Innhold

4. Statsbudsjettet 2020 – økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet

4.1 Sammendrag fra Prop. 127 S (2019–2020)

For å begrense skadevirkningene av virusutbruddet for norsk økonomi, bedrifter og arbeidsplasser er det satt inn svært omfattende økonomiske tiltak. Målet er å bidra til at ellers sunne og levedyktige bedrifter ikke bukker under som følge av virusbekjempelsen. Det trygger lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, og reduserer sjansen for at høy arbeidsløshet får varig feste. Det er også satt inn en rekke tiltak for å kompensere de som nå opplever at inntekten faller bort, fordi de er blitt permittert eller har mistet inntektsgrunnlaget.

De økonomiske tiltakene innebærer store inntektsoverføringer fra offentlig til privat sektor. I tillegg kommer de såkalte automatiske stabilisatorene i budsjettet, med en kraftig reduksjon i skatteinngangen og økning i utgiftene i inntektssikringsordningene for permitterte og arbeidsledige. I proposisjonen foreslår regjeringen nye tiltak på i størrelsesorden 26 mrd. kroner. Samtidig anslås det lavere utgifter til kompensasjonsordningen for bedrifter, og det foreslås enkelte justeringer i andre tiltak. Sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett øker det oljekorrigerte underskuddet dermed med nær 5 mrd. kroner i proposisjonen.

Samlet er dermed den oljekorrigerte budsjettbalansen svekket med 243 mrd. kroner siden saldert budsjett, eller 7,6 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Den anslåtte budsjettsvekkelsen innebærer at det offentlige samlet sett kompenserer hoveddelen av inntektsbortfallet i privat sektor i fastlandsøkonomien. I tillegg er det utsatt eller foreslått utsatt skatte- og avgiftsinnbetalinger tilsvarende 133 mrd. kroner. Midlertidige endringer i petroleumsskatten anslås å gi et påløpt provenytap på 59 mrd. kroner i 2020 og 40 mrd. kroner i 2021. Det er også etablert nye garanti- og låneordninger med samlede rammer på 130 mrd. kroner som har til hensikt å bedre bedriftenes tilgang på likviditet. Videre er den motsykliske kapitalbufferen for bankene redusert for å motvirke strammere utlånspraksis hos bankene, som ville ha forsterket krisen. I tillegg har Norges Bank satt ned styringsrenten, noe som har bidratt til et generelt lavere rentenivå og dermed reduserte rentekostnader både for bedrifter og personer.

4.1.1 Ny fase i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet

Regjeringen har tidligere varslet at økonomiske tiltak vil legges frem i tre faser. I første fase ble det lagt frem en rekke strakstiltak for å unngå unødige oppsigelser og konkurser i levedyktige selskap som ble rammet av en akutt svikt i inntektene. I tillegg ble det innført ekstra inntektssikring for de som ble permitterte, mistet jobben eller på annen måte mistet inntektsgrunnlaget sitt.

I fase 2 har regjeringen jobbet med ytterligere konkrete tiltak for bransjer, bedrifter og husholdninger som er blitt spesielt hardt rammet av virusutbruddet. Det var nødvendig å kompensere bedrifter og personer for inntektsbortfall og slik avhjelpe den akutte situasjonen som oppstod i midten av mars. Regjeringen har lagt vekt på et tett samarbeid med Stortinget i begge disse fasene. Stortinget har bidratt med nye tiltak, forsterket noen av regjeringens tiltak og sikret rask og effektiv behandling av sakene.

Nå går vi inn i fase 3 av regjeringens økonomiske håndtering av virusutbruddet. Når vi gradvis letter på smitteverntiltakene, må også de økonomiske tiltakene tilpasses, slik at de støtter opp under at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, og at aktiviteten i bedriftene skal ta seg opp igjen. I denne fasen må vi få hjulene i norsk økonomi godt i gang igjen, samtidig som smitten ikke kommer ut av kontroll.

For å øke kunnskapsgrunnlaget i utformingen av den økonomiske politikken utvidet regjeringen i april mandatet til ekspertgruppen for samfunnsøkonomiske effekter av smitteverntiltak, ledet av Steinar Holden. Den 26. mai leverte gruppen i samsvar med dette en rapport med vurderinger av tiltak rettet mot økonomien, herunder hvordan overgangen fra de akutte krisetiltakene til mer vekstfremmende tiltak bør være. Gruppen peker blant annet på at de økonomiske tiltakene har vært et sentralt bidrag til at norsk økonomi og samfunn skal komme mest mulig velberget gjennom krisen, men at utgangspunktet for alle ordningene bør være at de fases ut i tråd med at det ekstraordinære behovet for dem avtar. Ekspertgruppens vurderinger har vært nyttige for arbeidet med proposisjonen og omtales i avsnitt 4.1 i proposisjonen.

4.1.2 Regjeringens strategi for økonomiske tiltak fremover

Regjeringen legger i proposisjonen frem en strategi for de økonomiske tiltakene for fase 3 – Norges vei ut av krisen. Strategien sikter mot at vekst og vekstevne skal styrkes, at permitterte og arbeidsledige skal tilbake i jobb, at vi fremmer grønn omstilling og styrker mulighetene til jobb og inntekt for grupper som i utgangspunktet stiller svakt i arbeidsmarkedet. Hvor lenge fase 3 vil vare, er det vanskelig å si nå, på samme måte som det er vanskelig nå å se omfanget av de langsiktige utfordringene virusutbruddet kan medføre.

I akuttfasen av krisen ble det iverksatt kraftfulle økonomiske tiltak for å motvirke inntektsbortfall for bedrifter og personer. Å øke bruken av oljepenger under økonomiske tilbakeslag er i tråd med handlingsregelen. Alternativet til tiltakene ville vært flere konkurser, høyere ledighet og en mer langvarig nedgang i økonomien. Vi er nå over i en ny fase, der økonomien gradvis åpnes. De mest inngripende smitteverntiltakene lettes på, og aktiviteten i økonomien skal komme i gang igjen. Det vil fortsatt være sentralt å dempe økonomiske tap for enkeltindivider og bedrifter, og motvirke langvarig skade. Samtidig må det legges mer vekt på budsjetteffekter og insentiver til aktivitet og innsats.

Vi skal fortsette å ta ansvar for kommende generasjoners handlefrihet. Vi har også i krisetid en plikt til å prioritere og vise nødvendig tilbakeholdenhet, slik at vi ikke skyver en for stor regning til neste generasjon. Når vi nå tar ut store verdier fra Statens pensjonsfond utland, vil budsjettunderskuddene som kan finansieres over fondet i fremtiden, bli mindre. Selv om enkeltindivider og virksomheter bærer betydelige tap, bærer fellesskapet gjennom staten samlet sett størstedelen av tapet i økonomien. Det tilsier at vi bør vise varsomhet med vesentlige ytterligere svekkelser av statsfinansene, og at vi må unngå utgiftsøkninger som vanskelig kan reverseres. Bruken av oljeinntekter ligger i år langt over 3-prosentbanen for forventet realavkastning fra fondet. For å sikre bærekraften i offentlige finanser, må vi klare å trappe ned igjen de omfattende støtteordningene.

Regjeringens strategi innebærer at flere av tiltakene som allerede er innført, justeres. Noen bør fases ut. Samtidig foreslår regjeringen nye tiltak.

4.1.3 Videreføring, justering og utfasing av tiltak fra fase 1 og 2

For å fremme vekst, omstilling og sysselsetting må vi tilpasse og endre de økonomiske tiltakene som allerede er innført slik at de fremover gir bedre insentiver. Enkelte ordninger bør fases ut i løpet av de nærmeste månedene. Dersom de ekstraordinære tiltakene som kompenserer for inntektsbortfall for bedrifter og personer videreføres i lang tid, kan det motvirke at omsetning og sysselsetting igjen tar seg opp. Det kan bli behov for omstilling som følge av varig eller langvarig nedgang i noen bransjer. Derfor bør tiltakene justeres slik at de i større grad bidrar til økonomisk aktivitet, fornyelse og sysselsetting.

Langvarige permitteringer øker risikoen for at arbeidstakere blir stående varig utenfor arbeidslivet. Omstilling og ny vekst er avhengig av at arbeidsmarkedet fungerer på en god måte. Samtidig må varigheten av tiltakene fortløpende vurderes ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet. De fleste tiltakene som er innført, videreføres foreløpig. Det gjelder blant annet utvidet målgruppe og økt kompensasjonsgrad i dagpengeordningen, folketrygdens utvidede ansvar for koronarelatert sykefravær, forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger og den midlertidige inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Regjeringen vil komme med en ny vurdering av tiltakene som foreløpig videreføres etter sommeren.

Følgende justeringer foreslås i proposisjonen:

  • Arbeidsgivers periode med lønnsplikt ved permittering er tidligere redusert fra 15 til to dager, og det er opprettet en ny ordning med 18 dagers full lønnskompensasjon fra folketrygden etter arbeidsgivers to dager med lønnsplikt. For nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020 foreslår regjeringen å øke antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver fra to til ti dager, og samtidig avvikle den ekstraordinære lønnskompensasjonen for nye permitterte. Den forhøyede dagpengesatsen videreføres inntil videre.

  • På bakgrunn av dagens smittesituasjon og signaler om tilstrekkelig kapasitet hos fastlegene, reverseres den utvidede retten til bruk av egenmelding fra 1. juni 2020. Regjeringen vil gi en ny vurdering av endringene i sykepengeordningen og i stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsprogrammet etter sommeren. Aktivitetskrav i ytelsene gjenopptas på ordinær måte så snart det er mulig å gjennomføre hensiktsmessige aktiviteter i tråd med smitteverntiltakene.

