv. Det er bra for de som skal motta tjenestene, som får trygge og gode fagfolk i helse- og omsorgssektoren. I tillegg er det ekstra viktig for å forebygge spredning av koronaviruset. Ved å øke stillingsbrøken på institusjoner ansatte har størst tilknytning til, kan vi redusere smitterisiko.

Derfor foreslår disse medlemmer å styrke arbeidet med å skape en heltidskultur i helse- og omsorgssektoren med 40 mill. kroner. Dette skal gi insentiver til å utvikle en kommunal strategi for heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren, blant annet ved å flytte midler fra variabel lønn til fastlønn, og planlegge turnus for et helt år om gangen. Dette gjøres allerede i Arbeiderparti-styrte kommuner som Fredrikstad, i Malvik og i Sauherad.

Teknologi mot ensomhet

Disse medlemmer viser til at det er godt kjent at isolasjon og ensomhet kan føre til helsetap, noe som kan få konsekvenser langt ut over tidshorisonten for koronarestriksjonene. Smittevernhensyn har bidratt til at kontakten med helsetjenestene er redusert og endret. Både fastleger og andre helsetjenester tar i stadig større grad i bruk løsninger for digital kommunikasjon med pasientene, men det er viktig at disse tjenestene bygges ytterligere ut på alle nivåer i helsetjenesten. Uavhengig av koronakrisen kan digitale hjelpemidler bety forskjellen på å kunne bo hjemme eller å måtte flytte på sykehjem, på å være aktiv eller ensom. Digitale hjelpemidler gir muligheter som kan gjøre livet bedre – for eksempel ved bruk av digitale hjelpemidler som sikrer både selvstendighet og sosial kontakt med andre. En digital senior kan få elektroniske dørlåser, medisineringsstøtte, digitalt tilsyn, videosamtaler og forbedrede varslingssystemer. Disse medlemmer foreslår å bevilge 75 mill. kroner mer enn flertallets forslag, for å sikre bedre tilgang på, og opplæring i, velferdsteknologiske løsninger for eldre.

Psykisk helse

Disse medlemmer viser til at dagens smittevernsituasjon har skapt stort press på folkehelsen, og at studier viser at økonomiske kriser med høy arbeidsledighet kan gi negative psykiske helseeffekter i befolkningen. Langt flere mennesker er utsatt for tap, endring og usikkerhet – og flere står midt oppi akutte livskriser – noe som i verste konsekvens kan medføre at flere er utsatt for depresjon og økt selvmordsrisiko. Disse medlemmer mener at selvmordsforebygging og styrking av psykisk helse må prioriteres høyere nå og i tiden som kommer og at ressurser må stå i forhold til de alvorlige helseutfordringene som nå møter oss. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende at strukturer for støtte er på plass i samfunnet, slik at alle som trenger hjelp får det så tidlig som mulig, og at hjelpen er lett tilgjengelig. Disse medlemmer foreslår derfor å styrke lavterskel tilbud innen psykisk helse med 90 mill. kroner for å fange opp og hjelpe mennesker som har økt risiko for å utvikle psykiske plager og sykdom.

Rehabilitering av pasienter med covid-19

Disse medlemmer viser til at mange av de som har vært innlagt på intensivbehandling på grunn av covid-19 vil trenge rehabilitering. De kan blant annet oppleve utfordringer med lungene sine, med muskelsvinn og psykiske helseplager. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet har etterspurt en plan og særlige midler satt av til slik rehabilitering, men har foreløpig ikke sett noe til det fra regjeringen. Disse medlemmer foreslår å styrke arbeidet med rehabilitering i kommunene med 30 mill. kroner.

Midler til smitteverntiltak, test og sporing

Disse medlemmer viser til at kommunene mangler midler til kriseberedskap, smittevern- og testutstyr, økt kapasitet ved legekontor, legevakt og omsorgstjenestene, ekstra innleie av personell og vikarer som følge av karantenebestemmelser, overtid på eksisterende bemanning, økt renhold og etablering av nye korttidsplasser for å kunne avlaste lokalt sykehus ved behov, utover de første tre månedene siden 12. mars 2020.

Disse medlemmer mener regjeringen må stille med bedre garantier for ressurser til koronahåndtering og vil sette av 500 mill. kroner mer til smitteverntiltak og bekjempelse av spredning av viruset i kommunene.

Fastlegene

Disse medlemmer viser til at over 70 pst. av fastlegenes inntekt er aktivitetsbasert i en normalsituasjon. Fastlegeordningen var i en krise før denne pandemien kom. Vi har ikke råd til at flere faller ut av ordningen i situasjonen vi nå er i. Disse medlemmer viser til at koronakrisen også får konsekvenser for psykisk helse. Spesielt er utsatte barn og ensomme eldre i risikogruppen. Isolasjon, smittefrykt og økonomisk usikkerhet er også drivere for psykisk uhelse. I den sammenheng viser disse medlemmer til at psykiske helsetjenester i Norge fra før er underdimensjonert i forhold til behovet.

Disse medlemmer mener at det bør utarbeides takster for arbeid knyttet til faglig oppdatering, beredskap, samarbeid med øvrig primærhelsetjeneste og andrelinjetjeneste, særlig for å ivareta/kontakte og holde dialog med pasienter i risikogrupper under koronapandemien, og at det herunder vurderes takster for fastleger og avtalespesialister.

Disse medlemmer viser til at 322 000 færre pasienter fikk behandling i mars og april, og at i de to første ukene av mai var 30 pst. av sengene ved de største sykehusene fortsatt tomme. Disse medlemmer er bekymret for etterslepet i sykehushjelp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at sykehusene har en plan for innhenting av utsatt helsehjelp og ved behov sørge for at sykehusene får midler til dette i statsbudsjettet for 2021.»

Næring og fiskeri

Brønnøysundregistrene

Disse medlemmer er bekymret for den økonomiske situasjonen ved Brønnøysundregistrene, blant annet som følge av betydelige økninger i husleieutgiftene som følge av flytting til nytt bygg neste år. Disse medlemmer ber regjeringen følge situasjonen tett, og vurdere tiltak som sikrer viktige lokale arbeidsplasser i Brønnøysund.

Norsk nukleær dekommisjonering

Disse medlemmer viser til at oppryddingen etter atomanleggene i Halden og Kjeller er anslått til å koste i størrelsesorden 20 mrd. kroner. Det er viktig at regjeringen følger prosjektet tett for å begrense kostnadene mest mulig.

Disse medlemmer vil be regjeringen legge til rette for at kompetansen som allerede er ved anleggene ivaretas på en god måte og at ny kompetanse som bygges opp i forbindelse med dekommisjoneringen kan gi nye næringsmuligheter når stadig flere land stenger ned sine atomanlegg.

Pakkereiseselskapene

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens forslag til låneordning for pakkereiseselskapene vil føre til at mange levedyktige virksomheter går konkurs. Pakkereiseselskapene kan få store tap på utestående fordringer, og en ren låneordning vil i liten grad kompensere for dette. Det pekes også på at pakkereiseselskapene spiller en viktig rolle i å få i gang igjen reiselivet og å få utenlandske turister tilbake til Norge etter krisen. Disse medlemmer ønsker å i større grad gi tilskudd enn lån og ønsker derfor å øke tilskuddet til 1 mrd. kroner. Et større tilskudd reduserer både lånebehovet og risikoen for mislighold av lånene som gis. Ordningene skal administreres av Innovasjon Norge etter søknad.

Kondemneringsordning for skip

Disse medlemmer mener en riktig utformet kondemneringsordning kan være viktig for å opprettholde aktiviteten i maritim sektor og samtidig bidra til en klima- og miljøriktig flåtefornyelse. For at ordningen skal ha den ønskede virkningen er det viktig at regjeringen innenfor handlingsrommet i EØS-avtalen arbeider for at mest mulig av prosjektene tilfaller verft i Norge.

Disse medlemmer mener imidlertid den foreslåtte bevilgningen fra regjeringen er for liten til å ha signifikante sysselsettingseffekter. Krisen i verftsindustrien er betydelig, og en rapport fra Menon Economics har estimert at sysselsettingen blant verftene mer enn halveres fra 2019 til 2022 og forblir på dette lave nivået i 2023 uten nye oppdrag.

Disse medlemmer ber også regjeringen vurdere en styrket ordning i statsbudsjettet for 2021, der det åpnes for at skip kan erstattes av nye skip med mindre tonnasje, og at regjeringen gjennomgår kravene for å delta i ordningen slik at midlene i størst mulig grad blir utnyttet.

Disse medlemmer foreslår å styrke ordningen med 75 mill. kroner.

Salg av aksjer

Disse medlemmer viser til regjeringens salg av GIEK Kredittforsikring. Krisen har vist hvor avgjørende gode kredittforsikringsordninger er for å gi eksportbedriftene trygge rammer når markedet svikter. En offentlig eid aktør kan bidra til at bedriftene får raskere tilgang på kredittforsikring til en lavere administrativ kostnad for samfunnet.

Statlig eierskap

Disse medlemmer vil peke på at regjeringens utbyttepolitikk for statlig eierskap er uklar, og det er uklart hvordan regjeringen har kommet frem til endringene. Det vises spesielt til Nærings- og fiskeridepartementets svar på spørsmål 66 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiet av 19. mai 2019:

«De oppdaterte utbytteanslagene i RNB 2020 er basert på en vurdering av de samlede opplysninger og forhold på det gjeldende tidspunkt. Det gjøres en konkret vurdering per selskap, og hva som vektlegges vil avhenge av hva som er mest relevant for utbytte fra selskapet. Anslaget kan være påvirket av eksempelvis selskapets årsresultat for 2019, likviditetssituasjonen, markedsforholdene og koronaeffekter, og det ses gjerne på både situasjonen i dag og utsiktene på kort og lang sikt.»

Disse medlemmer mener det i den nåværende situasjonen er uheldig om økte utbytter representerer ekstraordinære endringer utover endringer i utbyttemodeller. Dette vil kunne påvirke selskapenes investeringsporteføljer, og svekke aktiviteten i norsk økonomi ytterligere.

Klimafond

Disse medlemmer viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen om å fremme et forslag om mulig modell for et klimafond for landbruket, men at dette foreløpig ikke er fulgt opp. Et klimafond, f.eks. etter modell av skogfondet, vil kunne stimulere til økte klimainvesteringer i landbruket, og dermed bidra til kutt i utslipp fra landbruket, samtidig som matproduksjonen basert på norske ressurser kan styrkes.

Samferdsel

Kontrollvirksomheten på veiene

Disse medlemmer konstaterer at regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til trafikant- og kjøretøytilsyn med 10 mill. kroner. Disse medlemmer mener at kontrollvirksomheten på norske veier er avgjørende i bekjempelsen av sosial dumping, arbeidslivskriminalitet, og mener et budsjettkutt kan gi uheldige virkninger for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener budsjettposten skal opprettholdes på samme nivå som i statsbudsjettet 2020, og brukes til å styrke kontrollvirksomheten det resterende budsjettåret.

Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 60 L (2019–2020), jf. Innst. 293 L (2019–2020) om endringer i allmenngjøringsloven, hvor Statens vegvesen gis mulighet til også å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår i sin kontrollvirksomhet, og dermed får økt arbeidsmengde.

Ringeriksbanen

Disse medlemmer er kritiske til at regjeringen ønsker å skyve utbyggingen av Ringeriksbanen ut i en uviss fremtid. Disse medlemmer viser til formuleringen i proposisjonen hvor det heter at «en investeringsbeslutning kan tas i 2021», og mener dette vil kunne innebære en utsettelse av prosjektet fra regjeringens side.

Disse medlemmer mener at framdriften for Ringeriksbanen må opprettholdes, og foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.

Kleverud-Sørli på Dovrebanen

Disse medlemmer har merket seg de sterke reaksjonene etter at regjeringen foreslår å utsette utbyggingen av dobbeltspor på strekningen Kleverud-Sørli på Dovrebanen. Regjeringens ambisjon er nå redusert til å vurdere byggestart for prosjektet i statsbudsjettet for 2022, altså etter at Nasjonal transportplan 2022–2033 er behandlet i Stortinget. Med begrepet «vurdere» forstår disse medlemmer det dithen at regjeringen ikke en gang er sikker på om den vil realisere prosjektet Kleverud-Sørli, et prosjekt som er ferdig planlagt og klart for igangsetting. Disse medlemmer mener at arbeidet på Dovrebanen nå må komme i gang, og foreslår å bevilge 125 mill. kroner mer enn flertallets forslag til dette.

Kystruten

Disse medlemmer viser til den ekstraordinære situasjonen for Kystruten, og at det etter covid-19-utbruddet er kun to skip som trafikkerer strekningen Bodø–Kirkenes tur/retur og der anløpsstedene på denne strekningen nå har anløp kun hver tredje dag. Disse medlemmer konstaterer at den etablerte minimumsordningen medfører store negative konsekvenser for passasjer- og godstransporten lokalt i landsdelen, og at næringslivets muligheter for transport av eksempelvis fersk fisk til markedene er sterkt begrenset.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen finne midlertidige løsninger for å øke anløpsfrekvensen for Kystruten på strekningen Bodø–Kirkenes tur–retur.»

Utenriks

Utviklingsbistanden koronarammet

Disse medlemmer vil understreke at covid-19-pandemien vil ha omfattende konsekvenser for utviklingsbistanden. På den ene side vil behovene ventelig øke for helserelatert og humanitær bistand. På den andre side vil smitteverntiltak verden over gjøre det helt eller delvis umulig å gjennomføre en lang rekke andre planlagte utviklingsprosjekter i løpet av budsjettåret 2020.

Disse medlemmer mener budsjettforslaget dessverre ikke tar opp i seg disse to grunnleggende forholdene. En økning på bare 0,7 pst. i budsjettet til humanitær nødhjelp er f.eks. ikke tilstrekkelig. Disse medlemmer foreslår derfor å omdisponere ytterligere 700 mill. kroner på bistandsbudsjettet – i all hovedsak en forflytning fra langsiktig utviklingsinnsats til mer kortsiktig humanitær nødhjelp. Verdens matvareprogram (WFP) har advart om at covid-19-pandemien vil fordoble antallet mennesker i verden som lider av sult. Bevilgningen til WFP foreslås derfor økt 200 mill. kroner.

Verdens helseorganisasjon (WHO) må tåle både kritikk og evaluering, men det er ikke riktig tidspunkt å kutte i finansieringen til brannvesenet når en storbrann raser – tvert imot.

Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen til WHO med 200 mill. kroner. I tillegg foreslås den generelle bevilgningen til humanitær nødhjelp økt med 228,6 mill. kroner.

Solidaritetspott

Disse medlemmer mener at Norge bør starte oppbyggingen av en solidaritetspott på minimum 5 mrd. kroner som skal gå til å bedre forholdene for mennesker på flukt. Målet med solidaritetspotten er å gi beskyttelse til de som er forfulgt, og bidra til å hjelpe flere i landene der det er flest flyktninger i dag. Potten skal bidra til å styrke arbeidslinjen i norsk bistand og utviklingspolitikk, samt humanitær innsats, utdanning og velferdstiltak. Disse medlemmer starter opptrappingen av en solidaritetspott og setter av 2 mrd. kroner ved å omdisponere 1 800 mill. kroner fra post 150.70 og 200 mill. kroner fra post 151.72.

Human Right Service

Disse medlemmer kutter tilskuddet til organisasjonen Human Right Service i sitt alternativ til revidert nasjonalbudsjett fordi organisasjonen ikke oppfyller kriteriene for tilskuddet da denne tilskuddsposten skal medvirke til å gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen.

3.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Kraftfulle tiltak i en ekstraordinær situasjon

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at opplegget som presenteres under er en samlet fremstilling av våre forslag til prioriteringer i både revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3. Disse medlemmer gjør imidlertid oppmerksom på at dette ikke er en uttømmende oversikt over Senterpartiets politiske prioriteringer på alle områder. Forslagene som presenteres under må også sees i sammenheng med de forslag Senterpartiet legger fram i behandlingen av Dokument 8:95 S (2019–2020) om endringer i kompensasjonsordningen. Som helhet viser disse forslagene den betydelige forsterkningen Senterpartiet foreslår for å sikre arbeidsplasser og fremme aktivitet i hele landet i arbeidet for å få Norge ut av krisen.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for fase 3 særlig har fokus på tiltak som 1) sikrer den nasjonale beredskapen, 2) gir bedre tjenester nært folk i hele landet og 3) sikrer norske interesser og norske arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet over tid har fremmet en rekke forslag for å bedre beredskapen i Norge, men at alle disse forslagene har blitt stemt ned av regjeringen. Disse medlemmer viser til en gjennomgang foretatt av avisen Vårt Land, publisert 17. april 2020, der det fremgår at Senterpartiet har fremmet hele femten forslag om bedret beredskap, herunder nedsettelse av en totalberedskapskommisjon, styrket matberedskap og legemiddelberedskap, samt eierskap til samfunnskritisk infrastruktur. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet foreslår en egen pakke for økt matsikkerhet og selvforsyning, og en ekstra bevilgning til helseforetakene utover full kompensasjon for koronarelaterte kostnader. I sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke foreslår Senterpartiet dessuten en betydelig satsing på investeringer i Forsvaret.

Disse medlemmer understreker at Senterpartiet vil sikre gode tjenester nær folk. Derfor går Senterpartiet i sitt forslag til alternativt revidert budsjett og tiltakspakke inn for å styrke kommuneøkonomien, slik at kommunene ikke skal måtte gjøre nedskjæringer som en følge av virusutbruddet. Helsevesenet har stått i førstelinjen i møte med virusutbruddet, og Senterpartiet foreslår å bevilge midler til flere turnuslegestillinger og en styrking av allmennlegetjenesten. Disse medlemmer viser til at forslaget også inneholder en styrking av de mindre domstolene og en økning av de frie midlene til politiet.

Disse medlemmer vil understreke at det viktigste virkemiddelet for å få ledigheten ned og folk i arbeid, er at Norge har lønnsomme bedrifter som har tilstrekkelig med oppdrag som man trenger arbeidsfolk til å utføre, og at offentlig sektor også brukes aktivt for å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår omfattende satsinger på aktivitetsfremmende tiltak som kan skape aktivitet i bygg- og anleggsnæringen. Videre inneholder Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke en satsing på maritim næring og investeringer som vil bidra til grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til det omfattende tverrpolitiske arbeidet som foregikk på Stortinget i ukene etter at smittevernstiltakene ble iverksatt. Gjennom behandling av flere krisetiltak gjorde stortingsflertallet en rekke avgjørende endringer i regjeringens forslag og flere kraftfulle tiltak ble vedtatt. Noen vedtak er iverksatt, andre har regjeringen fortsatt ikke fått på plass og enkelte tiltak er åpenbart ikke gjennomført i tråd med stortingets klart uttrykte intensjoner.

Disse medlemmer mener at det fortsatt er store mangler og svakheter i de krisetiltakene som skal motvirke konsekvensene av pandemien og etterlyser handlekraft fra regjeringen. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett og aktivitetsfremmende tiltak presentert i Prop. 127 S (2019–2020) ikke er tilstrekkelig, verken i omfang eller innretning, til å sikre en rettferdig og treffsikker tiltakspakke for folk i hele landet, næringsvirksomhet av alle typer og størrelser av små og store bedrifter og ivaretakelse av norske interesser.

Disse medlemmer peker på at kompensasjonsordningen for næringslivet er utformet slik at mindre bedrifter kommer uforholdsmessig dårlig ut og at mange mindre bedrifter ikke får utbetalt noen støtte. Dette slår særlig uheldig ut i distriktene hvor både flere av de mindre bedriftene og bedrifter med store sesongvariasjoner i sine inntekter, som heller ikke er ivaretatt gjennom regjeringens tiltakspakker, holder til. Disse medlemmer reagerer også på at regjeringen har skapt usikkerhet for om stortingets klart uttrykte vilje til å kompensere kommunene fullt ut for økte kostnader og bortfall av inntekter knyttet til pandemien vil bli gjennomført og mener det er behov for ekstrabevilgninger til dette nå.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett foreslår at det bevilges over 9 mrd. kroner til kommunesektoren, både for å sikre at det viktige tjenestetilbudet norske kommuner gir til befolkningen opprettholdes og at kommunene kan igangsette planlagte prosjekter for å bidra med aktivitet og sysselsetting i en periode hvor dette er særlig avgjørende.

Disse medlemmer påpeker videre at grupper som har vært særlig utsatt under koronakrisen må ivaretas og at man for eksempel er påpasselig med å sørge for at helse- og omsorgstjenester for eldre finansieres og trygges.

Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien, krever ekstraordinære tiltak. Disse medlemmer viser til at et bredt flertall på Stortinget gjennom vedtak av flere krisepakker våren 2020 har økt oljepengebruken kraftig. Mens statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i saldert budsjett for 2020 var ca. 241 mrd. kroner, var dette tallet økt til nærmere 480 mrd. kroner i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Gjennom fremleggelsen av regjeringens tiltakspakke økte budsjettunderskuddet med ytterligere fem mrd. kroner til ca. 485 mrd. kroner ,og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakken øker budsjettunderskuddet til nærmere 490 mrd. kroner.

Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiets alternative reviderte budsjett og tiltakspakke i sum ville innebære at den forventede oljepengebruken hadde økt til ca. 505 mrd. kroner for 2020. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet gjennom alle sine alternative budsjetter frem til 2019 hadde en lavere oljepengebruk enn regjeringen, noe som var riktig i den situasjonen. Norge opplever nå en stor økonomisk krise og det er behov for mer kraftfulle virkemidler og midlertidig økt oljepengebruk enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet tar til orde for.

Disse medlemmer mener dette er nødvendig motkonjunkturpolitikk og at det er behov for mer kraftfulle tiltak for å holde folk i arbeid og hjulene i gang i økonomien. Disse medlemmer påpeker at det hefter svært stor usikkerhet ved flere av tallene som ligger til grunn for både regjeringens og Senterpartiets forslag til revidert budsjett og tiltakspakke for fase 3. For eksempel ble det ved etablering av kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader estimert at denne skulle koste hhv. 10 mrd. kroner i mars, og 20 mrd. kroner for hver av månedene april og mai. Per 15. juni 2020 er samlet vedtatt tilskudd på mindre enn 2,5 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at siste anslag for samlet kostnad ved kompensasjonsordningen spriker mellom 15 og 30 mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet setter av betydelig større beløp enn regjeringen i koronakompensasjon til kommunesektoren, og at dette alene utgjør en forskjell på 4,4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener kommunesektoren bør få full kompensasjon for økte kostnader og bortfall av inntekter som følge av koronasituasjonen, og ser det som sannsynlig at regjeringen vil måtte stille med langt høyere beløp enn det som er bevilget så langt for å kompensere kommuner og fylker. Disse medlemmer mener med bakgrunn i dette at Senterpartiets forslag innebærer en mer realistisk budsjettering, samtidig som det bidrar til langt større forutsigbarhet for kommuner og fylker som står i fare for å måtte gjennomføre kutt i velferdstilbudet. Disse medlemmer viser til at de aktivitetsfremmende tiltakene som her foreslås av Senterpartiet kan bidra til å forhindre at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå, og at dette kan gi en innsparing i reduserte utbetalinger til arbeidsledige og permitterte.

Disse medlemmer viser til at det i tillegg til betydelige satsinger, også foreslås en rekke inndekninger i Senterpartiets forslag. Blant de største innsparingene er 700 mill. kroner i redusert reise- og konferansevirksomhet i staten, 200 mill. kroner i reduksjon av privat konsulentbruk i staten og en reduksjon av EØS-midlene på 1 mrd. kroner. I tillegg foreslås flere mindre kutt i byråkrati på områder av staten som i mindre grad har blitt berørt av koronapandemien i første linje. Disse medlemmer viser for øvrig til innsparinger på skatteområdet som er omtalt under kapittelet om skatt og avgift.

Nasjonal beredskap

Disse medlemmer mener regjeringen i for liten grad ser beredskapsarbeidet i et helhetsperspektiv. Disse medlemmer viser til at både koronapandemien og tidligere kriser har vist at nasjonen i for liten grad har vært forberedt på kriser. Disse medlemmer viser til Representantforslag 104 S (2019–2020) fremmet av Senterpartiet 7. mai 2020 om å sette ned en totalberedskapskommisjon.

Matsikkerhet og selvforsyning

Disse medlemmer mener videre at koronapandemien har vist oss at beredskapstenkningen har vært for snever og ikke tatt høyde for at verdenshandelen kan bli rammet i en global krise, noe som kan gå ut over matsikkerheten. Disse medlemmer foreslår derfor en startbevilgning på 30 mill. kroner for å starte arbeidet med en beredskapslagring av korn.

  • Pandemien har synliggjort hvor viktig nasjonal matproduksjon og matvareberedskap er, og disse medlemmer ser positivt på styrket oppslutning i befolkningen om nasjonal matproduksjon og matvareberedskap. Selv om store deler av jordbruket har klart seg godt gjennom denne krisen, så vil disse medlemmer understreke at deler av jordbruket merker konsekvensene av koronapandemien økonomisk i betydelig grad, blant annet har grøntnæringen hatt betydelige uforutsette ekstrakostnader.

  • Disse medlemmer viser til at tiltak knyttet til koronapandemien ikke har vært tema i årets jordbruksforhandlinger. Disse medlemmer mener det er behov for en økonomisk pakke for styrket matberedskap og for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien i landbruket.

  • Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i behandlingen av jordbruksoppgjøret, Innst. 380 S (2019–2020), foreslår en pakke for matberedskap på til sammen 1,1 mrd. kroner. Midlene skal tildeles utenfor rammen av jordbruksoppgjøret. Pakken har som mål å styrke den nasjonale matberedskapen på kort og lang sikt, dekke ekstraordinære kostnader som følge av koronapandemien og iverksette tiltak for å skape aktivitet og omstilling i næringslivet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet følger opp denne pakken med bevilgning her, og viser til foreslått fordeling i tabell nedenfor.

    Tiltak

    Mill. kroner

    Dep.

    1. Tilskudd for å styrke den nasjonale matvareberedskapen

    290

    LMD

    Tilskudd til grøntnæringen for å styrke kompetanse og rekruttering, samt, avlaste risiko inneværende år

    200

    Etablering av beredskapslager av matkorn

    30

    Tiltak for økt norskandel i fôr og etablering av pilotanlegg

    50

    Forskningsprosjekt for bruk av kjøttbeinmjøl som fôrressurs

    10

    2. Tiltak for å dekke kostnader knyttet til koronapandemien

    300

    LMD

    Tilskudd for å dekke økte kostnader og reduserte inntekter Grøntsektoren

    200

    Økte kraftfôrkostnader

    70

    Kompensere uunngåelige utgifter – pelsdyr

    30

    3. Tiltak for aktivitet og omstilling

    510

    LMD

    Tilskudd til ombygging av melkefjøs til løsdrift uten krav om økt produksjon

    300

    Tilskudd til grøfting

    100

    Istandsetting av setre

    40

    Tiltak for å forebygge skader som følge av flom og skred

    70

    Sum pakke for matsikkerhet og selvforsyning

    1 100

Helsetjenesten må kompenseres og styrkes

Disse medlemmer konstaterer at koronapandemien har understreket viktigheten av en offentlig helsetjeneste med tilstrekkelig kapasitet og beredskap. Pandemien har medført store ekstrautgifter knyttet til økt beredskap i helseforetakene. Ettersom sykehuskapasiteten selv i en normalsituasjon er konstant presset, har sykehusene dessuten måttet utsette et stort antall planlagte konsultasjoner og inngrep for å ha nok kapasitet under pandemien. Disse medlemmer viser til at dette medfører tapte inntekter for helseforetakene, og mener det er ulogisk at sykehusene skal straffes økonomisk for å foreta en nødvendig prioritering av beredskap fremfor planlagt behandling.

Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 8:94 S (2019–2020) Innst. 367 S (2019–2020) der Senterpartiet går inn for å avvikle innsatsstyrt finansiering i 2020, og heller overføre midlene til de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en ekstrabevilgning til de regionale helseforetakene på 5,5 mrd. kroner, samt å redusere arbeidsgiveravgiften med 0,5 mrd. kroner, for å dekke spesialisthelsetjenestens ekstrakostnader som følge av pandemien. Disse medlemmer registrerer samtidig at regjeringen ikke kan svare på hvorvidt denne bevilgningen er tilstrekkelig for å dekke spesialisthelsetjenestens reelle ekstrakostnader og inntektstap i 2020. På den bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at de regionale helseforetakene kompenseres fullt ut for ekstrautgifter og tapte inntekter som følge av koronavirusutbruddet, og om nødvendig komme tilbake til Stortinget med forslag til ekstrabevilgninger.»

Disse medlemmer viser til at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til å styrke helseforetakene med 600 mill. kroner for å redusere helsekøene som har oppstått som følge av covid-19. Disse medlemmer støtter en slik bevilgning for å redusere helsekøene og viser til at Senterpartiet tilsvarende styrker helseforetakene med samme beløp i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer mener det er viktig at midlene går til å styrke pasientbehandling i den offentlige helsetjenesten. Disse medlemmer understreker imidlertid at denne økningen vil være lite verdt uten at helseforetakene har full trygghet for at de vil bli fullt kompensert for ekstra kostnader de har hatt som en følge av koronapandemien.

Disse medlemmer registrerer at det under virusutbruddet har vært en tydelig tilbakemelding fra kommunene om at det ikke har vært god nok tilgang på smittevernutstyr. Disse medlemmer viser til at KS har ytret bekymring om at de ansatte i den kommunale omsorgstjenesten – både sykehjem og hjemmetjenester – ikke har hatt nok smittevernutstyr og at helsepersonell dermed har stått i fare for å smitte dem som har høyest risiko for å bli alvorlig syke av viruset. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår en bevilgning til de regionale helseforetakene på 4 800 mill. kroner til innkjøp av legemidler, smittevernutstyr og annet medisinsk utstyr som følge av koronavirusutbruddet. Av dette er det anslått at 800 mill. kroner går til smittevernutstyr til kommunene. Disse medlemmer påpeker at det fremstår uklart hvorvidt denne bevilgningen faktisk svarer til behovet ute i tjenesten.

Disse medlemmer viser til at befolkningen i Nord-Norge store deler av tiden siden juli 2019 har måttet leve med beredskapssvikt i ambulanseflytjenesten som følge av operatørbytte etter en sterkt kritisert anbudskonkurranse. Disse medlemmer konstaterer at det var en varslet krise, ettersom kontrakten ble tildelt det tilbudet som scoret lavest på beredskap, men best på pris. Disse medlemmer ser dette som et tegn på at regjeringen har prioritert økonomiske innsparinger på bekostning av livsviktig helseberedskap. Disse medlemmer merker seg at spesialisthelsetjenesten, i tillegg til svekket beredskap ifølge regjeringen er blitt påført ekstrakostnader på 39,1 mill. kroner som følge av ambulanseflykrisen, hvorav bare 22,3 mill. nå foreslås kompensert. Disse medlemmer viser til Innst. 242 S (2019–2020) der en samlet helse- og omsorgskomité skrev følgende:

«Komiteen forventer at departementet kommer tilbake til Stortinget med en oversikt over de økonomiske konsekvensene når situasjonen tilsier det. Komiteen merker seg at regjeringen vil se nærmere på finansieringen av ekstratiltakene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.»

Disse medlemmer konstaterer at det fremdeles hersker stor usikkerhet rundt de økonomiske konsekvensene, og at finansieringen ennå ikke er avklart. Disse medlemmer registrerer at Helse- og omsorgsdepartementet et halvt år etter at kravet om økonomisk avkortning først ble fremmet, ikke kan si noen ting om hvor mye av ekstrakostnadene som skal dekkes av den nye operatøren, som ikke har levert ambulanseflytjenester i tråd med kontrakten. Disse medlemmer viser til at store avstander og klimatiske forhold skaper særskilte utfordringer for spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Disse medlemmer viser derfor til vedtak 577 (2019–2020) som fastslår at sykehuset i Kirkenes skal defineres som intensivvirksomhet nivå 2, som innebærer at sykehuset kan utføre respiratorbehandling over flere døgn i påvente av transport, eller til pasienten ikke har behov for respiratorstøttende behandling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i svar på budsjettspørsmål ikke kan gjøre rede for kostnaden ved dette, og fremmer på den bakgrunnen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendig bevilgning for å definere sykehuset i Kirkenes som intensivvirksomhet nivå 2, og en fullstendig oversikt over de økonomiske konsekvensene som følge av beredskapssvikten i ambulanseflytjenesten etter operatørbyttet i 2019.»

Forsvaret

Disse medlemmer viser til at Forsvaret utgjør nasjonens skarpeste beredskapsressurs. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen i sitt forslag til Langtidsplan for forsvarsektoren (Prop. 62 S (2019–2020)) beskriver en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon;

«Norge står i dag og i årene fremover overfor en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ikke siden slutten av den kalde krigen har Norge og våre allierte stått overfor et slikt omfang av samtidige sikkerhetsutfordringer – mot staten, samfunnet og individet».

Disse medlemmer reagerer på at regjeringen, til tross for egen analyse, i forslag til langtidsplan ikke gjør nødvendige grep og unnlater å foreslå nødvendige tiltak og bevilgninger for å møte denne alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen. Disse medlemmer viser til at Stortinget sendte forslaget tilbake til regjeringen og ba om at regjeringen så snart som mulig kommer tilbake med en ny proposisjon. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har gjennom flere år foreslått en betydelig styrking av Forsvaret og står last og brast ved forpliktelsen om å bruke minst to pst. av BNP på Forsvaret innen 2024. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår økte bevilgninger til personell i Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Mangel på soldater legger i dag den største begrensningen på operativ kapasitet i Forsvaret.