  • Regjeringen foreslår at arbeidstakers kvoter for omsorgspenger nullstilles fra 1. juli 2020. Det innebærer at arbeidstakere får rett på en normal helårskvote for siste halvår av 2020, uavhengig av om den utvidede kvoten er brukt opp. Regjeringen foreslår videre at ordinære regler for arbeidsgiverfinansiering gjeninnføres fra 1. juli 2020, slik at arbeidsgiver må betale det som eventuelt gjenstår av perioden med ti dagers arbeidsgiverfinansiering i 2020.

  • Kompensasjonsordningen for bedrifter var fornuftig i den akutte fasen da Norge stengte ned, men når økonomien nå er i bedring bør ordningen trappes ned og avvikles. I kombinasjon med gunstige permitteringsregler kan kompensasjonsordningen bidra til at bedrifter nøler med å gjenoppta drift og ta tilbake permitterte ansatte i en usikker tid. Regjeringen foreslår derfor at ordningen forlenges til august i en nedtrappet form. Det maksimale støttebeløpet foreslås nedjustert til 70 mill. kroner i juni og juli, og videre ned til 50 mill. kroner i august. Støttefaktoren foreslås samtidig nedjustert til 0,7 i juni og juli, og 0,5 i august.

Justeringene er nærmere omtalt i avsnitt 5.2 og 5.3 i proposisjonen.

4.1.4 Tiltak for fase 3

Regjeringen foreslår i proposisjonen omfattende nye tiltak. Slike tiltak må settes inn på riktig tidspunkt og støtte opp under sysselsetting, omstilling og økonomisk vekst. Nye tiltak må ses i sammenheng med de svært omfattende tiltakene som allerede er innført. Nye tiltak skal være midlertidige. Tiltakene skal ikke bidra til en varig økning i offentlig sektors andel av økonomien. Vi må legge til rette for at de mange som jobber i berørte private næringer, kan komme tilbake til en jobb i privat sektor.

Tiltakene i proposisjonen er særlig rettet mot følgende områder:

  • Tiltak for å få folk tilbake i jobb

  • Tiltak for å sikre flere bein å stå på

  • Tiltak for å skape en grønn fremtid

  • Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

  • Tiltak for å inkludere flere

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb

Selv om det er blitt færre arbeidsledige, er ledigheten fortsatt svært høy. Vi må unngå at ledigheten biter seg fast. Regjeringens tiltak skal bidra til aktivitet og til at flere kommer tilbake i jobb. I proposisjonen foreslår regjeringen en midlertidig støtteordning for bedrifter som tar permitterte tilbake i arbeid. I tillegg foreslår regjeringen tiltak for å avhjelpe situasjonen i enkelte næringer som er særlig hardt rammet av virusutbruddet. Noen næringer vil oppleve lav etterspørsel i lang tid, også etter at de mest begrensende smitteverntiltakene oppheves. Bedrifter må tilpasse seg smitteverntiltak og endret atferd. For å holde aktiviteten oppe i byggebransjen i en situasjon der det ventes et betydelig fall i boliginvesteringene, foreslår regjeringen 4 mrd. kroner til bygg- og vedlikeholdsprosjekter. I tillegg foreslår regjeringen tiltak rettet mot verftnæringen. Disse tiltakene vil bidra til økt aktivitet og sysselsetting i ulike deler av landet. For å avhjelpe situasjonen for kultur og idrett foreslår regjeringen å forlenge kompensasjonsordningen som allerede er innført. Det foreslås videre å opprette et krisefond for utøvende kunstnere som er rammet av avlyste arrangementer, samt en ny stipendordning for kunstnere. Samtidig foreslås en tilskuddsordning for reiseliv, i tillegg til økte midler som fordeles via fylkeskommunene til kommuner som er særlig hardt rammet, herunder kommuner med mange bedrifter knyttet til reiseliv. Det foreslås også en ny kompensasjonsordning som skal bidra til at sesongbedrifter som har opplevd stort omsetningsfall kan dekke sine utgifter til lovpålagt vedlikehold. Det vil kunne gjelde alpinanlegg og fornøyelsesparker.

Flere av tiltakene som har blitt innført gjennom de to første fasene av krisehåndteringen har hatt som mål å unngå at ellers levedyktige bedrifter bukker under. Det inkluderer blant annet kompensasjonsordningen for virksomheter med stort omsetningsfall, avgiftslettelser og lånegarantiordningen for bedrifter. Uten disse tiltakene ville vi fått flere konkurser og flere ledige. Det har også blitt vedtatt enkelte tiltak for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting der det har vært mulig uten fare for økt smitte, herunder økte bevilgninger til vedlikehold innen samferdselssektoren, bredbåndsutbygging, flom- og skredforebygging og en tilskuddsordning for skogbruk. Gode inntektssikringsordninger har også bidratt til å opprettholde etterspørsel i økonomien.

Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting er nærmere omtalt i avsnitt 5.4 i proposisjonen.

Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv – sikre flere bein å stå på

Et sterkt, mangfoldig og bærekraftig næringsliv er en forutsetning for velferdssamfunnet og avgjørende for å opprettholde en omstillingsdyktig økonomi der ressursene utnyttes best mulig. Næringslivets investeringsbeslutninger påvirkes av usikkerhet. Jo mer omfattende og varig krisen blir, desto større blir behovet for offentlig støtte til forskning, innovasjon og oppstart av ny virksomhet. I møte med virusutbruddet har allerede flere ordninger som legger til rette for omstilling og vekst, fått økte rammer. Det er også innført nye ordninger som har som formål å øke bedriftenes likviditet, blant annet lånegarantiordningen for bedrifter, som nylig er forlenget, se avsnitt 7.2. Regjeringen foreslår nå å styrke satsingen ytterligere. I proposisjonen foreslår regjeringen omstillingstiltak på over 700 mill. kroner. Det omfatter blant annet økte bevilgninger til forskning, innovasjon og teknologiutvikling, og kommer i tillegg til omstillingstiltakene som er særlig rettet mot grønn vekst, jf. omtale under. Sterke eiermiljøer og et mangfoldig norsk eierskap vil være viktig for å lykkes med omstillingen av norsk økonomi. Regjeringen foreslår derfor å styrke forutsetningene for norsk privat eierskap gjennom å øke verdsettelsesrabatten for næringskapital i formuesskatten med 10 prosentenheter.

Det er allerede iverksatt eller foreslått målrettede tiltak for å fremme omstilling og fornyelse av privat næringsliv på om lag 6 mrd. kroner, ekskludert tiltakene for grønn vekst. Dette inkluderer blant annet tiltak rettet mot gründere og vekstbedrifter og næringsrettet forskning.

Tiltak for styrking og fornyelse av privat næringsliv er nærmere omtalt i avsnitt 5.5 i proposisjonen.

Tiltak for grønn vekst – skape en grønn fremtid

Det skal legges til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og bidra til en mer bærekraftig fremtid med en betydelig reduksjon i klimautslippene. En midlertidig reduksjon i utslipp som følge av lavere aktivitet endrer ikke den langsiktige utfordringen. Regjeringen har hevet ambisjonsnivået i klimapolitikken og fremmer nå forslag til tiltak som skal fremskynde omstillingen til et grønnere samfunn. Innovasjon og effektiv bruk av ressursene er avgjørende for å kunne oppnå en høy, og samtidig grønn, økonomisk vekst. Regjeringen foreslår i proposisjonen en grønn omstillingspakke på til sammen 3,6 mrd. kroner over tre år. Den omfatter blant annet økt tilskudd til Enova, tiltak innen grønn skipsfart, samt støtte til forskning og innovasjon innen sirkulær økonomi, hydrogen- og batteriteknologi og havvind.

Allerede vedtatte eller foreslåtte tiltak for å fremme grønn vekst i den økonomiske håndteringen av virusutbruddet utgjør om lag 700 mill. kroner, og omfatter økt kapital til Nysnø, økte bevilgninger til Innovasjon Norge og tiltak innen grønn skipsfart.

Tiltak for grønn vekst er nærmere omtalt i avsnitt 5.6 i proposisjonen.

Tiltak for økt kompetanse – gjennomføre Utdanningsløftet 2020

Tiltak som sikrer at flere fullfører videregående skole og at flere arbeidstakere og permitterte får oppdatert eller ny kompetanse er avgjørende for den enkelte. Det vil også øke sysselsettingen over tid og styrke omstillingsevnen i norsk økonomi. I den krevende tiden vi nå er inne i, er det særlig viktig at utsatte grupper ikke skyves varig ut av arbeidslivet. Økt kompetanse vil kunne motvirke det. For personer som nå er blitt ledige eller permitterte, legger regjeringen til rette for at de kan bruke tiden til å heve sin kompetanse. Regjeringen har allerede lagt inn en betydelig innsats for kompetanseheving. I proposisjonen foreslås nye kompetansehevende tiltak på til sammen om lag 1 mrd. kroner, herunder forsterking av Utdanningsløftet 2020 med tiltak som legger til rette for at flere får fullført fag-, yrkes- og videregående opplæring, samt kompetansehevende opplæring for ansatte i utsatte næringer.

I møte med virusutbruddet er det tidligere foreslått og vedtatt tiltak for kompetanseheving på over 1,2 mrd. kroner. Det omfatter 460 mill. kroner til kompetansetiltak og økt kapasitet innen videregående opplæring, 500 mill. kroner til Utdanningsløftet 2020 og 310 mill. kroner til tiltak i grunnopplæringen.

Tiltak for økt kompetanse er nærmere omtalt i avsnitt 5.7 i proposisjonen.