Disse medlemmer vil peke på at innspill fra samtlige grener og avdelinger i Forsvaret samt flere årsrapporter til Stortinget har vært tydelig på at det er en ubalanse mellom tilgjengelig personell og de oppgaver som Forsvaret er forpliktet til å gjennomføre. Dette fører til stor arbeidsbelastning på personell, brudd på arbeidsmiljøloven, samt utfordringer med å holde på personellet grunnet høy belasting over tid. Dette er alvorlig, og personellsituasjonen i Forsvaret må man finne en løsning på snarest. Disse medlemmer ønsker å styrke personellsituasjonen i både Hæren, Heimevernet og Sjøforsvaret. Disse medlemmer bevilger derfor 40 mill. kroner til hhv. Hæren og Sjøforsvaret, samt 20 mill. kroner til Heimevernet utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer påpeker at koronapandemien kan forventes å føre til betydelig usikkerhet og negative konsekvenser for norsk forsvarsindustri. Regjeringens forslag om en delvis forsering av planlagte oppgraderinger er langt fra tilstrekkelig for å unngå faren for at kritisk kompetanse og produksjonskapasitet som er viktig for forsvarsevnen forvitrer. Disse medlemmer viser til at det er helt avgjørende for en rekke små og mellomstore underleverandører til forsvarsindustrien at aktiviteten holdes oppe. Flere av disse underleverandørene er særlig utsatt fordi de også er eksponert for nedgang i hardt rammede sektorer som bl.a. olje og gass, maritim næring og øvrig industri. Disse medlemmer vil understreke at i tillegg til de store aktørene finnes det et betydelig antall små og mellomstore bedrifter som leverer egenutviklede systemer og høyteknologiske produkter til Forsvaret. Dette er levedyktige virksomheter som under normale forhold er lønnsomme. Disse bedriftene er primært underleverandører, opererer med vesentlig kortere tidshorisonter og har ikke den samme finansielle ryggraden som de store har. Uten nye avtaler med Forsvaret i løpet av 3–6 måneder vil mange få store problemer og noen stå i fare for å måtte avvikle.

Disse medlemmer vil peke på at forsvarsindustrien har forutsetninger for å kunne bidra til å reetablere økonomisk vekst når den akutte krisen er over, men da må prosjektene som kan gi oppdrag komme i gang nå. Senterpartiet foreslår derfor en rekke tiltak for å styrke norsk forsvarsberedskap, samt sikre sysselsetting, verdiskaping og kritisk kompetanse.

Disse medlemmer viser til at Hæren har behov for mer luftvern, og NASAMS-systemet skal oppgraderes for baseforsvar på Ørlandet og Evenes. Prosjektet vil benytte seg av 40 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan igangsettes snarest.

Disse medlemmer viser videre til at Sjøforsvaret som en følge av forliset av KNM Helge Ingstad, samt behovet for oppgradering til ny versjon, trenger nye missiler. Prosjektet Naval Strike Missile vil benytte over 90 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 100 mill. kroner i 2020 slik at prosjektet kan starte opp.

Disse medlemmer viser til at Norges nye jagerfly F-35 skal ha full operativ kapasitet i 2025. Slik det ser ut vil det bli krevende med den planlagte fremdriften. Produksjonsforberedelse kan starte nå og produksjonen av missilene flyene skal være utstyrt med, Joint Strike Missile, vil kunne bidra til sysselsetting i Norge. Det vil minske risikoen i prosjektet og bidra til at F-35 blir fullt operativ så tidlig som mulig. Prosjektet vil benytte seg av 70 norske underleverandører. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt forslag til tiltakspakke foreslår 60 mill. kroner slik at prosjektet kan igangsettes snarest.

Disse medlemmer mener at det haster med å få på plass nye stridsvogner til Hæren. Det er allerede bred enighet om at det skal anskaffes stridsvogner, men regjeringen skyver investeringen frem til 2025. Det er ønskelig at man kan igangsette en anskaffelsesprosess snarest, og disse medlemmer ønsker å bevilge 30 mill. kroner i oppstart, slik at man kan få på plass stridsvogner til Hæren før 2025. Produksjonen vil kunne bidra stort til norsk verdiskaping. Videre viser disse medlemmer til behovet for å fylle opp beredskapsbeholdninger av ammunisjon og foreslår å bevilge 50 mill. kroner. Dette vil også ha stor sysselsettingseffekt og nytte seg av et bredt spekter av norske underleverandører. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet fortsetter styrkingen av objektsikring i Forsvaret og foreslår 30 mill. kroner i tiltakspakken.

Disse medlemmer viser til at Kongsberggruppen har utviklet et framtidsrettet og fleksibelt minerydderfartøy, Vanguard. Det fleksible designet gjør at Vanguard også kan tilpasses andre behov, som for eksempel normale kystvaktoppgaver, og kan over tid standardiseres på tvers av Sjøforsvaret og Kystvakten, noe som vil kunne bidra til reduserte driftskostnader. Disse medlemmer mener at oppstart i år vil gi stor effekt for norsk industri. Vanguard vil ha over 95 pst. norsk innhold og involvere mer enn 200 norske underleverandører fordelt over hele landet. Konseptet antas å ha et betydelig eksportpotensial, og en norsk referansekunde vil kunne være utløsende for salg til internasjonale kunder. Disse medlemmer ønsker å sette i gang prosjektet allerede i 2020, og foreslår derfor 30 mill. kroner i oppstartsbevilgning for 2020. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om så snart som mulig å inngå avtale med nasjonal industri om ferdigstillelse av Vanguard-konseptet med sikte på byggestart for første fartøy i 2021, og ber regjeringen komme tilbake med forslag til økonomisk ramme for prosjektet og bevilgning til byggestart i forslaget til statsbudsjett for 2021.»

Disse medlemmer mener at utdanningskapasiteten i Forsvaret i dag er for lav. En kan vise til stor bekymring i Forsvaret over at eksisterende styrkestruktur ikke blir oppfylt. I HV blir det vist til underdekning på 1 000 lagførere, og det lave tallet på førstegangstjenestegjørende som er inne til tjeneste hvert år, gir bekymring for oppfylling av styrkestrukturen. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må styrkes i dag, fordi det i kommende år vil være behov for å utvide styrkestrukturen ytterligere. Utdanningskapasiteten i Forsvaret må ikke bli en flaskehals som fører til svekket militær beredskap.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen går inn for å gi et engangstilskudd på 3 mill. kroner til restaureringen av Norges eldste militære fly, «Gloster Gladiator». Disse medlemmer støtter at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet nå, men understreker at dette må følges opp med ytterligere bevilgninger i kommende budsjetter for at prosjektet skal kunne realiseres.

Tiltak Forsvaret

Mill. kroner

Dep.

Styrke personellsituasjonen i Hæren

40

FD

Styrke personellsituasjonen i Sjøforsvaret

40

FD

Styrke Heimevernet

20

FD

Hærens behov for mer kampluftvern, NASAMS skal oppgraderes

100

FD

Naval Strike Missile

100

FD

Joint Strike Missile

60

FD

Ny artilleriammunisjon og fylle opp beredskapsbeholdninger

50

FD

Oppstartsbevilgning stridsvogn

30

FD

Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)

30

FD

Objektsikring tiltakspakke

30

FD

Sum tiltak Forsvarspakke

500

Politi og grensekontroll

Disse medlemmer viser til at målet om to politifolk per 1 000 innbygger er langt fra innfridd i majoriteten av landets politidistrikt. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet trengs det om lag 1 900 politifolk landet rundt for å nå to per 1 000 i hvert distrikt. Senterpartiet merker seg at regjeringen har redusert opptaket til Politihøgskolen fra 550 til 400 studenter årlig. I Senterpartiets forslag til revidert budsjett foreslås det å reversere dette kuttet. Senterpartiet ønsker videre å styrke politidistriktene slik at økningen i antall politifolk kommer hele landet til gode. Disse medlemmer viser til at politiet styrkes med 150 mill. kroner i frie midler i Senterpartiets forslag til revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til at grensekontroll er et viktig tiltak for både trygghet i befolkningen samt å forebygge og avdekke kriminalitet. Disse medlemmer understreker at det er viktig at ressurssituasjonen til Tolletaten følges nøye, i lys av at det er innført midlertidig inn- og utreisekontroll mellom Norge og andre Schengen-land.

Disse medlemmer viser til at det etter politireformen skulle opprettes en politistasjon ved svenskegrensen på Magnor, men at det fortsatt ikke foreligger en konkret fremdriftsplan for dette prosjektet. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at dette fremdeles ikke er kommet på plass flere år etter politireformen, og mener regjeringen må fastsette en konkret fremdriftsplan og iverksette prosjektet snarest. Disse medlemmer viser til at det er positivt at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet omsider har funnet rom til kontrollstasjon på Magnor i budsjettavtalen. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet i sitt forslag til revidert budsjett foreslår å styrke politiets grensekontroll med 25 mill. kroner, hvorav 5 mill. kroner er satt av til kontrollstasjon på Magnor.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har redusert helikopterberedskapen i Nord-Norge fra to Bell-helikoptre stasjonert på Bardufoss til ett sivilt helikopter stasjonert i Tromsø. Disse medlemmer finner det beklagelig at regjeringen systematisk nedprioriterer sikkerhet og beredskap i Nord-Norge. Senterpartiet mener helikopterberedskap i Nord-Norge bør styrkes, og viser til de gode erfaringene som er gjort med midlertidig stasjonering av Bell-helikopter i Kirkenes. Disse medlemmer mener stasjonering av et militært helikopter som kan støtte politiet og ambulansetjenesten i Øst-Finnmark bør videreføres, for å sikre god beredskap for befolkningen i hele Finnmark. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i forslag til revidert budsjett foreslår å styrke helikopterberedskapen i Nord-Norge med 21,5 mill. kroner.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringa sikre tilstedeværelse av et militært flerbrukshelikopter stasjonert i Kirkenes f.o.m. 16. juli 2020, som kombinerer militær kapasitet med støtte til politi og ambulansetjenesten for befolkningen i Øst-Finnmark, for å styrke beredskapen i Nord-Norge og i grenseområdet mot Russland.»

Disse medlemmer viser til at Politihøgskolens utdanningssenter Kongsvinger (PHS Kongsvinger) er et moderne utdanningssenter for justissektoren, med politiet og direktoratene som de største brukerne. Anlegget disponerer 5 000 dekar til øving og har landets beste fasiliteter for skytetrening og skarp øvelse i varierte omgivelser. Utdanningssenteret er tilrettelagt for teoretisk utdanning og praktisk øving på samme sted. Disse medlemmer viser til at PHS Kongsvinger og Oslo har tett samarbeid. Disse medlemmer registrerer at PHS Oslo mangler øvingskapasitet og øvingsfasiliteter som finnes på Kongsvinger, og som kan avlaste Oslo slik PHS er organisert i dag. Disse medlemmer viser til at anlegget er operativt, men at det ut ifra et sikkerhetsperspektiv bør få hensiktsmessig sikring som gjerder og bom for avgangskontroll.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for hensiktsmessig sikring av Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger (bl.a. gjerder og bom for adgangskontroll).»

Disse medlemmer er av den oppfatning at trange driftsbudsjett og manglende investeringsmidler over mange år har ført til svært dårlig kontinuitet i utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer viser til at utstyrssituasjonen i politiet er kritisk, særlig knyttet til patruljekjøretøy. Det bestilles knapt nye biler til tross for at bilparken er gammel, slitt og krever store summer til vedlikehold av gammelt materiell. Disse medlemmer viser til at gamle og utslitte biler skaper betydelige merkostnader for politidistriktene ved verkstedopphold og reparasjoner, og at disse midlene i stedet kunne vært brukt på å investere i nytt materiell.

Disse medlemmer viser til at en stor del av bygg og tilpasning av politibiler utføres av norske verksteder, og dermed skaper norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at det er et betydelig behov for utskiftning av politiets bilpark. Disse medlemmer mener det er særlig viktig å investere på nåværende tidspunkt for å holde hjulene i gang og sikre norske arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at avgifter utgjør om lag 40 pst. av kostnaden ved et nytt patruljekjøretøy, og Senterpartiet foreslår en avgiftslettelse på 60 mill. kroner for å frita politietaten for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Dette vil sammen med økte frie midler til politiet gjøre det mulig å investere i nye politibiler. Disse medlemmer mener at politiet kunne modernisert en betydelig større del av bilparken dersom moms og engangsavgift ble fjernet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å frita politiet for moms og engangsavgift på spesialutrustet kjøretøy.»

Disse medlemmer mener det bør være bedre kontinuitet i investeringene i politiets biltak, både for å sikre politiet nødvendig og fungerende utstyr, og av hensyn til forutsigbarhet for leverandørleddet. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 vurdere tiltak for å sikre bedre kontinuitet i investeringer i politibiler.»

Sikring mot flom og skred

Disse medlemmer vil understreke at flom og ras som følge av klimaendringer påvirker hverdagsliv, trygghet og økonomi for mange lokalsamfunn, næringsliv, familier og enkeltpersoner. I disse dager får vi stadig nye og alvorlige påminnelser om ekstremvær i flere deler av landet. Mange typer ras- og flomskader kan ikke repareres, men de kan forebygges. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til bevilgning på dette området ikke i tilstrekkelig grad avhjelper det store etterslepet som er opparbeidet de siste årene. Disse medlemmer mener at regjeringen denne våren har en historisk mulighet til å sette inn et krafttak for forebyggende sikringsarbeid på dette området, i ei tid hvor det er behov for oppdrag og aktivitet for å holde norsk arbeidsliv og økonomi i gang. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår en tilleggsbevilgning på ytterligere 100 mill. kroner i sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett. Disse medlemmer minner om at flom- og rassikring ikke bare handler om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge.

Tjenester nær folk i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen gjennomfører en storstilt sentralisering av Norge. Gjennom syv år har arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse blitt flyttet mot de mest befolkningstette områdene av landet. Regjeringen har hatt som mål å slå sammen kommuner og gjort dette både ved tvang og ved å økonomisk straffe kommuner som har valgt å forbli selvstendig.

Disse medlemmer mener at tjenestene vi alle trenger skal finnes nær folk. En god kommuneøkonomi og nærhet mellom folk og lokale folkevalgte er en forutsetning for å sikre at alle i Norge kan leve gode liv og få de tjenestene de trenger. Denne våren har kommunene møtt ekstraordinære utfordringer som førstelinje i bekjempelsen av koronapandemien. Helsearbeidere, lærere, barnehageansatte og renholdsarbeidere har sammen med en rekke andre offentlig ansatte gjort en ekstraordinær innsats for å behandle syke, gi pleie og omsorg, utvikle nye undervisningsopplegg og på andre måter sørget for å holde hjulene i gang. Sammen har de vist at kommunene er en avgjørende bærebjelke i vårt velferdssamfunn, både til hverdags og i krise. Disse medlemmer mener kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres fullt ut for alle utgifter og inntektsbortfall forbundet med koronaepidemien.

Disse medlemmer viser til at det er store forskjeller i anslagene fra KS om kommunesektorens merkostnader i forbindelse med koronasituasjonen sammenlignet med regjeringens beregninger. KS peker på anslag mellom 18–26,7 mrd. kroner for helårsvirkning per 30. april 2020. Etter at man trekker fra de bevilgningene som allerede er gitt vil kommunene, ifølge beregningene fra KS per 30. april 2020, ha udekkede merkostnader knyttet til pandemien på 11,5–20,2 mrd. kroner. Disse medlemmer vil vise til at regjeringens beregninger viser halvårsvirkning av merkostnader og i hovedsak helårsvirkning for besparelser. Videre er det en betydelig forskjell mellom anslagene regjeringen legger til grunn for lønns- og prisvekst sammenlignet med beregningene som SSB og KS baserer sine anslag på. Samlet gir dette betydelig forskjell i utregningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett skriver at

«Basert på de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen om blant annet lønnsvekst, anslås det at kommunesektoren i 2020 er kompensert med 5,5 mrd. kroner mer enn beregnet inntektsbortfall og merutgifter for konsekvenser av virusutbruddet.»

Regjeringen legger altså i revidert nasjonalbudsjett til grunn at kommunesektoren er overkompensert med 5,5 mrd. kroner i 2020.

Disse medlemmer mener den betydelige forskjellen i virkelighetsoppfatning mellom regjeringen og kommunesektoren i seg selv er grunn til bekymring. Konsekvensene av manglende økonomisk sikring til kommunene vil raskt bety stans i planlagt vedlikeholdsarbeid og investering, samt potensielt kutt i tjenestetilbud til folk i hele landet. Disse medlemmer mener det er helt nødvendig å bevilge midler til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett 2020 for å forhindre at kommunene ser seg nødt til å utsette investeringsprosjekter eller kutte i tjenestene til befolkningen.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å opprettholde aktiviteten i kommunesektoren for å unngå økt arbeidsledighet og ytterligere økonomisk nedgang. En vesentlig forutsetning for å holde oppe aktiviteten er at kommuner og fylkeskommuner i år kompenseres for tapte inntekter og økte utgifter i forbindelse med koronasituasjonen. Disse medlemmer har forståelse for at ikke alle tall er klare nå, men mener det må komme en delkompensasjon til både kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med behandling av revidert nasjonalbudsjett 2020, samt en forsikring om at alle utgifter vil bli kompensert. Dersom kommunene opplever en usikkerhet knyttet til kompensasjonen for koronautgifter, risikerer man at bevilgningene i den aktivitetsfremmende tiltakspakken ikke får den tilsiktede effekt. En kompensasjon for de økonomiske belastningene kommunene har blitt påført som følge av pandemien må på plass i revidert nasjonalbudsjett for å sikre at kommunene tør igangsette nye prosjekter, og dermed bidrar til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser over hele landet. Videre må det komme en ny sak til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021, samt en runde til i nysalderingen for de tall som ikke er klare i oktober, og så en siste sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021. Foreløpig foreslår Senterpartiet en ekstra bevilgning som forskuttering av koronakompensasjon til kommunene og fylkene på 4,4 mrd. kroner.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om full kompensasjon til kommuner og fylker, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. På de områdene det ikke er mulig å fremskaffe nødvendig informasjon innen statsbudsjettet ferdigstilles, må resterende kompensasjon tas i nysalderinga. Skulle det fortsatt være uklarheter ved slutten av året, vil Stortinget be regjeringen legge frem en sak om endelig kompensasjon innen revidert nasjonalbudsjett i 2021.»

Disse medlemmer viser til at eldre har vært særlig utsatt under koronapandemien. De eldre er de med høyest dødelighet, og de fleste dødsfallene som følge av koronaviruset har skjedd på sykehjem. Mange eldre har blitt ekstra hardt rammet av isolasjonstiltak og at aktivitetstilbud er blitt stengt. Det rammer både eldre som bor alene og klarer seg selv, de som trenger hjelp fra kommunen eller pårørende og det gjelder eldre på sykehjem. Disse medlemmer påpeker at regjeringens manglende vilje til å skape trygghet for at koronarelatert svikt i kommuneøkonomien vil bli fullt kompensert, kan gå ut over tilbudet til de eldre over hele landet. Disse medlemmer viser til at det vil være et langt mindre byråkratisk tiltak å øke bevilgningene til kommunene slik Senterpartiet foreslår, enn å opprette en egen tilskuddsordning slik budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet går inn for. For at kommunene skal kunne sikre eldre et godt tilbud i tiden fremover trenger de ikke en ny og ukjent tilskuddsordning, men trygghet for sin økonomi.

Disse medlemmer viser til at Skatteetaten i lys av koronapandemien har gjort en ny vurdering av overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten, og at denne nå er utsatt til 1. november 2020. Disse medlemmer viser til at innplassering av skatteoppkreverne i Skatteetaten vil kreve at mange må endre arbeidssted, noen vil måtte reise langt eller til og med flytte. Disse medlemmer mener det er fornuftig at dette settes på vent gitt de nåværende forhold. Dette både for å sikre kontinuitet i skatteoppkrevernes arbeid, og for å redusere usikkerhet og konsekvenser for de ansatte i skatteoppkrevingen. Disse medlemmer viser til at Skatteetaten får pålagt betydelig ekstraoppgaver som en følge av de vedtakene Stortinget har fattet for å avhjelpe den økonomiske krisen forårsaket av koronapandemien. En utsettelse av overføringen av skatteoppkrevingen vil være et bidrag til å frigjøre kapasitet i Skatteetaten. Disse medlemmer viser for øvrig til egne merknader om dette i Innst. 361 L (2019–2020), og at Senterpartiet derfor foreslår å redusere bevilgningen til Skatteetaten med 190 mill. kroner, samtidig som bevilgningen til kommunene økes med 184 mill. kroner for å fortsatt ivareta denne funksjonen.

Havbruksfondet bør gå til kystkommunene

Disse medlemmer mener at inntektene fra havbruksnæringen skal komme kystsamfunnene til gode. Disse medlemmer viser til regjeringens foreslåtte endring av fordeling av inntekter fra Havbruksfondet, i Meld. St. 2 (2019–2020) Revidert nasjonalbudsjett 2020, hvor kommuner og fylkeskommuner taper store fremtidige inntekter til fordel for staten. Disse medlemmer mener det bare skulle mangle at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen øker overføringen til kommunene fra havbruksfondet for 2020 med 1 250 mill. kroner, og viser til at dette er en økning også Senterpartiet foreslår i sitt alternative reviderte budsjett. Disse medlemmer viser til at selv om budsjettavtalen er et steg i riktig retning i forhold til regjeringens opprinnelige forslag når det kommer til andelen av salgs- og auksjonsinntekter som skal gå til kommunene, så understreker disse medlemmer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet legger opp til at fordelingsnøkkelen blir mye dårligere for kommunene enn det som er tilfellet med dagens fordelingsnøkkel. Intensjonen bak havbruksfondet var å sikre at lokalsamfunn i hele landet fikk mer igjen lokalt for det arealet man stilte til rådighet. Den nye fordelingsnøkkelen innebærer selv etter budsjettavtalen at staten i stort omfang frarøver kommunene store fremtidige, rettmessige inntekter. Dette oppfatter vi å være i strid med Stortingets utgangspunkt, der inntekter fra havbruksnæringen i større grad skulle tilfalle kystkommunene som er vertskommuner. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at Stortinget opprettholder en fordelingsnøkkel som i all hovedsak tilgodeser kystkommunene. Disse medlemmer viser til at Sjømatnæringen støtter opp om en slik fordeling. Det gir grunnlag for stabile inntekter, tilrettelegger for vekst og utvikling i distriktskommunene, og kompenserer på en rettmessig måte kommuner som avsetter areal til havbruksnæringen. Disse medlemmer vil understreke at Senterpartiet er positiv til at det også innføres en produksjonsavgift, men går sterkt imot at kommuner og fylkeskommuner skal tape store framtidige inntekter til fordel for staten, og foreslår derfor at fordelingsnøkkelen beholdes som i dag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagens fordelingsnøkkel for utbetaling fra Havbruksfondet, det gjelder både for salg av nye konsesjoner, økt biomasse og den foreslåtte produksjonsavgiften.»

Barnehage

Disse medlemmer viser til proposisjonen der regjeringen igjen unnlater å kompensere for kommunenes merutgifter som følger av innføringen av bemanningsnormen i barnehagene. Disse medlemmer vil igjen understreke at en sterkt underfinansiert barnehagesektor innebærer en overhengende risiko for kutt i andre velferdstjenester i kommunene og kvaliteten i barnehagene. Disse medlemmer er bekymret for at underfinansieringen vil føre til flere oppkjøp, eller at barnehager blir avviklet dersom reformene ikke fullfinansieres, og at koronasituasjonen, der barnehagene er påført ekstraordinære kostnader i tillegg til tapt foreldrebetaling, forsterker en slik utvikling. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor den foreslåtte økning av innbyggertilskuddet i kommunene, en økning i bevilgningene til barnehagesektoren med 184 mill. kroner for å fullfinansiere bemanningsnormen i kommunale og private barnehager.

Fylkene må kompenseres

Disse medlemmer mener at regjeringens forslag til ekstrabevilgninger til fylkene i forbindelse med pandemien ikke er tilstrekkelig og at det er nødvendig med ytterligere midler til fylkeskommunene for å avhjelpe likviditetsutfordringene i forbindelse med fortsatt drift av kollektivtilbudet etter at store deler av billettinntektene har bortfalt. Disse medlemmer viser til KS sine anslag fra mai om fylkeskommunenes merkostnader knyttet til kollektivtransport og skoleskyss, som anslås til 4,7 mrd. kroner dersom smittevernperioden varer hele året, og 3,8 mrd. kroner dersom smitteverntiltakene varer ut august. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har hatt inntektsbortfall som følge av stenging av tannlegekontorer. Fylkeskommunene har også hatt ekstrakostnader til koronatiltak i videregående skole gjennom smitteverntiltak og mindre elevgrupper. Disse medlemmer foreslår en økning i bevilgningene til en kompensasjon for koronautgifter i fylkeskommunene med 2,4 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har kuttet kraftig i regionale utviklingsmidler siden 2013. I forbindelse med regionreformen har fylkene blitt pålagt en rolle som sterkere pådriver for regional utvikling, da trenger de midler til å løse oppgaven. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningen til regionale utviklingsmidler på 300 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at norsk distriktspolitikk tidligere har hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Det forutsetter en styrking av grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt- og fergetilbud, til en pris folk og næringsliv evner å betale, er en forutsetning for at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene langs kysten skal kunne fungere, og at næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.

Disse medlemmer viser til at fylkene spiller en sentral rolle i arbeidet med utvikling og omstilling av kollektivtransporten, blant annet gjennom en offensiv satsing på lav- og nullutslipps ferge, båt og buss. Disse medlemmer mener at regjeringen setter bosetting og næringsliv i Kyst-Norge i en uakseptabel situasjon når staten ikke kompenserer for de merutgiftene denne satsingen har påført flere kystfylker. Disse medlemmer viser til rapporten «Kostnader ved overgang til fossilfri kollektivtransport» fra Menon Economics og Transportøkonomisk institutt (Menon-publikasjon nr. 4/19) som dokumenterer hvordan fylkeskommunene får en stor ekstraregning når fergetransporten skal omstilles til fossilfrie løsninger. Her anslås de udekkede totale årlige merkostnadene for fylkeskommunene til 468 mill. kroner innen 2024. Konsekvensene blir økte billettpriser og kutt i fergeavganger. Endringer i måten fergebetalingen foregår på, bidrar også i flere tilfeller til urimelig store utslag for de som må ha med seg bil på ferga. Disse medlemmer mener konsekvensene av statens underfinansiering av båt- og fergetilbudet i Distrikts-Norge har blitt særlig tydelig den senere tiden. Fergeopprøret langs kysten oppstod som et resultat av at billettprisene hadde blitt 20–30 pst. høyere. I noen tilfeller hadde billettprisen steget så mye som 40 pst. Regjeringens politikk rammer svært skjevt, både geografisk og sosialt.

Disse medlemmer viser til at potensialet for kutt i klimautslippene fra fylkeskommunal transport er betydelig, og at finansieringsordningene må legge til rette for å gjøre dette mulig. Fylkeskommunene er i gang med å følge opp Stortingets vedtak og foretar betydelige investeringer det ikke er tilstrekkelig kompensert for. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet både er opptatt av å ha et godt båt- og fergetilbud langs kysten, samtidig som vi kutter i klimagassutslipp fra sektoren. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til grønn omstilling for ferger med 300 mill. kroner.

Tiltak kommunesektoren

Mill. kroner

Dep.

Økt kompensasjon til kommunene for koronautgifter/inntektsbortfall

2 000

KMD

Tilskudd til kommuner som er særskilt hardt rammet av koronaeffekter

300

KMD

Økte overføringer til kystkommunene fra Havbruksfondet

1 250

NFD

Finansiering av bemannings- og pedagognorm i barnehagen

184

KMD

Økt kompensasjon til fylkene for koronautgifter/inntektsbortfall (kollektivtransporten)

2 400

KMD

Regionale utviklingsmidler

300

KMD

Ekstraordinære utviklingsmidler Nord-Troms og Finnmark

38

KMD

Kompensasjon for kostnad ved klimavennlige ferger og hurtigbåter

300

KMD

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene

2 000

KMD

Tiltakspakke fylkesvei

500

KMD

Økt tilskudd bredbåndsutbygging

94

KMD

Sum tiltak kommuner og fylker

9 366

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til kommunesektoren i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Fastlegetjenesten og LIS1

Disse medlemmer konstaterer at fastlegetjenesten er en avgjørende viktig del av den nasjonale helseberedskapen, men at det i flere år har hersket en rekrutteringskrise som gjør at vi mange steder i landet står i fare for alvorlig fastlegemangel. Disse medlemmer merker seg at krisen var et velkjent faktum allerede i 2017, og at regjeringen først tre år senere har lagt frem en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Disse medlemmer mener handlingsplanen har betydelige mangler – først og fremst at den ikke inneholder et tilstrekkelig løft i antallet nye fastlegestillinger. Disse medlemmer merker seg at det store flertallet av medisinstudenter og nyutdannede leger foretrekker fastlønn i begynnelsen av en eventuell fastlegekarriere, men at regjeringen likevel har ignorert Stortingets vedtak om å opprette en nasjonal ordning der leger får fastlønn under allmennlegespesialisering (vedtak nr. 467 (2017–2018)).

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår 53 mill. kroner til midlertidig å opprette 100 nye nybegynnerstillinger for leger i spesialisering (LIS1). Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet i januar 2019 anbefalte å opprette 200 nye LIS1-stillinger, for å oppfylle det fremtidige behovet for legespesialister i helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i alternativt statsbudsjett for 2020 derfor foreslo å opprette 200 nye stillinger. Disse medlemmer viser til at det er rundt 1 000 nyutdannede leger som står i kø for å begynne i LIS1-tjeneste, og antallet øker for hvert opptak. Ifølge Legeforeningen er det nå ansatt et stort antall nyutdannede leger midlertidig ved norske sykehus for å håndtere koronavirusutbruddet, uten at dette regnes som tellende tjeneste for spesialiseringen. Disse medlemmer mener det er på høy tid å øke kapasiteten for legespesialisering i helsetjenesten, og reagerer på at regjeringen ikke har foreslått en økning som svarer til det dokumenterte behovet. Disse medlemmer har dessuten liten forståelse for at regjeringen foreslår at økningen kun skal være midlertidig, ettersom det er det langsiktige behovet for legespesialister som utløser behovet for flere LIS1-stillinger.

Domstolene

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem forslag om sentralisering av domstolene ved å redusere anfall rettskretser fra 60 til 22. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet sammen med et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at en domstolsreform som reduserer antall rettskretser eller rettssteder ikke vil få støtte på Stortinget. Disse medlemmer mener at en del av utfordringene i domstolene har sitt utgangspunkt i manglende digitalisering, årelang økonomisk nedprioritering og kutt fra regjeringens side. Disse medlemmer mener at utfordringene i domstolene må løses på andre måter enn ved å endre strukturen. Disse medlemmer finner også behov for å se på hvordan forvaltningen av domstolene er organisert, herunder Domstoladministrasjonens rolle. Disse medlemmer mener det bør gjennomføres en evaluering av Domstoladministrasjonen og viser til forslaget fremsatt av Senterpartiet i Dokument 8:121 S (2019–2020). Disse medlemmer er positive til ekstra midler som foreslås av regjeringen til digitalisering av domstolene, men poengterer at det er for lite midler til å digitalisere samtlige domstoler. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag til revidert budsjett hvor domstolene styrkes med 30,5 mill. kroner til både digitalisering og personell.

Utdanning

Disse medlemmer viser til tall fra Samordna opptak som viser at det i år er en rekordhøy søkning til høyere utdanning med 12 000 flere søkere sammenlignet med i fjor, noe som tilsvarer en økning på 9 pst. Kombinert med at et større antall personer er arbeidsledige som følge av koronasituasjonen, og at mange vil ha behov for å omstille seg gjennom etter- og videreutdanning, mener Senterpartiet det er behov for å øke studieplasskapasiteten i sektoren utover regjeringens forslag, spesielt innenfor IKT-fag, helseutdanninger og lærerutdanningene. Disse medlemmer viser i den sammenheng til Senterpartiets prioriteringer i partiets alternative budsjettforslag for 2020. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å bevilge 49 mill. kroner for å øke antallet studieplasser med 1 000 plasser utover regjeringens forslag i proposisjonen.

Disse medlemmer er kjent med at da Nord universitet vedtok å legge ned lærerutdanningen på Campus Nesna, gikk søkingen til lærerutdanning på Helgeland ned med 40 pst. Det ble ikke lyst ut barnehagelærerutdanning i det hele tatt på Helgeland i 2020. Også søkingen til sykepleierutdanning har gått tilbake på Helgeland etter at sykepleierutdanningen i Sandnessjøen ble lagt ned. Disse medlemmer vil understreke at utdanning av lærere, barnehagelærere og sykepleiere er helt avgjørende for at kommunenes velferdstilbud skal kunne fungere – så også på Helgeland. Disse medlemmer viser til uttalelser, blant annet fra Indre Helgeland regionråd, som påpeker alvoret i situasjonen og det faktum at dersom det ikke blir satt i gang strakstiltak på Helgeland, er dette en situasjon som vil få alvorlige konsekvenser for muligheten for å skaffe utdannet personale til kommunenes kjerneoppgaver. I tildelingen av nye studieplasser mener disse medlemmer det er behov for å øremerke en del av studieplassene slik at de imøtekommer kompetansebehovet i hele landet ved at de også tilfaller mindre studiesteder. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer følgende:

«Stortinget ber regjeringen, innenfor økningen i antall studieplasser, tildele 100 studieplasser til Campus Nesna, herunder studieplasser til grunnskolelærerutdanning, barnehagelærerutdanning og sykepleierutdanning.»

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjennom flere år har påpekt skjevheter og uheldige virkninger av dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler, og at Senterpartiet er kritisk til regjeringens politikk med målsetting om å øke resultatfinansieringen på bekostning av grunnfinansieringen av universiteter og høgskoler. Disse medlemmer mener dagens finansieringssystem begrenser institusjonenes handlefrihet og innretningen av studietilbud, herunder etter- og videreutdanningstilbud. Disse medlemmer er særlig kritiske til at systemet sementerer de historiske skjevheter mellom institusjonene. Endringene de senere årene, der resultatkomponenten vektes sterkere og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng, forsterker dette. Dette fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på gradsgivende studier på bekostning av andre viktige studier som det er etterspørsel etter. Disse medlemmer mener dette vil kunne medføre et ytterligere press på viktige profesjonsutdanninger og på mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse den delen av samfunnsoppdraget som er temaet for denne meldingen. Dette virker imot målene i kompetansereformen som nylig er vedtatt av Stortinget.