Tiltak for inkludering og integrering – inkludere flere

Ett av regjeringens hovedprosjekter er å gjennomføre et integreringsløft. Målet er at innvandrere i større grad skal delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv. Alle som kan jobbe, bør jobbe. Da må vi hindre at folk faller varig ut av arbeidslivet, og sørge for å hjelpe flere inn i jobb. Det er dermed svært viktig at tiltakene som støtter opp om utdanning og arbeid fortsetter, og arbeidet for økt inkludering og integrering blir ytterligere styrket i proposisjonen, med forslag om nye tiltak på til sammen godt over 600 mill. kroner. Regjeringen foreslår blant annet økte bevilgninger til introduksjonsprogrammet og norskopplæring, samt til tiltak som fremmer inkludering og tilrettelegging i arbeidslivet. Tiltak for økt kompetanse i grupper med lite utdanning, vil også bidra til å inkludere personer i randsonen av arbeidslivet, jf. omtale over.

Tiltak for inkludering og integrering er nærmere omtalt i avsnitt 5.8 i proposisjonen.

Veien videre

Det er stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover, både i Norge og i verden ellers. Vi kjenner ikke forløpet for fasen vi har foran oss eller alle behov for økonomiske tiltak fremover. Regjeringen vil derfor følge den økonomiske utviklingen tett, og tilpasse den økonomiske politikken underveis. Flere ordninger, herunder kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall og den nye støtteordningen for å ta permitterte tilbake i jobb, har planlagt varighet ut august. Regjeringen vil i dialog med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner frem til august, vurdere behovet for eventuelle nye ordninger utover høsten. Et godt samarbeid med partene i arbeidslivet vil styrke forutsetningene for å håndtere de utfordringene vi står overfor.

I det videre forløpet av fase 3 kan andre tiltak bli aktuelle. Det gjelder blant annet ytterligere tiltak for å øke etterspørselen i norsk økonomi.

De økonomiske krisetiltakene som allerede er innført, innebærer en etterspørselsstimulering av norsk økonomi som mangler historisk sidestykke. Norges Bank har også satt styringsrenten ned til null, kronekursen har svekket seg, og bankenes utlånsrenter er vesentlig redusert, noe som normalt vil løfte etterspørselen etter varer og tjenester bredt.

Vurderingen fra ekspertgruppen ledet av Steinar Holden er at det høye antallet permitterte og arbeidsledige foreløpig først og fremst skyldes at arbeidstakere er direkte eller indirekte rammet av koronasituasjonen, og i mindre grad et resultat av for lav samlet etterspørsel.

Først når vi ser effektene av tiltakene som allerede er innført og av at smittevern ikke lenger legger vesentlige begrensninger for den samlede økonomiske aktiviteten, kan behovet for ytterligere etterspørselsstimuleringer av norsk økonomi vurderes. Mens noen bedrifter vil få høyere kostnader og lavere omsetning i lang tid, vil andre oppleve at aktiviteten tar seg opp igjen av seg selv. Dersom offentlig etterspørsel øker mot næringer der kapasitetsutnyttelsen allerede er høy, innebærer det en risiko for pressproblemer i enkelte sektorer og overflytting av arbeidstakere og ressurser fra andre næringer. Det er viktig at ledige arbeidstakere i privat sektor, går tilbake til en jobb i privat sektor.

Regjeringen mener at omfang og innretning av tiltak i proposisjonen, sammen med de tiltak som allerede er innført, er godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi nå. Ettersom den økonomiske situasjonen endrer seg vil regjeringen fortsette å justere de tiltakene som så langt er blitt lagt frem. Det er fortsatt mange som står i en svært vanskelig situasjon, og nye tiltak kan bli nødvendig.

Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

4.2 Komiteens merknader

4.2.1 Merknader fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen også har lagt fram en proposisjon med ytterligere økonomiske tiltak med formål om å skape fornyet aktivitet i norsk økonomi. Disse medlemmer legger til grunn at tiltakene i fase 3 har til formål å både øke verdiskaping samtidig som de får fart på det grønne skiftet i norsk næringsliv.

Disse medlemmer vil framheve at regjeringen foreslår å bevilge 3,6 mrd. kroner til ulike tiltak rettet mot grønn økonomisk omstilling. Blant annet foreslår regjeringen bevilgninger til forskning, teknologiutvikling, sirkulærøkonomi og grønn skipsfart. Disse medlemmer mener at dette vil legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

Disse medlemmer er opptatt av at det stimuleres til grønn vekst på en måte som bidrar til å skape arbeidsplasser og redusere klima- og miljøutslipp.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til en grønn forskningsplattform som skal bidra til fornyelse av næringslivet, forvaltet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva. Disse medlemmer mener det er viktig for å stimulere til forskning og innovasjon innenfor det grønne næringslivet.

Disse medlemmer påpeker videre at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Enova med 2 mrd. kroner i 2020 for å forsterke satsing på teknologiutvikling innenfor leverandørindustrien, maritim næring og fornybar energi.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å forsterke satsingen på lavutslippsforskning i Norge. Derfor imøteser disse medlemmer regjeringens forslag om å bevilge 75 mill. kroner til Norges forskningsråd som skal bidra til å redusere klimautslipp og stimulere grønn næringsutvikling.

Disse medlemmer framhever sirkulærøkonomi som et viktig tiltak for å fremme bærekraft. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen har foreslått å bevilge 100 mill. kroner til forskjellige tiltak som skal styrke forskning, kompetanse og næringsutvikling.

Disse medlemmer vil videre peke på den viktige rollen kommunene spiller i den grønne omstillingen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringens forslag om å styrke bevilgningen til Klimasats med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Norge har en maritim sektor i verdensklasse. Disse medlemmer er opptatt av at denne næringen er en viktig premissleverandør for det grønne skiftet i Norge. Disse medlemmer viser til regjeringens Handlingsplan for grønn skipsfart, som ble lagt fram i juni 2019. Videre setter disse medlemmer pris på at regjeringen i sitt forslag styrker denne handlingsplanen med flere ulike tiltak, inkludert en egen låneordning under Innovasjon Norge for skip i nærskipsfart og fiskefartøy med en ramme på 300 mill. kroner, styrking av Maroff-programmet med 60 mill. kroner og 20 mill. kroner til utviklingskontrakter for grønne hurtigbåter under Klimasats.

Disse medlemmer er opptatt av å styrke rammevilkårene for vindkraft i Norge og viser i denne sammenheng til at regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner til etableringen av et nytt forskningssenter på miljøvennlig energi (FME), i tillegg til at de foreslår å tildele 10 mill. kroner til et prosjekt knyttet til utviklingen av leverandørkjeder og leveransemodeller for vindkraft til havs.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt fram sin hydrogenstrategi, og at det er viktig å bygge opp under denne. Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner til ENERGIX-programmet som sorterer under Norges forskningsråd.

Disse medlemmer viser til stiftelsen NORWEPs rolle for å fremme internasjonalisering av energibærere basert i Norge. I en tid der leverandørbedriftene til energinæringene opplever utfordrende økonomiske tider, er disse medlemmer opptatt av å styrke bransjens eksportrettede virksomhet og setter i denne sammenheng pris på at regjeringen har foreslått å styrke NORWEPs tilskudd med 20 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at omstillingen i fase 3 og framover bygger opp under en grønn omstilling som bidrar til å skape nye arbeidsplasser samtidig som vi styrke Norges konkurranseevne internasjonalt.

4.2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til hovedmerknad fra Arbeiderpartiet som er plassert under pkt. 2.2 for omtale av helheten av disse medlemmers bevilgninger og forslag. Detaljer om forslag omtales både under pkt. 3.2 og 4.2, primært basert på hvilken proposisjon temaet omtales i fra regjeringen.

Arbeid og sosial

Disse medlemmer viser til omtale under pkt. 3.2, hvor de blant annet utvider permitteringsperioden og opprette flere studie- og lærlingeplasser for å sikre trygghet for arbeid.

Lønnstilskudd

Disse medlemmer har etterlyst en ordning for lønnstilskudd for å få folk raskt tilbake i jobb og for å vri fellesskapets innsats fra å støtte passivitet til å støtte aktivitet. Disse medlemmer mener en slik ordning burde vært på plass tidligere, og viser for øvrig til sine merknader i Innst. 364 L (2019–2020).

Øke antall tiltaksplasser for arbeidssøkere i 2. halvår

Disse medlemmer viser til omtale i revidert nasjonalbudsjett under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, der det vises til at smittevernstiltak har medført at det har blitt gjennomført færre tiltak i første halvår av 2020 sammenlignet med tidligere år.

Disse medlemmer mener at den rekordhøye ledigheten nødvendiggjør en kraftig opptrapping av antall tiltaksplasser som kan tas i bruk så fort smittevernstiltakene ikke lenger er til hinder for gjennomføring. Disse medlemmer mener at vi trenger en kraftig økning i antall tiltaksplasser på høsten for å få folk i aktivitet, og styrker derfor bevilgningen med 284 mill. kroner for å sikre 4 000 flere tiltaksplasser i 2. halvår 2020.

Flere VTA-plasser

Disse medlemmer mener det er behov for langt flere varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse medlemmer mener at en situasjon med høy ledighet gjør behovet for VTA-plasser større for de som står lengst unna det ordinære arbeidsmarkedet. Disse medlemmer bevilger derfor 25 mill. kroner for å opprette nye VTA-plasser i andre halvdel av 2020.

Kompensasjonsordning for tiltaksarrangører

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte kompensasjonsordningen for tiltaksarrangører er utformet slik at bedrifter som har AFT-tiltaket, men ikke VTA-tiltaket, faller utenfor ordningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen gjør tilpasninger i ordningen slik at disse bedriftene ikke faller utenfor.