Disse medlemmer viser til at universitetene og høgskolene er i en krevende situasjon som følge av koronapandemien, både når det gjelder ekstraordinære tiltak for å tilpasse driften, men også behovet for å øke kapasiteten. Dette aktualiserer behovet for å styrke grunnfinansieringen og tildeling av nye studieplasser ut over vedtatt budsjett for 2020. Disse medlemmer foreslår derfor å øke basisfinansiering med 75 mill. kroner, samt bevilge 25 mill. kroner i søkbare stimuleringsmidler for å utvikle studietilbud tilpasset det regionale kompetansebehovet, både innenfor ordinære studietilbud og tilpassede etter- og videreutdanningstilbud.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet gjentatte ganger har kritisert regjeringen for gradvis å ha svekket stipendordningene for elever i videregående opplæring. Spesielt har det gått ut over elever og lærlinger innen yrkesfaglige utdanningsprogram som må bo på hybel for å fullføre sitt utdanningsløp. Disse medlemmer mener dette er nok et distriktsfiendtlig grep, og reagerer på at regjeringen på denne måten påfører denne elevgruppen en kostnadsulempe sammenlignet med hjemmeboende elever. Disse medlemmer er bekymret for hvordan dette påvirker elevenes motivasjon og mulighet til å gjennomføre videregående opplæring og at koronasituasjonen fører til at elever mister inntekt og blir mer avhengig av bostipendet. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunnen å øke bostipendet for elever i videregående opplæring med 2 000 kroner.

Utvalgte tiltak – Tjenester nær folk i hele landet

Mill. kroner

Dep.

Helse

Økt bevilgning til helseforetakene for å redusere pasientkøene

600

HOD

Nye turnuslegestillinger (LIS1) – 100 nye ut over regjeringens forslag

53

HOD

Styrke allmennlegetjenestene (opprette 200 nye ALIS-stillinger)

96,8

HOD

Kompensasjon til helseforetakene – beredskapssvikten i luftambulansetjenesten

16,8

HOD

Sum tiltak helse

766,6

Justis

Økning i frie midler til politidistriktene

150

JD

Øke antall politistudenter fra 400 til 550

4,1

JD

Styrke helikopterberedskapen for politiet i Nord-Norge

21,5

JD

Permanent styrking av politiets arbeid med grensekontroll

20

JD

Grensestasjon Magnor

5

JD

Domstolene – digitalisere alle domstoler

12,5

JD

Domstolene – styrke tingretter og jordskiftedomstoler

18

JD

Styrke sivilforsvaret inkl. brann- og redningsberedskapen

50

JD

Sum tiltak justis

281,1

Kompetanse

Etablere 1 000 nye studieplasser

65

KD

Øke basisfinansiering for universiteter og høyskoler

75

KD

Stimuleringsmidler til desentraliserte, kortere studietilbud

25

KD

Øke bevilgning til forskningsinstitutter

125

KD

Etablere 1 000 nye fagskoleplasser

48

KD

Sum tiltak kompetanse

338

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til disse feltene i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Kultur og frivillighet

Disse medlemmer er opptatt av å sikre et yrende kulturliv i hele landet. Kunst og kultur bidrar til å binde oss sammen som nasjon og skaper store og små fellesskap. Disse medlemmer vil understreke at utfordringene kulturfeltet står i som følge av smitteverntiltakene må tas på alvor og at bredden av kultursektoren må treffes av tiltakene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningene til ulike kunst- og kulturformål med om lag 105 mill. kroner.

Kompensasjon til frivillig sektor

Disse medlemmer viser til at mange frivillige organisasjoner og idrettslag er hardt rammet av krisen. Mange organisasjoner har utfordringer med store inntektstap. Noen av disse er ivaretatt gjennom kompensasjonsordningene, men mange faller utenfor. Disse medlemmer vil sikre at vi fortsatt har et mangfold av frivillige lag og organisasjoner i hele landet. Det er derfor avgjørende med effektive tiltak som treffer bredt. Disse medlemmer viser til at sektoren står samlet om å fremme krav om full momskompensasjon for 2018 og 2019, og disse medlemmer mener at momskompensasjonsordningen kan og bør brukes til å avhjelpe frivillighets- og idrettssektoren med likviditetsutfordringene de står overfor som følge av koronapandemien. Momskompensasjonsordningen er en etablert ordning med bred støtte i frivilligheten, og midler kan raskt kanaliseres til hele sektoren. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 700 mill. kroner til frivillighets- og idrettssektoren ut over regjeringens forslag. Midlene skal gjelde full momskompensasjon for 2018 og 2019, i tråd med ønske fra sektoren.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å justere kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren. Justeringen innebærer at bortfall av medlemsinntekter, treningsavgifter o.l., innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter ikke vil bli kompensert. Disse medlemmer er bekymret for at dette medfører at viktig inntektsgrunnlag for særlig bredde- og toppidretten holdes utenfor ordningen. Disse medlemmer viser til at sponsorinntekter er en viktig inntektskilde for idretten, og Norges Idrettsforbund estimerer et tap på ca. 75 mill. kroner i sponsorinntekter for breddefotballklubber. Dette er inntekter klubbene er avhengig av for å komme tilbake til normal aktivitet. Det er videre viktig å ha med seg at billettinntekter utgjør en liten andel av (7 pst.) av toppklubbenes inntektsgrunnlag. For mange breddeklubber er treningsavgifter og inntekter fra SFO/akademier viktig, og for store deler av idretten er det den daglige driften som er avgjørende for økonomien. Det er derfor problematisk at kompensasjonsordningen, slik den er innrettet i dag, kun vektlegger bortfall av inntekter knyttet til arrangementer. Undersøkelser NIF har gjort viser at mange klubber har økonomiske utfordringer, og det er et behov for å justere på kompensasjonsordningen slik at den treffer målgruppen på en best mulig måte. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren:

  • Ved at bortfall av sponsorinntekter inkluderes, med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.

  • Ved at idrettslag kompenseres for tap knyttet til treningsavgifter med tilbakevirkende kraft til 12. mars 2020.

  • Ved at arrangementsbegrepet utvides slik at påmeldingsavgifter til seriespill, gjennomføring av seriekamper og cuper, og idretts-SFO/akademier inkluderes.»

Disse medlemmer viser til stortingsvedtaket 15. juni 2020 om at alle norske steinkirker fra middelalderen skal settes i stand til markeringen i 2030 av slaget på Stiklestad. Disse medlemmer mener det haster med å komme i gang med planleggingen av denne innsatsen, og viser til at Senterpartiet derfor foreslår en bevilgning på 5 mill. kroner til planlegging og strategiarbeid i 2020 knyttet til denne omfattende satsingen.

Tiltak for kultur, frivillighet og medier

Mill. kroner

Dep.

Kulturfond - krisepakke

25

KUD

Krisepakke – musikk og scenekunst – ymse faste tiltak

30

KUD

Krisepakke – allmenne kulturformål

25

KUD

Krisepakke – museum og visuell kunst

5

KUD

Full momskompensasjon for 2018 og 2019

700

KUD

Tilskuddsordning for mobile biblioteker

10

KUD

Filmformål – ymse faste tiltak/krisepakke

10

KUD

Mediestøtte – krisepakke til lokal- og regionalmedier

90

KUD

Økt tilskudd til istandsetting av middelalderkirker (inkl. brannsikring)

5

KLD

Sum tiltak

900

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer til dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Mediene

Disse medlemmer er opptatt av at vi også etter krisen skal ha et mangfold av frie og uavhengige medier som informerer, avdekker mangler i samfunnet, driver kritisk gransking av makthavere og sørger for at ulike stemmer slipper til i debatten. Disse medlemmer mener krisen har synliggjort den viktige rollen redaktørstyrte, journalistiske medier har i samfunnet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil ha tiltak som ivaretar og utvikler et rikt mediemangfold, særlig gjelder det for lokale- og regionale medier som er viktige nyhetsformidlere i lokalsamfunnene rundt omkring i landet. Store inntektstap grunnet annonsesvikt har gjort særlig lokalavisene sårbare.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtak 496 (2019–2020): «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette», vedtatt av Stortinget 7. april 2020. Disse medlemmer registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår en kompensasjonsordning for omsetningssvikt for mediebedriftene på 300 mill. kroner. Disse medlemmer mener dette ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til Senterpartiets forslag om å øke bevilgningen med 90 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer registrerer at mediene våre er blitt rammet hardt av annonsesvikt etter at Norge stengte ned 12. mars. Det er særdeles viktig at de kan opprettholde sin journalistiske aktivitet, noe kompensasjonsordningen for mediene innført av regjeringen, skal bidra til. Men denne ordningen treffer ikke godt nok, noe utregninger og rapporter fra mediebransjen tydelig viser.

Disse medlemmer mener en ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være vesentlig mer treffsikker, innebære langt færre krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene, og ikke minst være mer forutsigbar og dermed innebære langt lavere risiko for mediene, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen for mediene til å bli en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, som gjelder for perioden 15. mars til 30. juni, med åpning for forlengelse ved behov.»

Arrangementsordning bør utvides til arrangementsordning

Disse medlemmer viser til forskriftene av 3. april 2020 om midlertidig kompensasjonsordning for arrangører i frivillighets- og idrettssektoren og kompensasjonsordning for arrangører i kultursektoren ved stenging eller utsettelse av arrangementer som følge av covid-19-utbruddet.

Disse medlemmer mener innretningen av kompensasjonsordningene ikke når bredt. Kultur-, frivillighets- og idrettssektoren er en symbiose av mange aktører som i lag skaper kunst, kultur, festivaler, konserter og et mangfold av arrangementer. Tildelingskriteriene legger opp til at kun arrangører kan søke om kompensasjon. Disse medlemmer mener at hele verdikjeden må hensyntas og alle i verdikjeden må kunne få søke – ikke bare arrangørene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene i kompensasjonsordningene for frivillighets- og idrettssektoren samt kultursektoren, slik at alle ledd som er involvert i et arrangement og som har bortfall av inntekter som følge av avlysning, utsettelse eller stenging, blir kompensert gjennom kompensasjonsordningene.»

Norske interesser og arbeidsplasser

Disse medlemmer viser til at koronaepidemien, smitteverntiltakene og de økonomiske konsekvensene av uro i de globale markedene har gitt dramatiske konsekvenser for norske arbeidsfolk. Koronautbruddet førte med seg den største arbeidsledigheten Norge har opplevd etter andre verdenskrig og den negative utviklingen skjedde i rekordfart. Disse medlemmer påpeker at de med lav inntekt og utdanning og begrensede økonomiske ressurser er klart overrepresentert blant de som helt eller delvis står uten arbeid, og det er viktig at tiltakene fremover innrettes med en god sosial og geografisk fordelingsprofil.

Disse medlemmer påpeker at det er behov for kraftige motkonjunkturtiltak som kan bidra til å få hjulene i økonomien i gang igjen slik at effekten av krisen ikke varer lenger enn nødvendig. Disse medlemmer mener regjeringens forslag til aktivitetsstimulerende tiltak ikke er kraftige nok sett i lys av den alvorlige økonomiske krisen som følger i kjølvannet av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke investeringer som både kan bidra til å ta Norge gjennom den umiddelbare økonomiske krisen og legge til rette for økt verdiskaping når den mest akutte krisen er over.

Disse medlemmer viser til at en analyse fra Menon Economics anslår at bygg- og anleggsnæringen vil oppleve en samlet investeringsnedgang på mellom 100 og 140 mrd. kroner mellom 2020 og 2022, sammenlignet med 2019-nivået. Denne investeringsnedgangen svarer til et bortfall av nesten 100 000 årsverk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en rekke tiltak som kan stimulere til aktivitet i bygg- og anleggsnæringen, blant annet gjennom en tiltakspakke for kommunene, økt låneramme til Husbanken og økte investeringer i vei og jernbane.

Disse medlemmer påpeker at maritim næring er rammet både av redusert aktivitet som følge av koronapandemien, og av lav oljepris. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår målrettede tiltak som kan bidra til aktivitet i verfts- og leverandørindustrien.

Disse medlemmer mener det er behov for større investeringer som legger til rette for utvikling av nye grønne arbeidsplasser og reduserte klimagassutslipp. Spesielt mener disse medlemmer at det haster med en forsering av prosjektene for fullskala fangst og lagring av CO2. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet foreslår opprettelse av et grønt investeringsselskap med grunnfondskapital på 10 mrd. kroner, som skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Tiltakspakke for investeringer i kommunene

Disse medlemmer viser til at en samlet komité i Innst. 216 S (2019–2020) gikk inn for at det bør bevilges minst tilsvarende beløp til en tiltakspakke for kommuner og fylker som i 2009, da det ble bevilget 4 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker at regjeringen ikke følger opp dette, men kun bevilger 2,5 mrd. kroner i tiltakspakken som skal gå til kommunene og fylkene. Disse medlemmer mener en grunnleggende forutsetning for at tiltakspakken skal ha ønsket effekt, er at kommunesektorens ekstra utgifter og tapte inntekter forårsaket av koronapandemien kompenseres fullt ut. Dersom kommunene er usikre på om de vil motta full kompensasjon, vil de kutte i investeringsbudsjettene og potensielt tjenestetilbudet for å få budsjettet i balanse. Tiltakspakken vil da heller brukes til å dekke det kompensasjonen for bortfalte inntekter og økte utgifter skulle ha dekket. Sikkerhet for full kompensasjon til kommunesektoren er derfor en forutsetning for at kommuner og fylker skal kunne spille en rolle i å stimulere aktivitet gjennom å foreta investeringer.

Disse medlemmer registrerer at kommunene har meldt inn en rekke prosjekter som kan igangsettes for å sikre arbeid for bygg- og anleggsbransjen både på kort og lang sikt. KS har tidligere dokumentert at kommunesektoren er klar til å iverksette tiltak for over ti mrd. kroner. Disse medlemmer mener prosjekter igangsatt av kommunene er viktig både for sysselsetting i særlig bygg- og anleggsbransjen, men også for å styrke tjenestetilbudet nær folk i hele landet. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til kommunene for aktivitetsfremmende tiltak med 2 mrd. kroner, utover regjeringens forslag.

Flere klimatiltak i kommunene

Disse medlemmer vil trekke frem kommunenes nøkkelrolle i klimaarbeidet, og at mange kommuner jobber godt med utslippskutt og lokalt tilpasset klimapolitikk. Disse medlemmer viser til Klimasatsordningen, som har som formål å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekt som bidrar til reduserte utslipp. Disse medlemmer vil understreke at dette er en viktig og konkret ordning som bidrar til et mangfold av lokale klimatiltak fordelt over hele landet. Disse medlemmer viser til at både små og store kommuner har fått støtte til en rekke varierte klimatiltak, og at det i 2019 ble rapportert fra Miljødirektoratet om rekordhøy søking til ulike klimaprosjekter. Disse medlemmer vil understreke at kommunene er gode klimapådrivere, men må forholde seg til stramme økonomiske rammer rundt lovpålagte oppgaver, og at det derfor er viktig med økonomiske støtteordninger som Klimasats i den forbindelse. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår å øke bevilgningen på dette området med 50 mill. kroner.

Boligetablering i distriktene

Disse medlemmer viser til at mange har utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet. Boliglånsforskriften sier at forsvarlig verdigrunnlag ikke skal være høyere enn forsiktig markedsverdi. I områder med lave boligpriser kan anslått markedsverdi være lavere enn byggekostnaden for en ny bolig. Dette fører til at mange i distriktene ikke kan kjøpe ny bolig fordi egenkapitalkravet blir for høyt. Etter at startlånordningen ble endret kan ikke lenger kommunene gi startlån for den verdiforskjellen. Disse medlemmer viser til prøveprosjektet «boligetablering i distriktene» fra 2012–2014 som ga både økt kunnskap og flere boliger i distriktene. Disse medlemmer mener tiltaket kan bidra til at det blir et reelt alternativ for flere å bosette seg i distriktene, uten at boligmarkedet er til hinder for dette. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene til boligetablering i distriktene med 50 mill. kroner.

Husbanken

Disse medlemmer viser til at boligsalget har falt kraftig på grunn av koronakrisen. Salget av nye boliger på landsbasis i mars og april er henholdsvis 47 pst. og 45 pst. under salget i tilsvarende måneder i 2019. Disse medlemmer viser til at Husbanken dempet fallet i aktiviteten i boligmarkedet på 1990-tallet, og bidro til å opprettholde en viss boligproduksjon etter finanskrisen i 2008. Tilbud om Husbankfinansiering har erfaringsmessig en stimulerende virkning på boligetterspørselen, og bidrar til at salg i prosjekter lettere kan gjennomføres.

Disse medlemmer viser til at distriktsarbeidsplasser som for eksempel reiseliv og leverandørindustrien til oljesektoren, rammes særlig hardt i forbindelse med koronasituasjonen. Fall i begge disse sektorene vil derfor svekke boligbyggingen i distriktene, og kunne forsterke sentraliseringen. Disse medlemmer mener Husbanken vil være et viktig virkemiddel for å opprettholde bosetting og boligbygging i distriktene. I distriktene har Husbanken ofte vært eneste finansieringsmulighet. Disse medlemmer viser til at Husbankens utlånsrammer til boligbygging har blitt kraftig beskåret de siste årene. De opprinnelige rammene for 2020 var brukt opp i løpet av februar, før korona. Som koronatiltak er Husbankrammene økt med 5 mrd. kroner. Men bare en mindre del er tiltenkt lån til boligkvalitet (oppføringslån). Hovedprioriteringen er startlån for å hjelpe vanskeligstilte til kjøp av egen bolig.

Disse medlemmer viser til at lånene fra Husbanken skal betales tilbake av boligkjøper, og erfaring tilsier at misligholdet er lavt. Økte lånerammer til Husbanken er et særdeles rimelig koronatiltak for staten, og samtidig svært effektivt for å opprettholde sysselsetting i byggebransjen og bosetting i distriktene. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 10 mrd. kroner for å bidra til å holde aktiviteten i bygg- og anleggsektoren oppe og gi flere mulighet til å komme inn på boligmarkedet.

Saemien Sijte

Disse medlemmer viser til at nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa kommune er under oppføring, og etter planen skal ferdigstilles innen utgangen av 2021. Disse medlemmer viser til at det prosjektet som nå gjennomføres er en redusert versjon av det opprinnelig planlagte konseptet, ved at kulturscene/amfi nå er tatt ut av byggeprosjektet. Disse medlemmer mener dette er uheldig. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke bevilgningen til byggeprosjektet Saemien Sijte med 25 mill. kroner, slik at prosjektet kan fullføres i tråd med opprinnelig konsept – inkludert kulturscene/amfi.

Investeringsmidler til samferdsel og infrastruktur

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i Innst. 216 S (2019–2020) der

«Stortinget ber regjeringen sørge for at offentlige anbud innen vei, jernbane og farled utformes slik at norske aktører har en reell mulighet til å konkurrere om prosjektene, blant annet når det gjelder størrelse på kontraktene, og det må stilles krav til kunnskap om norske forhold, klima og topografi der dette er relevant for oppdraget, samt krav til norske lønns- og arbeidsvilkår og bruk av lærlinger og egne ansatte på byggeplassen.».

Disse medlemmer kan ikke se at dette foreløpig har medført noen form for endring i utforming av offentlige anbud, og etterlyser snarlig oppfølging fra regjeringen av dette vedtaket.

Fylkesvei

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i en årrekke har påpekt behovet for en styrking av fylkeskommunenes midler til vedlikehold av fylkesvei. Disse medlemmer viser til at fylkeskommunene har betydelige utgifter til samferdsel. Ansvarsområdene omfatter både fylkesvei, buss- og kollektivtilbud, og båt og ferge. Handlingsrommet i den fylkeskommunale økonomien er trangt og blir enda mindre. Fylkesveiene er helt avgjørende for næringslivet, distriktsutvikling og folk som bor spredt rundt om i hele landet. Disse medlemmer mener investeringer i fylkesvei er et godt tiltak for å skape aktivitet i anleggssektoren over hele landet, samtidig som vi legger til rette for næringsliv og bosetting. Disse medlemmer foreslår derfor en bevilgning på 500 mill. kroner til en vedlikeholdspakke for fylkesvei.

Bredbånd

Disse medlemmer mener at bredbånd er helt grunnleggende infrastruktur på lik linje med innlagt vann og strøm. Senterpartiet mener at å gi alle husstander i hele Norge tilgang til raskt og stabilt Internett er en investering i fremtiden. Dette gir mulighet for å bo, leve og drive bedrifter i hele landet. Disse medlemmer påpeker at den utstrakte bruken av hjemmekontor og videomøter de siste månedene har vist enda tydeligere enn tidligere viktigheten av at alle husstander må ha tilgang til godt bredbånd. Disse medlemmer mener bredbåndsutbygging i områder hvor dette ikke er kommersielt lønnsomt går for sakte, og de offentlige tilskuddene blir totalt sett for små. Disse medlemmer foreslår derfor en økning i bevilgningene med 94 mill. kroner til bredbåndsutbygging i de deler av landet der det ikke er kommersielt lønnsomt, slik at bevilgningen for 2020 totalt blir på 500 mill. kroner.

Investeringer i vei og vedlikehold

Disse medlemmer viser til Senterpartiets tiltakspakke der det foreslås å øke bevilgningene til drift og vedlikehold av riksvei med 200 mill. kroner. Dette er viktig fordi det er behov for mer penger til vei, og fordi det vil stimulere til mer aktivitet i anleggsbransjen og entreprenører i hele landet.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet prioriterer tiltak for anleggsbransjen gjennom en ytterligere forsering av vedlikehold innenfor samferdselssektoren. Disse medlemmer viser til at regjeringen skriver at det kan være mulig å øke bevilgningen med 400 mill. kroner til mindre vedlikeholdstiltak på riksveinettet, uten at dette medfører bindinger for fremtidige budsjettår.

Disse medlemmer viser til reaksjoner fra Byggenæringens landsforening (BNL) i forbindelse med framlegget av regjeringens tiltakspakke for fase tre, der BNL-sjefen uttalte at:

«Fallet i byggenæringen vil føre til nedbemanninger i mange bedrifter i månedene som kommer. Denne krisepakken vil gjøre liten forskjell».

Disse medlemmer foreslår også å bruke 200 mill. kroner mer enn regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett på riksveiinvesteringer. Disse medlemmer ønsker å forsere noen strategisk viktige riksveistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Disse medlemmer viser til at disse midlene sammen med satsingen på skredsikring og vedlikeholdspakke til fylkesveier utgjør en betydelig bevilgning til vedlikehold og investering i veinettet som kan gi aktivitet og trygg ferdsel over hele landet.

Disse medlemmer mener det brukes for lite penger på skredsikring av riksveier i Norge. Faren for skred er dessverre stor langs mange veistrekninger ,og de mange flom og skred de siste årene viser at det er behov for en styrking av arbeidet med skredsikring. Flom- og skredsikring handler ikke bare om å sikre liv og verdier, men også om å sikre trygghet for folk i hele Norge. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til skredsikring på riksvei med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er behov for økt utbygging av pendlerparkeringer, og foreslår å bevilge 50 mill. kroner til formålet. Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infrastruktur i de største byregionene og mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn regjeringen gjør i dag.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 117 S (2019–2020) har foreslått å utsette utbyggingen av strekningen Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Denne utsettelsen er en direkte konsekvens av store kostnadssprekker på andre jernbaneprosjekt og manglende kostnadskontroll i jernbanesektoren. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås å bevilge 180 mill. kroner mer til jernbaneinvesteringer, for å sikre framdriften i prosjektet Kleverud–Sørli på Dovrebanen. Disse medlemmer viser til at prosjektet var planlagt for oppstart i 2020. Disse medlemmer viser til at det er høyst uvisst om regjeringspartienes og Fremskrittspartiets bevilgning i budsjettavtalen er tilstrekkelig til å opprettholde fremdrift i prosjektet. Med utsettelsen av dette prosjektet skapes det usikkerhet om videre utbygging av InterCity til Hamar og Lillehammer. Disse medlemmer synes det er beklagelig at regjeringen skaper usikkerhet om et prosjekt som er så viktig for innbyggere og næringsliv i innlandsregionen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å iverksette byggestart på strekningen Kleverud–Sørli, som beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020).»

Tiltak for aktivitet i bygg- og anleggssektoren

Mill. kroner

Dep.

Tiltakspakke for aktivitetsfremmende tiltak i kommunene

2 000

KMD

Tiltakspakke fylkesvei

500

KMD

Økt tilskudd bredbåndsutbygging

94

KMD

Økt låneramme for Husbanken

10 000*

KMD

Byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren

50

KD

Drift og vedlikehold av riksveier

200

SD

Riksveiinvesteringer i tråd med alternativ NTP

200

SD

Skredsikring riksvei

150

SD

Jernbaneinvesteringer – Kleverud–Sørli

180

SD

Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)

200

SD

Tilskudd til bygging av pendlerparkering

50

SD

Innsparinger

Nedskalering E18 Lysaker–Ramstadsletta

-200

SD

Utsettelser utbygging Fornebubanen

-400

SD

Lavere behov for utredninger, Jernbanedirektoratet

-60

Sum tiltak

2 964

*

Økt låneramme (under streken)

10 000

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Maritim næring

Disse medlemmer viser til at store deler av maritim næring opplever en krise som følge av både koronapandemien og lav oljepris. Dette har særlig rammet verfts- og leverandørindustrien. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at det offentlige legger til rette for aktivitet i de delene av maritim sektor som nå sliter. Tiltak rettet mot denne sektoren gir muligheter for å skape aktivitet og arbeidsplasser, også ved at det utvikles teknologi og produkter som gir lavere klimautslipp. Disse medlemmer påpeker at utviklingskontrakter i offentlige ferge- og hurtigbåtanbud er et effektivt virkemiddel for å fremme teknologiutvikling som både kutter utslipp og bidrar til å bygge økt konkurransekraft i maritim industri. Som en del av Klimasatsordningen legger Senterpartiet inn forslag om økte bevilgninger til utviklingskontrakter for hurtigbåter. Dersom regjeringen forventer flere hurtigbåter i lav- og nullutslippssegmentet, må det økonomiske midler og tiltak til for å få dette gjennomført i praksis. For at dette ikke skal måtte gå på bekostning av andre viktige oppgaver fylkeskommunene skal løse, mener disse medlemmer at det må bevilges mer midler konkret til dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet derfor foreslår 100 mill. kroner til utviklingskontrakter for hurtigbåter.

Disse medlemmer viser til at insentiver til grønn flåtefornyelse av nærskipsfarten vil gi flere arbeidsplasser langs kysten, får fortgang i maritim teknologiutvikling og opprettholde, Norge i førersetet som maritim nasjon. En flåtefornyelse vil legge grunnlaget for mer godstransport sjøveien og gi store klimakutt. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 150 mill. kroner til å etablere en toppfinansieringsordning under Innovasjon Norge for nye, miljøvennlige skip som bygges i Norge under forutsetning av at skipet erstatter et skip som er i ordinær drift i 2020. I tillegg kreves det at utslippene fra skipet er maksimalt halvparten av skipet det erstatter og at de nye skipene bygges ved et norsk verft og finansieres av en norsk finansinstitusjon.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge midler for bygging av et nytt kystforskningsskip utviklet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, universitetene og den maritime klyngen, og foreslår at det settes av 50 mill. kroner i tiltakspakke fase 3 for dette formålet.

Disse medlemmer viser til at lånene for det innenlandske skipsfinansieringstilbudet i dag har maksimalt 12-års løpetid fra levering av skipet, med like store, halvårlige avdrag, iht. OECD-avtalen for eksportkreditter. Disse medlemmer påpeker at OECD-avtalen omhandler eksportkreditter, mens skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter som ikke er definert som eksporttransaksjoner. Dette åpner opp for at andre nedbetalingsprofiler og løpetider enn de som er nedfelt i OECD-avtalen kan benyttes. Disse medlemmer mener det bør vurderes å øke løpetiden på lån til 25 år eller lenger når skipsfinansieringstilbudet dekker innenlandske kontrakter, gitt at vilkårene er markedsmessige. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede handlingsrommet norske myndigheter har for å 1) øke løpetidene fra 12 til 25 år, og 2) kunne tilby fleksible profiler på lån og garantier under det innenlandske skipsfinansieringstilbudet.»

Disse medlemmer mener Norges nett av farleder og havner må utnyttes til fulle, spesielt i næringssammenheng. Disse medlemmer vil at staten skal bidra til havneutvikling og vedlikehold av havner og farleder. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternativ der det foreslås 200 mill. kroner til nyanlegg og større vedlikehold av havne- og farleder. Disse medlemmer foreslår at det herav bevilges 30 mill. kroner til oppstart på Andenes havn. Prosjektet er viktig for verdiskaping og utviklingen av fiskerinæringen.

Disse medlemmer viser til at Hurtigruten er en livsnerve langs kysten som både utgjør et viktig transporttilbud for folk og næringsliv, og bidrar til aktivitet for et stort antall bedrifter innen turisme og reiseliv langs hele kysten. Disse medlemmer viser til at Hurtigruten har møtt store utfordringer blant annet som følge av reiserestriksjonene som er innført, og har vært nødt til å legge flere skip i opplag. Disse medlemmer mener det er viktig både for transporttilbudet og reiselivsnæringen at Hurtigruten kan gjenoppta en mer regulær drift. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å sette av 50 mill. kroner som en risikoavlastning for at Hurtigruten kan sette inn ytterligere to skip i drift i sommermånedene. Støtten bortfaller dersom kommersielt salg overgår det som er nødvendig for å finansiere driften av de ekstra skipene som settes i drift.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 75 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk, og at de begrensningene som ligger i ordningen i dag knyttet til petroleumsskip, skip i NIS og konstruksjonsskip i NIS midlertidig fjernes, slik at disse jobbene fortsatt kan utføres av norske sjøfolk.

Disse medlemmer viser til at fiskerinæringen skaper aktivitet langs hele kysten og er en næring for fremtiden. For å skape aktivitet og sikre industriarbeidsplasser foreslår disse medlemmer hhv. 50 mill. kroner til utskifting av sjarkflåten inntil 15 meter og 50 mill. kroner til støtteordning for automatisering i fiskeindustrien.

Tiltak for aktivitet – maritim næring

Mill. kroner

Dep.

Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter

100

KLD

Fjerne taket i nettolønnsordningen

75

NFD

Oppstartsbevilgning kystgående forskningsfartøy – Havforskningsinstituttet

50

NFD

Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge

150

NFD

Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)

50

NFD

Risikoavlastning for flere skip i ordinær drift – Hurtigruten

50

NFD

Havner og farleder (inkl. fiskerihavner)

200

SD

Oppstartsbevilgning for forsert bygging av nye mineryddere (Vanguard)

30

FD

Økt avskrivingssats saldogruppe E (skip mv.)

140

Skatt

Sum tiltak

845

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Kompetanse og utdanning

Disse medlemmer viser til at behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høyskolesektoren er stort. Foruten midler til rehabilitering av bygningsmassen, så registrerer disse medlemmer at regjeringen ikke foreslår midler til de mange byggprosjektene som er sårt tiltrengt og som står i kø for realisering. Disse medlemmer mener regjeringen burde avhjulpet konjunktursituasjonen i byggenæringen ved å øke aktiviteten gjennom å forsere de prosjektene som det er realistisk å få økt effekt av i inneværende år. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 50 mill. kroner for å blant annet framskynde følgende prosjekter i 2020: 20 mill. kroner til NTNU Campussamling, 7 mill. kroner til nytt bygg for Odontologisk fakultet ved UiO, 5 mill. kroner til bygg for Grieg Akademiet og 5 mill. kroner til Arkeologisk museum ved UiS.

Disse medlemmer viser til Prop. 127 S (2019–2020) der det foreslås ytterligere 20 mill. kroner til bevilgningen til kompetanseheving gjennom ulike på bransjeprogram. Disse medlemmer foreslår at de økte midlene bevilges til etablering et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.

Disse medlemmer viser til underdekningen i antall læreplasser og at den aktuelle koronasituasjonen har gjort det ekstra krevende å rekruttere lærebedrifter og få formidlet elever ut i lærebedrifter. Disse medlemmer er kjent med at det ved enkelte skoler er etablert ulike modeller for formidling, men ser at det er behov for å intensivere dette arbeidet innenfor hele yrkesfagopplæringen dersom en skal nå målene i samfunnskontrakten for flere læreplasser. Disse medlemmer foreslår derfor, innenfor Senterpartiets samlede forslag til økning i rammetilskuddet, ekstra stimuleringsmidler for formidling av læreplasser på til sammen 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at det er stor usikkerhet rundt konsekvenser av virusutbruddet for fremdrift og merkostnader i Samlokaliseringsprosjektet på Ås og gjelder også for ferdigstillelsen av veterinærbygget. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål fra Senterpartiet der Finansdepartementet opplyser at Statsbyggs beregninger tilsier at sluttprognosen må økes, blant annet fordi svekket valutakurs gjør innkjøp dyrere og fordi smitteverntiltak gjør at fremdriften er svakere enn normalt, men at det på nåværende tidspunkt ikke er mulig å anslå et nøyaktig beløp. Disse medlemmer har forståelse for situasjonen, men vil påpeke at ytterligere forsinkelser vil påføre institusjonen ytterligere merutgifter som vil påvirke både tilbudet til studentene og ansattes arbeidsforhold dersom de ikke blir kompensert. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med nysalderingen for 2020 med kompensasjon for merutgiftene som påløper som følge av forsinkelsene i samlokaliseringen i nytt veterinærbygg på Ås.»

Forskningsinstituttene

Disse medlemmer viser til at flere av forskningsinstituttene, særlig de teknisk-industrielle forskningsinstituttene, er hardt rammet som en følge av at næringslivet trekker oppdrag som en følge av virusutbruddet. Disse medlemmer understreker at disse forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i å legge til rette for omstilling av næringslivet og ny verdiskaping. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bevilge 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag for å kompensere for bortfall av inntekter som en følge av koronapandemien, og understreker viktigheten av at regjeringen følger ressurssituasjonen nøye i tiden fremover. Disse medlemmer viser for øvrig til at Senterpartiet i tillegg foreslår 25 mill. kroner til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene.