Kombinere dagpenger og utdanning utover 31. desember 2020

Disse medlemmer viser til det midlertidige unntaket folketrygdloven § 4-6 om å kombinere dagpenger med utdanning eller opplæring og regjeringens forslag i Prop. 127 S (2019–2020) om å utvide dette unntaket til 31. desember 2020.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har foreslått å utvide perioden for dette unntaket, men vil understreke at det er spesielt viktig at det legges til rette for at ledige uten fullført VGO kan få gjennomført utdanning. For personer som mangler mer enn et semester for å kunne fullføre fagutdanning eller annen VGO, vil perioden ut 2020 ikke være tilstrekkelig til at de kan regne med å fullføre en utdanning de påbegynner til høsten, uten å miste dagpenger. Disse medlemmer mener at personer som ikke har fullført videregående opplæring eller grunnskole, burde kunne fullføre dette uten å måtte tape inntektene fra dagpenger. Det vil likevel være spørsmål om hvordan dette vil gjøres i forhold til krav til å stå som arbeidssøker mens man mottar dagpenger, mobilitetskrav og eventuell avkorting mot andre ytelser eller studiestøtte.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om hvordan man kan legge til rette for at dagpengemottakere over 25 år som ikke har fullført VGO eller grunnskole, skal kunne delta i utdanning uten å miste dagpengene, også etter 31. desember 2020.»

Bedriftsintern opplæring

Disse medlemmer viser til at det som et ledd i krisetiltakene knyttet til covid-19-pandemien ble bevilget 250 mill. kroner i friske midler til fylkeskommunene, blant annet for å styrke tiltaket bedriftsintern opplæring (BIO). Fylkeskommunene melder tilbake om at i utdelingen av disse midlene opplevde de en enorm etterspørsel som tilsier at bevilgningene til BIO bør økes ytterligere. Disse medlemmer ønsker derfor å styrke bedriftsintern opplæring og bevilger derfor 250 mill. kroner til fylkeskommunene til dette formålet.

Disse medlemmer påpeker også at det har vært utfordringer for større bedrifter, spesielt i industrien, i å benytte seg av dette tiltaket som følge av begrensninger på støttebeløp som gis til bedriftene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at bedriftsintern opplæring kan bli et reelt alternativ til permitteringer, også for store industribedrifter.»

Videreføre de midlertidige reglene for dagpenger ut 2020 og regler om permitteringer

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å avvikle ordningen med lønnskompensasjon i 18 dager ved permittering og forslaget om å øke arbeidsgivers periode med lønnsplikt under permittering fra 2 til 10 dager.

Disse medlemmer mener det er viktig at man forbereder seg på en utfasing av de midlertidige reglene om lønnsplikt ved permittering for å sikre at det ikke blir for billig å la arbeidstakere forbli permitterte, men mener likevel at det er viktig at en utfasing av de midlertidige reglene må innebære en mer rettferdig byrdefordeling mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Disse medlemmer mener det vil være uheldig dersom den økte kompensasjonen arbeidsledige og permitterte har, kuttes allerede fra 1. november 2020.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«De midlertidige reglene for dagpenger som ble innført 20. mars 2020, videreføres frem til 31. desember 2020.»

Mangler i de brede kompensasjonsordningene

Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt flere brede ordninger for å unngå konkurser og oppsigelser og for å kompensere nærings- og samfunnsliv for virkningene av koronapandemien.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha kraftige ordninger for å unngå konkurser og oppsigelser frem til aktiviteten er tilbake i økonomien. Disse medlemmer støtter derfor forlengelsen av kompensasjonsordningen som foreslått. Disse medlemmer har etterlyst at støtteordningene i større grad gir insentiver til aktivitet, og har derfor etterlyst en ordning med lønnstilskudd og støtter forslaget om dette. Det vises til disse medlemmers merknader i Innst. 364 L (2019–2020).

Disse medlemmer mener det er avdekket en lang rekke mangler i de eksisterende ordningenes treffsikkerhet, både når det gjelder småbedrifter, sesongbedrifter, reiseliv, kultur- og idrettssektoren og ideelle aktører. Disse medlemmer fremmer i denne innstillingen en rekke forslag for å rette opp disse manglene. Ytterligere forslag er plassert under de mest relevante sektorene, herunder reiseliv og kultur.

Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst. 232 L (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»

Disse medlemmer viser til at dette forslaget ikke er tilfredsstillende fulgt opp. Disse medlemmer viser blant annet til eksempler som de regionale vitensentrene, ridesentre, vandrerhjem og en rekke andre aktører, blant annet i kulturlivet, som ikke ivaretas i kompensasjonsordningene slik de er lagt opp. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en løsning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke et kommersielt formål, i tråd med anmodningsvedtaket.

Disse medlemmer viser videre til at virksomheter hvor aktiviteten foregår annethvert år, slik som Stiftelsen ONS, ikke får en korrekt beregning av det reelle omsetningsfallet i kompensasjonsordningen for faste utgifter. Disse medlemmer mener regjeringen må sikre slike virksomheter kompensasjon.

Disse medlemmer viser til utdypende merknader for kulturlivet under eget avsnitt i denne innstillingen.

Disse medlemmer viser til at mange små bedrifter har fått lite støtte fra kompensasjonsordningen for faste utgifter. Disse medlemmer viser til at det er sterke grunner for at fellesskapet støtter opp under små bedrifter i en krise som denne. Disse medlemmer mener dette kan løses innenfor ordningens eksisterende rammer. Om nødvendig vil man kunne gjøre justeringer i ordningen gjennom en omfordeling fra de største mottakerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at flere små aktører får utbetalt kompensasjon, gjennom å redusere den nedre grensen for utbetaling og å fjerne egenandelen. Om nødvendig vil dette kunne finansieres av en lavere øvre grense for kompensasjon for vanlige virksomheter og konsern.»

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag til en egen garantiordning for flyselskapene. Det er positivt at regjeringen vil bidra til å sikre likviditetstilgang for levedyktige selskaper som ikke får usikret lån på 10 pst. andelen som ikke dekkes av garantien fra GIEK. Selskaper i andre bransjer kan imidlertid ha behov for tilsvarende løsninger, eksempelvis levedyktige selskaper som er på veg ut av en restruktureringsprosess. Disse medlemmer vil be regjeringen vurdere tilsvarende endringer for eksempel innen lånegarantiordningen, som kan bidra til at selskaper innenfor flere bransjer kan få tilgang på nødvendig kapital.

Reiseliv

Disse medlemmer viser til at det norske reiselivet er rammet særlig hardt av koronautbruddet. Mange virksomheter har opplevd stort omsetningsfall. Norske turister kan til en viss grad kompensere for bortfallet av utenlandske turister til sommeren, men næringen vil fortsatt ha behov for betydelig støtte fra det offentlige.

Disse medlemmer peker på at regjeringen har foreslått en egen beregningsmetodikk for sesongbedriftene i kompensasjonsordningen. Denne skal bidra til at virksomheter som har inntjeningen konsentrert i noen måneder, i større grad får kompensert de faste uunngåelige kostnadene enn med dagens beregning. Utfordringen med den foreslåtte ordningen er at mange virksomheter faller utenfor. For at ordningen skal treffe reiselivsbedriftene bedre, anmoder disse medlemmer regjeringen om å endre definisjonen av sesongbedrift for å sikre en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bla. gjennom å endre, eventuelt fjerne, kravet til utendørsaktivitet og at andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, endres til 75 pst. I tillegg bes det om at den nedre grensen for utbetaling reduseres, og at egenandelen fjernes, slik at flere små reiselivsbedrifter kan få støtte. Disse medlemmer mener dette kan løses innenfor ordningens eksisterende rammer. Om nødvendig, vil man kunne gjøre justeringer i ordningen gjennom en omfordeling fra de største mottakerne.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre en sesongbedriftsmodell i kompensasjonsordningen som sikrer en rettferdig kompensasjon til flere av de reelle sesongbedriftene, bl.a. gjennom å fjerne, eventuelt endre, kravet til utendørsaktivitet og endre andelen av omsetningen som må foregå innenfor sesong, til 75 pst.»

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringens forslag til låneordning for pakkereiseselskapene vil føre til at mange levedyktige virksomheter går konkurs, og viser til eget forslag om dette under merknader til Prop. 117 S (2019–2020) i denne innstillingen.

Disse medlemmer ønsker å øke innsatsen for å få reiselivsnæringen raskest mulig i gang igjen etter krisen. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 60 mill. kroner mer enn regjeringen til økt satsing på markedsføring av Norge.

Reisegarantifondet

Disse medlemmer viser til at tilliten til at ordningen med reisegaranti fungerer, er viktig for tilbakevendingen av norske og utenlandske turister nå som samfunnet gradvis normaliseres. Konkursrisiko hos aktøren vil likevel fremover kunne være betydelig og tilgangen på likviditet for å stille garantier begrenset.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en utvidelse og en styrkning av det statlige bidraget til reisegarantifondet for å sikre at tilliten til ordningen opprettholdes.»

Maritim næring

Disse medlemmer er bekymret for den alvorlige krisen i maritim sektor. En rapport fra Menon Economics har estimert at verdiskapningen i sektoren kan reduseres med omtrent en fjerdedel i perioden 2019–2022. For verftene er situasjonen spesielt alvorlig, og antallet sysselsatte står i fare for å bli halvert.

Disse medlemmer mener regjeringens forslag i for liten grad skaper den aktiviteten maritim sektor har behov for på kort sikt, og at det er bekymringsfullt hvor liten del av omsetningsfallet i sektoren det kompenseres for gjennom motkonjunkturtiltak. Næringen trenger kraftfulle tiltak ved at det bevilges mer til å øke offentlig og privat etterspørsel. Tiltakene må også i større grad øke omstillingstakten til null- og lavutslipp.

Disse medlemmer ønsker å øke det offentliges etterspørsel ved å bygge to forskningsfartøy, slik som flertallet. Disse medlemmer ber også regjeringen gå i forhandlinger med mulige norske leverandører av sjøforsvarsanskaffelser det er mulig å framskynde, og sette mer kraft bak utviklingen av nullutslipps hurtigbåter. Felles for disse tiltakene er at det er anskaffelser det offentlige har behov for, og som alternativt uansett må anskaffes på et senere tidspunkt.

Disse medlemmer øker også bevilgningene til kondemneringsordningen for skip, styrker låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy slik som flertallet, og bevilger midler til etablering av en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger. Disse medlemmer vil også få fortgang i overgangen til nullutslipps hurtigbåter. Disse tiltakene vil gi sysselsettingseffekt, samtidig som den grønne overgangen til null- og lavutslippsteknologi fremskyndes.

Utslippsfrie hurtigbåter

Disse medlemmer viser til at miljøkrav i offentlige innkjøp brukt i kombinasjon med offentlige støtteordninger er effektive for å skape nye marked for utslippsfrie løsninger. Teknologiskiftet for ferger – der nærmere 80 ferger med batterier om bord vil være i drift i 2022 – har gjort norsk maritim leverandørindustri til verdensledende på nullutslippsløsninger. Hurtigbåter står for store klimagassutslipp. Disse medlemmer peker på at en tilsvarende utvikling nå kan gjennomføres med nullutslipp for hurtigbåter, både batteridrevne og hydrogendrevne. Disse medlemmer viser til at markedet for hurtigbåter er stort internasjonalt, og er bekymret over krisen norsk verftsindustri nå står i som følge av koronapandemien og oljeprisfall. Disse medlemmer mener at flåtefornyelse av fylkeskommunenes hurtigbåter også vil gi forutsigbarhet for arbeidsplasser og verdiskaping i verfts- og leverandørindustrien. Hurtigbåter drevet på hydrogen vil dessuten kunne gi en stor nok etterspørsel til at man kan få skapt en verdikjede og infrastruktur på hydrogen i Norge.

Disse medlemmer viser til fylkeskommunenes fellesprosjekt om utslippsfrie hurtigbåter og mener det er ønskelig med en samlet utlysning av design, bygging og pilotering av verdens tre-fire første utslippsfrie hurtigbåter. Disse medlemmer understreker at det må stilles krav om at norske lønns- og arbeidsvilkår og norske HMS-regler skal gjelde. Disse medlemmer viser til at Norge da for eksempel kan få testet en stor hydrogenbåt med lang rekkevidde på Vestlandet, en støyfri og utslippsfri liten rask båt i Oslofjorden og en middels stor, men svært rask båt med fullintegrert flytekai og kanskje med batteribytte i Trøndelag. Prosjektet har også som ambisjon å prøve å få med en fjerde båt som kan piloteres i Troms/Finnmark.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021 foreslå en bevilgning på 500 mill. kroner over fire år til utvikling av utslippsfrie hurtigbåter, der man setter krav til norske lønns- og arbeidsforhold, for eksempel via et felles fylkeskommunalt utviklingsselskap (båtpool).»

Fremskynding av sjøforsvarsanskaffelser

Disse medlemmer viser til at Sjøforsvaret i tiden fremover skal gjennomføre investeringer som gir økte muligheter for den norske maritime klyngen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gå i forhandlinger med mulige norske leverandører av sjøforsvarsanskaffelser det er mulig å framskynde.»

Etablere ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger

Disse medlemmer viser til at et betydelig antall fartøy og rigger er eller er i ferd må å bli utrangerte, og at det er et behov for å legge til rette for mer miljøvennlig resirkulering. En ordning for dette vil også gi sysselsettingsvirkninger for maritim sektor. Disse medlemmer oppretter derfor en ordning for resirkulering av utrangerte fartøy og rigger og bevilger 200 mill. kroner til en slik ordning.

Låneordning for rederiene og styrket tilskuddsordning for sjøfolk

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag ikke inneholder tiltak for de norske rederiene. Krisen svekker norske rederiers konkurransekraft og kan uten aktive tiltak føre til flere useriøse aktører som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Disse medlemmer støtter flertallets styrking av tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk.

Disse medlemmer peker også på at rederiene viser til at de ikke i tilstrekkelig grad treffes av de eksisterende låne- og obligasjonsordningene, og behovet for økt likviditet er stort.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en midlertidig garantiordning gjennom GIEK for å sikre at rederiene som hadde en sunn økonomi før covid-19, får tilgang på likviditet. Ordningen må rettes inn mot seriøse norske aktører som følger norske lønns- og arbeidsvilkår.»

Mer gods til sjø og et styrket Kystverk

Disse medlemmer er opptatt av at mer av godstransporten på norske veger skal flyttes til sjøs. Disse medlemmer viser til at tilskuddsordningen for å stimulere til overføring av gods fra veg til sjø har vært en prøveordning over tre år, senere med hensikt om å gjøre den permanent. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen har påpekt behov for tiltak for å nå Stortingets mål. Disse medlemmer mener tilskuddsordningen må brukes slik at det fører til at godsoverføringen reelt overføres fra norske veger og til sjø og gir nytteeffekt for samfunnet, og foreslår å styrke bevilgningen med 25 mill. kroner.

Disse medlemmer peker på den gjennomgående og systematiske nedprioriteringen av kystformål i regjeringens budsjetter de siste årene. Disse medlemmer viser til at oppfølgingsgraden i Nasjonal transportplan i første halvdel av planens virkeperiode var 33,6 pst. av vedtatte investeringer til kystformål. Disse medlemmer styrker bevilgningen til Kystverkets driftsutgifter med 25 mill. kroner.

Fremdrift for utviklingstillatelser for havbruk

Disse medlemmer peker på at søknadene om utviklingstillatelser for havbruk som ligger til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet, må avklares raskt. Prosjekter som vil skape aktivitet i industrien skal prioriteres, og handlingsrommet innen EØS-avtalen må utnyttes for å sørge for teknologiutvikling på norske hender og høy verdiskaping i Norge.

Investeringer i grønn industri og et mer klimavennlig samfunn

Disse medlemmer mener landet trenger en regjering som bygger industri for framtida. Disse medlemmer er bekymret for at den sittende regjeringen heller ikke i krisetider i større grad stimulerer til investeringer i framtidsrettet industri slik at Norge blir et attraktivt land for industriinvesteringer som vil sikre verdiskaping og jobber de neste tiårene.

Disse medlemmer understreker at Norge har store muligheter og evne til å utvikle ny teknologi som kan kutte utslipp, og som samtidig skaper nye jobber over hele landet og inntekter til fellesskapet. Disse medlemmer understreker at for å nå klimamålene, må alle næringer utvikle sine produksjonsmetoder og arbeidsmåter. Mange av løsningene ligger i fagmiljøene i industrien som for eksempel på CO2-fangst, -bruk og -lagring, flytende havvind, hydrogen, batteriproduksjon og bioøkonomi.

Disse medlemmer mener at Norge kan skape markeder for nullutslippsteknologi og -tjenester, slik vi har gjort for elbiler og elektriske ferger, og bli et internasjonalt laboratorium for klimaløsninger og framtidsrettet industri. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil legge til rette for at ren norsk vannkraft skal være et konkurransefortrinn for norsk industri for å sikre lave utslipp i produksjonen.

Disse medlemmer peker på at opprustning av infrastrukturen til vannkraften må til for å sørge for at mer i samfunnet kan elektrifiseres, og for mer effektiv bruk av energi. Videre må bygninger, vannkraft, strømnett, vann og avløp tilpasses mer ekstremvær, flom og ras. Disse medlemmer viser til at dette vil skape jobber i Norge.

Enova

Disse medlemmer understreker at vi må kutte klimautslippene raskt og mye for å nå klimamålene og unngå ytterligere global oppvarming, og ønsker på denne bakgrunn å sette av 1 mrd. kroner ut over regjeringens forslag til Klima- og energifondet (Enova SF), kap. 1428 post 50. Pengene er ment å særlig gå til satsinger på klimainvesteringer i industrien – for eksempel innen prosessindustri og grønn skipsfart, hydrogen, sirkulærøkonomi – samt energitiltak i husholdninger.

Disse medlemmer peker på at kvotesystemet gir forskjellige insentiver for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, men viser samtidig til at man kan kutte store utslipp raskt ved å ta i bruk utslippsreduserende teknologi i industrien. Å kutte i utslippene fra produksjonen vil kunne gjøre norsk industri mer konkurransedyktig i et marked med krav til lavere utslipp og bidra til at investeringer i fremtidsrettet industri legges til Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen framskynde prosessen med å endre mandatet til Enova, og inkludere prosjekter i kvotepliktig sektor. Mandatet må lages slik at eksisterende effektiv miljøteknologi kan tas i bruk i nye industriprosjekter og at det kan gis støtte til utvikling av verdikjeder for nullutslipp og klimanøytrale materialer.»

Pilot-S – en satsing på sirkulær økonomi

Disse medlemmer peker på at vi i dag bruker for mange råvarer som hentes ut fra naturen og så kastes. I en sirkulær økonomi vil vi håndtere ressursene våre bedre, dele mer og utvikle produkter som er mer holdbare, og finne nye, smarte måter å produsere dem på. Disse medlemmer ser at overgangen til en sirkulær økonomi er en mulighet til å gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig i markeder med høye miljøkrav og å skape nye arbeidsplasser over hele landet.

Disse medlemmer viser til at en satsing på forskning og utvikling innenfor sirkulærøkonomi ikke er tilstrekkelig for å understøtte en politisk ønsket satsing i selskaper som allerede er i gang med utvikling av sirkulærøkonomiske prosjekter. Disse medlemmer ønsker å sette av 60 mill. kroner til en Pilot S innenfor Enovas ramme, i samarbeid med Innovasjon Norge og NFR. Programmet må utformes slik at også utvikling av eksisterende initiativer i næringslivet kan inkluderes og understøtte kartlegging av materialstrømmene i industrien for dernest å vurdere deres potensialei en sirkulærøkonomi.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et spesialprogram for sirkulærøkonomi, en Pilot S, etter modell av Pilot E.»