Fagskolene

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i mange år har arbeidet for en opptrappingsplan for økning i fagskoleplasser i tråd med arbeidslivets behov for høyere yrkesfaglig kompetanse. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at det endelig er flertall for dette, og viser til behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020). Som følge av koronaepidemien, har behovet for omstilling i arbeidslivet og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig sektor økt ytterligere. Dette gjelder også etterspørselen etter kortere kurs, egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. For å imøtekomme behovet for kompetanseheving i arbeidslivet i en krevende situasjon, foreslår disse medlemmer å bevilge 47 mill. kroner slik at kapasiteten i fagskolene kan økes med 1 000 studieplasser ut over regjeringens forslag i proposisjonen. I tillegg til flere studieplasser for å imøtekomme arbeidslivets kompetansebehov, foreslår disse medlemmer å øke utviklingsmidlene til fagskolesektoren med 8 mill. kroner til kvalitetsutvikling og utvikling av tilbud i tråd med arbeidslivets kompetansebehov i den aktuelle situasjonen.

Vitensentre

Disse medlemmer viser til at de regionale vitensentrene i vår har opplevd et betydelig inntektsbortfall som følge av at barnehager og skoler ikke har kunnet benytte vitensentrene som del av undervisningen, sentrene har måttet stenge for øvrige publikummere og ansatte har mistet oppdrag ute i kommunene som følge av koronasituasjonen. For å avhjelpe den økonomiske situasjonen og forhindre permitteringer og oppsigelser, foreslår disse medlemmer å øke bevilgningen til vitensentrene med 7,5 mill. kroner.

Grønt investeringsselskap

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet vil etablere et nytt grønt investeringsselskap med en grunnfondskapital på ti mrd. kroner. Investeringsselskapet skal investere i selskaper som tar en ledende og strategisk rolle i utvikling av nye løsninger og teknologier basert på grønt karbon.

Vannkraft

Disse medlemmer viser til at vannkraften er vår viktigste og mest fleksible energikilde, og utgjør ryggraden i energisystemet vårt. Disse medlemmer påpeker at mange vannkraftverk nærmer seg teknisk levealder, og at det vil være behov for store investeringer de kommende årene. Disse medlemmer viser til at dagens innretning av vannkraftbeskatning gjør mange oppgraderings- og utviklingsprosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme, og dermed forhindrer at potensialet for økt fornybar kraftproduksjon realiseres. Disse medlemmer mener renten for friinntekt bør heves for å gi større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre, og viser til ytterligere omtale av dette under kapittelet om skatt og avgift.

Karbonfangst- og lagring

Disse medlemmer viser til at de to prosjektene for fangst av CO2 på Klemetsrud og Brevik står klare for igangsetting. En fullskala verdikjede for karbonfangst og lagring vil gi arbeidsplasser og oppdrag til norske leverandørbedrifter. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet har vært del av en bred tverrpolitisk enighet om at fangst, bruk og lagring av karbon er helt nødvendig for å nå klimamålene og bidra til store utslippskutt i Norge. Disse medlemmer viser til at utvikling av teknologien for karbonfangst og lagring er holdt frem som en viktig del av løsningen på de globale klimautfordringene, og hvor viktig det er å få på plass løsninger for de store utslippskuttene. Disse medlemmer viser til hvordan overgangen til grønn teknologi har kommet særlig på dagsordenen den siste tiden, og at tiden derfor er nå for å løfte og sikre videre fremdrift ved de to norske prosjektene på Klemetsrud og i Brevik. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å bruke 200 mill. kroner på dette området for å holde oppe aktiviteten og dekke påløpende kostnader ved de norske CCS-prosjektene frem til en endelig investeringsbeslutning i statsbudsjettet for 2021. Disse medlemmer mener endelig investeringsbeslutning må skje uavhengig av medfinansiering fra EUs innovasjonsfond.

Tiltak for grønn omstilling og verdiskaping

Mill. kroner

Dep.

Karbonfangst- og lagring – klargjøre investeringsbeslutning

200

KLD

Utviklingskontrakter for miljøvennlige hurtigbåter

100

KLD

Toppfinansieringsordning for grønne skip – Innovasjon Norge

150

NFD

Tilskudd for utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m)

50

NFD

Etablering av et grønt investeringsselskap

10 000*

NFD

Styrket selvforsyning og matvareberedskap

1 100

LMD

Skogpakke

100

LMD

Herav: skogplanting

30

LMD

Herav: klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling mm.)

20

LMD

Herav: styrke bioøkonomiordningen – oppstartsbevilgning returtrefabrikk Forestia

50

LMD

Klimasatsordningen – midler til kommunene

50

KLD

Forskningsinstituttene

100

KD

Etablering av CO2-fond for næringstransporten

500

Skatt

Sum tiltak

2 350

*

Sum grunnfondskapital (under streken)

10 000

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Reiselivet må få bedre støtte

Disse medlemmer viser til at reiselivet er særlig hardt rammet av redusert aktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer påpeker at Senterpartiet har flere forslag som kan bidra til at reiselivet klarer seg gjennom krisen, herunder forlengelse av lav mva.-sats ut 2020. Videre foreslår Senterpartiet en rekke justeringer i kompensasjonsordningen for uunngåelige kostnader som vil gjøre at denne treffer reiselivet og sesongbedrifter på en bedre måte. Disse medlemmer mener situasjonen i reiselivet må følges nøye og at det kontinuerlig må vurderes om det er behov for ytterligere tiltak. Disse medlemmer viser også til at Hurtigruten bidrar til aktivitet i mange reiselivsbedrifter langs hele kysten, og at Senterpartiet foreslår å bevilge 50 mill. kroner i risikoavlastning for at Hurtigruten skal kunne sette flere skip i drift.

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å etablere en låneordning for pakkereiseselskapene, og at det i budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslås å etablere en støtteordning på 500 mill. kroner, innenfor rammen av låneordningen på to mrd. kroner. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet støtter etablering av en støtteordning på 500 mill. kroner, og at tapsavsetningen i låneordningen tilsvarende reduseres med 500 mill. kroner.

Merknader garantistillelser via GIEK

Disse medlemmer har merket seg at en rekke bransjer møter store utfordringer i markedene på grunn av restriksjoner satt inn mot covid-19. Dette påvirker banker og forsikringsselskapenes vilje til å stille forsikringer og garantier tilgjengelig for selskaper i en rekke markeder. Disse medlemmer vil påpeke at i en slik situasjon vil finanssektoren trenger økt risikoavlastning i en mellomperiode for flere typer garantier da risikovilligheten er i ferd med å forsvinne. Disse medlemmer vil påpeke at det vil være svært uheldig for norsk økonomi om utslag i markedene skal hindre økt aktivitet og økonomisk vekst i den fasen norsk økonomi nå skal over i.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2020 foreslår en bevilgning på 20 mrd. kroner for en midlertidig ordning hvor Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) kan tilby kortsiktig eksportkredittforsikring til flere land. Disse medlemmer vil påpeke at dette er et viktig bidrag for å redusere en rekke selskapers risiko i markedene og bidra med en forutsigbarhet for aktiviteten i en krevende periode, samt avlaste finanssektoren.

Disse medlemmer vil påpeke at det er flere bransjer som har behov for tilsvarende ordninger som den gitt sjømatnæringen og industrien ved at GIEK nå skal midlertidig bistå med kredittforsikringer. Dette er bransjer som møter samme problemstilling med garantistillelser og hvor banker og forsikringsselskaper trekker garantiene pga. markedsutsiktene. Dette berører bransjer som bygg og anleggsnæringen, verftsindustrien, maritim leverandørindustri, entreprenørvirksomheter og reiselivsnæringen, bransjer som det forventes at skal bidra til vekst når restriksjoner nå gradvis løftes.

Disse medlemmer mener det må legges en ordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK for å sikre den nødvendige risikoavlastningen for finanssektoren og forutsigbarheten for de aktuelle selskapene i en periode med usikre markeder. Dette må inkludere garantiprodukter slik som betalingsgarantier, forskuddsgarantier, kontraktsgarantier, tilbakeholdsgarantier og anbudsgarantier for å sikre den nødvendige risikoavlastningen.

Disse medlemmer merker seg at reiselivsnæringen ble svært hardt rammet av restriksjonen satt inn mot covid-19, og vil være den bransjen som vil være preget av restriksjonen lengst. Dette byr på særlig utfordringer i garantimarkedene som skal stille garantier på vegne av reiselivsselskaper til Reisegarantifondet.

Disse medlemmer vil påpeke at det er stor usikkerhet i enkelte markeder og derfor vanskelig å forutse hvor lenge behovet for garantistillelser vil vedvare. Disse medlemmer mener at garantiene må stilles for ett år frem i tid for å sikre den nødvendige forutsigbarheten, og at forlengelse vurderes i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en risikoavlastningsordning for betalingsgarantier tilsvarende ordningen med kredittforsikringer til GIEK.»

Et flytilbud i hele Norge

Disse medlemmer viser til at norsk luftfart over lengre tid har vært i en vanskelig situasjon, også før koronakrisen. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har gjennomført flere omfattende avgiftsøkninger som har svekket luftfarten, og gjort selskapene mindre rustet til å håndtere den krisen som nå har oppstått. Totalt har dagens regjering økt avgiftene for luftfarten med cirka 2,8 mrd. kroner, blant annet gjennom innføring av flypassasjeravgiften og 50 pst. økning i merverdiavgiften. Disse medlemmer viser til at folk og næringsliv i et langstrakt land som Norge er helt avhengig av et velfungerende flytilbud. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i flere år har advart mot at de kraftige avgiftsøkningene vil føre til dårligere vilkår for luftfarten og medføre et dyrere og dårligere flytilbud for folk og næringsliv i Norge.

Disse medlemmer mener det er behov for grep som ivaretar et tilstrekkelig flytilbud i Norge gjennom krisen og som gjør den norske flybransjen i stand til å gjenopprette et velfungerende kommersielt rutetilbud i hele Norge etter hvert.

Disse medlemmer vil vise til at de omfattende smitteverntiltakene og reiserestriksjonene som regjeringen innførte i mars traff luftfarten hardt og momentant. Allerede få dager senere fattet Stortinget de første vedtakene for å støtte luftfarten, blant annet gjennom midlertidig fjerning av flypassasjeravgiften med virkning fra 1. januar til 31. oktober, redusert momssats, midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene fra 12. mars og ut juni, statlig kjøp av flyruter, kompensasjon for nettotap på FOT-rutene og en egen garantiordning for luftfarten. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet allerede på det tidspunkt mente at det måtte iverksettes ytterligere tiltak, blant annet gjennom at perioden for midlertidig fjerning av lufthavnavgiftene burde settes med virkning fra 1. januar til 31. oktober.

Disse medlemmer vil videre vise til at Stortinget gjennom vedtak 16. mars ba regjeringen ta nødvendige initiativ for å sikre kritisk infrastruktur som luftfart. Disse medlemmer vil understreke behovet for at det nå kommer forsterkede tiltak for å ivareta flytilbud for folk og næringsliv i Norge og sikre flyselskapene i Norge.

De ordningene som er innført for å hjelpe luftfarten er midlertidige ordninger med ulik utløpsdato. Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at tidsperioden for fritak for flypassasjeravgift, lufthavnavgifter og redusert momssats forlenges, i første omgang ut året.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er utelatt fra den ordinære kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall. Disse medlemmer mener staten må dekke en andel av omsetningstapet, også for flyselskapene. Det store inntektstapet i flybransjen kom både som følge av restriksjoner på reiser og som følge av atsmitteveilederen i en lengre periode la restriksjoner på avstand mellom passasjerer under flygning.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er avhengig av langsiktige rammevilkår for å opprettholde et velfungerende flytilbud i hele Norge. Disse medlemmer mener at en kompensasjonsordning for luftfarten bør avgrenses til flyselskapenes virksomhet som kommer Norge til gode, og at det kun er omsetning knyttet til flyselskapenes virksomhet i Norge som skal legges til grunn. Disse medlemmer mener luftfarten enten bør inkluderes i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet eller at det etableres en tilsvarende ordning for luftfarten. Disse medlemmer mener ordningen må være av minst samme varighet som for øvrige næringer, dvs. med oppstart fra mars, og at maksgrensen for mottak av støtte per måned per selskap/konsern må være den samme som i kompensasjonsordningen for næringslivet.

Disse medlemmer viser til at passasjerer har rett til refusjon av billettprisen når flyselskapene kansellerer flyreiser. Flyselskapenes manglende evne til å gjøre opp for seg innenfor de tidsfrister som ordinært sett gjelder, har skapt store utfordringer for mange pakkereisearrangører og har berørt mange enkeltpersoner som har bestilt reiser. Disse medlemmer foreslår i likhet med flertallet en tilskuddsordning for pakkereisearrangører, men vil samtidig understreke at pakkereisearrangørene fortsatt vil være i en svært krevende situasjon. Disse medlemmer vil understreke at økt bistand til flyselskapene, både i form av forlengede perioder for nedsetting og midlertidig fjerning av avgifter og gjennom at selskapene inkluderes i en kompensasjonsordning, må medføre at selskapene så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.

Disse medlemmer vil vise til Innst. 200 S (2019–2020), der krisepakken til luftfarten innebar en forpliktelse om at «Lån under garantifasiliteten skal ikke benyttes til utbytte og bonusutbetalinger til ledende ansatte». Disse medlemmer mener det også i en kompensasjonsordning for luftfarten må stilles vilkår som legger begrensninger på utbetaling av utbytte, bonuser for ledende ansatte og for økning i lederlønn og styrehonorar.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kompensasjonsordning for norsk innenriks luftfart, enten gjennom å inkludere luftfarten i den kompensasjonsordning som er etablert for næringslivet, eller gjennom å etablere en egen tilsvarende ordning for luftfarten. Ved tildeling av støtte til flyselskapene må det stilles vilkår om at de så raskt som mulig betaler ut utestående til pakkereisearrangører og passasjerer.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge det midlertidige fritaket for lufthavnavgifter ut året og ber regjeringen komme tilbake med en nærmere vurdering av behov for kompensasjon av Avinor i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen snarlig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 gjøre en vurdering av hvilke flere flyruter som skal være en del av FOT-rutene, for at flytilbudet opprettholdes i hele landet.»

Disse medlemmer vil videre påpeke at de ikke-statlige flyplassene må kompenseres for konsekvensene av koronapandemien i tråd med Stortingets forutsetninger. Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i avtalen om tiltakspakken har avsatt 90 mill. kroner til kompensasjon til Torp flyplass, og legger til grunn at både Torp og andre ikke-statlige flyplasser får ytterligere kompensasjon dersom det skulle være behov for det.

Kompensasjonsordning for bedrifter med stort inntektsbortfall

Disse medlemmer vil vise til at Stortinget siden mars har vedtatt omfattende og kraftfulle økonomiske krisetiltak. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at en rekke kriserammede virksomheter i hele Norge så langt i liten grad har fått økonomisk hjelp gjennom regjeringens oppfølging av de ordninger som er etablert. Dette gjelder bl.a. mange små bedrifter, bedrifter med store sesongvariasjoner, virksomheter med faste kostnader som følge av myndighetsbestemte krav, stiftelser og andre virksomheter som ikke er skattepliktige og mange flere. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet i denne innstilling, samt i Innst. 365 S (2019–2020), dels alene og dels sammen med andre partier fremmer en rekke forslag for å rette opp i dette. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 2 mrd. kroner til kompensasjonsordningen for å finansiere de justeringene som foreslås.

Disse medlemmer mener det er særlig viktig å rette opp uheldige effekter av ordningene som rammer sosialt og geografisk skjevt. Virkningen av egenandel, minstebeløp for utbetaling, justeringsfaktor og begrensninger i hvilke faste kostnader som dekkes gjennom kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall, medfører at en rekke mindre virksomheter sitter igjen med lite eller ingenting til utbetaling. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet helt fra ordningen ble lansert har jobbet for å fjerne egenandelen, som rammer de minste virksomhetene særskilt hardt. Ved behandling i Stortinget 7. april fikk Senterpartiets forslag om dette bare støtte fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen etter omfattende politisk press valgte å redusere egenandelen for april måned til 5 000 kroner og gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om tiltakspakken så fjernes egenandelen for mai måned.

Disse medlemmer ser det som svært gledelig at flertallet omsider har latt seg presse til å fjerne egenandelen, men finner ingen logikk i at egenandelen kun skal fjernes for mai måned. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen for søknadsmånedene mars og april.»

Disse medlemmer vil vise til at en rekke kostnader som i sin natur er faste og uunngåelige, likevel ikke dekkes under kompensasjonsordningen. Blant slike kostnader er forsikringskostnader, kostnader til en viss minimumsbemanning eller nøkkelpersonell, lovpålagt vedlikehold, vakthold, renhold og kostnader til revisor eller regnskapsfører i forbindelse med kompensasjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020) om å utvide definisjonen av faste kostnader for å sikre en mer reell og likeverdig kompensasjon til bedrifter under kompensasjonsordningen og med det bidra til å trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer vil vise til at det da Stortinget vedtok kompensasjonsordningen ble slått fast at «det i utgangspunktet bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskap har valgt å organisere seg.» Disse medlemmer vil påpeke at det er en rekke forhold ved ordningen som bidrar til store ulikheter mellom ulike virksomheter, blant annet ut fra selskapsform og selskapsstruktur. Disse medlemmer mener videre det er klart urimelig at avskrivninger og avdrag, i motsetning til leasingkostnader, ikke dekkes. Dernest belønner ordningen virksomheter som har lite egenkapital, for eksempel som følge av høy utbytteandel, mens de som har finansiert investeringer med en kombinasjon av egenkapital og lån kommer dårligere ut. Disse medlemmer mener det er særlig uheldig at de virksomhetene som kanskje har drevet mest solid og nøysomt før krisen, er de som kommer dårligst ut av kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer viser til at landbruksbasert reiseliv, lokalmatprodusenter og andre tilleggsnæringer faller utenfor ordningen slik den er utformet i dag. Dette skyldes at de aller fleste av disse produsentene driver tilleggsnæringene som enkeltpersonforetak. Disse medlemmer mener det er svært viktig at kompensasjonsordningen tilpasses slik at den også treffer denne gruppen næringsutøvere og foreslår derfor at man søker per næring i enkeltpersonforetaket, og ikke per virksomhet – slik som i dag. Disse medlemmer vil vise til merknader og forslag i Innst. 365 S (2019–2020), om å definere selvstendige næringer i samme enkeltpersonforetak som egne foretak dersom det føres separate regnskap og tilsvarende definere separate virksomhetsområder i samme aksjeselskap som egne foretak dersom det føres separate regnskap. Disse medlemmer mener videre det ikke skal være krav til hovedinntektskilde for enkeltpersonforetak for å få støtte gjennom kompensasjonsordningen.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringens skisserte modell for sesongbedrifter inneholder en rekke avgrensninger som vil utestenge svært mange sesongbedrifter fra ordningen. Disse medlemmer vil påpeke at sesongbedrifter fra Stortingets side da kompensasjonsordningen ble vedtatt ble forutsatt å være virksomheter med «en sterk variasjon i inntjeningen i forskjellige sesonger». Regjeringens vilkår om at sesongbedrifter «yter tjenester som innebærer aktiviteter som helt eller delvis foregår utendørs, eller virksomheter som er fullt tilknyttet disse.», er klart urimelig og i strid med Stortingets forutsetninger da ordningen ble vedtatt. Dette vil blant annet medføre at alle sesonghoteller og alle andre virksomheter som driver sin virksomhet innendørs faller utenfor ordningen. Dette kan, slik disse medlemmer ser det, ikke karakteriseres som noe annet enn et gedigent løftebrudd fra regjeringens side.

Disse medlemmer vil påpeke at en slik innretning bidrar til å komplisere ordningen ytterligere, skape uklar avgrensningsproblematikk og vil øke kontrollbehovet for Skatteetaten. Disse medlemmer vil påpeke at en generell og bransjeuavhengig modell for sesongbedrifter vil være en langt bedre løsning og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer mener det er viktig at kompensasjonsordningen forlenges gjennom sommeren, samtidig som det skjer en gradvis nedtrapping, slik regjeringen også har foreslått. Når ordningen forlenges, er det etter disse medlemmers mening ekstra viktig å endre innretningen på ordningen, slik at forskjellsbehandlingen mellom ulike typer virksomheter reduseres og at forhold ved ordningen som bidrar til sosiale og geografiske skjevheter så langt som råd fjernes.

Disse medlemmer viser videre til at Stortinget samtidig som man vedtok kompensasjonsordningen, også gjorde vedtak om at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt, skulle ivaretas med en økonomisk kompensasjon. Disse medlemmer vil vise til at dette blant annet gjaldt bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift. Disse medlemmer mener at dette for en rekke virksomheters del ikke er fulgt opp fra regjeringens side og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til bedrifter for varig tilrettelagt arbeid.»

Disse medlemmer registrerer for øvrig at anmodningsvedtaket fortsatt ikke er fulgt opp for kultursektoren. Regjeringen varsler at de tar sikte på å gjøre endringer i forskriften for kompensasjonsordningen. Disse medlemmer viser til at smitteverntiltakene har hatt alvorlige økonomiske konsekvenser for mange aktører innen kultursektoren, og flere har falt utenfor de gjeldende kompensasjonsordningene. Disse medlemmer forventer at regjeringen snarest får gjort de nødvendige endringene for å sikre at de som ikke har «erverv til formål» ivaretas på en bedre måte og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre økonomisk kompensasjon til virksomheter som ikke har ‘erverv til formål’, og som ikke i tilstrekkelig grad er dekket gjennom andre kompensasjonsordninger.»

Disse medlemmer vil vise til at kompensasjonsordningen i utgangspunktet er avgrenset fra flere bransjer med eget skatteregelverk og egne skatteordninger, slik at disse ikke kvalifiserer for kompensasjon. Disse medlemmer mener en slik avgrensing også bør gjelde for taxfree, som er i en skatte- og avgiftsmessig særstilling, og fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen unnta taxfree fra kompensasjonsordningen fra og med søknadsmåned mai.»

Disse medlemmer vil vise til at ordninger med kontantoverføringer til virksomheter er særlig utsatt for misbruk. For å sikre at tilskuddet brukes i tråd med intensjonen og gjøre Skatteetatens kontrollarbeid enklere, mener disse medlemmer det må utformes krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt. Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme krav om at virksomheter som har mottatt støtte under kompensasjonsordningen, på forespørsel, kan dokumentere at de faste kostnader som inngår i søknad om og beregningsgrunnlaget for tildeling av støtte til den enkelte virksomhet, faktisk har blitt betalt.»

Disse medlemmer vil videre understreke behovet for at Skatteetaten får tilstrekkelige midler til å føre omfattende kontroll for å hindre misbruk av ordningen. Samtidig må arbeidet med kompensasjonsordningen ikke gå utover Skatteetatens øvrige viktige arbeid, og disse medlemmer mener det er svært kritikkverdig at flertallet ikke sørger for økte ressurser til Skatteetaten. Disse medlemmer vil vise at Senterpartiet foreslår 50 mill. kroner til Skatteetaten.

Disse medlemmer vil vise til at det i Innst. 365 S (2019–2020) foreslås en ordning med lønnstilskudd, som har en rekke utfordringer knyttet til seg, men som disse medlemmer i dagens ekstraordinære situasjon gir sin tilslutning til for en avgrenset periode. Samtidig mener disse medlemmer at dette forsterker behovet for å ivareta virksomheter som har hatt et betydelig omsetningsfall, samtidig som de har valgt å ikke permittere ansatte eller har permittert for en kortere periode, blant annet gjennom at dekning av lønnskostnader til en viss minimumsbemanning og nøkkelpersonell inkluderes i kompensasjonsordningen fra søknadsmåned mai. Disse medlemmer vil for øvrig påpeke behovet for forsterket tiltak for å få inn i arbeidslivet dem som lønnstilskuddsordningene egentlig er rettet inn mot, det vil si de som har redusert arbeidsevne, og som i dagens situasjon har en enda mer krevende vei inn i arbeidsmarkedet. Disse medlemmer vil vise til nærmere omtale av forslag om dette fra Senterpartiet under tiltak på arbeids- og sosialområdet i denne innstillingen.

Vedlikehold

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skisserer «en midlertidig ordning som skal bidra til at sesongbedrifter som alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall, har midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk.»

Disse medlemmer viser til at det i en rekke bransjer er betydelige myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader knyttet til blant annet kjøretøyer, heiser, maskiner, brannsikkerhet og andre HMS-krav. Disse medlemmer mener at en modell for dekning av myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader må gjøres generell og bransjeuavhengig, og viser til merknader og forslag om dette i Innst. 365 S (2019–2020).

Disse medlemmer vil vise til at ordningen i proposisjonen avgrenses til virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubane, og legger til grunn at alle sesongbedrifter med driftstillatelse etter disse lovene inkluderes. I proposisjonen angis at «det tas sikte på å dekke deler av vedlikeholdskostnadene for virksomheter med stort omsetningsfall i månedene med de strengeste smitteverntiltakene. Ordningen foreslås dermed begrenset til en periode hvor konsekvensene for omsetningen innenfor sesongvirksomhetene har vært mest omfattende. Det har vært gradvis lettelse av smitteverntiltakene». Disse medlemmer vil understreke at ulike virksomheter som er underlagt kravene etter fornøyelsesinnretningsloven og taubaneloven treffes ulikt og at en rekke av virksomhetene fortsatt ikke hjelpes i nevneverdig grad av lettelsen i smitteverntiltakene. Dette gjelder blant annet de omreisende tivoliene.

Disse medlemmer vil vise til at det fra 15. juni er mulig å ha inntil 200 personer samtidig på et arrangement, noe som legger til rette for begrenset drift med tilpassede løsninger hos fornøyelsesparkene. Ifølge Norges Circus og Tivoliforening (NCTF) er en slik antallsbegrensning langt fra tilstrekkelig kundegrunnlag for å kunne dekke driftskostnader som kreves for å holde deres tivolier åpne. Disse medlemmer vil påpeke at hovedinntektsgrunnlaget til omreisende tivoli kommer fra arrangementer som i sommer er avlyst. De omreisende tivoliene er dessuten avhengig av å utføre myndighetsbestemt vedlikehold på spesialdesignede kjøretøyer, karuseller etc. med eget personell, og er for øvrig også avhengig av å ha et betydelig antall personell med spesialkompetanse som følge av at de har flyttbare installasjoner og ikke faste anlegg. Disse medlemmer vil videre vise til at flere tivoli har valgt å etablere stasjonære tivoliparker i sommer for å kunne opprettholde en viss aktivitet, noe som har medført store, ekstraordinære investeringskostnader.

Disse medlemmer vil vise til at fornøyelsesparker og omreisende tivoli driver i samme bransje og har til dels konkurrerende tilbud. Det er derfor viktig at innretningen på støtteordninger ikke favoriserer den ene typen virksomhet. Ordningen, slik den er skissert i proposisjonen, avgrenses til vedlikeholdskostnader som er nødvendige for å oppfylle kravene etter fornøyelsesinnretningsloven eller taubaneloven. I et omreisende tivoli er eksempelvis utgifter knyttet til bilparken en svært stor utgiftspost og som de omreisende tivoliene fremhever er helt avgjørende å inkludere.

Disse medlemmer fremmer med bakgrunn i dette følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ved utforming av kompensasjonsordning for utgifter til lovpålagt vedlikehold i sesongbedrifter, inkludere alle myndighetsbestemte vedlikeholdskostnader for virksomheter som har driftstillatelse i henhold til lov om fornøyelsesinnretninger og lov om taubaner.»

Disse medlemmer viser til at regjeringen i proposisjonen skriver at ordningen «skal bidra til at sesongbedrifter som for eksempel alpinanlegg og fornøyelsesparker, som har opplevd et stort omsetningsfall på grunn av smitteverntiltak, vil ha midler til å finansiere nødvendig vedlikeholdsarbeid iht. gjeldende regelverk». I proposisjonen vises det til at mange av de typiske bedriftene har lavsesong om sommeren og at mye av vedlikeholdet vil gjennomføres i de kommende månedene. Samtidig vil disse medlemmer påpeke at en rekke av virksomhetene som omfattes av ordningen, slik som fornøyelsesparker og tivoli, nå er inne i den delen av året der de vanligvis har høyest aktivitet, og at det for disse virksomheter vil være viktig å få dekket kostnader til vedlikehold som må gjennomføres etter at deres sesong er ferdig høsten 2020 og frem til neste sesong starter våren 2021.

Tiltak for arbeid, kompetanse og inntektssikring

Disse medlemmer påpeker at situasjonen i arbeidsmarkedet fortsatt er svært krevende med et ekstremt høyt antall permitterte. De langsiktige virkningene av pandemien og videre oljeprisfall fører til at vi kan forvente at en rekke produksjonsbedrifter som i første fase ikke ble rammet nå kommer i større vanskeligheter. Disse medlemmer vil vise til at Senterpartiet har støttet oppunder en rekke tiltak som har kommet ulike bransjer, både privat og offentlig virksomhet, arbeidsgivere og arbeidstakere, til gode. Dette for å forhindre at arbeidsledigheten skulle bite seg fast. Det er fortsatt behov for ekstraordinære tiltak rettet mot personer som på midlertidig eller varig basis står utenfor arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at norsk arbeids- og næringsliv er preget av stadig hardere konkurranse som fører til press på arbeidsmiljølovens bestemmelser. Disse problemene forsterkes når økonomien er i krise. For å sikre en rettferdig konkurranse og et velorganisert arbeidsliv mener disse medlemmer det er avgjørende at Arbeidstilsynet har kapasitet til å føre uanmeldte tilsyn, i virksomhetene. Disse medlemmer mener det er svært viktig å øke antall årsverk inspektører, framfor å bygge et papirbasert tilsynssystem som ikke følges opp ute i virksomheten og som åpner for juks. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår å øke antall inspektørårsverk i Arbeidstilsynet med 60 (30 mill. kroner).

Disse medlemmer understreker at styrkingen av Nav for å håndtere koronapandemien må prioritere det lokale Nav-kontoret og brukernes behov. Nav-kontoret skal ha myndighet og ressurser for å kunne utøve skjønn og lokalt handlingsrom for effektivt å håndtere krisen, og frigjøre saksbehandlerkapasitet fra spesialenheter. Det er nå behov for nye arbeidsmåter i hele Nav-kontorets oppgaveportefølje. Etter disse medlemmers syn bør det legges økt vekt på styring gjennom oppnådde resultater og mindre detaljstyring av virkemidler og aktiviteter. Disse medlemmer understreker at økte ressurser til IKT-utvikling som følge av koronapandemien kommer etaten til gode på lengre sikt, og at bevilgningsøkningen gir synergier for moderniseringsprogrammet for IKT i Nav.

Et sentralt element i å komme ut av krisen er veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 500 mill. kroner til en arbeidsformidlingskoordinator ved alle lokale Nav-kontor. Arbeidsformidlingskoordinatoren skal styrke veiledningsfunksjonen i Nav-kontoret med vekt på arbeidsformidling. Veiledning og arbeidsformidling er sentralt i Nav-kontorets myndighet. Handlefrihet er nødvendig for å utvikle arbeidsformer som er tilpasset den nye situasjonen pandemien har skapt, og arbeidet må tilpasses arbeidsmarkedssituasjonen lokalt. Arbeidsformidlingen organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.

Disse medlemmer forutsetter at departementet raskt iverksetter en styrking av Nav-kontoret og den lokale arbeidsformidlingen gjennom tydelig styring av etaten i tråd med Stortingets vilje og orienterer Stortinget om arbeidet i kommende budsjettproposisjon. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en orientering om arbeidet med styrking av de lokale Nav-kontorene i statsbudsjettet for 2021.»

Disse medlemmer viser til at det har blitt innført en ordning med lønnstilskudd ved avbrutt permittering, jf. Prop. 131 L (2019–2020). Disse medlemmer mener at lønnstilskudd først og fremst bør brukes som et virkemiddel for arbeidstakere med delvis arbeidsevne, for å lette deres vei inn i arbeidslivet. Disse medlemmer viser til at det i dag er om lag 120 000 personer innenfor AAP-ordningen. Av disse blir om lag 40 pst. avklart til uføretrygd. Om lag 60 pst. har en større eller mindre arbeidsevne. Mange av disse menneskene har store utfordringer med å få seg jobb. Derfor er de i en meget krevende økonomisk livssituasjon. Disse medlemmer påpeker at når det nå satses om lag 4 mrd. kroner på lønnstilskudd ved avbrutt permittering, for det man kan anta i stor grad er friske arbeidstakere, så kommer folk med delvis arbeidsevne enda dårligere ut enn i dag. Derfor går Senterpartiet inn for å bedre lønnstilskuddsordningen for folk som er kommet gjennom arbeidsavklaring. Disse medlemmer mener en slik ordning bør utformes med følgende hovedprinsipper:

  • Arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne gis inntil 75 pst. lønnstilskudd for en periode på ett år. Perioden er fast.

  • Dette lønnstilskuddet avgrenses til 20 000 kroner + sosiale utgifter per måned.

  • Det settes av ett beløp på 500 mill. kroner for kalenderåret 2020.

Disse medlemmer mener det bør vurderes å rettighetsfeste en ordning med lønnstilskudd for personer med delvis arbeidsevne, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede en rettighetsbasert lønnstilskuddsordning for arbeidsgivere som ansetter folk med delvis arbeidsevne, som inkluderer nye eller tidligere personer som er ferdig avklart gjennom AAP-ordningen.»

Disse medlemmer viser til at den særskilte ordningen med 18-dagers lønnskompensasjon ved permittering og de midlertidige endringene i dagpengeordningen ble vedtatt i en situasjon der virksomheter måtte stenge sin aktivitet med umiddelbar virkning på grunn av koronatiltakene. Det er fremdeles mange bransjer og lokalsamfunn som opplever en ekstraordinær inntektssvikt på grunn av pandemien nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer mener at det ikke er grunnlag for å oppheve endringene. De må opprettholdes for å unngå en for stor økonomisk nedtur for hele bransjer og lokalsamfunn, og en eventuell avvikling må gjennomføres gradvis. Ordningen med to dagers lønnsplikt for arbeidsgiver bør derfor kun utvides med tre dager til fem, ikke ti som i regjeringens forslag. Disse medlemmer mener de øvrige midlertidige endringene i dagpengeregelverket bør opprettholdes inntil videre, herunder 100 pst. lønnskompensasjon fra 6. til 20. dag. Videre går disse medlemmer inn for å inntil videre videreføre dagpengesatsene på 80 pst. fra 0 til 3 G, 62,4 pst. fra 3 til 6 G og 0 pst. over 6 G, utover 2020. Disse medlemmer vil beholde krav til minste arbeidsinntekt på 0,75 G siste tolv måneder og 2,25 G siste 36 måneder, samt at krav til redusert arbeidstid på 40 pst. videreføres. Disse medlemmer går inn for at det ikke innføres tre ventedager for permitterte som søker dagpenger ut året. Disse medlemmer mener de særskilte reglene for lærlinger bør opprettholdes inntil videre.

Disse medlemmer går for øvrig inn for å øke permitteringsperioden fra 26 til 52 uker. Dersom arbeidsgiver forlenger permitteringen ut over 26 uker, går disse medlemmer inn for at arbeidsgiver må dekke full lønn i en femdagersperiode som en egenandel.

Disse medlemmer understreker at inntektssikringsordningene bør støtte opp om en bærekraftig økonomi gjennom at bransjer og lokalsamfunn opprettholdes som produksjonsfellesskap når arbeid ikke er tilgjengelig på grunn av koronapandemien og dermed kan bidra til ny verdiskaping så fort krisen er over. Disse medlemmer understreker at den ekstraordinære situasjonen i arbeidsmarkedet som en konsekvens av koronapandemien krever nye virkemidler som iverksettes raskt for å unngå langvarig økonomisk tilbakegang. Et nødvendig grep er å korte ned uvirksom permitteringstid gjennom å erstatte den med kompetansehevende tiltak rettet mot å styrke og beholde kompetente medarbeidere som kan bidra til ny og fremtidsrettet produksjon når smittesituasjonen tillater det. Disse medlemmer mener tiden med dagpenger skal kunne brukes aktivt til kompetanseheving, og viser til at Senterpartiet foreslår en bevilgning på 300 mill. kroner til dette formålet. Disse medlemmer understreker betydningen av at alle permitterte raskest mulig får tilbud fra bedriften om kompetansehevende tiltak – teoretisk/praktisk tilpasset arbeidstaker og bedriftens behov. Disse medlemmer mener tilbudet bør organiseres i hver kommune som et trepartssamarbeid mellom fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjonene og kommunen.

Disse medlemmer viser til at mentorordningen er blant Navs virkemidler for å gi f.eks. permitterte yrkesopplæring. Denne ordningen innebærer at en erfaren fagarbeider får ansvar for å rettlede og gi praktisk bistand for å løse arbeidsoppgaver i et nytt yrke. Det er hensiktsmessig at en mentor står for veiledning av om lag fem personer. Disse medlemmer mener denne ordningen bør styrkes kraftig for å lette nødvendig omstilling, spesielt i praktiske yrker, og viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning på 60 mill. kroner for 2020.

Disse medlemmer viser til at varig, tilrettelagt arbeid (VTA) er en ordning som sikrer svakere stilte personer i det norske arbeidsmarkedet tilgang på arbeid. Ordningen er særlig viktig for å utjevne sosiale forskjeller i økonomisk krisetid og for å sikre unge på uføretrygd en tilknytning til arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener det er særlig behov for en styrking av ordningen med VTA sett i lys av den økonomiske nedturen og effekten dette har på arbeidsmarkedet. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår en økt bevilgning til VTA-ordningen på 68 mill. kroner, som gir mulighet for å opprette drøye 3 000 nye plasser.

Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkningen til Arbeids- og sosialdepartementets driftsbudsjett knyttet til oppfølging av EØS-saken. Disse medlemmer understreker betydningen av at departementets arbeid i saken legger hovedvekten på ivaretakelse av ofrene i saken, og påpeker viktigheten av fagstatsrådens oppfølging.

Disse medlemmer viser videre til følgende utdrag av komitémerknad om Nav i Innst. 197 S (2019–2020):

«De ansatte i Nav tilhører den førstelinja i velferdssamfunnet vårt som nå har et svært viktig ansvar for å holde samfunnet i gang. Komiteen viser til at alle virkemidler som er nødvendige for at de ansatte skal få muligheter til å utføre sitt arbeid, nå må tas i bruk. Nødvendige midler må stilles til rådighet for at datasystemene skal kunne fungere, det må gis anledning til å hente inn tilgjengelig ekstra arbeidskraft (jf. helsevesenet), alle løpende ytelser forlenges inntil videre, og de ansatte må gis rom for å utvise skjønn når det gjelder ytelser til personer som har søknader til behandling, herunder legge beslutningsmyndighet til førstelinja for å unngå omstendelig og unødig tidkrevende saksbehandling. Komiteen viser til at sosialhjelp etter sosialtjenesteloven i kommunene må kunne ytes på en forenklet måte i akutte tilfeller der søknad om trygdeytelser er til behandling. Komiteen mener at den kommunale og den statlige delen av Nav må få adgang til å utvise nødvendig skjønn.»

Disse medlemmer viser til den foreslåtte bevilgningsøkning i Trygderettens driftsbudsjett i forbindelse med publisering av alle Trygderettens kjennelser. Disse medlemmer understreker betydningen av at Trygderettens rettspraksis er kjent for offentligheten for å sikre rettssikkerheten for Navs brukere og forutsetter at publiseringen gjennomføres i løpet av kort tid.

Tiltak

Mill. kroner

Dep.

Flere inspektørårsverk i Arbeidstilsynet (60 årsverk)

30

ASD

Styrket arbeidsformidling ved lokale NAV-kontor

500

ASD

Økt bevilgning til mentorordning

60

ASD

Oppretting av 3 000 nye VTA-plasser

68

ASD

Lønnstilskudd for folk med redusert arbeidsevne

500

ASD

Permitteringsperiode utvidet til 52 uker – videreført med forhøyede satser

3 800

ASD

Herav – kompetanseheving under permittering

300

Sum tiltak

4 958

*

* Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte prioriteringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets prioriteringer på dette feltet i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Skatt og avgift

Disse medlemmer viser til at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 hadde økt avgiftene med om lag 6,3 mrd. kroner siden disse partiene fikk flertall i 2013, en økning på om lag 1 mrd. kroner i året. Til sammen utgjør dette en massiv og usosial belastning som faller tyngst på dem med de laveste inntektene. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å redusere og fjerne en rekke avgifter, samtidig som det foreslås en rekke omfordelende skattegrep.

Disse medlemmer viser til at det er begrenset rom til å endre skatte- og avgiftsopplegget i en budsjettrevisjon som denne. Disse medlemmer mener likevel at den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi står i som en følge av koronapandemien gjør det nødvendig med noe mer omfattende grep enn normalt for å ivareta hensynet til sosial og geografisk fordeling, legge til rette for vekst og verdiskaping og avhjelpe bransjer som har blitt hardt rammet av den økonomiske nedturen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen over tid har påført pendlere massive skatteøkninger. Dette har gått ut over både dagpendlere som har fått redusert verdien av reisefradraget, og langpendlere som har fått redusert fradrag for kost og losji. Samtidig har regjeringens omfattende og målrettede sentralisering av arbeidsplasser og tjenestetilbud ført til at mange har stått i valget mellom å møtte flytte eller få enda lengre pendlervei.

Disse medlemmer mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger et stykke unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeidsmarkedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Disse medlemmer påpeker at dette er særlig viktig nå som arbeidsmarkedet er utsatt for et midlertidig sjokk, og arbeidsledigheten er høy. Det skulle bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendlere. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget, og i tillegg reversere endringene som ble gjort i fradrag for merutgifter til kost og losji i statsbudsjettet for 2018.

Disse medlemmer viser til at drosjenæringen har blitt særlig hardt rammet gjennom økte avgifter og dårligere konkurransevilkår under Solberg-regjeringen. Senterpartiet mener at drosjene er en viktig del av kollektivtilbudet og at de som kjører drosje skal ha en lønn til å leve av. Disse medlemmer påpeker at drosjenæringen også har vært hardt rammet av redusert reiseaktivitet som en følge av koronapandemien. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å frita drosjene for taksameteravgift for 2020. Drosjenæringen vil også nyte godt av reduksjon i den lave momssatsen. Disse medlemmer mener imidlertid at den lave momssatsen må forlenges i første omgang ut året, og at regjeringen må varsle at den forlenges ut 2021.

Disse medlemmer påpeker at Arbeidslivsbarometerets koronaundersøkelse viser at de med lav inntekt rammes hardest av koronakrisen. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at personfradraget skal økes med 1 500 kroner til 52 800 kroner. Dette vil særlig komme de med lavest inntekt til gode. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har avkortet kompensasjonen som skulle gå til Nord-Troms og Finnmark med 83 mill. kroner i forhold til enigheten i Stortinget under behandling av Innst. 197 S (2019–2020). Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke særskilt fradrag for Troms og Finnmark til 20 000 kroner, og setter av 45 mill. kroner bokført til dette formålet i sitt alternative reviderte budsjett, i tillegg til en ekstraordinær bevilgning til regional utvikling i Nord-Troms og Finnmark.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å innføre veibruksavgift på alt biodrivstoff fra og med 1. juli, også på det som omsettes utover omsetningskravet som i dag er fritatt for avgift. Avgiftsøkningen fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil gi en prisøkning på biodrivstoff på mer enn 3,50 NOK per liter for biodiesel, og i praksis gjøre det umulig å konkurrere med fossile drivstoff. Disse medlemmer mener dette vil fjerne et av de mest kostnadseffektive klimatiltakene for veitrafikken. Ifølge tall fra Drivkraft Norge gjengitt av Motor 15. mai 2020 ga bruken av biodrivstoff en reduksjon på nesten 1,5 millioner tonn CO2 i 2019, mens elbilene reduserte med 0,4 millioner tonn. Beregninger fra høsten 2020 viste den gang at regjeringens foreslåtte avgiftsøkning sannsynligvis ville føre til om lag 700 000 tonn CO2 i økte klimagassutslipp fra transportsektoren.

Disse medlemmer mener forslaget om økt avgift på biodrivstoff er et svært uklokt forslag. Denne avgiftsøkningen vil medføre økte utslipp av CO2, samtidig som det setter arbeidsplasser i fare ved blant annet biodieselanlegget i Fredrikstad. Ved det anlegget produseres biodiesel basert på europeisk rapsolje, og dette drivstoffet er etter disse medlemmers mening helt nødvendig for at en rekke norske byer og fylker skal nå sine klimamål blant annet knyttet til kollektivtransporten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke forslaget om å innføre avgift på biodrivstoff utover omsetningskravet, og komme til Stortinget med en ny sak som på en hensiktsmessig måte bidrar til å stanse bruk av palmeolje i produksjon av biodiesel.»

For å legge til rette for grønn omstilling i næringslivet foreslår disse medlemmer å opprette et statlig finansiert CO2-fond for næringstransporten på 500 mill. kroner etter modell fra NOx-fondet. Fondet skal stimulere til å velge mindre forurensende transportformer og også å flytte trafikk fra vei til sjø.

Disse medlemmer viser til at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri. Disse medlemmer mener en mer aktiv politikk for næringsmiddelindustrien vil føre til økt verdiskaping og flere arbeidsplasser. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet i sin tiltakspakke foreslår flere lettelser i avgifter som i dag rammer næringsmiddelindustrien, blant annet saftavgiften og avgift på alkoholfri drikke. Disse medlemmer understreker at det er gledelig at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i budsjettavtalen reverserer den avgiftsøkningen på alkoholfrie drikkevarer som de selv stod for i budsjettet for 2018, men påpeker at denne avgiftsøkningen i mellomtiden har vært en tung byrde for drikkevareprodusenter i Norge og har medført at arbeidsplasser og store planlagte investeringer har gått tapt.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår å øke avskrivingssatsen for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 pst. for å stimulere til investeringer som kan gi arbeidsplasser i verftsnæringen og leverandørindustrien. Videre viser disse medlemmer til at Senterpartiet går inn for å redusere verdsetting av driftsmidler i formuesskatten.

Disse medlemmer viser til at det er innført avgiftslettelser for å stimulere til aktivitet i næringer som er særskilt hardt økonomisk rammet som en følge av koronapandemien, slik som reiselivet og luftfarten. Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår at den lave merverdiavgiftssatsen skal holdes på 6 pst. ut 2020 for å stimulere til aktivitet i reiselivet, og at dette også er noe som vil komme kollektivtransporten til gode. Disse medlemmer påpeker at luftfarten er og har vært særlig hardt rammet av reiserestriksjoner som har redusert passasjergrunnlaget, og viser til at Senterpartiet foreslår å fjerne flypassasjeravgiften ut 2020.

Disse medlemmer viser til tidligere omtale av behovet for fornying av bilparken i politiet, og viser til at Senterpartiet foreslår at politiet fritas for engangsavgift og moms på spesialutrustet kjøretøy. Det settes av 60 mill. kroner til dette formålet i Senterpartiets forslag til alternativt revidert budsjett/tiltakspakke for fase 3.

Disse medlemmer viser til at dagens mva.-regelverk innebærer at entreprenører kan bli nødt til å innberette og betale merverdiavgift på krav som oppdragsgiveren bestrider og nekter å betale. Disse medlemmer er fullt ut enig med beskrivelsen til flertallet som i forliket om tiltakspakken skriver at «dette utsetter entreprenørene for en betydelig og unødvendig likviditetsbelastning». Disse medlemmer mener det er på høy tid at denne saken ble løst og registrerer at Fremskrittspartiet også i denne saken har bidratt til å finne løsning på saker som ble blokkert mens de selv hadde posisjoner i Finansdepartementet.

Disse medlemmer vil vise til Innst. 3 S (2019–2020), der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

«vil vise til at både kraftforetakene, småkraftselskapene og vertskommunene alle mener at det viktigste hinderet for ønskede investeringer er gjeldende innretning på grunnrenteskatten. Disse medlemmer støtter det synet. Grunnrenteskatten ble innført for å beskatte den ekstraordinære avkastningen utnyttelsen av en begrenset naturressurs gir opphav til, den såkalte superprofitten, men har utviklet seg til en skatt på normalavkastningen, og i noen tilfeller også beskatter vannkraftverk som går med underskudd. Disse medlemmer ber regjeringen fremme forslag om endret innretning på grunnrenteskatten som kan bidra til å utløse nye investeringer i vedlikehold, opprusting og utvidelse av vannkraftanlegg.»

Disse medlemmer vil videre vise til at Fremskrittspartiet gjennom representantforslag fremsatt 11. juni 2020 tar til orde for det samme gjennom å slå fast at «grunnrentebeskatningen må bestå, men at den bør ramme såkalt superprofitt som opprinnelig tenkt da denne formen for beskatning ble innført. En normal avkastning på investert kapital bør skjermes for grunnrentebeskatning». Videre foreslås det at «Stortinget ber regjeringen komme med forslag til hvordan grunnrentebeskatningen for vannkraft kan endres slik at flere lønnsomme prosjekter realiseres».

Det er således et klart politisk flertall på Stortinget som har tatt til orde for endring av grunnrentebeskatningen på vannkraftverk for å utløse investeringer i vannkraftverk, og disse medlemmer imøteser at regjeringen gjennom forslag til statsbudsjett for 2021 følger opp dette.

Disse medlemmer understreker at finansieringen av fellesskapet er et spleiselag. Det er mange personer og næringsdrivende som har hatt tøffe tak gjennom de siste månedene, og mange vil med all sannsynlighet fortsette å stå i en krevende situasjon. Da er det viktig at fellesskapet stiller opp. Disse medlemmer mener det er viktig at skattesystemet brukes til omfordeling, og at dette er særlig viktig i en økonomisk krisetid. Disse medlemmer viser til at Senterpartiets betydelige lettelser på avgifter kombineres med omfordelende skattegrep som gir lettelser for de med lave og middels inntekter samtidig som de med høyere inntekter må bidra noe mer til fellesskapet. Regjeringen har i Prop. 107 L (2019–2020) og Prop. 126 L (2019–2020) foreslått en rekke skattekutt. Disse medlemmer mener flere av disse forslagene er lite målrettet i den krisen Norge står i og at man skal være svært selektiv med hvilke skattegrep man gjennomfører i dagens situasjon. Disse medlemmer går ut fra dette mot flere av disse skattekuttene, og viser til egne merknader i Innst. 361 L (2019–2020) og Innst. 362 L (2019–2020).

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet blant annet foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1.6, at Senterpartiet ikke går inn for å øke formuesrabatten for aksjer, og går mot endringer i opsjonsskatteordninga for små oppstartsselskap.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiets forslag i sum innebærer lettelser på 3 024 mill. kroner, og skjerpelser på 2 179 mill. kroner.

Tiltak

Endring

Viktigste lettelser

Øke maksimal avskrivingssats for saldogruppe E fra 14 til 20 pst. fra 1. juli

140

Forlenge reduksjon av lav mva-sats fra 12 til 6 pst. ut 2020

0*

Reversere økningen fra 2018 i avgift på alkoholfrie drikkevarer fra 1. august

365

Videreføre fjerning av flypassasjeravgift ut 2020

170

Frita fra krav om taksameteravgift for hele 2020

19,3

Redusere bunnfradraget i reisefradraget til 15 000 og øke satsen til 1,60 kroner

460

Øke pendlerfradrag kost og losji fra 1. juli, reversere endring 2018

275

Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner

45

Frita politiet for mva. og engangsavgift på spesialutrustede kjøretøy

60

Øke personfradraget med 1 500 kroner

990

Viktigste skjerpelser

Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,6

880

Gå mot økning i aksjerabatten i formuesskatten

630

Beholde dagens regler for opsjonsskatteordning for små oppstartsbedrifter

550

Avvikle muligheten for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris

44

*Provenyet påløper først neste år

1) Det gjøres oppmerksom på at dette er utvalgte endringer, ikke en uttømmende liste over alle Senterpartiets endringer på skatt og avgift i alternativt revidert budsjett og tiltakspakke

Andre saker

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 (2018–2019) om å fremme en nasjonal alkoholstrategi for Stortinget, som beskriver hvordan de alkoholpolitiske målene om reduksjon i alkoholforbruket skal oppnås og anmodningsvedtak nr. 36 (2018–2019) om å sette ned et offentlig utvalg for å vurdere de store samfunnsmessige kostnadene ved alkohol for samfunn, arbeidsliv og enkeltpersoner og deres familier. Disse medlemmer konstaterer at regjeringen dermed ignorerer Stortingets tydelige vilje, og støtter ikke forslaget om å oppheve vedtakene. Disse medlemmer merker seg særlig at regjeringens forslag om å oppheve anmodningsvedtak nr. 35 innebærer at regjeringen vil holde Stortinget utenfor utformingen av nasjonal alkoholpolitikk.

Disse medlemmer viser til behovet for å utvikle gode tilbud for lindrende behandling og omsorg for alvorlig syke barn og unge (palliasjon). Nasjonale retningslinjer for barnepalliasjon ble utarbeidet av Helsedirektoratet i 2016, der opprettelse av barnepalliative team sto helt sentralt. Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i 2020 har gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å etablere barnepalliative team i de fire helseregionene, men at bare ett slikt team er opprettet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2020 opprettet en tilskuddsordning på 30 mill. kroner for etablering og drift av lindrende enheter som drives etter hospice-filosofien. Ordningen er kun søkbar for private aktører. Disse medlemmer viser også til planene om å etablere et privat barnehospice i Kristiansand, og at dette har møtt massiv motstand fra både foreldreforeninger og fagmiljø. Mange frykter at en slik etablering vil gå på bekostning av de faglige retningslinjene for barnepalliasjon om nødvendig utbygging av palliative team i den offentlige helsetjenesten, og på bekostning av det å kunne gi barna hjelp der barna bor. Disse medlemmer viser til at Helsedirektoratet ikke anbefaler at barnehospice som frittstående enhet blir opprettet med offentlige midler. Disse medlemmer viser til at barnehospice heller ikke var et anbefalt tiltak i NOU 2017:16 På liv og død – Palliasjon til alvorlig syke og døende. Barnehospice er likevel fremmet som et anbefalt tiltak i regjeringens stortingsmelding om palliasjon, Meld. St. 24 (2019–2020) Lindrende behandling og omsorg, og disse medlemmer viser til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet bevilger penger til dette i budsjettavtalen som Stortinget skal behandle høsten 2020. Disse medlemmer mener at tildeling av midler til et barnehospice må settes på vent inntil Stortinget har fått tatt stilling til ønsket fremtidig utvikling på palliasjonsfeltet gjennom behandling av stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det ikke tildeles midler våren 2020 til å opprette et barnehospice, men at dette avventes inntil Stortinget høsten 2020 har behandlet Meld. St. 24 (2019–2020) om Lindrende behandling og omsorg.»

3.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti foreslår å ekspandere rammen i revidert nasjonalbudsjett ut over regjeringens opprinnelige forslag med 13,1 mrd. kroner. 10 mrd. kroner av disse går til økte midler til kommunesektoren, og 3,1 mrd. kroner går til å opprettholde kommunenes andel av inntektene fra salg av oppdrettskonsesjoner. De øvrige bevilgningene foreslås dekket inn. Dette medlem viser til merknader og forslag i kap. 4 i denne innstillingen for ytterligere forslag på om lag 20 mrd. kroner til en rekke tiltak innen motkonjunkturpolitikk, inntektssikring og grønn omstilling.

Dette medlem viser til at det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet i Meld. St. 2 (2019–2020) anslås til 480 mrd. kroner i 2020, 239 mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Dette medlem viser til at omfanget av underskuddet fører til at staten, ifølge departementets anslag, må selge aktiva i Statens pensjonsfond utland om lag 133 mrd. kroner for å dekke det, og det i en tid hvor finansmarkedene er svært usikre som følge av koronakrisen. Dette medlem mener det er en uheldig forvaltning av oljeformuen dersom vi vil måtte selge aktiva til lav pris i denne situasjonen. Dette medlem viser videre til at Norges Banks kronekjøp med sikte på å dekke underskuddet i budsjettet i vår har vært så omfattende at det har hatt en merkbar appresierende effekt på kronekursen, som i sin tur forverrer konkurranseevnen til norsk eksportindustri på toppen av koronakrisen. Salg av aksjer fra SPU kan også bidra til å øke krisen i verdensøkonomien.

Dette medlem peker på at markedet for norske statsobligasjoner er svært lite, sammenlignet med andre land, og rentene på statsobligasjoner er svært lave. Betraktelig lavere enn den forventede avkastningen på Statens pensjonsfond utland. Dette medlem vil videre peke på at låneopptak i norske kroner ikke har samme appresierende effekt på kronen som når man dekker underskuddet ved å kjøpe kroner. Det vil også bli lettere for norske bedrifter å låne i obligasjoner i norske kroner med et større referansemarked for norske statsobligasjoner.

Dette medlem viser videre til at det er stor etterspørsel etter grønne obligasjoner i finansmarkedene, men at markedet for disse er lite utviklet i Norge sammenlignet med i andre land. Dette medlem viser til at grønne obligasjoner med all sannsynlighet vil bli et viktig instrument i Norges Banks markedsoperasjoner etter hvert som klimarisiko blir bedre integrert i pengepolitikken. Dette medlem viser til at noen land, som Sverige og Nederland, har begynt å utstede grønne statsobligasjoner for å finansiere utgifter til grønne prosjekter, og vil understreke at dette er en effektiv måte å kanalisere samfunnets kapital til grønn omstilling på. Dette medlem viser videre til sine merknader og forslag i Innst. 353 S (2019–2020). På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen benytte seg av unntaksbestemmelsen i lov om statens pensjonsfond § 7 tredje ledd og foreta midlertidige låneopptak for å dekke de ekstraordinære budsjettutgiftene forbundet med covid-19, i det minste for å unngå salg av aktiva i Statens pensjonsfond utland.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om staten bør dekke en større andel av sine utgifter gjennom lån, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Utredningen skal inneholde vurderinger av finansiell stabilitet, handlingsrom i pengepolitikken, effekt på kronekursen samt hvilke utgiftsformål det kan være hensiktsmessig å dekke inn på denne måten, ut over de som gjelder i dag.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for at Norges Bank utsteder grønne obligasjoner, og komme tilbake til Stortinget med en sak innen juni 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en handlingsplan for å styrke markedet for grønne obligasjoner i Norge, og komme tilbake til dette i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen 2021.»

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag om begrensning og stans av utbytte i forbindelse med krisepakkene Stortinget har bevilget våren 2020. Dette medlem deler ikke flertallets motvilje til å stille krav og deres uforbeholdne tillit til at selskaper ikke vil betale ut utbytte når de får svært gunstige ordninger og vilkår på statens regning, enten det er i form av kompensasjonsordning til bedriftene, svekkede kapitalkrav eller annet. Dette medlem viser til sitt forslag om å øke utbytteskatten i Innst. 361 L (2019–2020).

Dette medlem mener CO2-avgiftene bør økes i lys av statens støttepakker for næringslivet og som et tiltak for å vri aktivitet bort fra forurensende virksomhet og sørge for omfordeling gjennom målrettede bevilgninger til velferd over budsjettet.

Kommuneøkonomi, velferd og kollektivtransport

Dette medlem viser til at koronapandemien har sendt kommunene ut i en svært vanskelig økonomisk situasjon som er langt mer akutt i mange kommuner enn det regjeringen hevder. Dette medlem viser til at det er stort behov for å sikre kommunesektoren større bevilgninger raskt, slik at økonomisk usikkerhet kan legges til side i denne krisetiden for å sikre helse- og velferdstjenester og gi kommunene anledning til å holde hjulene i gang i privat næringsliv.

Dette medlem kan bare registrere at regjeringen har vist sterk mangel på handlekraft, gjennom kun å ta initiativ til en økning på 250 mill. kroner i skjønnsmidler, i tillegg til noen økte bevilgninger til kommunesektoren i Prop. 127 S (2019–2020) hvorav 550 mill. kroner går til å kompensere regjeringens forslag om å kutte i formuesskatten. Dette medlem viser til at det er flertallet på Stortinget som hittil har presset fram og bevilget omtrent 6 mrd. kroner ekstra til kommunesektoren.

Dette medlem viser til representantforslag Dokument 8:103 S (2019–2020) om en straks-bevilgning til kommunesektoren på 10 mrd. kroner. Dette medlem tar dette forslaget opp i forbindelse med bevilgninger i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at når krisen rammet, var det mangler i offentlig sektor, både stat og kommune, på beredskapsplaner og kapasitet i sykehus, omsorg og pleie. Landets tjenester var for dårlig dimensjonert til å håndtere en krise uten at det massivt gikk ut over andre som trenger behandling, omsorg og pleie. Dette har også rammet pårørende hardt. Det er derfor all grunn til å unngå at krisen brukes til å kutte i offentlig sektor. Nå er tiden for å sikre bedre samsvar mellom ansvar og oppgaver, både til daglig drift og til beredskap.

Dette medlem viser til at kommunesektoren også har tapt inntekter på stengte barnehager, SFO og kollektivtrafikk på sparebluss. Det største problemet er imidlertid sviktende skatteinntekter og inntektstapet er, som de økte utgiftene, ikke jevnt fordelt. Eldreomsorg, skole og barnehage kan ikke effektiviseres som en produksjonsbedrift, slik kommunalministeren antydet i et oppslag i Klassekampen 6. mai 2020. Dette medlem viser til at med strenge krav til smittevern blir driften mye dyrere. I tillegg trenger kommunene trygghet for å kunne gjennomføre planlagt vedlikehold og oppgraderinger for å sikre næringslivet oppdrag i den fasen vi står i. Dette medlem mener det må det komme en ny runde tidlig i høst for å justere opplegget.

Dette medlem viser til at det er store forskjeller mellom kommunene i hvordan sårbare barn og familier følges opp. Politiet frykter at de ikke får avdekket vold i nære relasjoner, det rapporteres om at statlige barnehus står tomme og sykehusene melder om at de tar imot langt færre barn utsatt for vold fordi det ikke avdekkes. Dette medlem viser til at krisesentrene er det viktigste tilbudet for dem som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner. Dette medlem viser til at krisesentrene styres og finansieres av kommunene, og at den ulike økonomiske situasjonen til kommunene fører til at vi ikke klarer å oppnå et likeverdig krisesentertilbud i hele landet. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 15 mill. kroner over kommunerammen i revidert nasjonalbudsjett for å sikre tilstrekkelig finansiering til krisesentrene, slik at de får økonomisk kapasitet til å oppfylle sin lovpålagte oppgave om å gi et gratis, døgnbemannet og tilrettelagt tilbud til menn, kvinner og barn som er utsatt for vold.»

Dette medlem viser til at skoler og barnehager i norske kommuner har hatt en vår med unntakstilstander, med stengte tilbud og deretter delvis åpning med omfattende smittevernregler. Samtidig som unntakstilstanden har fostret en imponerende dugnadsånd og en rekke kreative måter å drive undervisning på, kommer vi ikke unna at stengte skoler og barnehager øker allerede eksisterende forskjeller mellom de som har lite og de som har mye. Dette medlem mener det er avgjørende for undervisningstilbudet framover at kommunesektoren får dekket ekstrakostnader for skolene, f.eks. leie av ekstra lokaler, ekstra renhold, ekstra bemanning, digitalt utstyr og ekstra skolebusser. Dette medlem mener at det er et betydelig behov for å tilføre ekstra økonomiske ressurser til skolene slik at elevene skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring og tilrettelegging av opplæringen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at alle involverte parter i fagopplæringen gjør sitt ytterste for at flest mulig skal få fullført fagutdanningen de har startet på. Dette medlem mener regjeringens foreslåtte bevilgning til lærlingtilskudd i Prop. 127 S (2019–2020) er en god begynnelse. Men det er grunn til å tro at mange av bedriftene som overlever, likevel vil være i en krevende situasjon. Løsningen kan for mange bli å kutte ned på antall læreplasser, eller ikke å ta inn lærlinger. Dette medlem mener videre at regjeringen må oppfordre kommuner og fylkeskommuner om å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med kommuner og fylkeskommuner med sikte på å få gjennomført vedlikehold og utført tjenester gjennom offentlige anbud som stiller krav til flere lærlinger på prosjektene.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunesektoren får kompensert alt økonomisk tap som skyldes manglende inntjening fra lærlinger på grunn av situasjonen med covid-19.»

Dette medlem forutsetter at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for tap av inntekter og ekstrautgifter som følge av koronakrisen både i 2020 og 2021.

Dette medlem er innforstått med at inntektsveksten for 2021 som varsles i kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2020, korrigert for virkningene av virusutbruddet, jf. punkt 2.1.2. Korrigeringen gjøres ved at veksten i 2021 regnes med utgangspunkt i skattenivået i 2020 slik det ble anslått i saldert budsjett 2020, dvs. anslag fra før virusutbruddet. Ekstraordinære bevilgninger knyttet til virusutbruddet holdes utenom beregningsgrunnlaget når veksten fra 2020 til 2021 skal beregnes.

Dette medlem legger til grunn at dette fastsatte beregningsgrunnlaget i 2020 for den varslede realveksten i frie inntekter er en nominell størrelse, og dermed ikke et nivå som er korrigert for den reduserte lønns- og prisveksten i år. Dette medlem vil derfor at redusert lønns- og prisvekst fra 2020 ikke skal påvirke inntektsrammen for 2021.

Dette medlem viser til at koronakrisen viste at det var for liten kapasitet i kommunehelsetjenesten til å håndtere en krise uten at det gikk ut over andre med behov for behandling, omsorg og pleie. Regjeringens forslag til kommunerammen til neste år gir ikke rom for å bedre dette. Dette medlem mener at koronakrisen har vist at de ulike gruppene med samfunnskritiske funksjoner ofte er lavtlønte, at disse gruppene fortjener et lønnsløft og at kommunesektoren må ha rom til å gjennomføre nødvendige lønnsoppgjør for å kunne beholde og sikre nødvendig rekruttering og kompetanse til de samfunnskritiske funksjoner den har ansvaret for.

Dette medlem viser til at kollektivselskapene i fylkene har hatt betydelig inntektssvikt som følge av lave passasjertall og smittevernregler. Dette medlem mener kollektivselskapene må garanteres støtte for inntektsbortfall ut over det regjeringen så langt har lagt på bordet, og at kompensasjonen også må dekke kostnader til skolekjøring. Dette medlem viser videre til at noen fylkeskommuner har hatt betydelig merutgifter som følge av overgang til null- og lavutslippsløsninger, særlig til ferge, og ønsker derfor å kompensere fylkeskommunene for at de bidrar til nødvendig omstilling på denne måten. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen garantere at støtten til kollektivselskapene i fylkene videreføres utover de neste tre månedene dersom smittevernreglene ikke oppheves innen den tid. Dette inkluderer ekstra kostnader til skolekjøring.»

«Stortinget ber regjeringen garantere for å dekke potensielt inntektsbortfall for kollektivselskaper i fylkene som følge av midlertidige endringer i reisevaner i 2020 og 2021 også dersom smittevernreglene oppheves.»

«Stortinget ber regjeringen øremerke en økning på 200 mill. kroner på rammen til fylkeskommunene som tilskudd til merkostnad for nullutslippsferger.»

Dette medlem viser til kommuneloven § 14-5 om krav til at ved vesentlige avvik i budsjettet skal kommunedirektøren foreslå endringer i årsbudsjettet. Det må unngås. Det er derfor nødvendig at Stortinget nå raskt bevilger minimum 3,5 mrd. kroner til en ekstraordinær tilskuddspost (kap. 574 post 60 (Ny)) til kompensasjon for tapte skatteinntekter slik at kommunene ikke må gå inn i sparemodus nå. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart fordele bevilgningen på kapittel 574 post 60 forholdsmessig til kommuner og fylkeskommuner ut fra anslått skattetap.»

Bolig, asylmottak og regjeringskvartal

Dette medlem mener Husbanken må styrkes ytterligere i en krisetid som nå, slik at boligbygging ikke stopper opp og at ikke nedgangstider fører til at færre kan komme inn i eiemarkedet, eller få tilgang på en leiebolig. Dette medlem mener at reglene for Startlån må mykes opp slik at flere med trygg inntekt, men med lav egenkapital, kan få realisert kjøp gjennom startlånsordningen. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige regelendringer i startlånsordningen slik at flere som ikke har tilstrekkelig egenkapital, kan motta startlån.»