Bioøkonomi

Disse medlemmer viser til at helt eller delvis gjenbruk av trevirke som kommer i retur, i stedet for brenning, kan skape ny næring og sikre flere arbeidsplasser. På Braskereidfoss skal det bygges et pilotanlegg som skal rense trevirke. Dette vil gi læring for treindustrien og prosesser som øker karbonbindingen, reduserer utslipp og sikrer høyere verdiskaping av trevirke. Gjenvinning av trevirke og gjenskaping til industriell kvalitet kan skape komplette sirkulære bioøkonomiklynger hvor flere produksjoner kan bli en del av klyngene. Disse medlemmer øker bevilgningene til Innovasjon Norges bioøkonomiordning med 20 mill. kroner, slik at staten kan bidra til å realisere prosjektet.

Karbonfangst- og lagring

Disse medlemmer understreker at CO2-fangst og -lagring er nødvendig for å nå verdens og Norges klimamål. Disse medlemmer etterlyser en bred satsing på fangst, lagring og bruk av CO2 og peker på at flere ulike aktører og prosjekter vil bidra til bredde og raskere kompetanseutvikling. Arbeiderpartiet mener at vi bør bygge en egen CCUS-næring i Norge.

Disse medlemmer mener at Nordsjøen, med Northern Lights-anlegget, kan bli hele Europas karbonlager i mange tiår. En satsing på fangst og lagring av CO2 i Norge vil kunne bidra til å bygge opp nye verdikjeder og næringer. Disse medlemmer mener at investeringsbeslutning for planlagte fangstprosjekter ved Klemetsrud og Breivik (Fortum og Norcem) må forseres. I tillegg må nye CCS-prosjekter samt prosjekter ved forbrenningsanleggene i Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Fredrikstad utredes.

Disse medlemmer mener at en satsing på CCS kan bidra til at Norge utnytter industriutviklingsmuligheten som ligger i å omdanne naturgass til blå hydrogen. Lagring, håndtering og transport av CO2, samt eksport av denne teknologien og kompetansen, vil kunne skape mange nye arbeidsplasser i årene som kommer.

Disse medlemmer viser til at mindre CCUS-prosjekter er under utvikling flere steder i landet. Økt investerings- og prosjektstøtte vil kunne utløse flere prosjekter og arbeidsplasser. Disse medlemmer ønsker å sette av 80 mill. kroner til forskning, utvikling og demonstrasjon av CO2-håndtering, kap. 1840 post 50, hvorav 60 mill. kroner sett av til Fond for CO2-håndtering for finansiering av CLIMIT-Demo (Gassnova SF) og 20 mill. kroner til Norges forskningsråd for finansiering av CLIMIT-FoU. Økt bevilgning til Gassnova SF muliggjør behandling av nye CCUS-prosjekter i testings- og demonstrasjonsfasen; ta inn hydrogen fra naturgass i CLIMIT-Demoprogrammet og øke prosjektstøtten gjennom CLIMIT-Demo til flere nye prosjekter, for eksempel forbrenningsanlegg og nye demonstrasjonsanlegg på nye kilder. Disse medlemmer peker på mulighetene som ligger i utvikling av produkter, bruksområder og verdikjeder for fanget karbon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Gassnova/ClimitDemo kan gi investeringsstøtte for realisering av fullskala CO2-fangst, -bruk og -lagring ut over prosjektene som i dag er en del av Northern Lights. Hydrogen fra naturgass skal kunne inkluderes i programmet.»

Kraftforedlende industri

Disse medlemmer viser til at i de siste tre årene har industriens kostnader ved å være tilknyttet strømnettet økt betydelig. Kostnadsøkningen henger både sammen med endringer i Statnetts tariffmodell og betydelige investeringer i transmisjonsnettet. Utviklingen svekker grønn, norsk industris konkurransekraft og truer arbeidsplasser og verdiskaping over hele landet. Disse medlemmer er bekymret for at kostnaden for kraft fra nettet er i ferd med å sette en stopper for ny og eksisterende industri. Industrien bør sikres stabile rammevilkår over tid, og disse medlemmer viser til at det i fastsettelsen for tariffene for industrien(SFHB) i for liten grad tas hensyn til verdien store, stabile forbrukere har for forsyningssikkerheten i Norge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå lov- og/eller forskriftsendringer som sikrer industrien stabile rammevilkår som utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen, herunder tariffmodeller som reflekterer den verdien store, stabile forbrukere har for nettet. Tariffering av industri etter like prinsipper uavhengig av nettnivå må også inkluderes.»

Rom for store strategiske satsinger

Disse medlemmer viser til behovet for å skape større fleksibilitet gjennom et økt handlingsrom for store strategiske satsinger, og viser til at man kan gi en høyere støtteandel til større industriprosjekter innenfor statsstøtteregelverket. Disse medlemmer peker på at miljøteknologiordningen er et slikt eksempel. Per i dag er det i hovedsak SMB-bedrifter som får høyere støtteandel for nye prosjekter fra denne ordningen. For store bedrifter praktiseres fortsatt normal støtteandel på opptil 25 pst., dette til tross for at EUs statsstøtteregelverk åpner for en betydelig høyere støtte under gruppeunntaket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at støtteandelen innenfor de ulike virkemidlene er tilpasset også større industrielle prosjekter, slik at man innenfor vedtatte budsjettrammer får økt fleksibilitet og eventuelt en høyere støtteandel i forhold til større industrielle prosjekter.»

Eksisterende prosjekter

Disse medlemmer viser til at det er av stor betydning at virksomhetene kan holde ansatte i forsknings- og innovasjonsaktivitet fremfor permittering, og mener regjeringen innenfor vedtatte budsjettrammer bør vurdere å øke timesatsene for bedriftenes egeninnsats som del av krisepakken fra virkemiddelaktørene. Disse medlemmer viser videre til at mange allerede påbegynte forsknings- og innovasjonsaktiviter i industrien nå stoppes grunnet koronakrisen. Disse medlemmer mener dette er uheldig, og mener at de ekstraordinære krisetiltakene hos virkemiddelaktørene som retter seg mot nye prosjekter, også må bidra til å holde i gang eksisterende prosjekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at de ekstraordinære krisetiltakene hos virkemiddelaktørene som retter seg mot nye prosjekter, også bidrar til å holde i gang eksisterende prosjekter.»

Flom- og skredsikring

Disse medlemmer viser til at et varmere og mer uforutsigbart klima fører med seg et nytt værmønster som kan føre til blant annet mer flom, skred, skogbrann, jorderosjon og steinsprang. Dette påvirker boligområder, nærings- og industriområder samt infrastruktur. Disse medlemmer mener at man for å sikre folk og forhindre økonomiske tap som følge av fysisk klima- og naturrisiko må øke bevilgningene til oppgradering av flomvern, utbedring av vann- og avløpssystemer, forebygging av skred og jorderosjon osv. Disse medlemmer peker på at slike prosjekter også bidrar til sysselsetting, og foreslår å styrke NVE med 100 mill. kroner.

Klimasats

Disse medlemmer mener at kommunene spiller en helt avgjørende rolle i arbeidet med å redusere klimautslipp og bidra til gode lokalsamfunn. Disse medlemmer vil styrke innsatsen for klimaforebygging og utslippsreduksjon gjennom å øke Klimasatsmidlene til kommunene. Klimasats skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres med egeninnsats fra kommunene og fylkeskommunene. Disse medlemmer merker seg at Miljødirektoratet i 2020 har mottatt 587 søknader som til sammen beløper seg til 756 mill. kroner og langt over de midlene som er vedtatt for 2020. Disse medlemmer vil derfor foreslå å styrke bevilgningen til Klimasats i kommuner og fylkeskommuner med 50 mill. kroner.

Økt aktivitet i byggenæringen i hele landet

Disse medlemmer viser til at det er usikkerhet knyttet til utviklingen i byggenæringen. Bolig- og næringsinvesteringer forventes å svekkes betydelig og kan medføre økt ledighet og mangel på læreplasser utover høsten. Disse medlemmer mener det offentlige må bidra sterkere til å dempe utslag av negative konjunkturer og etterspørselssvikt og til å holde ledigheten nede. Disse medlemmer viser til KS sitt høringsinnspill og at KS tidligere har dokumentert at «kommunesektoren er klar til å effektuere en tiltakspakke på godt over 10 mrd. kroner i løpet av kommende år til prosjekter med stor nytteverdi».

Krisen rammer ulikt. Derfor må mye av motkonjunkturpolitikken skje i regi av fylkene og kommunene fordi de er tett på utfordringene i sin region. Disse medlemmer vil derfor gi kommuner og fylker penger til å løse oppgaver vi som fellesskap uansett må løse. Tiltakene innenfor dette må fremme sysselsetting, rekruttering av lærlinger, et seriøst arbeidsliv og et mer klimavennlig samfunn.

Disse medlemmer mener regjeringens manglende garantier til kommunal sektor om at de vil bli kompensert for tapte skatteinntekter, bortfall av billettinntekter og direkte merutgifter knyttet til koronapandemien, kan få alvorlige negative utslag i økonomien gjennom redusert etterspørsel etter varer og tjenester. Disse medlemmer vil derfor gi kommunene disse garantiene.

Disse medlemmer mener regjeringen undervurderer utfordringene i byggenæringen. Disse medlemmer vil derfor styrke det offentliges satsing på vedlikehold, oppgradering og rehabilitering av bygg og foreslår å øke bevilgningen til dette med 1,5 mrd. kroner, hvorav 1 mrd. fordeles til fylkeskommunene. Midlene gis med en klar oppfordring om å prioritere prosjekter som bidrar til en grønnere bygningsmasse, f.eks. gjennom energieffektivisering. I tillegg styrkes Husbankens låneramme.

Disse medlemmer bevilger 500 mill. kroner ut over regjeringens forslag på kap. 576 post 60, som fordeles til kommuner med særlig høy arbeidsledighet. Disse medlemmer foreslår å bevilge ytterligere 1 mrd. kroner til fylkeskommunene, hvorav 750 fordeles etter innbyggertall og 250 til fylker med særlig høy arbeidsledighet.