Dette medlem viser til at bostøtten ble økt i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020), men at de som er tvunget til å søke sosialhjelp ikke er garantert noen økning fordi sosialhjelpen kan avkortes mot bostøtten. Dette medlem viser til at det betyr at økt bostøtte ikke nødvendigvis bedrer situasjonen for kriserammede mennesker. Dette medlem viser til at Stortinget påla regjeringen å sikre at Nav-kontorene måtte være tilbakeholdne med kravene for å få sosialhjelp. Dette medlem mener dette er en erkjennelse av at disse reglene står til hinder for å sikre at mennesker kommer gjennom kriser. Dette må føre til mer varige endringer for alle når det gjelder praksis og pålegg. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen sikre at den økte bostøtten som ble vedtatt i Innst. 197 S (2019–2020), ikke fører til avkortning i sosialhjelpen.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram varige lov- og regelendringer som sikrer at mennesker som trenger økonomisk sosialhjelp, ikke må selge unna nødvendige eiendeler som er vanlig å ha i samfunnet, bruke opp barnas sparekontoer eller stille krav som gjør at krisen forsterkes og vegen tilbake til arbeidslivet eller vanlig dagligliv blir tyngre.»

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å øke stønaden til beboere på asylmottak. En studie fra OsloMet viser at 44 pst. av asylsøkere i norske mottak opplever å være sultne. Dette medlem viser til at barn på mottak lever under fattigdomsgrensen, og at dårlig økonomi gjør en allerede stressende og anspent hverdag enda vanskeligere for familiene, og det er viktig å øke stønadene.

Dette medlem viser til egne merknader og forslag under behandlingen av stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal og til Representantforslag 106 S (2019–2020) om å stille rivningsvedtak av Y-blokka i bero til saken har blitt endelig behandlet i Oslo tingrett. Dette medlem mener premisset om at alle departement med unntak av Forsvarsdepartementet skal samles, legger uheldige begrensninger på både arbeidsplasskonseptet, byplanmessige forhold, vern av kulturskatter og områdets særegne status. Dette medlem mener at sikkerhetskravene må følges, men at anslagene for antall ansatte i regjeringskvartalet er svært usikre, og at en trolig likevel må leie lokaler for å dekke fremtidige behov.

Dette medlem påpeker at Stortinget ikke ennå har fått noen sak om kostnader for prosjektet. Dette medlem vil påpeke det faktum at Stortinget ifølge regjeringens nettside først vil få vite hva et nytt regjeringskvartal vil koste like før byggestart, dvs. tidligst i 2021.

Dette medlem viser til at det ikke er uvanlig at kostnader endres fra tidligfase og frem til den endelige kostnadsrammen fremlegges for godkjenning i Stortinget, men med slike økninger som vi her kan stå overfor, er kostnadsestimatene for nytt regjeringskvartal nå av en slik karakter at det kan rokke ved konseptvalget. Når KS2 blir lagt frem for godkjenning av Stortinget, vil det være for sent å gå inn for en nedskalert løsning, som prioriterer gjenbruk og muliggjør bevaring av Y-blokka. Dette medlem mener derfor at tallene må fremlegges for Stortinget før rivning gjennomføres.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge oppdatert kostnadsramme for nytt regjeringskvartal RKV før videreutvikling og realisering av prosjektets deler, herunder at riving av Y-blokka settes på vent til Stortinget har gjort vedtak på ramme.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide et fullverdig innsparingsalternativ for nytt regjeringskvartal RKV, med utbredt gjenbruk av eksisterende departementsbygninger, der areal- og sikkerhetsmessige behov er ivaretatt, og legge fram de to fullt utredede alternativ til beslutning.»

Transport

Dette medlem er overrasket over at regjeringen nok en gang sår tvil om framdriften og byggestarten for Ringeriksbanen. I flere tiår har planene eksistert, og de siste årene har årstallet for byggestart blitt utsatt gang etter gang.

Dette medlem er ikke trygg på at byggestart for Ringeriksbanen kan starte i 2021/22 uten at de siste deler av planleggingsarbeidet er utført.

Dette medlem vil understreke at regjeringens grep omkring prosjektet E18 Vestkorridoren er uholdbart. Regjeringen, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil kjøre igjennom saken om utbygging og finansiering av E18 Lysaker–Ramstadsletta før Oslopakke 3-forhandlingene er brakt i havn og med forutsetninger Viken og Oslo ikke står bak. Samtidig kutter regjeringen i bevilgningen til Fornebubanen i revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:90 S (2019–2020) om Transporttiltak i krisetid, som inneholder forslag om å fjerne baneavgifter på gods i 2020, fjerne taksameteravgiften i 2020, opprette en kompensasjonsordning for havnene, samt en garantiordning for nye godsavganger på bane til utlandet.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 4,27 mrd. kroner i ekstraordinær støtte til Avinor. Dette medlem viser til at det ikke foreligger noen konkrete beregninger bak denne bevilgningen, og mener derfor den ikke er tilstrekkelig begrunnet. Videre er den totale krisehjelpen luftfarten har fått gjennom krisepakkene langt større enn de grønne nærings- og transportsatsingene til regjeringen. Dette medlem viser videre til at regjeringen hevder de ønsker å legge til rette for omstilling i Avinor, men at departementet på svar på spørsmål ikke kan redegjøre for hva dette innebærer. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors belønningsordninger for trafikkvekst.»

«Stortinget ber regjeringen avvikle Avinors oppstartsstøtte for nye flyruter og fraktflyruter.»

Havbruksfondet mv.

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte endringer i havbruksfondet og salg av oppdrettskonsesjoner. Dette medlem ønsker en annen modell for konsesjonstillatelser enn dagens modell. Ved å basere seg på trafikklyssystemet, hvor oppjusteringer i kapasitet gir grunnlag for auksjonssalg av nye konsesjoner, gir dagens modell sterke intensiv til lite bærekraftig vekst i en næring med store miljøproblemer. Men næringen er viktig for havbrukskommunene og kan spille en positiv rolle i fremtidens økonomi. Den fører med seg høykompetansearbeidsplasser og sikrer sysselsetting langs kysten. For å hjelpe næringen og gi næringen og kommunene riktige insentiver og forutsigbare rammevilkår, ønsker dette medlem heller en modell hvor konsesjoner deles ut gratis og at det konkurreres på bærekraft og ikke pris.

Dette medlem mener at vertskommunene har store utgifter knyttet til det å legge til rette for akvakulturnæringen. Derfor må kommunene kompenseres for disse investeringene. I motsetning til dagens modell mener dette medlem imidlertid at vertskommunenes fortjeneste må komme fra produksjon eller areal, og ikke på grunnlag av vekst. Derfor har Sosialistisk Venstreparti foreslått å innføre en produksjonsavgift, og er glad for at regjeringen endelig følger opp dette. Men denne vil først gjelde fra 2022 og erstatter ikke fullt ut auksjonssystemet som premierer vekst i en lite bærekraftig næring. Dette medlem mener likevel at store endringer må skje gradvis og må være forutsigbart for kommunene.

Dette medlem viser til regjeringens forslag om å selge oppdrettskonsesjoner til en verdi av 5,1 mrd. kroner, men kun å overføre om lag 1 mrd. i 2020 og 2021 tilbake til kommunesektoren. Dagens fordelingsnøkkel i havbruksfondet er 70 pst. til kommunene, 10 pst. til fylkeskommunene og 20 pst. til staten. Regjeringen foreslår med dette å snu denne fordelingen på hodet, nærmest over natten, og det i en situasjon hvor kommunenes økonomi er svært sårbar og usikker. Derfor støtter ikke dette medlem regjeringens forslag. Dette medlem mener at kommunene i 2020 og 2021 må få inntektene etter salget av konsesjoner etter dagens modell, før produksjonsavgiften betales fra 2022 og auksjonssystemet fases gradvis ut til fordel for en mer bærekraftig modell.

Dette medlem anerkjenner likevel at dagens system kan føre til store forskjeller i den økonomiske situasjonen mellom havbrukskommuner og andre kommuner, men at havbrukskommunene selvsagt må få sin rettmessige kompensasjon. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede en ordning med tak på utbetalinger til enkeltkommuner der overskytende inntekter blir brukt sammen med produksjonsavgiften til å øke de samlede utbetalingene fra Havbruksfondet i år med uforutsett svikt i inntektene fra konsesjonssalget.»

Justis og familie

Dette medlem mener regjeringens tiltakspakke for å forebygge overgrep mot barn på Internett må styrkes, og at det også må bevilges mer til gjennomføring av ungdomsstraff og -oppfølging. Dette medlem mener også det trengs økte midler til tilrettelegging av normalt besøk i fengsel og flere ressurser til dømmende årsverk under koronatiden. Videre trengs det et øremerket tilskudd til nasjonalt program for tidlig innsats mot gjengkriminalitet.

Dette medlem viser til at vold og seksuelle overgrep er et omfattende problem i Norge. For å ivareta en god beredskap i møte med både behov knyttet til covid-19, og særlig en erfaringsmessig forventet etterbølge av voldsutsatte kvinner etter sommeren, er det nødvendig å styrke driften og kompetanseløftet til krisesentrene nasjonalt. Ifølge Krisesentersekretariatet har vold i nære relasjoner vært grovere under covid-19. Krisesentrene mangler kapasitet til å håndtere utviklingen.

Dette medlem mener det trengs økte midler til krisesentrene på drift, kompetanseløft og opplysningskampanje. Dette vurderes som nødvendig for å ivareta en god beredskap i møte med både behov knyttet til covid-19, og særlig en forventet etterbølge av voldsutsatte kvinner.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bevilgningsøkning til kompetanse på vold i nære relasjoner på tvers av relevante etater og institusjoner og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øremerke tilstrekkelige midler til en nasjonal opplysningskampanje for å forebygge og bekjempe vold og overgrep, og komme tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet 2021.»

Dette medlem viser til at koronakrisen har gått hardt utover barn og ungdom. Stengte skoler, barnehager, fritidstilbud og sterke begrensninger i sosial kontakt er krevende for alle barn og unge. Når familier sliter, foreldre mister jobb eller blir permitterte, så rammer også dette barn hardt.

Dette medlem viser til at mange barn og unge var utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner allerede før denne krisen, og mange rapporterer om store psykiske problemer. I tillegg viste de nyeste tallene fra 2018 at over 110 000 barn levde i fattigdom. Dette tallet har mest sannsynlig økt enda mer siden da, og den nåværende krisen vil forverre dette ytterligere. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere krisesentrene som samfunnskritisk infrastruktur.»

Dette medlem viser til at det meldes om ulik praksis i den kommunale barnevernstjenesten, der enkelte ikke lenger gjennomfører hjemmebesøk ved bekymringsmeldinger, bortsett fra i svært akutte tilfeller. Samtidig har barn og andre utsatte vært mer hjemme med voldsutøver i denne tiden. Derfor mener dette medlem det nå er behov for at regjeringen klargjør barnevernets praksis, med retningslinjer eller forskrift, som sikrer at det gjennomføres hjemmebesøk så langt det er mulig og ellers sørger for aktiv oppfølging av sårbare barn og familier. Dette medlem mener det er avgjørende og nødvendig at den kommunale barnevernstjenesten rustes og foreslår å bevilge vesentlig mer til den kommunale barnevernstjenesten gjennom en styrking av kommunerammen. Det er også et stort behov for å styrke det statlige barnevernet.

Dette medlem viser til at krisen også har gått hardt utover de statlige familievernkontorene som er et viktig tilbud i en tid hvor det forventes økt pågang blant familieproblemer, og ønsker å styrke disse.

Helse

Dette medlem viser til Dokument 8:94 S (2019–2020), der Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien. Store deler av den planlagte behandlingen er utsatt fordi sykehusene har forberedt seg på en pandemi og har hatt mye press og flere arbeidsoppgaver på sykehusene. Det går direkte ut over inntektene til sykehusene, noe regjeringen selv har omtalt i Prop. 67 S (2019–2020):

Spesialisthelsetjenesten er i en krevende beredskapsperiode. Tjenesten spisser ressursene sine mot beredskap og akutt behandling, samtidig som planlagt aktivitet utsettes. Utsettelse av planlagt behandling vil gi sykehusene lavere aktivitetsbaserte inntekter fra Innsatsstyrt finansiering (ISF). kostnader samlet sett øke.

Dette medlem viser til at å avvikle ordningen med midlertidig finansiering for 2020 ville vært en langt mer hensiktsmessig finansiering av sykehusene enn en tilfeldig ekstrasum når vi ikke vet hvilken effekt tiltakene som følge av covid-19 vil ha på sykehusene. Dette medlem viser til at sykehusene vil stå overfor denne utfordringen også til neste år. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2021 komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan helseforetakene skal sikres mot tap av inntekter dersom vi får et nytt utbrudd av covid-19 eller en annen større hendelse i løpet av 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til de regionale helseforetakene med 22,3 mill. kroner i 2020 for å dekke utgifter til ekstratiltak i luftambulansetjenesten i perioden januar til april 2020. Dette medlem mener at Stortinget ikke har fått god informasjon om hva problemene i nord har kostet. Luftambulansekrisen i nord har hatt kostnader utenom det som gjelder jetfly og helikopter, og dette medlem mener at Stortinget trenger oversikt over alle kostnadene, personellmessig og økonomisk. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarlig komme tilbake til Stortinget med en oversikt over personellmessige og økonomiske konsekvenser i Helse Nord og i kommunene knyttet til luftambulansekrisen.»

Dette medlem viser til at det nylig ble vedtatt flere endringer i bioteknologiloven. Dette medlem viser til vedtak om at:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide de økonomiske konsekvensene av endringene i bioteknologiloven i statsbudsjett for 2021.»

Dette medlem forventer rask oppfølging av de endringer som er vedtatt, og viser til at loven skal tre i kraft 1. januar 2021. Hvis helseforetakene trenger økonomiske midler for å være i stand til å håndtere de nye lovhjemlene, forventer dette medlem at det sikres finansiering.

Dette medlem mener at landet bør gjøre seg klar for en vaksine mot SARS-Cov-2 og er imot regjeringens forslag om å kutte bevilgninger til vaksiner. Dette medlem viser til at det vil bli vanskelig å få en vaksine i 2020, men mener at vi likevel trenger solide budsjetter nå. Dette medlem viser til at vi ikke har et vaksineprogram for voksne. Midlene på posten bør i stedet brukes til mer informasjon og gode rutiner for at flere bruker vaksiner.

Utdanning

Dette medlem mener regjeringens tiltakspakke for sårbare barn og unge som er særskilt rammet av koronatiltakene er ikke sterk nok, og må økes med bevilgninger øremerket barnehager og skoler. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 hvor det i tillegg bevilges penger til å rekruttere lærere til tilrettelagt opplæring. Regjeringen må så fort som mulig gå i dialog med de sentrale aktørene i skolesektoren for å diskutere og bli enige om hvilke kriterier som bør legges til grunn for fordelingen av midlene. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke elever som ikke mottar eller har mottatt tilstrekkelig undervisning på grunn av koronasituasjonen. Informasjonen skal legges frem for Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utvikle en veileder som gir elevene utvidet rett til hjemmeundervisning med pedagogisk personell. Støttetjenester som Statped og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal benyttes for praktisk veiledning for hvordan undervisning kan gis.»

Dette medlem viser til at på kort varsel måtte skolene, lærerne og elevene omstille seg fra klasseromsundervisning til undervisning hjemmefra basert på digitale hjelpemidler. Selv om hjemmeundervisning ikke er en fullgod erstatning for opplæring i skolen, er det et tydelig behov i skolen for å både øke kompetansen i bruk av digitale hjelpemidler og nødvendig infrastruktur som skal legge til rette for bruken av denne. Dette medlem mener regjeringens ekstra bevilgninger til digital undervisning og digitale læremidler bør være starten på en større digital satsing på skolen, som må innbefatte kompetanseheving for både lærere og skoleledere.

Dette medlem mener at fagskolene vil spille en avgjørende rolle i møte med klimaendringene og for å gjennomføre det grønne skiftet. Det må derfor etableres en ambisiøs opptrappingsplan for fagskoleplasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020, hvor det ble foreslått å bevilge penger til 1 000 nye grønne fagskoleplasser.

Dette medlem viser til at vi nå opplever den største økningen av søkere til høyere utdanning siden 2009. Til tross for 4 000 nye studieplasser og 250 rekrutteringsstillinger, mener dette medlem at tildelingene til universitetene og høyskolene ikke er tilstrekkelig for å møte ekstraordinære ressursbehov som følger av koronasituasjonen og som kreves for å opprettholde kvalitet og omfang på både undervisnings- og forskningsaktiviteten når flere nå vil søke seg til høyere utdanning. Dette medlem er også bekymret for manglende satsing på forskning, herunder i instituttsektoren, og viser til sine forslag i kap. 4 i denne innstillingen.

Dette medlem viser til at Nordland kunst- og filmfagskole står i fare for nedleggelse på grunn av økonomisk svikt i koronakrisen, og vil derfor foreslå en ekstraordinær bevilgning for å berge studieplassene ved høyskolen og sikre de i framtida. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nordland kunst- og filmfagskole blir innlemmet i et av landets universiteter.»

Dette medlem viser til at lærerutdanningene er underfinansiert. Dette er utdanninger som år etter år skårer lavt på NOKUTs studiebarometer. Den nylige evalueringen av lektorutdanningen ga også grunn til bekymring. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere flere tiltak for at lærerstudenter ikke faller fra utdanningen og blir i yrket, og komme tilbake med en tiltaksplan i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Arbeid og sosial

Dette medlem er svært bekymret over den situasjonen hundretusenvis av norske arbeidstakere står i våren 2020. Hele våren har permitterte og arbeidsløse stått uten dagpenger og lønnskompensasjon. Mens bedriftene fikk utbetalt kontantstøtteordning gjennom bankene på få dager, har enkeltpersoner måtte vente i ukevis og står i begynnelsen av juni 2020 fortsatt uten dagpenger og lønnskompensasjon.

Dette medlem mener situasjonen for veldig mange er alvorlig og at regjeringen straks må finne en løsning slik at folk får ytelsene de har krav på. Dette medlem viser til at mange vil kunne ha behov for tjenester og ytelser fra Nav over tid som konsekvens av situasjonen.

Dette medlem viser til rapport fra Nav publisert i Arbeid og velferd nr. 3-2018, hvor det fremkommer at innstramminger i overgangsstønaden gjør at alenemødre med små barn i større grad mottar sosialhjelp. Dette medlem viser til at funnene tydeliggjør at innstrammingene er i strid med intensjonene bak ordningen, som er å få flere enslige med barn ut i jobb. Dette medlem mener ordningen må endres når den ikke fungerer etter hensikten. Dette medlem viser til egne merknader i forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen 2021, Prop. 105 S (2019–2020).

Dette medlem mener mottakere av overgangsstønad må få forlenget perioden med seks måneder som følge av situasjonen med koronapandemien. Stortinget gjorde ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020), jf. Innst. 216 S (2019–2020), følgende vedtak, nr. 452:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av ytterligere forbedringer i inntektssikringsordningene senest i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

I forbindelse med behandlingen av Prop. 72 L (2019–2020) skrev representantene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Innst. 234 L (2019–2020):

«Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen vil vurdere å forlenge stønadsperioden for mottakere av overgangsstønad og holde Stortinget løpende oppdatert om utviklingen.»

Dette medlem mener det er svært alvorlig at regjeringen ikke har fulgt opp dette i sitt forslag til revidert budsjett for 2020.

Dette medlem viser til vedtak nr. 400 av 16. mars 2020, og mener det er avgjørende at alle som mottar tidsbegrensede ytelser fra Nav, får forlenget den ordinære stønadsperioden. Det er ikke tilstrekkelig at aktivitetskravene stilles i bero. Overgangsstønad er en slik tidsavgrenset ytelse med aktivitetskrav. Det er derfor svært viktig at mottakere av denne ytelsen også får klargjort at de får forlengelse av ytelsen i perioden der aktivitet utgår.

Dette medlem mener regjeringen ikke har satset nok på å ruste opp Arbeidstilsynet de senere årene. Arbeidslivet står overfor store utfordringer. Arbeidstilsynet trenger en kraftig oppbemanning for å kunne løse samfunnsoppdraget og de nye oppgavene knyttet til håndheving av innleiebestemmelsene. Tilsyn i mange bransjer blir kun vurdert på bakgrunn av tips. Ifølge NTL blir kun alvorlige tilfeller av arbeidsmiljøkriminalitet fulgt opp i form av tilsyn.

Dette medlem mener situasjonen på arbeidsmarkedet våren 2020 betyr at vi må styrke arbeidsmarkedspolitikken, ikke svekke den. Nav har vært utsatt for flate kutt i flere år. Kuttene har utgjort hele 428 mill. kroner siden 2015. Nav trenger mer forutsigbarhet og flere fast ansatte. Med de høyeste ledighetstallene siden andre verdenskrig er det ikke tidspunkt for å kutte i arbeidsmarkedstiltak nå. Det er behov for flere arbeidsmarkedstiltak og bedre oppfølging av den enkelte. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett for 2020 der det foreslås å satse mye mer på arbeidsmarkedstiltak enn regjeringen. Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig bemanning og ressurser til å håndtere det Nav nå står overfor som følge av koronapandemien og den såkalte trygdeskandalen.»

Dette medlem viser til at kompensasjonsytelsen Stortinget fattet vedtak om for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har opplevd inntektsbortfall som følge av koronapandemien, ikke har blitt gjennomført slik Stortinget vedtok. Dette medlem viser til Stortingets behandling av Prop. 53 LS (2019–2020), og sine forslag og merknader i Innst. 337 L (2019–2020).

Dette medlem vil understreke at regjeringens innstramming i ordningen med behandlingsbrille for barn er et av de mest alvorlige velferdskuttene i 2020. I sitt forslag til revidert budsjett viser regjeringen at kuttene fører til enda større innsparinger enn det regjeringen la opp til i statsbudsjettet. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om dette i Innst. 15 S (2019–2020).

Dette medlem viser videre til sine merknader og forslag i kap. 4 i denne innstillingen.

Klima og miljø

Dette medlem viser til at Klimasatsordningen for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser, har mottatt langt flere søknader enn de har kunnet innvilge. Det er derfor påfallende at regjeringen velger å kutte i denne potten, også når det er klart at flertallet bevilget 100 mill. kroner i økning til den 31. mars 2020. Dette medlem viser til at kommunene spiller en sentral rolle i klimakampen, og at et slikt tilskudd kan være med på å sette i gang aktivitet i kommunene for en grønn omstilling. På den bakgrunn foreslås det en betydelig økning til denne posten.

Dette medlem viser til at nye tall fra Miljødirektoratet viser at bruken av palmeolje i biodrivstoff økte med ca. 20 pst. fra 2018 til i fjor, fra 93 millioner liter til (minst) 111 millioner liter. Dette er nesten en femtedel av alt biodrivstoff som ble solgt. Dette skjer til tross for at det nå bare er ett av de store drivstoffselskapene som bruker palmeolje – Shell/St1.

Dette medlem mener at det må en sterkere innsats til mot bruk av palmeolje enn det regjeringen legger opp til fra 1. juli 2020. Norge bør umiddelbart øke delkravet til avansert biodrivstoff så mye at det i praksis gir lite rom for bruk av palmeoljedrivstoff. I tillegg bør regjeringen varsle at de snarest mulig vil bruke EUs fornybardirektiv til å ekskludere alt biodrivstoff som EU definerer som høy avskogingsrisiko fra biodrivstoffpolitikken, slik at palmeoljedrivstoff ikke kan brukes til å innfri omsetningskravet. Dette bør komme på plass allerede neste år, når fornybardirektivet trer i kraft i EU. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre veibruksavgift utover omsetningskravet kun for biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»

Dette medlem vil peke på at bevilgningen til kartleggingen av havbunnsmineraler og kunnskapsoppbygging i Prop. 117 S (2019–2020) er foreslått økt til 139 mill. kroner. Miljødirektoratet skriver følgende i sitt høringssvar til forslag til lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen:

« det er store havområder hvor vi mangler kunnskap om biologisk mangfold, spesielt knyttet til havbunnen. Det vil si at vi høyst sannsynlig har uoppdagede forekomster av sårbart og verdifullt naturmangfold på havbunnen, som så langt ikke har noen form for beskyttelse mot påvirkning.»

Dette medlem er imot å øke bevilgningen på denne posten.

Dette medlem viser til at det foreslåtte økte tilskuddet til skogtiltak blant annet åpner for mer veibygging og drift i bratt terreng med villmarkspreg. Da vil subsidiene gå til å hogge gammelskog og inngrepsfrie områder som er dokumentert å være biologisk svært viktige. Bygging av skogsveier i veiløse områder og drift i bratt terreng er en stor trussel mot villmarka og gir store negative effekter på biologisk mangfold i skog. Dette medlem mener dette ikke bør subsidieres, og går derfor imot økningen.

Dette medlem mener det er behov for mer fornybar kraftproduksjon i Norge for å kutte utslippene av klimagasser. Dette medlem vil peke på potensialet for noe ny kraftproduksjon som ligger i oppgradering av eksisterende vannkraftverk og viktigheten av å utløse dette. Dette medlem vil peke på at en ren oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan skje uten nye naturinngrep.

Dette medlem viser til at Norge i over 100 år har praktisert prinsippet om at kommuner skal kompenseres for inngrep i naturen til kraftformål. Dette medlem mener at lokalsamfunn som tar belastningen med kraftutbygging fortsatt skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen knyttet til kraftproduksjon. Dette medlem mener NOU 2019:16 «Skattlegging av vannkraftverk» ikke svarer på de utfordringene vi står foran, hverken når det gjelder oppgradering av eksisterende vannkraftverk eller kompensasjon til kommunene som bygger ut kraft. Dette medlem mener det er viktig å fortsatt sikre at verdier som skapes ute i distriktene bidrar til lokal utvikling og velferd. Dette medlem mener at kommuner som tar belastningen med kraftutbygging må sikres samme inntektsnivå som i dag og at regjeringen utreder hvordan man best kan sikre flere insentiver for kommunene til å bidra i målet om mer ren kraftproduksjon. Målet om å styrke energibransjen slik at man i større grad renoverer og oppgraderer produksjonsanlegg må løses gjennom andre insentiver enn å kutte den lokale verdiskapningen knyttet til vannkraft. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede insentiver for energibransjen for oppgradering av turbiner og produksjonsanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en økning av naturressursskatten for å sikre større lokal avkastning på vannkraft.»

Dette medlem viser videre til sine forslag i kap. 4 i denne innstillingen for en rekke tiltak for klima, miljø og grønn omstilling.

Kultur

Dette medlem merker seg at regjeringen har lagt fram en egen krisepakke for kulturen som dekker inn noen av innspillene fra kulturlivet, men langt fra alle. Dette medlem viser til merknader i kap. 4 i denne innstillingen.

Dette medlem merker seg at de norske og utenlandske opphavere og musikkforlag som TONO forvalter rettighetene til, har blitt sterkt påvirket av pandemien. Dette medlem merker seg at utfordringene for TONOs medlemmer er at tapene som følge av nedstengning skjer nå, men realiseres først i 2021 fordi systemet med kollektiv forvaltning har et etterslep som gjør at tap synliggjøres først kalenderåret etter. Dersom situasjonen normaliseres før dette, og spesialordninger som regjeringen har opprettet avsluttes, vil de som skaper musikken og musikkforlagene (som representerer mange av disse) ikke kunne bli kompensert på noen måte. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet foreslå en fondsordning som kompensasjon for tapte vederlagsinntekter i regi av TONO etter kriterier utarbeidet av Kulturdepartementet og TONO i fellesskap. Fondet skal sikre at opphavere og musikkforlag blir kompensert på en forsvarlig og rettferdig måte, på bakgrunn av grundige tapsanalyser, og der det skal påses at ingen blir kompensert for det samme tapet gjennom flere ordninger.»

Dette medlem viser til at økt publiseringsstøtte til norsk musikk vil gi nødvendig økt inntekt til en gruppe musikere som nå lider store tap. Dette medlem foreslår derfor å øke publiseringsstøtten, og ber om at det legges til rette for utprøving av ny, digital formidling og markedsføring av musikk, for eksempel ved prøveprosjekt innen strømming av musikkonserter.

Dette medlem merker seg at det har vært en nedgang i salg i bokhandel som resultat av pandemien. Dette medlem foreslår derfor en øremerket bevilgning til Kulturrådet for å reversere vedtaket om at forlag får avkortet vederlaget ved innkjøp til de automatiske innkjøpsordningene i 2020. En avkortning er det motsatte av hva som trengs nå. Dette medlem viser til at ved å styrke innkjøpsordningen for sakprosa, vil flere forlag produsere sakprosa av høy kvalitet, og foreslår å styrke ordningen.

Dette medlem viser til at Kulturrådet i løpet av kort tid lanserte en ekstraordinær tilskuddsordning i forbindelse med koronakrisen. Dette medlem anerkjenner at Kulturrådet selv valgte å omprioritere midler, og ønsker å støtte ordningen ytterligere.

Dette medlem merker seg at en samlet mediebransje mener forslaget burde vært behandlet som et koronatiltak og ikke som en del av revidert nasjonalbudsjett. En ordning med kompensasjon for bortfall av annonseinntekter vil være mer treffsikker, innebære krevende avveininger, være enklere å administrere både for myndighetene og mediene, og mer forutsigbart. Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om en annonsekompensasjonsordning for alle medier underlagt lov om redaksjonell fridom i media, utarbeidet i samarbeid med medieorganisasjonene. Ordningen må gis som en overslagsbevilgning for å sikre at faktiske tap dekkes.»

Utenriks og forsvar

Dette medlem vil advare sterkt mot kutt i bistand i årene som kommer. Koronakrisen vil ha enorme globale konsekvenser, og nå blinker varsellampene om mulig sultkatastrofe og enorm økning i ulikhet. Dette medlem vil understreke behovet for styrket internasjonal solidaritet i årene som kommer. Vi står i fare for å havne lenger unna å nå bærekraftmålene, og dette medlem mener at både kortsiktig innsats for å møte krisen, men også langsiktig arbeid for å stoppe klimaendringene og minske ulikheten, er svært viktig nå.

Dette medlem mener det er positivt at det bevilges penger til å møte koronakrisen på flere budsjettposter i revidert budsjett, men mener likevel det er feil tidspunkt å ta pengene fra fornybar energi og Skatt for utvikling under Kunnskapsbanken. Dette medlem legger til grunn at nivået på disse viktige postene igjen vil bli prioritert i neste års budsjett, slik at det viktige arbeidet mot ulikhet og for klimakutt kan fortsette.

Dette medlem viser til det amerikanske kuttet i støtten til WHO, og mener det er det siste verden trenger midt i en global helsekrise. WHO er sentrale i å møte koronakrisen, men også en rekke andre helserelaterte utfordringer globalt, og er i en alvorlig situasjon når så mye av finansieringen bortfaller. Dette medlem mener Norge bør ta initiativ til å øke støtten betydelig og oppfordre andre land til å gjøre det samme, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke støtten til WHO kraftig i lys av USAs kutt og oppfordre andre land til å gjøre det samme.»

Dette medlem er positiv til at regjeringen setter av 180 mill. kroner til IMFs krisefond CCRT for å gi gjeldslette til de fattigste landene. Dette medlem mener imidlertid at å jobbe for en global gjeldshåndteringsmekanisme under FN ville hatt større effekt og kostet mindre, og videre at bevilgningen burde også vært friske penger, ettersom Norge har tradisjon for å ta gjeldsslette utenfor bistandsbudsjettet.

Dette medlem viser til bestillingsfullmakten under 1720 Felleskapasiteter i Forsvaret som er foreslått økt med 2,5 mrd. kroner, blant annet til kjøp av ammunisjon fra Nammo. Dette medlem mener at en slik betydelig bevilgning som kommer i revidert budsjett bør være bedre begrunnet og forklart i proposisjonen, og reagerer på at det er svært knappe opplysninger både i proposisjonen og i svar til Stortinget angående dette.

Foreslåtte endringer til revidert budsjett

Dette medlem foreslår følgende endringer sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020).

Sak

Mill. kr.

Kapittel

Post

Utgifter

Tiltaksplan for sårbare barn og unge

170

226

21

Flere lærerstillinger til tilrettelagt opplæring

30

226

21

1 000 flere grønne fagskoleplasser

36,8

240

60

Raftostiftelsen, prosjektering av påbygg

3,1

255

76

250 studieplasser innenfor realfag og teknologi

12,5

260

50

Tilskudd til Nordland kunst- og filmfagskole

12,5

260

50

Ekstraordinær søknadspott hos Kulturrådet

25

320

55

Økt tilskudd til publiseringsstøtten for norsk musikk

16,5

320

55

Tilskudd til innkjøpsordningene

20

320

55

Oppgradering av Hardanger Fartøyvernsenter og realisering av Kulturnaustet

33

322

70

SKREImuseet Svolvær

5

322

70

Tilskudd til Filmfondet

20

334

50

Flere ressurser til dømmende årsverk, teknisk utstyr og andre investeringer i domstolene i forbindelse med korona

10

410

1

Tilrettelegging av normalt besøk i fengsel under koronatid

10

430

1

Styrk tiltakspakken for å forebygge overgrep mot barn på Internett

7

440

1

Tilskudd til Nasjonalt program for tidlig innsats og gjengkriminalitet

3

440

70

Gjennomføring av ungdomsstraff og -oppfølging

4

474

1

Aktivitetstilbud til barn i asylmottak

2

490

21

Stønader til beboere i asylmottak

5

490

70

Innbyggertilskudd til kommunene

3500

571

60

Innbyggertilskudd til fylkeskommunene

2000

572

60

Skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner

1000

572

64

Kompensasjonsordning for tapte skatteinntekter i forbindelse med koronakrisen til kommuner og fylkeskommuner

3500

574

60(ny)

Øke tilskuddet til boligsosiale tiltak gjennom Husbanken

5

581

78

Tiltak for arbeidssøkere

77

634

76

Arbeidstilsynet

40

640

1

Center for Cyber and Information Security

1,5

701

70

Vaksiner

3

710

21

Landsforeningen 1001 dager

0,3

740

21

Incest- og voldtektssentrene

15

840

61

Styrke det statlige familieverntilbudet

50

842

1

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge

50

846

61

100 nye fagstillinger i barnevernet

37,5

855

1

Løft for det statlige barnevernet, digitalisering og kompetanse pga. korona

25

855

1

Overføring til kommuner og fylkeskommuner, salg av oppdrettskonsesjoner

3075,8

919

60

Distriktsrettede såkornfond Investinor

80

950

54

Drift og vedlikehold av riksveier (reverser kutt)

50

1320

22

Kjøretøystilsyn (reverser kutt)

10

1320

28

Midler til Fornebubanen (reverser kutt)

200

1330

63

Fjern baneavgifter og terminalavgifter for gods i 2020

90

1352

71

Midler til Ringeriksbanen

100

1352

72

Midler til utbygging jernbane Kleverud-Sørli

180

1352

73

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner

50

1360

73

Øke støtten til klimatiltak i kommunene

200

1420

61

Igangsettelse opprydning av miljøgifter Hammerfest havn

25

1420

39

Sette i gang detaljprosjektering av fullskalaprosjekter for karbonfangst og -lagring i påvente av investeringsbeslutning

200

1840

72

Økt utdanningsstøtte pga. flere studieplasser

15,7

2410

50

Økt rentestøtte pga. flere studieplasser

0,3

2410

72

Stønad til enslig mor eller far (overgangsstønad)

260

2620

70

Fjerne taksameteravgift for 2020

19

3902

1

SUM utgifter

15285,5

Sak

Mill. kr.

Kapittel

Post

90-poster

Investinor

148,6

950

91

Økt lån og rentegjeld Lånekassen

45,7

2410

90

Øke lånerammen til Husbanken til 26 mrd. kroner

350

2412

90

Økte inntekter på avdrag til Husbanken

2

5312

90

Sak

Påløpt

Bokført

Kapittel

Post

Inndekning og flyttinger

Kutt i statsministerens kontor, koronadugnad

1,5

1,5

20

1

Kutt i Statsrådet, koronadugnad

5,5

5,5

21

1

Kutt i bevilgningene til Stortinget, koronadugnad

5

5

41

1

Fjerne økt tilskudd til skogtiltak som kan åpne for mer veibygging og drift i bratt terreng med villmarkspreg

50

50

1149

76

Lavere tilskudd til Avinor

400

400

1315

70

Riksveiinvesteringer, gå mot økning for å dekke kostnadssprekk

60

60

1320

30

Kutt midler til E39 Rogfast

200

200

1320

30

Gå mot geologisk kartlegging av havbunnsmineraler

70

70

1810

21

Økt utbytteskatt (oppjusteringsfaktor 1,64)

2190

1095

5501

70

Full elavgift på utvinning av kryptovaluta

10

10

5541

70

Øke CO2-avgiften på mineralske produkter med 10 pst.

382

311

5543

70

Økte renteinntekter til Husbanken

2

2

5615

80

SUM inndekning og flytting

3376

2210

3.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Utenriksdepartementet

Dette medlem støtter den økte bevilgningen til den humanitære bistanden i det reviderte nasjonalbudsjettet. Koronakrisen er global og må også løses globalt. Vi er midt i en global krise og solidariteten kan ikke stoppe ved Norges grenser. Dette medlem mener imidlertid at den økte norske helsebistanden, støtten til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) og de øvrige økningene for global covid-19-bekjempelse, ikke skal medføre kutt på sentrale bistandsområder som utdanning, naturressursforvaltning, fornybar energi og bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling. Dette medlem reverserer derfor kuttene på disse områdene som regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og øker bistandsbudsjettet med 772 mill. kroner i 2020 i forhold til regjeringens forslag. Dette medlem mener at et økt bistandsbudsjett samtidig som Norge og verden står sammen om global covid-19-bekjempelse, viser at arbeidet for å løse klima- og naturkrisen og nå FN bærekraftsmål er en uomtvistelig nødvendighet.

Kunnskapsdepartementet

Studenter

Dette medlem viser til at mange studenter har havnet i en svært vanskelig økonomisk situasjon på grunn av tapte inntekter som følge av koronapandemien. Dette medlem mener det faktum at kun en tredel av ekstralånet som studentene har blitt tilbud som kompensasjon skal omgjøres til stipend, bidrar til å forverre situasjonen ytterligere. Etter dette medlems syn er den vedtatte ordningen en uakseptabel forskjellsbehandling av arbeidstakere som studerer og andre arbeidstakere.

Dette medlem mener hele tilleggslånet til studentene burde vært gjort om til stipend, og foreslår derfor å øke bevilgningen over kap. 2410 post 50 med 2,0835 mrd. kroner, og redusere inntektene over kap. 5310 post 93 med samme sum, jf. svar på spørsmål 22 fra finanskomiteen/Senterpartiets fraksjon av 14. mai 2020.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en ordning som innebærer at hele tilleggslånet til studentene som kan dokumentere inntektsbortfall som følge av pandemien omgjøres til stipend, jf. vedtak om tilleggslån med delvis omgjøring til stipend for studenter ved behandling av Innst. 233 S (2019–2020).»

Kulturdepartementet

Dette medlem understreker at kultursektoren ble tidlig og hardt rammet av restriksjonene knyttet til smitteforebygging av covid-19 og vil høyst sannsynlig være underlagt restriksjoner knyttet opp mot avstand og tetthet i lang tid. For kulturnæringen betyr det at normal drift er langt unna og at den nye normalen vil være halv maskin, men fortsatt med fulle kostnader. Et overordnet poeng blir dermed langsiktighet i alle tiltak – sektoren må trygges på at de økonomiske tiltakene vil forlenges så lenge behovet finnes. Dette medlem er fremdeles sterkt bekymret for næringskjeden i kulturlivet, selv etter at det kom flere gode tiltak i krisepakke 3. Det er fremdeles kritisk for verdikjedeleddene i næringen, som fortsatt de facto er helt eller tilnærmet uten inntekter som følge av nedstengningsvedtak pga. smittevernhensyn.

Dette medlem foreslår derfor å utvide Arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement. En samlet bransje mener at støtten også må sørge for at tekniske leverandører og artistenes apparat har tilgang på lik andel av forventet overskudd, eller vederlag for samtlige planlagte oppdrag som siden mars 2020 er pålagt avlyst av staten. Alternativt må disse gis selvstendig tilgang til å søke. Også rettighetshavere som komponister, låtskrivere, tekstforfattere og deres representanter må kunne innkreve vederlag fra avlyste arrangementer som kompenseres der deres rettigheter var tilsiktet utnyttet. Ifølge CREO og Virke har TONO beregnet et tap på 107 mill. kroner for disse rettighetshaverne i denne perioden som følge av statens stenging av konsertvirksomhet og store deler av servicenæringen. Gramo har anslått et tap på 38 mill. kroner. Dette er tap som ikke kan kompenseres gjennom ordningene i Nav fordi de først kan dokumenteres i rettighetshavernes regnskaper til neste år, når de skulle ha blitt utbetalt fra TONO og Gramo. Dette medlem foreslår at det bevilges 500 mill. kroner (kap. 325 post 77) til å utvide Arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide arrangørstøtteordningen til også å kompensere hele næringskjeden ved konserter og scenekunstarrangement.»

Dette medlem viser til at den norske mediebransjen er svekket som en følge av koronakrisen, og støtteordningene som så langt har kommet, har ifølge bransjeforeningene som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) ikke truffet godt nok. Medietilsynets beregninger viser en annonsesvikt på 930 mill. kroner for perioden mars–mai. Dette medlem foreslår derfor å øke mediestøtten med 200 mill. kroner (kap. 335 post 71).

Dette medlem er bekymret for kulturnæringens fremtid. Vi har allerede sett at sentrale bedrifter i næringen har gått konkurs, og flere melder om at de nå snart må vurdere oppbud. For store deler av kulturnæringen er det sommermånedene som leverer det overskuddet bedriftene er avhengige av for å holde driften i gang gjennom resten av året. Dette medlem viser til at Virke og Creo ber om at kompensasjonsordningene endres slik at denne særlig hardt rammede bransjen overlever denne spesielle krisen. Virke og Creo mener det er tydelig at regjeringens forslag til kompensasjon for sesongvirksomheter ikke treffer.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre reglene for å få kompensasjon som sesongvirksomhet i kultursektoren, slik at ordningen treffer bedre, blant annet ved å fjerne kravet til at aktiviteten foregår utendørs, og ved å senke 80 pst.-kravet til andel av omsetningen innenfor en periode på maksimalt seks måneder.»

Justis- og beredskapsdepartementet

Dette medlem vil at Norge skal hente 1 500 barn, familier og sårbare som med stor sannsynlighet får opphold, fra flyktningleirene i Hellas. Dette skal gjøres så raskt som mulig og helst i 2020. Det er mange familier, enslige mindreårige og andre sårbare grupper som trenger umiddelbar beskyttelse, og Norge kan vise internasjonalt lederskap og solidaritet ved å raskt hente en andel av disse. Dette medlem anslår at Norge skal hente 750 enslige mindreårige og 750 i familier eller fra andre sårbare grupper. Det vil samlet sett innebære en utgiftsøkning over Justis- og beredskapsdepartementets og Kulturdepartementets budsjetter på om lag 677 mill. kroner i ankomståret. Kostnadene i 2020 estimeres til 300 mill. kroner som foreslås bevilget over kap. 490 Utlendingsdirektoratet og benyttes på de relevante kapitler og poster.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide antallet overføringsflyktninger i 2020 med 1 500 og så raskt som mulig, og helst i 2020, hente 1 500 personer blant enslige mindreårige, barnefamilier og andre sårbare grupper fra Moria og andre flyktningleirer i Hellas.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Dette medlem mener det er uansvarlig at forslaget til revidert nasjonalbudsjett 2020 etterlater svært stor usikkerhet om hvilket bevilgningsbehov som er nødvendig for å oppfylle Stortingets ønske om å dekke virkningen av koronapandemien i kommunene. Det er ikke tatt høyde for inndekning av den samlede virkning av skattesvikt, inntektsbortfall, herunder kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, eller merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Mens regjeringen anslår netto merutgifter for kommunesektoren til tre mrd. kroner, har KS et anslag på 19–28 mrd. kroner. En viktig grunn til forskjell mellom anslagene er at KS har gitt et grovt anslag på merutgifter og direkte inntektsbortfall i hele 2020, mens regjeringens anslag for samme poster omfatter (kun) første halvår 2020.

Selv om Finansdepartementets makroøkonomiske anslag skulle treffe, viser dette medlem til at KS mener at det ikke vil være mulig å realisere det økonomiske handlingsrommet som revidert nasjonalbudsjett viser. For det første har (fylkes)kommunene mange avtaler som allerede er prisregulert for inneværende år som gjør det vanskeligere å redusere kostnadene tilsvarende reduksjonen i deflatoren. For det andre har regjeringen tatt utgangspunkt i kommunesektorens samlede inntekter når konsekvensen for handlingsrommet er beregnet. Dette inkluderer også selvkostområdene og øremerkede tilskudd, hvor besparelser ikke kan omprioriteres til andre formål. Dette medlem mener derfor at staten må gi direkte overføringer til kommunene i samme størrelsesorden som inntektstap/utgiftsøkning her har vært for å avhjelpe på den svært utfordrende økonomiske situasjonen kommunene befinner seg i.

Dette medlem viser til at for eksempel Oslo kommune har revidert sitt budsjett for 2020 med 1,8 mrd. kroner for å dekke utgifter som følge av koronautbruddet i mars og april (315 mill. kroner), bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i barnehager og aktivitetsskole (180 mill. kroner), bortfall av billettinntekter i Ruter (700 mill. kroner) og 723 mill. kroner settes av som en buffer til framtidige koronarelaterte utgifter i 2020. Viktige tjenester og satsinger står i fare i hele Kommune-Norge. Et av de største usikkerhetsmomentene er hvilke kostnader kommunene vil få kompensert fra staten, og i hvilken grad støtten til kommunene blir redusert som følge av at regjeringen mener de har «overkompensert» kommunene allerede for koronakostnader i 2020.

Dette medlem sørger derfor gjennom sitt forslag til økte bevilgninger og forslag til vedtak i behandlingen av revidert budsjett at staten må gi direkte overføringer til kommunene i samme størrelsesorden som inntektstap/utgiftsøkning her har vært for å avhjelpe på den svært utfordrende økonomiske situasjonen kommunene befinner seg i. Basert på KS sine anslag og Oslo kommunes reviderte budsjett for 2020 mener dette medlem at det er 5,2 mrd. kroner for lite koronakompensasjon til kommunene og fylkene i forslaget til revidert budsjett for 2020. Dette medlem foreslår at dette gis som 2,5 mrd. kroner i økt direkte kompensasjon (under kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 60 Innbyggertilskudd) for kostnader som kommunene har revidert sine 2020-budsjetter med, og som 2,7 mrd. kroner (under kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd (kollektivstøtte)) for å dekke opp inntektsbortfallet i kollektivtransporten i tråd med behovet ifølge transportselskapene.

Dette medlem mener at for å sikre kommunene trygghet for inntektsnivået i hele 2020 må det vedtas et nytt og forsterket anmodningsvedtak om full kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter, i kombinasjon med å vedta konkrete stoppunkter hvor Stortinget på nytt vurderer kompensasjonsbehovet på bakgrunn av nye utredninger fra regjeringen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om at arbeidsgruppen som skal gi faglige vurderinger av de økonomiske konsekvensene som koronautbruddet har hatt for kommunene, leverer delrapporter fram til de avgir sin endelige rapport innen 1. april 2021, blant annet med oppdatert tallgrunnlag i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene og fylkeskommunene kompenseres fullt ut for de samlede virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med koronapandemien.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre nye vurderinger av behovet for kompensasjon til kommunesektoren i lys av ny informasjon både om merutgifter og inntektsbortfall i kommunesektoren, utvikling i skatteinngang og lønns-/prisutvikling, og fremme forslag om dette for Stortinget tidlig høsten 2020 samt i tilknytning til nysalderingen av statsbudsjettet for 2020.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en endelig analyse av samlede økonomiske konsekvenser av koronapandemien for kommunesektoren i 2020 i revidert nasjonalbudsjett 2021/kommuneproposisjonen 2022.»

Dette medlem viser til at i Innst. 216 S (2019–2020) ba Stortinget regjeringen vurdere kommunenes rolle i fase 3 av tiltakspakkene. Regjeringen kom med noen tiltak for dette i Prop. 127 S (2019–2020), men dette medlem mener dette er langt ifra det som er potensialet for grønn omstilling og økt grønn aktivitet i kommunene. For at Norge raskt skal få hjulene i gang igjen etter koronautbruddet og for at dette skal bidra til grønn omstilling i hele Norge, foreslår dette medlem i tillegg 5,9 mrd. kroner til økt grønn aktivitet i kommunene. Dette foreslås bevilget som:

  • 2 mrd. kroner (kap. 571 Rammetilskudd for kommuner, post 60 Innbyggertilskudd) i form av økte frie midler til grønn omstilling ved for eksempel raskere etablering av sykkelveier, kommunale støtteordninger for kjøp av elsykler, treplanting i byer og tettsteder, etablering av parker og vern og oppgradering av nærnatur og uteområder for befolkningen

  • 0,4 mrd. kroner (kap. 553 Regional- og distriktsutvikling) Prop. 127 S (2019–2020) foreslår 600 mill. kroner i 2020 til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet. Dette medlem foreslår å øke dette med 400 mill. kroner for å legge til rette for grønn verdiskaping og gründervirksomhet blant annet gjennom kommunale næringsfond.

  • 0,5 mrd. kroner (nytt kap. 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering). Regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020) en engangsbevilgning på 2,5 mrd. kroner til et øremerket tilskudd til kommunene til vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg. Dette medlem foreslår å øke denne posten med 500 mill. kroner og innrette hele denne ordningen slik at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg skal bidra til miljøoppgradering, energieffektivisering og markedsvekst for miljøbygg og miljørehabilitering som er bedre enn de gjeldende forskriftskravene.

  • 3 mrd. kroner til utbetaling til fiskerikommuner fra Havbruksfondet (kap. 919 post 60) som skal brukes til grønn næringsutvikling, se også omtale under Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innrette hele nytt kapittel 576 Vedlikehold og rehabilitering, ny post 60 Vedlikehold og rehabilitering slik at vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av bygg og anlegg skal bidra til miljøoppgradering, energieffektivisering og markedsvekst for miljøbygg og miljørehabilitering som er bedre enn de gjeldende forskriftskravene.»

Dette medlem viser til at koronasituasjonen har gitt kommuner og fylkeskommuner kompetansen og de tekniske løsningene som kreves for å sikre god og forsvarlig gjennomføring av digitale møter i folkevalgte organer. Å åpne for at møter i folkevalgte organer kan gjennomføres digitalt har potensial til å styrke demokratiet gjennom å redusere avstandsulempene i store kommuner og fylker og gir innbyggerne større mulighet til å følge politiske møter på skjerm i sitt eget hjem. Digitale møter i folkevalgte organer kan gi både miljømessige fordeler og redusere offentlige utgifter knyttet til reiser. Dette medlem anerkjenner samtidig at det kan være problematiske sider ved mer digital møtevirksomhet, blant annet fordi de digitale verktøy kan reise nye barrierer mot deltakelse og fordi det kan åpne nye muligheter for udemokratisk påvirkning. Dette medlem mener slike aspekter må utredes grundig før en lovendring kan iverksettes.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hensiktsmessigheten av en endring av § 11-7 i kommuneloven for å kartlegge potensialet for og konsekvensene av økt digital gjennomføring av møter i folkevalgte organer på kommunalt og fylkeskommunalt nivå.»

3.2.6 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Dette medlem viser til at det i en tid hvor antall permitterte og oppsagte har økt dramatisk som følge av koronapandemien har tatt lang tid å få etablert systemene for å sikre utbetaling til de som har krav på det gjennom Nav-systemet. Lang saksbehandlingstid har ført til at folk som har blitt permittert har blitt stående uten inntekt i to–tre måneder. Dette medlem viser til at denne situasjonen har blitt svært belastende for mange. Manglende utbetaling av ytelser som folk har krav på, sammen med usikkerhet knyttet til fremtidig arbeid, vil for mange kunne være psykisk belastende. Dette medlem vil derfor foreslå at det utarbeides en modell som sikrer utbetaling til de som har krav på utbetalinger fra Nav uten behov for individuell saksbehandling. Dette medlem mener det er viktig at vi har på plass et ubyråkratisk system som er robust nok til å håndtere liknende perioder i fremtiden.

Dette medlem følger derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning med grunnlønn basert på en årsinntekt på 2 G, som kan utbetales umiddelbart i perioder med lang saksbehandlingstid og forsinket utbetaling av ytelser. Når søknad er ferdig behandlet og ytelse er beregnet, skal søker få eventuelt utestående beløp for perioden etterbetalt.»

3.2.7 Barne- og familiedepartementet

Dette medlem viser til at helse- og omsorgsminister Bent Høie (Høyre) 27. april 2020 brukte tre minutter av regjeringens og helsemyndighetenes daglige koronapressekonferanse til å takke ungdommen for innsatsen under koronaepidemien. Han sa blant annet: «Nå er det på høy tid at vi takker ungdommene våre. De har ofret mye.» og «Våren du fyller 14, ligger ikke i ro og venter på at du skal komme. Det er ikke mulig å vende tilbake til sommeren da du var 17.» Dette medlem slutter seg til disse vakre ordene og takken til ungdommen.

Dette medlem foreslår at Stortinget følger opp takken til ungdommen ved å gi en tydelig håndsrekning i revidert nasjonalbudsjett til barne- og ungdomsfrivilligheten. LNU representerer hundre vidt forskjellige barne- og ungdomsorganisasjoner med nesten en halv million medlemskap. Felles for disse er at de er fundert på demokrati, lokalt engasjement og organisatorisk uavhengighet. Dette er både dagens og morgendagens ledere. Nå er det viktig at denne krisen ikke knekker de unge frivillige organisasjonene.

Dette medlem viser til at LNUs egen undersøkelse sier at 83 pst. av deres medlemsorganisasjoner forventer å tape inntekter på grunn av krisen, og 82 pst. frykter medlemsfall. Et estimat fra samme undersøkelse viser at organisasjonene kan komme til å ha tapt 87 mill. kroner allerede 15. juni 2020. Dette medlem er bekymret for at denne situasjonen kan gi enda større inntektstap og kostnader for barne- og ungdomsorganisasjonene, og at vi risikerer å stå igjen med et samfunn hvor den unge frivilligheten kommer ut av krisen med brukket rygg, og ikke kan arrangere aktiviteter på sine premisser. Det er et stort demokratisk problem. Dette medlem foreslår derfor å øke støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner (kap. 353 post 70) fra 10 mill. kroner som regjeringen foreslår, til 87 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2020 bekrefter at de samme reglene fortsatt gjelder for krisepakken, og at den treffer barne- og ungdomsfrivilligheten like dårlig som før den ble endret. I en undersøkelse gjort av LNU forteller 58 pst. av respondentene at de ikke har hatt mulighet til å søke på ordningen. Mens kompensasjonsordningen har vokst seg større og bedre for de største profesjonelle aktørene, har den unge frivilligheten blitt en blindflekk i regjeringens krisepakke.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for regjeringens kompensasjonsordning slik at den bedre treffer behovene til barne- og ungdomsfrivilligheten, slik at betydelig flere av LNU medlemsorganisasjoner enn i dag får mulighet til å søke kompensasjon for tapte inntekter pga. koronautbruddet.»

Nærings- og fiskeridepartementet

Skipsfart

Dette medlem viser til tidligere omtale hvor det understrekes at Norge må bruke koronakrisen og behovet for statlige tilskudd til å sikre en omstilling av norsk økonomi. Dette medlem er derfor opptatt av at staten aktivt støtter opp om næringer som vil bidra til å både skape økonomisk aktivitet i Norge samtidig som vi bidrar til å redusere nasjonale og globale utslipp.

Dette medlem viser til at grønn skipsfart har vært løftet av mange som en stor mulighet for Norge til å utvikle en næring som kan bidra til store globale utslippsreduksjoner. Innen 2021 vil over 70 ferger ha batteri installert. Dette er mer enn de fleste hadde regnet med da Norge sjøsatte verdens første elektriske ferge i 2015. Samtidig vet vi at vi har en nærfartsskipsflåte med en stor andel eldre skip og mange hurtigbåter med store utslipp hvor det vil være store utslippskutt å hente. Dette medlem foreslår derfor en ytterligere satsing på denne næringen. Dette for både å gi næringen insentiv til å skifte ut forurensende skip samtidig som det vil gi oppdrag til norske verft til erstatning for oppdrag fra dagens olje- og gassnæring. Dette vil kunne bidra til å gi norske verft et forsprang på utvikling av utslippsfrie løsninger for en næring som vil være nødt til å finne mindre utslippsdrivende løsninger.

Dette medlem foreslår derfor å bevilge 5 mrd. kroner gjennom Innovasjon Norge til en toppfinansieringsordning for skipsfarten. Det forutsettes at toppfinansiering kun gis til bygging av lav- og nullutslippsskip. Samtidig foreslås satt av 0,5 mrd. kroner til et tapsfond. Garantiordningen for skipsfart under GIEK foreslås også økt med 1 mrd. kroner, med en tilhørende bevilgning på 100 mill. kroner til et tapsfond for ordningen.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på ytterligere 1 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Det forutsettes at garantiene kun går til byggelån til lavutslipps og utslippsfrie fartøy.»

Dette medlem viser til at regjeringen har fremmet forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip. Dette medlem foreslår at dette beløpet økes med 175 mill. kroner da det er det næringen har sagt at det er behov for.

Gründere

Dette medlem viser til at gründere er ekstra sårbare i kriser som vi nå gjennomlever. Samtidig er det i oppstartsbedrifter det største potensialet for jobbskaping ligger. Forskningsprosjektet «The State of Norwegian Entrepreneurship» ved BI at to tredjedeler av verdiskapingen i privat sektor i perioden 2003 til 2014 i Norge kom i nyetablerte bedrifter. Dette medlem viser til at det ofte er vanskelig for gründere å skaffe til veie kapital. Dette medlem foreslår derfor å opprette en risikolåneordning under Innovasjon Norge hvor det bevilges 1,5 mrd. kroner samtidig som det foreslås bevilget 300 mill. kroner gjennom Innovasjon Norge til et tapsfond for låneordningen.

Det vises videre til omtale under Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor dette medlem fremmer forslag om å bevilge 400 mill. kroner til et fond til støtte for gründere. Det legges til grunn at kommunene kan søke om støtte fra dette fondet for å legge til rette for gründere, eksempelvis ved å tilby møtesteder, kontorplasser, finansiell støtte og opplæring.

Havbruksfondet

Dette medlem viser til at Havbruksfondet ble opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2016. Der ble det besluttet at inntektene fra framtidig vekst i oppdrettsnæringen skulle fordeles med 20 pst. til staten og 80 pst. til kommunal sektor. Kommunal sektors andel skal fordeles gjennom et havbruksfond.

Dette medlem viser til at regjeringen nå foreslår en ny fordelingsnøkkel for Havbruksfondet. Inntektene som i prinsippet skulle fordeles med 80 pst. til kommunene er anslått til 5,1 mrd. kroner. Regjeringen fremmer forslag om at kun om lag 1 mrd. kroner av disse inntektene tildeles kommuner og fylkeskommuner. Forslaget innebærer at overføringene til kommunene reduseres med om lag 3,1 mrd. kroner sammenlignet med hva som ville ha blitt overført dersom dagens fordelingsnøkkel hadde vært lagt til grunn. Dette medlem legger til grunn at ny fordelingsnøkkel for kommunene må sees i sammenheng med innføring av et nytt skattesystem for næringen og foreslår derfor at dagens modell for utbetaling fra Havbruksfondet beholdes for 2020. Dette medlem legger til grunn at den økte bevilgningen til kommunene på om lag 3,1 mrd. kroner øremerkes til grønn næringsutvikling i kommunene.

Landbruks- og matdepartementet

Pelsdyr

Dette medlem viser til Stortingets behandling av Senterpartiets forslag om å øke erstatningen til pelsdyrbønder, Innst. 141 S (2019–2010), jf. Dokument 8:1 S (2019–2020). Dette medlem mener en bedre løsning enn å øke erstatningen er å øke omstillingsstøtten til bøndene, og foreslår å øke bevilgningen over kap. 1142 post 78 med 60 mill. kroner. Dette medlem vil legge strenge dyrevelferds- og miljøkriterier til grunn for omstillingsstøtten, blant annet gjennom å favorisere økologisk husdyrhold og planteproduksjon.

Ekstraordinært tilskudd til skogbruket

Dette medlem viser til regjeringens foreslåtte ekstraordinære tilskudd til skogbruket over kap. 1149 post 76, som blant annet skal gå til tynningshogst og hogst i vanskelig terreng. Dette medlem anerkjenner at skognæringen har behov for ekstra støtte i en krevende tid, men er bekymret for at ordningen skal bidra til hogst i verneverdig skog og tap av viktige miljøverdier. Dette medlem foreslår å øke kap. 1149 post 76 med 5 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, og endrer innretningen slik at tilskuddet skal gå til plukk- og tynningshogst, kartlegging, uttak av feilplantet fremmed trevirke samt omstilling til økt andel lukkede hogster.

Samferdselsdepartementet

Avinor

Dette medlem viser til at det er høyst usikkert om flytrafikken vil ta seg opp igjen til nivået før koronapandemien inntraff. Samtidig ønsker dette medlem å prioritere jernbane og tiltak for å elektrifisere transportsektoren over utbygging av flyplasser. I lys av dette foreslår dette medlem å reversere regjeringens foreslåtte tilskudd til Avinor over kap. 1315 post 70.

Riksveier

Dette medlem viser til svar på spørsmål 22 fra finanskomiteen/Miljøpartiet De Grønnes fraksjon av 18. mai 2020, der det framgår at det over kap. 1320 post 30 er satt av 1 150 mill. kroner til veiprosjekter som ennå ikke er startet opp. Dette medlem ønsker å prioritere blant annet vedlikehold av vei og bane, jernbaneutbygging og kollektivtransport på bekostning av veiutbygginger, og foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 1320 post 30 med 1 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at bygg- og anleggsbransjen trenger oppdrag, og foreslår å reversere regjeringens kutt i støtten til vedlikehold av riksveier over kap. 1320 post 22.

Ferger

Dette medlem viser til at fergeselskapene har lidd store tap som følge av koronapandemien, og at selskapene har hatt økte utgifter som følge av overgang til elektriske ferger. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke bevilgningen over kap. 1320 post 72 med 250 mill. kroner. For øvrig viser dette medlem til merknader om skipsfart.

Jernbaneinvesteringer

Dette medlem viser til at etterslepet i vedlikehold på jernbanen er stort. I Prop. 127 S (2019–2020) framgår det at det er mulig å øke bevilgningen med ytterligere 330 mill. kroner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke kap. 1352 post 73 med til sammen 430 mill. kroner, der 330 mill. kroner er satt av til økt vedlikehold og 100 mill. kroner er satt av til forsering av pågående jernbaneprosjekter.

Overføring av gods fra vei til sjø

Dette medlem ønsker raskere overføring av gods fra vei til sjø, og foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 1360 post 70 med 50 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Tiltaket vil bidra til å stimulere skipsfarten, som har lidd store tap som følge av koronapandemien. Dette medlem viser for øvrig til sine merknader om skipsfart under Nærings- og fiskeridepartementet.

Klima- og miljødepartementet

Enova

Dette medlem viser at Enova gjennom sitt arbeid bidrar til redusert energibruk, omstilling til fornybar energi og reduserte klimagassutslipp. Dette medlem foreslår å styrke Enovas arbeid med til sammen 2,5 mrd. kroner over kap. 1428 post 50 ut over regjeringens forslag. Midlene fordeles på følgende måte:

  • 0,4 mrd. kroner til et fond der privatpersoner kan søke for å redusere sitt klimafotavtrykk. Eksempler på tiltak man kan søke om støtte til er solcellepaneler, energisparingstiltak, energirådgivning, elsykler og ladestasjoner i borettslag.

  • 1,5 mrd. kroner til elektrifisering av kystflåten, landstrøm, hydrogenstasjoner fra fornybarenergi, øremerket satsing på omlegging til utslippsfri fiskeflåte og oppdrettsnæring, samt elektrifisering av fritidsbåter.

  • 300 mill. kroner til å øke rammen for å støtte industrien i omlegging til lavutslippsløsninger og oppstart av et nytt biogassprogram som bl.a. skal støtte opprettelse av biogassanlegg. Midlene kan også brukes til økt støtte til innkjøp av biogassbiler i tungtransportsektoren.

  • 300 mill. kroner til utbygging av hurtigladestasjoner for elbiler over hele landet.

Klimasats

Dette medlem viser til at kommunene spiller en avgjørende rolle i kampen mot klimaendringene. Dette medlem ønsker en kraftig styrking av kommunenes klimaarbeid, og foreslår å styrke Klimasats med 200 mill. kroner over kap. 1420 post 61.

Naturforvaltningstiltak

Dette medlem viser til at Miljødirektoratet rår over flere tilskuddsordninger som er viktige for bedre naturforvaltning, som tilskudd til vannmiljøtiltak, truede arter og naturtyper, pollinerende insekter, fremmede arter m.m. Disse tiltakene gjennomføres av både kommuner og private aktører, og krever ofte innsats fra entreprenører. Ordningene er populære, og Miljødirektoratet mottar søknader om langt større beløp enn det som er tilgjengelig. Søknadsbehandlingene er i en sluttfase i disse dager, og det vil være mulig for Miljødirektoratet raskt å dele ut mer midler som skaper aktivitet over hele landet dersom ordningene utvides. På bakgrunn av dette foreslår dette medlem å øke tilskudd til naturforvaltningstiltak med til sammen 35 mill. kroner over kap. 1420 post 70, 78 og 83.

Friluftsliv

Dette medlem viser til at friluftsorganisasjonene har tapt store inntekter som følge av koronapandemien, og at det vil være behov for ekstra støtte for å opprettholde aktiviteten, ikke minst gjennom sommeren. Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftsformål over kap. 1420 post 78 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Grønt skipsfartprogram

Dette medlem viser til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for å realisere grønn flåtefornyelse av lasteskip. Dette medlem foreslår å øke støtten over kap. 1422 post 70 med 25 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, i tillegg til å foreslå økt støtte til grønn skipsfart over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

Biodrivstoff

Dette medlem viser til at andelen palmeolje i biodrivstoff som ble omsatt i 2019 var 17 pst., som innebærer en økning i volum fra 2018. Palmeoljebasert biodrivstoff bidrar til å øke globale utslipp, selv om utslippene ikke syns i norsk utslippsstatistikk. Dette medlem viser til at et samlet storting er bekymret for bruken av palmeolje i biodrivstoff, og at det haster med tiltak for å få ned palmeoljebruken.

Dette medlem viser til at regjeringen har foreslått å øke omsetningskravet til 22,3 pst. fra 1. juli i år. Miljødirektoratet har beregnet at forslaget kan innebære at det blir brukt 227 mill. kroner liter palmeoljedrivstoff i 2020, som vil være en dobling sammenlignet med rapporterte tall for 2019.

Dette medlem viser til Innst. 371 S (2019–2020), der det foreslås å ikke telle med biodrivstoff med høy avskogingsrisiko i oppnåelse av omsetningskravet. I tillegg foreslås det å be regjeringen innføre virkemidler som ekskluderer biodrivstoff med høy avskogingsrisiko fra det avgiftsfrie biodrivstoffmarkedet. Dette medlem støtter begge disse forslagene.

Dette medlem viser til at biodrivstoff er en del av klimaløsningen på kort og mellomlang sikt. For å unngå at utslippskutt i Norge fører til utslippsøkninger globalt, og for å unngå at biodrivstoffproduksjon kommer i konflikt med matproduksjon, er det imidlertid avgjørende at biodrivstoffet produseres på mest mulig miljøvennlig måte. Et viktig bidrag til det er å stille ambisiøse krav til andelen avansert biodrivstoff.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fra 1. januar 2021 øke kravet til andel avansert biodrivstoff innenfor omsetningskravet til et nivå som sikrer at konvensjonelt biodrivstoff utgjør maksimalt 6 pst., for å unngå bruk av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»

«Stortinget ber regjeringen øke delkravet for avansert biodrivstoff fra 1. juli 2020 ut over det foreslåtte kravet om 6,1 pst. for å redusere risikoen for innblanding av biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»

Olje- og energidepartementet

Dette medlem viser til nødvendigheten av å omstille norsk økonomi bort fra olje- og gass samtidig som vi må finne nye næringsveier til erstatning for dagens oljebaserte arbeidsplasser. Karbonfangst og -lagring er et område som er avhengig av kompetansen fra oljeindustrien og som vi samtidig er helt avhengig av at vi lykkes med skal vi løse klimaproblemet. Mange industrielle utslipp er det ikke mulig å bli kvitt ved å gå over til fossilfrie energibærere. Løsningen er derfor å fange karbonet og lagre det. Regjeringen har signalisert at de vil fatte investeringsbeslutningen både for lagringsprosjektet Northern Lights, samt karbonfangstprosjektene fra Norcem Cement og Klemetsrud avfallsanlegg i statsbudsjettet for 2021 som fremmes i høst. Dette medlem viser til at dette er for sent. NHO og LO har bedt om at investeringsbeslutningen knyttet til Northern Lights bør fattes før sommeren. Dette medlem viser til at en norsk investeringsbeslutning knyttet til Northern Lights før sommeren vil bidra til at europeiske CO2-fangstprosjekter kan søke EUs Innovasjonsfond for midler. Det er viktig å få på plass dette prosjektet så tidlig som mulig for å sikre igangsetting av fangstprosjekter i Norge og Europa.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til CO2-håndtering økes med 500 mill. kroner.

Dette medlem viser videre til at regjeringen har foreslått å øke bevilgningen til Oljedirektoratet med 70 mill. kroner til økt kartlegging av norsk sokkel med tanke på mulig mineralutvinning. Dette medlem støtter ikke dette arbeidet. Videre stemmer dette medlem mot forslag til endring i oljebeskatningen. Som et resultat av dette foreslås det å redusere direktoratets bevilgning ytterligere med 20 mill. kroner på bakgrunn av forventet lavere behov for Direktoratets aktivitet.

Dette medlem fremmer også forslag om å bevilge 1 mrd. kroner i tilskudd til en ny storstilt satsing på havvind. Dette kommer i tillegg til forslag fremmet av dette medlem i Innst. 351 L (2019–2020) knyttet til å gi denne næringen bedre avskrivningsvilkår samt mulighet til å få utbetalt den skattemessige delen av underskudd.

Flom- og skredforebygging

Dette medlem viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat i 2019 anslo behovet til flom- og skredtiltak til minst 4 mrd. kroner. Regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020) å øke bevilgningen over kap. 1820 post 60 med 65 mill. kroner. Dette medlem viser til at behovet er større, og foreslår å øke bevilgningen med ytterligere 50 mill. kroner.

Skatt og avgift

Dette medlem viser at til koronakrisen har rammet svært ulikt. De som allerede befant seg i en sårbar økonomisk situasjon rammes hardere når inntekten bortfaller enten i en periode eller permanent. Samtidig har mange nordmenn en god økonomisk situasjon, trygge jobber og mulighet til å bidra noe mer til fellesskapet i en krisetid. Dette medlem mener det er svært viktig å hindre at krisen bidrar til økte forskjeller mellom folk. Dette medlem foreslår derfor en «kriseskatt» for å sikre sterkere omfordeling mellom fattig og rik.

Dette medlem foreslår endringer i inntektsskatten som gir lavere skatt på inntekter opp til drøyt 700 000 kroner, samtidig som det etableres et nytt trinn i trinnskatten på 5 prosentpoeng med innslagspunkt ved 700 000 kroner. Kriseskatten vil gi en samlet økning i inntektsskatten på 1 050 mill. kroner på årsbasis. Alle mottakere av lønn, pensjon eller trygd med inntekt mellom 200 000 og 700 000 vil få en skattelette på mellom 1 400 og 1 900 kroner, den samlede skatteletten for lave og middels inntekter blir på 7 mrd. kroner. Samtidig vil skatten på inntekter på 1 mill. kroner bli cirka 13 000 kroner høyere.

Dette medlem viser til at restaurantene som har vært stengt er en sektor som vil rammes hardt også i tiden fremover på grunn av smittevernskrav som vil føre til at mange restauranter vil måtte redusere antall bord. Dette medlem foreslår derfor å redusere momsen på matservering fra dagens 25 pst til 15 pst. som er moms på mat solgt i butikk og som takeaway. Dette medlem foreslår at det gjøres gjeldende fra 1 juli og i første omgang ut året. Dette medlem foreslår også at lav sats opprettholdes på 6 pst. ut året, dvs. de to siste månedene. Disse to forslagene medfører økte utgifter på 2,9 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at flypassasjeravgiften har blitt opphevet. Dette medlem har forståelse for at flynæringen rammes hardt av koronakrisen. Dette medlem mener allikevel at det er feil å ikke opprettholde insentiver til å fly mindre. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foretrekker en flyseteavgift da dette vil gi flyselskapene insentiv til å fylle flyene sine. Avgiften må betales per sete uavhengig av om setet er «solgt» eller ikke. Klimaproblemet er ikke løst selv om vi nå løsner litt på restriksjonene knyttet til korona. Det er derfor viktig at vi opprettholder virkemidler for å snu adferden i ønsket retning. Dette medlem foreslår derfor at en flyseteavgift innføres med virkning fra 1. juli 2020.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ikke har støttet krisepakken for oljenæringen. Dette medlem foreslår derfor økt overføring til oljefondet sammenlignet med regjeringens forslag.

Dette medlem er ikke enig i at CO2-avgiften for ikke-kvotepliktig sektor for elektrolyse og metallurgiske prosesser for industrien ble fjernet. Dette medlem foreslår at avgiftsfritaket fjernes og at samme beløp overføres til CO2-kompensasjonsordningen. Utbetalingene fra denne skal skje til industrien som rammes av avgiften på en måte som fremdeles gir insentiv til å redusere utslippene.

CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser

Dette medlem viser til omtale i Innst. 233 S (2019–2020). Dette medlem viser videre til Prop. 70 LS (2019–2020) der regjeringen skriver følgende om vedtaket om å frita naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser for CO2-avgift:

«Å gjeninnføre fritaket vil svekke insentivene til utslippsreduksjoner. Forslaget vil dermed svekke insentivene til å ta i bruk mer klimavennlige alternativer, som biogass. Å gjeninnføre fritaket vil imidlertid redusere kostnadene for de berørte virksomhetene og dermed øke virksomhetenes lønnsomhet. Dette kan bidra til økt aktivitet i virksomhetene, men dermed også til økteutslipp.»

Dette medlem viser til at stortingsflertallet dermed har presset gjennom et vedtak som rokker ved det grunnleggende prinsippet i norsk miljøpolitikk: at forurenser skal betale. Det er et vedtak som vil føre til økte utslipp av klimagasser, i en tid der utslippene skal og må gå ned for å unngå farlige klimaendringer. Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre denne avgiften. Dette medlem er innforstått med at denne avgiften også rammer bedrifter som er omfattet av EUs kvotesystem. Dette medlem foreslår derfor å kompensere bedriftene som omfattes av denne avgiften gjennom en kompensasjonsordning som utformes slik at bedriftene fremdeles vil ha insentiv til å gjennomføre utslippsreduksjoner for å redusere CO2-avgiften. Den budsjettmessige effekten i 2020 bør derfor være nøytral, mens man i kommende år bør få en fallende CO2-avgift samtidig som kompensasjonsordningen over tid vil ha større utbetalinger enn hva som mottas i avgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med et forslag om å gjeninnføre CO2-avgift for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser, samtidig som den fremmer et forslag om CO2-kompensasjon for næringene som vil bli ilagt avgiften. Kompensasjonsordningen forutsettes utformet slik at bedriftene fremdeles vil ha insentiv for å redusere sine utslipp.»

Dette medlem viser til tabellen under med oppsummering av Miljøpartiet De Grønnes forslag til endringer i forhold til regjeringens forslag.

Kap.

Post

Mill. kroner

Utgifter

2421

94

Risikolåneordning gründere

1 500

95

Toppfinansieringsordning grønn skipsfart

5 000

5310

93

Hele ekstralånet til studenter gjøres om til stipend

-2 083

846

70

Økt støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner

77

325

77

Økt kompensasjon for arrangører på kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet

500

335

71

Økt mediestøtte

200

161

70

Utdanning: Vi reverserer regjeringens kutt

165

71

Forskning: Vi reverserer regjeringens kutt

27

72

Kunnskapsbanken og faglig samarbeid: Vi reverserer regjeringens kutt

200

162

70

Næringsutvikling: Vi reverserer regjeringens kutt og handel

45

72

Fornybar energi: Vi reverserer regjeringens kutt

165

163

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold: Vi reverserer regjeringens kutt

15

71

Bærekraftige hav og tiltak mot marin forsøpling: Vi reverserer regjeringens kutt

135

179

21

Flyktningtiltak i Norge: MDG vil hente 1 500 sårbare barn og familier fra flyktningleire i Hellas

20

490

1

Utlendingsdirektoratet: MDG vil hente 1 500 sårbare barn og familier fra flyktningleire i Hellas

300

73

Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak

20

75

Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet

15

500

1

MDG setter av midler til et økonomisk og fysisk nedskalert regjeringskvartal som redder Y-blokka

10

553

61

Økt støtte til kommuner som er særlig hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet

400

2421

53

Tapsavsetning risikolån gründere

300

54

Tapsavsetning - låneordning for nærskipsfart og fiskefartøy

500

79

Tilskudd til kondemneringsordning for skip

125

2460

53

Tapsavsetning garantiordning for grønn skipsfart

100

919

60

Havbruksfondets fordeling av inntekter opprettholdes som i dag

3 075

1142

77

Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold

-60

78

Tilskudd til omstilling ved avvikling av pelsdyrhold

60

1149

76

Ekstraordinære tiltak i skogbruket: Endret formål for ordningen

5

1810

21

Oljedirektoratet, spesielle driftsutgifter

-90

1820

60

Økt tilskudd til flom- og skredforebygging

50

1840

72

Økt tilskudd til etablering av fullskala CO2-håndtering

500

1850

70

Tilskudd til havvind

1 000

1411

70

Artsdatabanken, tilskudd til arter og naturtyper

5

1420

61

Økt tilskudd til Klimasats

200

70

Tilskudd til vannmiljøtiltak

10

74

CO2-kompensasjonsordning for industrien

46

78

Friluftsformål (økt støtte til friluftsorganisasjoner)

10

83

Tilskudd til tiltak mot fremmede arter

20

1422

70

Økt støtte til Grønt skipsfartprogram

25

1428

50

Enova, økt støtte

2 500

2410

50

Avsetning til utdanningsstipend, gjør om alt ekstralån til stipend

2 083

1315

70

Kutter ekstrabevilgning til Avinor

-4 270

1320

22

Økt støtte til vedlikehold av veier

50

30

Kutter støtte til riksveiinvesteringer

-1 150

72

Økt støtte til kjøp av riksveifergetjenester

250

1352

73

Økt støtte til jernbaneinvesteringer og vedlikehold

430

1360

72

Økt støtte til overføring av gods fra vei til sjø

50

571

60

Økt innbyggertilskudd til kommuner

4 447

572

64

Økt skjønnstilskudd til fylkeskommuner

2 720

576

60

Økt støtte til vedlikehold og rehabilitering i kommuner

500

Inntekter

5501

70

Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

652

72

Fellesskatt mv. fra personlige skattytere

4

5507

72

Særskatt på oljeinntekter

11 000

5521

70

Merverdiavgift

-2 910

5543

70

CO2-avgift: Vi reverserer regjeringens kutt

46

5561

71

Flyseteavgift

2 500

3.2.8 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at tiltak som sikrer jobb, inntekt og velferd til alle er den rette veien ut av krisa, og viser til Rødts forslag til bevilgninger. Dette medlem vil samtidig understreke at krisepakkene og årets behandling av revidert nasjonalbudsjett bare er de første skrittene på veien ut av krisa, og at hvor dypt krisa biter seg fast avhenger av politiske valg og handlekraft fremover.

Dette medlem vil jobbe for at veien ut av koronakrisa blir et oppgjør med forskjells-Norge, og at regninga deles rettferdig. Dette medlem viser til at flere hundre tusen fortsatt er arbeidsledige, og at mange uten jobb eller annen inntekt havner i, eller lenger bak i, en Nav-kø som er lengre enn noensinne.

Krisa har etter dette medlems mening vist oss at ordningene for inntektssikring var for dårlige allerede før den inntraff. Det er også innført et skille mellom de som ble arbeidsledige før og etter koronakrisa rammet. Uansett når man mistet jobben er virkeligheten den samme, kostnadene like store og krisa like reell. Derfor trengs det rettferdig inntektssikring for alle arbeidsledige. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det bevilges til sammen 7,2 mrd. kroner mer enn regjeringen foreslår for å gi alle som mottar dagpenger 80 pst. dekning opp til 300 000 kroner i inntekt, styrke bevilgningen til sosialhjelp for å gi inntektssikring til alle de som ikke er dekket tilstrekkelig gjennom andre ordninger, og setter av midler til å forlenge de maksimale stønadsperiodene for mottakere av arbeidsavklaringspenger.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge forbedringene i dagpengeregelverket ut budsjettåret.»

«Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med at dagpengene økes til 80 pst. av dagpengegrunnlaget opp til 3 G, deretter 62,4 pst. av dagpengegrunnlaget over 3 G og opp til 6 G, til å gjelde alle dagpengemottakere. Endringen trer i kraft umiddelbart.»

«Stortinget ber regjeringen forlenge den midlertidige ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i minimum 20 dager ved permittering ut året.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige endringer for å sørge for at arbeidsavklaringspengeordningen fungerer i tråd med folketrygdloven § 1-1 (Formål), slik at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de er ferdig avklart til arbeid eller trygd.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som ikke oppfyller kravene til andre inntektssikringsordninger, gis økonomisk sosialhjelp uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter bestemmelsen i § 18 i sosialtjenesteloven.»

Dette medlem viser til at noe av det første regjeringen Solberg gjorde var å ta feriepengene fra de arbeidsledige. Ingen av dem som går på dagpenger, får derfor opptjent feriepenger til neste år. Dette medlem mener at det er helt urimelig at de som nå er rammet av den historisk høye ledigheten heller ikke til neste år skal ha råd til å ta ferie, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre ferietillegget i dagpengeordningen, der opptjeningen starter fra og med inntektsåret 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at inntekt fra ordningen med full lønnskompensasjon (inntil 6 G) i 20 dager ved permittering gir opptjening til ferietillegg som blir utbetalt i 2021.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 med forslag om varige økninger i satsene for sosiale ytelser og stønader fra folketrygden.»

Alle må delta i dugnaden

Dette medlem mener det ikke kan være frivillig for de velstående om de skal delta i samfunnsdugnaden. Regjeringen har ikke stilt det som etter dette medlems mening er helt nødvendige og strenge betingelser til eiere av bedrifter og eiendom for å få hente ut statlig krisehjelp. Dette må rettes opp i etterkant gjennom særskatter på utbytter og overskudd. Rødt mener det bør innføres særskatt på overskudd for store kommersielle eiendomsutleiere, slik finansselskapene allerede betaler. På sikt jobber Rødt for et mer progressivt og rettferdig skattesystem. De med høye inntekter, store formuer og store arvebeløp må bidra mer til fellesskapet, og for å forhindre dynastidannelser.

Dette medlem mener det er behov for økt skatt på koronautbytte allerede i inneværende år, og viser til Innst. 361 L (2019–2020), der Rødt foreslår å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,7. Sammen med en tilsvarende økning i trinnskatten på trinn 4 for å unngå skattetilpasninger, gir dette til sammen en anslått budsjettinndekning på 3,8 mrd. kroner i 2020. Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 18. desember 2019 om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2020 gjøres følgende endringer:

§ 3-1 første ledd fjerde strekpunkt skal lyde:

  • 21,2 pst. for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner.

II

Endringene under I trer i kraft straks.»

Rødt foreslår også å kutte i politikernes lønninger og avblåse norsk deltakelse i militæroperasjoner i utlandet som ikke er i FN-regi. Det gir en innsparing på 363 mill. kroner. For øvrig finansieres tiltakene i Rødts reviderte nasjonalbudsjett for 2020 gjennom økt uttak fra Oljefondet.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fastsettes med virkning fra 1. mai 2020:

  • Stortingsrepresentanter: 790 398 kroner per år

  • Regjeringsmedlemmer: 1 128 058 kroner per år

  • Statsminister: 1 388 547 kroner per år»

Arbeid til alle som kan jobbe

Dette medlem mener at det offentlige, i samarbeid med partene i arbeidslivet, må ta jobben med å få arbeidsledige i jobb igjen, legge til rette for utlån av arbeidskraft mellom bedrifter, og sørge for norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår, faste ansettelser og mer kortreist arbeidskraft i sektorer hvor behovet svinger mellom store prosjekter. Nav må styrkes for både å kunne håndtere den akutte krisa, følge opp de som allerede trengte det og for å rydde opp etter Nav-skandalen.

Dette medlem vil peke på at krisa kan gi større rom for useriøse aktører, at faste stillinger erstattes med innleie gjennom bemanningsbransjen og at det blir mer arbeidslivskriminalitet. Rødt foreslår å bruke 638 mill. kroner på dette feltet. Det innebærer å ruste opp Nav med 800 nye stillinger, øke antallet tiltaksplasser og etablere en statlig bemanningspool for industrien. Rødt foreslår også å sette Arbeidstilsynet og fagbevegelsen i stand til å overvåke og forhindre useriøse aktører og færre fast ansatte som følge av koronakrisa.

Dette medlem er av den oppfatning at regjeringas bransjeprogrammer er for små og avgrenset, og må utvides til større deler av bransjene og omfatte både de som er akutt rammet av permitteringer og områder med langsiktig behov for omstilling. Flere sektorer er nå fullstendig avhengige av importert arbeidskraft gjennom bemanningsbyråer, blant annet fordi de er for lite attraktive for ungdom i Norge. Rødt mener vi må sikre framtidas fagarbeidere, jobbe for lærlingplass til alle, og gjøre det trygt og attraktivt å søke seg til yrkesfag, og jobbe for bedre lønns- og arbeidsvilkår. Dette medlem viser til Rødts forslag, der Rødt til sammen øker bevilgningene med 417 mill. kroner på å styrke bransjeprogram for kompetanseutvikling og omstilling, full inntektssikring for ledige lærlinger, styrking av yrkesfag, økt lærlingtilskudd og at flere sikres lærlingplass.

Krisepakke for industrien og en aktiv næringspolitikk

Dette medlem viser til at Rødt har fryktet et markedsstyrt krasj i oljeindustrien og lenge tatt til orde for tiltak som sikrer leverandørindustrien, både før og under krisa. Rødt foreslår et statlig investeringsprogram rettet mot leverandørindustrien og maritim næring med en ramme på 50 mrd. kroner for årene 2020–2023. Gryteklare prosjekter igangsettes umiddelbart, med en bevilgning på 7 mrd. kroner for 2020. I tillegg kommer styrking av Enova og Miljøteknologiordningen med til sammen 3 mrd. kroner på årets budsjett, og framskyndet investeringsbeslutning for karbonfangstanlegg ved Klemetsrud og Norcem i Breivik. Rødt har også gjentatte ganger foreslått å utvide permitteringslengden til 52 uker, i tråd med ønsket fra partene i arbeidslivet.

Beredskapsløft i velferden

Dette medlem er av den oppfatning at vi trenger et stort beredskapsløft i velferden for å kunne møte en krise og forhindre at det rammer de som er utsatt fra før. Rødt foreslår derfor 3,33 mrd. kroner til 10 000 nye stillinger i 2020 innen felt som barnevern, barnehage, skole, kommunehelsetjeneste og sykehus. I tillegg må vi også styrke andre samfunnskritiske funksjoner. Da krisa rammet var det fare for mangel på både medisiner og smittevernutstyr. Legemiddelmangelen var et faktum før krisa, men nå har situasjonen blitt enda verre. Dette medlem mener at importavhengighet må erstattes av mer kortreiste løsninger, med offentlig produksjon og lagring av medisiner og smittevernutstyr.

Dette medlem viser til at flere hundre tusen står uten arbeid, samtidig som arbeidspresset i velferden er stort etter mange år med innsparinger og i tillegg nye smittevernsoppgaver. Rødt har foreslått et velferdsløft med 10 000 nye stillinger for å avhjelpe situasjonen på kort sikt, det vil gi flere ansatte og mer ressurser i blant annet barnehager, barnevern, skoler, eldreomsorg og sykehus. Men vi må samtidig tenke langsiktig. Dette medlem påpeker at arbeidsledigheten er forventet å være høy i lang tid, og at automatisering og ny teknologi vil erstatte arbeidsplasser i enkelte sektorer på sikt. Samtidig vet vi at arbeidspresset i mange yrker er altfor stort, og at folk blir utslitte og uføre etter mange tunge år i arbeidslivet. Mange av disse yrkene er kvinnedominerte, og når kvinner i tillegg har mer ansvar i hjemmet er det en av grunnene til at norske kvinner i snitt jobber seks timer om dagen. Kostnaden for dette tar de i dag selv, med lavere lønn og mindre pensjon. Dette medlem viser til at dagens situasjon med stor andel deltidsstillinger både utgjør en smitterisiko og er en belastning for de ansatte, og at redusert arbeidstid vil gjøre at flere kan ha fulle hele stillinger og øke lønna i kvinnedominerte yrker.

Dette medlem mener tida er inne for å løfte kravet om arbeidstidsreduksjon og sekstimersdagen, fordi vi må dele på arbeidet og kunne leve med arbeidet. Som en start burde Stortinget opprette et sekstimersdagsfond, der kommuner som vil starte pilotprosjekt med sekstimersdag på en eller flere arbeidsplasser kan søke om støtte til dette. Prosjektene må omfatte alle ansatte på arbeidsplassen, uavhengig av kjønn og stilling. Med et slikt fond får man testet ut hvordan en kortere arbeidsdag kan fungere i med ulike sektorer og ulike turnusordninger, samtidig som man kartlegger effekter for arbeidstakere og brukere av tjenestene.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 legge frem sak om opprettelsen av et sekstimersdagsfond for gjennomføring av pilotprosjekter med kortere arbeidstid i kommunal regi som et tiltak for økt sysselsetting og bedre arbeidsforhold.»

Dette medlem viser til at den globale helsekrisa understreker viktigheten av selvforsyning. Legemiddelindustrien gjør det som er lønnsomt, fordi de som andre kommersielle aksjeselskap vil maksimere sin profitt, mens fellesskapet kan sette hensynet av det som er livsnødvendig først, og bør derfor sikre både produksjon, lagring og distribusjon. Samfunnet må gjøres mindre avhengig av usikre internasjonale forsyningslinjer og kommersielle produsenter.

Dette kan etter dette medlems mening gjøres gjennom et statlig investeringsselskap med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjonen. Et slikt arbeid kan gjøres på ulike måter, som for eksempel ved å kjøpe seg inn i selskaper og gjennom å starte opp egenproduksjon. Økt produksjon i Norge vil også skape flere arbeidsplasser.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig investeringsselskap med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon.»

Dette medlem mener en sterk førstelinje og lokalt selvstyre er en forutsetning for å håndtere en krise og å ta oss ut av den. Kommuneøkonomien var i krise lenge før koronaviruset fantes. Investering i en sterkere kommuneøkonomi er en sikring av lokal beredskap og verdiskaping. Kommunene trenger også økonomisk handlingsrom til et skikkelig lønnsoppgjør for de som har taklet koronakrisa i førstelinja. Fylkeskommunene må kompenseres for tannhelseutgifter for at det ikke skal gå ut over tilbudet til brukerne. Rødt foreslår 17 mrd. kroner i umiddelbar styrking av kommuneøkonomien og 4,5 mrd. kroner ekstra til aktivitetsfondet til nyinvesteringer og vedlikehold i kommunesektoren. Dette medlem viser til at Rødt er for økt skattlegging av havbruksnæringa, og at inntektene skal komme lokalsamfunnene til gode. Rødt foreslår derfor å øke også overføringen til kommuner og fylkeskommuner med 1,25 mrd. kroner i 2020, og mener at kommuner og fylker i kommende budsjettår bør få beholde en større andel av auksjonsinntektene fra salg av nye oppdrettstillatelser enn regjeringen foreslår.

Dette medlem vil peke på at regjeringa finansierer skattekutt for landets rikeste med blant annet økte barnehagepriser, lavere pensjoner for eldre og kutt i brillestøtte for barn. Velferdstilbudet har også blitt ytterligere svekket av koronakrisa. Det har spesielt gått ut over sårbare grupper. Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgningene med til sammen 555 mill. kroner til økt barnetrygd, tiltak mot barnefattigdom, redusert barnehagepris og reversering av usosiale velferdskutt.

Dette medlem mener at det ikke kan være slik at det er lommeboka som bestemmer om du har råd til sunne tenner. Flere private tannklinikker har den siste tiden varslet at de vil sende merkostnaden for de strenge smitteverntiltakene videre til pasienten i form av et tillegg på prisen for tannbehandling. Dette medlem mener det er fare for at når både prisene og arbeidsledigheten øker, så kan dette medføre at flere enn vanlig ikke vil ha råd til å besøke tannlegen, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at prisen for tannbehandling ikke øker som følge av merkostnader til smittevern.»

Dette medlem minner om at arbeidsledighet skaper økonomisk utrygghet og lediggang, som igjen kan føre til økt partnervold. Mange kvinner må under koronakrisa tilbringe flere timer enn vanlig med en mann som er voldsutøver, og dette er et globalt så vel som nasjonalt problem. Rødt foreslår 110 mill. kroner til å styrke arbeidet mot vold mot kvinner, og global innsats for kvinner og likestilling.

Dette medlem mener at koronapandemien forsterker globale problemer Norge har medansvar for å løse. Menneskene som lever i overfylte flyktningleirer, med utilstrekkelige sanitærforhold, helsetilbud og smittevern, er blant de mest utsatte. Rødt foreslår 785 mill. kroner til å evakuere enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleirer i Hellas.

Dette medlem viser til at hele den universelle barnetrygden i dag ikke går til de som trenger det aller mest, nemlig familier som mottar sosialstønad. Dette medlem viser til at Stortinget flere ganger har behandlet forslag om at regjeringen skal sørge for at man i inntektsgrunnlaget for sosialstønadsberegningen ikke skal inkludere barnetrygd. Dette medlem viser til at Rødt i flere kommuner har fremmet forslag, og fått gjennomslag, for endret praksis. For å sikre likebehandling for alle landets familier er det imidlertid viktig at de nasjonale retningslinjene endres, og at det settes av penger for å kompensere kommunene for økte utgifter til sosialhjelp som følge av endringen. Dette medlem foreslår derfor å sette av 225 mill. kroner for å kompensere kommunene for at også familier på sosialstønad skal få barnetrygd, fra og med 1. juli 2020.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommuner holder hele barnetrygden utenfor inntektsgrunnlaget i beregning av sosialstønad, og sette av midler til kompensasjon for dette i statsbudsjettet for 2021.»

Ruste opp samfunnets infrastruktur for framtida

Dette medlem mener at et jordbruk som er avhengig av utenlandske fôrråvarer og arbeidskraftimport står dårligere rustet når kriser inntreffer. Dette medlem vil understreke viktigheten av å sikre kortreist beredskap for krisetider. Rødt foreslår derfor 3,05 mrd. kroner til å reetablere et statlig kornlager, videreføre den reduserte mva.-satsen på 6 pst. ut 2020, kutte moms på norsk frukt og grønt og en tiltakspakke for norsk landbruk basert på norske ressurser. Rødt innfører toll og ilegger et prisutjevningsbeløp på utenlandsk soya til bruk i kraftfôr. Dette medlem minner om at fisken i havet gir mat på bordet og arbeidsplasser langs kysten, og er en fornybar ressurs dersom vi høster den riktig. Rødt foreslår 238 mill. kroner i støtte til elsjarker og økt ilandføring av fisk.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I

I Stortingets vedtak 31. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 21. mars 2020 om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om merverdiavgift (kap. 5521 post 70) gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

§ 4. Redusert sats med 6 pst.

Merverdiavgift svares med 6 pst. av omsetning og uttak av tjenester som gjelder:

  • a) persontransport mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-3,

  • b) transport av kjøretøy på fartøy som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-4,

  • c) utleie av rom i hotellvirksomhet mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-5,

  • d) rett til å overvære kinoforestillinger som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-6,

  • e) kringkastingstjenester som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-7,

  • f) adgang til utstillinger i museer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-9,

  • g) adgang til fornøyelsesparker mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-10,

  • h) rett til å overvære idrettsarrangementer mv. som nevnt i merverdiavgiftsloven § 5-11.

II

Endringene under I trer i kraft 1. april 2020

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår ekstraordinære tiltak i jordbruket på 50 mill. kroner som i realiteten vil gå til å hogge den mest verneverdige skogen, og foreslår å heller bruke disse midlene til sysselsetting gjennom forsøk med plukkhogst på områder som ellers ville blitt flatehogd. Dette medlem viser videre til at regjeringen bevilger 70 mill. kroner til å kartlegge havbunnen for å finne mineraler. Før vi kartlegger for mineralforekomster på havbunnen, mener dette medlem vi må ha kunnskap om naturmangfoldet i havet, og omdisponerer derfor disse midlene til MAREANOs kartlegging av biologisk mangfold på havbunnen.

Dette medlem mener det er kritisk viktig å investere i miljøvennlig infrastruktur som legger til rette for verdiskaping i hele landet, møter de klimaendringene vi vet at kommer og kutter utslipp. Dette krever enorme samfunnsprosjekter som ikke er i nærheten av å kunne realiseres med dagens budsjettering. Dette medlem mener det trengs et investeringsfond til nye jernbanelinjer, raskere jernbane, rassikring, flomsikring, ladestasjoner, skipstunneler, havner og jernbaneterminaler for gods.

Forsvar

Dette medlem viser til Forsvarsdepartementets avgjørelse om at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker ikke vil få utbetalt feriepenger opptjent fra 2005 til 2016. Dette medlem viser til at ferieloven § 2 fastslår at arbeidstakere har rett til feriepenger og at både ferieloven og arbeidsmiljøloven fastslår at «enhver som utfører arbeid i en annens tjeneste» er å regne som arbeidstaker, og avgjørelse fra Høyesterett 30. mars i år om at Heimevernets innsatsstyrker har rett til feriepenger, men at Forsvarsdepartementet mener krav om feriepenger lenger tilbake enn 2016 er foreldet.

Dette medlem viser videre til at statsminister Erna Solberg og arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen 25. mai i år uttalte at regjeringen skal jakte på «lønnstyvene» i norsk arbeidsliv, noe som blant annet innebærer å straffe dem som ikke utbetaler «feriepenger og ytelser som rettmessig tilhører de ansatte».

Dette medlem mener det er uholdbart at regjeringen med henvisning til foreldelse lar være å utbetale feriepenger som rettmessig tilhører de ansatte i Heimevernets innsatsstyrker. Dette medlem mener videre at regjeringen burde gå foran med et godt eksempel ved å betale arbeidstakere de ytelser de har krav på, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker får utbetalt feriepengene de har opptjent fra og med 2005.»

Dette medlem viser til at konkurranseutsetting av renhold i Forsvaret har gitt svært dårlige resultater, både for de ansatte i det private selskapet som er gitt oppgaven, og for Forsvaret. Dette medlem viser til artikkel i VG 12. juni 2019, der det fremgår at enkelte av Forsvarets bygg har måttet stenges ned fordi renholdet har vært så dårlig at det utgjør en helsefare. Det fremgår også at de ansatte har arbeidet under uakseptable vilkår, og at arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret har bedt om at konkurranseutsettingen må reverseres, slik at Forsvaret selv organiserer renholdet på en forsvarlig måte. Dette medlem støtter kravet til Forsvarets fagorganiserte og mener videre at koronapandemien viser at det er svært viktig at arbeidsgivere legger til rette for forsvarlig renhold, særlig i institusjoner som Forsvaret, der mange personer i perioder omgås svært tett.

Dette medlem viser videre til artikkel i NRK 28. oktober 2019, der det kommer fram at en rekke sykdommer har spredt seg blant soldater i Hæren i Nord-Norge, etter at ordningen med deponivask av kroppsnært tøy i Hæren ble avsluttet i 2019 og soldatene i leirene må vaske dette tøyet selv. I artikkelen går det frem at hovedtillitsvalgt i Norges Offisersforbund Pål Nygaard mener dette både tar for mye av soldatenes tid, og at «faren for smittespredning er overhengende». Dette medlem støtter synet til den tillitsvalgte og mener videre at koronapandemien viser at det er svært viktig at arbeidsgivere legger til rette for forsvarlig hygiene for sine ansatte, særlig i institusjoner som Forsvaret, der mange personer i perioder omgås svært tett.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om igjen å organisere renholdet i forsvarssektoren i Forsvarets egen regi.»

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at deponiordningen for vask og utlevering av kroppsnært tøy i Hæren i Nord-Norge gjenopprettes.»

Kultur

Dette medlem vil understreke viktigheten av å inkludere yrkesgrupper med ulik og løsere tilknytning til arbeidslivet i de inntektssikrende ordningene som har blitt utvidet eller opprettet som følge av covid-19, og at utøvere innen kunst og kultur er en viktig slik gruppe. Dette medlem viser til at Rødt øker bevilgninger gjennom krisefondet for utøvende kunstnere, øker stipendordningen og støtter forlengelse av kompensasjonsordningen for kulturarrangører. Dette medlem vil i tillegg trekke frem Rødts bevilgning til Skuespiller- og danseralliansens viktige arbeid og understreke det presserende i å tilrettelegge for bedre inntektssikring for kunstnere, kulturutøvere, frilansere og andre med løsere tilknytning til arbeidslivet permanent.

Dette medlem støtter forlengelsen av kompensasjonsordningen for frivillighet og idrett, men mener samtidig at egenandelen på tapte inntekter kan ramme små lag og foreninger med lave inntekter uforholdsmessig, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 25 000 kroner i tapte inntekter for å kvalifisere til å få støtte gjennom kompensasjonsordningen for frivillighet og idrett. Dette for å inkludere små organisasjoner eller organisasjoner med lave inntekter i ordningen.»