Disse medlemmer viser til følgende omtale fra regjeringen: «Tilskuddet skal nyttes til tiltak innen vedlikehold, rehabilitering og oppgradering av kommunale bygg og anlegg. Det kan også benyttes til tilsvarende tiltak som hører inn under kirkelig fellesråd, til mindre investeringer i nybygg/nyanlegg og til tiltak for tilrettelegging for besøk i sykehjem». Disse medlemmer vil presisere at tilsvarende tiltak fra ideelle organisasjoner skal kunne støttes.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett, hvor Kommunalbankens grønne lån styrkes. Grønne lån kan bidra til å stimulere kommuner som vil gjøre bærekraftige og sirkulære innkjøp av bygg, rehabilitering/ombygging og infrastruktur.

Disse medlemmer understreker betydningen av universell utforming og ber regjeringen om å bidra til økt grad av universell utforming gjennom å heve kompetansen på universell utforming i offentlig planlegging, utbygging og innkjøp.

Et trygt og seriøst arbeidsliv

Disse medlemmer viser til at kriser fører ofte til at de useriøse aktørene i arbeidslivet vinner terreng. Derfor legger disse medlemmer som en føring på disse midlene om at fylkeskommunene og kommunene som et minimum følger seriøsitetsbestemmelser på nivå med Fellesforbundet og BNL sine seriøsitetsbestemmelser i sine offentlige anskaffelser mot byggenæringen.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets forslag i Dokument 8:102 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om skjerpede seriøsitetskrav i offentlige anbud som sikrer at seriøse håndverksbedrifter med lærlinger, egne ansatte og fagarbeidere får faktisk markedstilgang. For byggearbeid som krever byggetillatelse og ansvarsrett må det stilles krav til fagkompetanse for det utførende ledd.»

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i samme Dokument 8:102 S (2019–2020) foreslo at det bør utarbeides egne seriøsitetskriterier for oppdrag under 1,3 mill. kroner.

Disse medlemmer viser videre til følgende forslag i Dokument 8:102 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen om å åpne for at kommunene kan tildele opplæringsbedrifter, som står i fare for å måtte permittere lærlinger og fagarbeidere, vedlikeholdsoppgaver etter en på forhånd avtalt timepris. Tildelingen skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.»

Disse medlemmer viser videre til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, hvor det foreslås 5 mill. kroner til utvikling av nasjonale seriøsitetskrav.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet mener det skal innføres solidaransvar for byggherrer.

En klimavennlig byggesektor

Disse medlemmer viser til at byggsektoren er helt sentral i utformingen av morgendagens lavutslippssamfunn. 40 pst. av energibruken og klimagassutslippene i verden er knyttet til byggenæringen. For å få utslippene ned trenger vi incentiver og virkemidler som stimulerer til lavere klimaavtrykk og mer effektiv energibruk.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide standarder som gjør det lettere å sertifisere gjenbruk av eksisterende bygningsmaterialer samt vurdere tiltak som gjør det vanskeligere å rive bygg og støtter opp under gjenbruk av eksisterende bygningsmasse.»

«Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens mulighet for å gi lån til energivennlige hus.»

En stabil boligbygging

Disse medlemmer tar på alvor bekymringer fra byggenæringen om lavere forhåndssalg av boliger, bankenes krav til forhåndssalg for finansiering samt at usikker kommuneøkonomi bremser offentlig utbygging og vedlikehold. Boligbyggingen svinger sterkt med konjunkturene. I usikre tider forsterkes nedgangen. Jevn og tilstrekkelig boligbygging er viktig for sysselsetting så vel som å unngå fall i boligforsyningen i pressområder fremover.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak for å opprettholde boligbyggingen og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet i 2021.»

Husbanken

Disse medlemmer viser til at bygg- og anleggsnæringa er en stor aktør både i byene og i distriktene. Næringa sysselsetter mange. Det å ha aktivitet i bygg og anlegg sørger for at hjulene går rundt i hele Norge. Kommunene er en avgjørende aktør for å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter. Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2020 med styrking av utlånsramma med 9 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til Innst. 216 S (2019–2020), der Husbankens utlånsramme økte med 5 mrd. kroner.

Disse medlemmer viser til at med en større utlånsramme hos Husbanken kan både stat, kommuner og private aktører som for eksempel borettslag få mulighet til å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter og slik holde hjula i gang i bygg- og anleggsnæringa. Disse medlemmer foreslår derfor å øke utlånsramma med ytterligere 1 mrd. kroner øremerket tiltak for å igangsette bygge- og vedlikeholdsprosjekter.

Tilskuddsordningen boligetablering i distriktene

Disse medlemmer viser til at et godt boligtilbud er en forutsetning for å rekruttere arbeidskraft og få varig tilflytting. Boligmarkedet i mange små distriktskommuner er krevende. I perioden 2012–2014 deltok 12 kommuner i ei nasjonal satsing på boligetablering i distriktene. Målet var å stimulere til boligbygging og øke kompetansen på hva som skal til for å få bevegelse i boligmarkedet. Evalueringen viser at kommunenes arbeid med boligutvikling og boligstrategiske tiltak har gitt flere boliger, et mer differensiert boligmarked, nye tomter og boligfelt og nye eller rullerte areal- eller boligpolitiske planer. Tiltakene har medført lokal optimisme og gitt positive effekter for et boligmarked som i utgangspunktet hadde stått stille, både for innbyggere, for kommunen og for næringslivet.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen reetablere tilskuddsordningen for boligetablering i distriktene som en ny treårig satsing og komme tilbake til Stortinget med et forslag i statsbudsjettet for 2021.»

Inkludere trygghetsboliger i statlig investeringstilskudd

Disse medlemmer viser til at formålet med å bygge trygghetsboliger først og fremst vil være å forebygge ved å gi beboeren en følelse av trygghet og tilrettelegge for mer aktivitet og sosialt fellesskap. I Omsorgsmeldingen (Meld. St. 29 (2012–2013)) ble det foreslått å vurdere trygghetsboliger som et mellomalternativ mellom omsorgsboliger og ordinære boliger. Trygghetsboliger vil kunne være et tilbud til de som har vanskeligheter med å bo i sin nåværende bolig, men som ikke har behov for heldøgns omsorg. Disse medlemmer vil derfor øke det statlige investeringstilskuddet, slik at vi får bygget flere trygghetsboliger.

Disse medlemmer foreslår derfor en økning på 44,9 mill. kroner.

Enova

Disse medlemmer viser til behovet for energieffektivisering av eldre boliger og muligheten dette gir for økt aktivitet i byggenæringen. Støtterordninger for dette er lite tilgjengelig.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova kan støtte skrittvise tiltak for økt energieffektivisering av boliger.»

Bygg universiteter og høgskoler

Disse medlemmer viser til at det er et stort vedlikeholdsetterslep og behov for en større satsing på nye bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren over hele landet. Flere kunnskapsbygg skaper arbeidsplasser og er en investering i mer kunnskap. Disse medlemmer bevilger 100 mill. kroner til bygg og infrastruktur i universitets- og høgskolesektoren.

I tillegg etterlyser disse medlemmer en plan for å bygge ut, oppgradere og vedlikeholde kunnskapsbygg for å sikre en solid og omstillingsdyktig universitets- og høyskolesektor og tiltrekke seg dyktige studenter og forskere i årene fremover.

Ny rentekompensasjonsordning

Disse medlemmer vil la kommunene ruste opp skoler, barnehager og svømmeanlegg for 5 mrd. kroner i 2020 ved å gjenopprette rentekompenasjonsordningen og utvide denne til også å gjelde barnehagebygg. Det er stort behov for flere og bedre bygg for våre unge. Også mange offentlige barnehager har drevet lenge i de samme byggene, og selv om kommunene har rustet opp underveis, er det vanskelig å finne rom til de store løftene som barn og ansatte fortjener. Gode bygg er viktig for å legge til rette for lek, læring, aktivitet og trygghet i barnehage og skole.

Disse medlemmer viser til at da regjeringen Stoltenberg I opprettet rentekompensasjonsordningen, gav det et løft for skoler og svømmeanlegg over hele landet. I 2008 videreførte regjeringen Stoltenberg ordningen med nye midler til investering fra 2009 til 2016, da også i nybygg. Dette gav mulighet til å ruste opp nesten 1 400 skoler med over 2 000 prosjekter i alle landets fylker og kommuner.

Disse medlemmer viser til at det har skjedd store endringer i både skole og barnehage de senere årene, og den store økningen i små barn, nye rammeplaner, krav til bemanning og mat betyr nye krav til barnehagebyggene, og mer undervisning i små grupper, bruk av lek, aktivitet og praktisk undervisning samt god bruk av digitale læremidler stiller nye krav til skolebyggene.

Idrettsanlegg

Disse medlemmer foreslår 50 mill. kroner til en ekstraordinær satsing på idrettsanlegg som kan startes opp i 2020, og viser til at dette vil være viktig for å forberede til normale tider i tillegg til å bidra til sysselsettingen i anleggsnæringen.

Disse medlemmer viser til at en lignende satsing ble gjort i forbindelse med finanskrisen. Selv om det reelle behovet er mye større, vil dette være viktig for å sikre aktiviteten i tiden fremover. Disse medlemmer vil samtidig trekke fram at midlene skal fordeles til anlegg i alle fylker i samarbeid med Norges idrettsforbund.

Asfaltering av Avinors rullebaner

Disse medlemmer viser til at Avinor er påført et betydelig inntektstap som følge av virusutbruddet. Disse medlemmer viser videre til at det i Prop. 117 S (2019–2020) foreslås tiltak overfor Avinor på inntil rundt 5 mrd. kroner i form av tilskudd, utbyttefritak og avdragsfrihet på lån. Disse medlemmer mener det er nødvendig med konkrete tiltak som kan bidra til å opprettholde aktivitet og arbeidsplasser i entreprenørbransjen lokalt, og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til Avinor AS til asfaltering av rullebaner på norske flyplasser.

Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling/omstilling (postene 553.61 og 553.65):

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 600 mill. kroner til kommunale næringsfond. Regjeringen har sørget for betydelige kutt i dette virkemiddelet over flere år. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har snudd i synet på kommunale næringsfond. Samtidig er disse medlemmer opptatt av å prioritere de virkemidlene som har best effekt på sysselsetting og verdiskaping i en økonomisk krisetid. Disse medlemmer foreslår derfor å omprioritere 500 mill. kroner av regjeringens forslag. 250 mill. kroner foreslås til omstillingsmidler, kap. 553 post 65. Dette virkemiddel et det mest velprøvde og treffsikre virkemidlet innen distrikts- og regionalpolitikken ved stor direkte nedgang i sysselsettingen. Videre foreslår disse medlemmer å fjerne øremerkingen på 250 mill. kroner til kommunale næringsfond slik at disse kan brukes på virkemidler hos Innovasjon Norge og Siva via fylkeskommunene. De ulike tilskuddsordningene på post 553.61 kan vise til gode resultat på økt verdiskaping og sysselsetting i bedrifter sammenlignet med sammenlignbare bedrifter som ikke har fått støtte. Det øremerkes 100 mill. kroner til kommunale næringsfond.

Bydelsmødre

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å øke kap.291 post 71 med 10 mill. kroner til en tilskuddsordning slik at frivillige organisasjoner kan bidra med informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen om koronaviruset.

Disse medlemmer viser til Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett for 2020, der bevilgningen på kap. 291, post 71, Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet økte med 15 mill. i forhold til regjeringens forslag.

Disse medlemmer ønsket å styrke alle organisasjonene som mottar støtte, og øremerker 2 mill. kroner til organisasjonen Bydelsmødre. Betydningen av grasrotarbeidet til Bydelsmødre har vist seg avgjørende i situasjonen vi står i og de har fått oppmerksomhet for sitt arbeid.

Familie og kultur

Disse medlemmer viser til ytterligere omtale av bevilgninger og forslag på feltet under pkt. 3.2.

Disse medlemmer viser til at frilansutøverne innen alle kunst- og kulturområder er hardt rammet av koronatiltakene, da honorarene uteblir grunnet at forestillinger og konserter er avlyst. Disse medlemmer viser til at den kunstneriske inntekten er hovedinntektskilden for de aller fleste, og at mange faller utenfor kompensasjonsordningene.

Disse medlemmer viser til at Fond for utøvende kunstnere (FFUK) raskt frigjorde midler da koronakrisen traff kulturlivet, og har etablert en søknadsbasert ordning der profesjonelle frilansutøvere får dekket 3 000 kroner i tap ved avlyste arrangementer som skulle vært avholdt i perioden 1. mars 2020 til 10. juni 2020. Disse medlemmer vil berømme kulturlivet for selv å opprette egne krisetiltak og mener tiltaket treffer utøvere direkte i en vanskelig situasjon. Disse medlemmer støtter regjeringens forslag om 30 mill. kroner til dette formålet i Prop. 127 S (2019–2020).

Disse medlemmer advarte tidlig om at kompensasjonsordningen for arrangører innen kultur, idrett og frivillighet hadde for høye inngangskriterier, noe vi nå tydelig ser gjennom at de minste aktørene faller utenfor. Disse medlemmer er opptatt av et mangfoldig kulturliv, idrettsliv og frivillighet der også de minste aktørene er viktige, og mener derfor at kompensasjonsordningene må justeres for å avhjelpe deres situasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne nedre grense på 25 000 kroner i samlet tap for å kunne søke på kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet.»

«Stortinget ber regjeringen justere kriteriene i kompensasjonsordningene for kultur, idrett og frivillighet, slik at paraplyorganisasjoner kan søke om kompensasjon på vegne av sine underorganisasjoner.»

Disse medlemmer viser til at Frivillighet Norge har tatt opp følgende eksempler på at kompensasjonsordningene ikke treffer godt nok:

  • Bruktbutikker som drives frivillig og overskuddet går til frivillig organisasjon.

  • Reiselivsliknende virksomhet som overnattingstilbud, utleie av fartøy og liknende.

  • Alle typer utleie av organisasjonseide bygninger og anlegg.

  • Salg av tjenester/dugnadsinnsats på arrangement der en selv ikke er arrangør.

  • Salg av varer på arrangement der en selv ikke er arrangør.

  • Inntekter fra bingo og basar.

Disse medlemmer ber regjeringen bidra til at også slike organisasjoner/slike tap kompenseres.

Disse medlemmer har gjentatte ganger understreket at kompensasjonsordningenes tidshorisont må følge myndighetenes forbud og begrensninger, og støtter derfor utvidelse av kompensasjonsordningene, i første omgang til og med 31. august 2020. Ettersom sommeren er høysesong for mange arrangement, som festivaler, ber disse medlemmer regjeringen fortløpende vurdere behov for videre utvidelser av ordningen.

Disse medlemmer vil understreke at det etter stor sannsynlighet fortsatt vil være myndighetspålagte begrensninger i antall publikummere ut året, som vil kreve delvis kompensasjon også på lengre sikt. Disse medlemmer viser også til at koronakrisen vil påvirke avviklingen av neste års festivalsommer, da det er usikkerhet både med tanke på kapasitetsbegrensninger og publikums etterspørsel. Disse medlemmer ber regjeringen ha dette med seg i utarbeidelsen av statsbudsjettet 2021.

Disse medlemmer minner også om at det er mange større arrangement som skal avholdes etter 1. september 2020 som nå er under planlegging. Deres kostnader påløper, og disse medlemmer ber regjeringen raskt komme tilbake med en avklaring av om disse arrangementene kan gjennomføres eller ikke.

Disse medlemmer registrerer at regjeringen foreslår egne kompenserende tiltak for kunstnere i Prop. 127 S (2019–2020), da disse over natta mistet største delen av sine inntekter grunnet myndighetspålagte kanselleringer av arrangement. Disse medlemmer støtter dette, men er samtidig overrasket og skuffet over at regjeringen ikke ser alle deler av bransjen som også rammes direkte av arrangementskanselleringene. Disse medlemmer viser til Innst. 197 S (2019–2020) og mindretallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, der det ble rettet kritikk mot kompensasjonsordningen slik den var fremlagt, og som satte fokus på at arrangementskanselleringene også rammet underleverandører og oppdragstakere innen sceneteknikk, lyd, lys, management, agenter, artister og kunstnere. Disse medlemmer fremmet da et anmodningsvedtak om at disse også måtte omfattes av kompensasjonsordningene.

Disse medlemmer viser til at situasjonen for kulturbransjen er kritisk. Management og agenter investerer i oppbygning av artister og får sine inntekter gjennom prosentandeler av deres honorarer. Sceneprodusenter, lyd, lys og tekniske leverandører får sine inntekter gjennom leveranser av tjenester og utstyr til arrangement og eventer. Når arrangement blir kansellert, forsvinner også deres inntekter.

Disse medlemmer viser til Dagens Næringsliv 25. mai 2020, der vi kunne lese om den første store konsertleverandørkonkursen som følge av situasjonen og regjeringens politikk. Disse medlemmer mener dette sannsynligvis kun er den første av flere aktører som vil kollapse om ikke kompensasjonsordningene raskt justeres.

Disse medlemmer viser også til at artistenes støtteapparat, norske managere og bookingagenter ifølge deres bransjeorganisasjon NEMAA lider et omsetningstap fra 16. juni 2020 til 1. oktober 2020 på 250 mill. kroner for over 2 000 opptredener som nå enten er flyttet eller avlyst. Den profesjonelle delen av støtteapparatet bak artisten har i dag ca. 250 ansatte som sammen er involvert i rundt 15 000 store og små artistopptredener i hele Norge hvert år. Disse medlemmer viser til at hverken den generelle kontantstøtteordningen for næringslivet eller kompensasjonsordningen for sesongbedrifter treffer deres aktivitet i særlig grad. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen henviser denne delen av kulturlivet videre til Finansdepartementet og Næringsdepartementet og ikke anerkjenner dette som en viktig del av kulturlivet.

Disse medlemmer viser videre til at denne delen av bransjen vanligvis klarer seg uten offentlig støtte, men er nå i en kritisk situasjon. Disse medlemmer er opptatt av at vi etter koronakrisen har et levende kulturliv og en operativ kulturbransje.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre kompensasjonsordningen til å være en arrangementskompensasjon, og ikke kun arrangørkompensasjon, slik at denne omfatter alle virksomheter, også underleverandører, som rammes direkte av myndighetenes arrangementsforbud og -restriksjoner.»

Disse medlemmer har mottatt en rekke tilbakemeldinger fra arrangører innen kulturlivet som har fått avslag på søknad om kompensasjon, der avslaget virker å være begrunnet i NACE-kode eller manglende organisasjonsnummer. Disse medlemmer viser til at sammenlignbare aktører dermed behandles ulikt, og viser eksempelvis til at kulturhus og kinoer organisert som kommunale foretak (KF) nå faller innenfor ordningen, mens tilsvarende aktører organisert som avdeling i kommunene faller utenfor. Disse medlemmer viser også til at noen danseskoler vurderes som støtteberettiget, mens andre faller utenfor. Det samme gjelder for enkelte konsertarrangører, da de er registrert som serveringssted.

Disse medlemmer mener kompensasjonsordningene ikke må ha en teknisk tilnærming, men at det må være den faktiske aktiviteten som er utgangspunkt for om en arrangører gis mulighet til å søke om kompensasjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det er den faktiske aktiviteten og ikke organisasjonsform som er retningsgivende for om en arrangør kan søke om kompensasjon for arrangører innen kultur.»

Disse medlemmer viser til behovet for å ivareta den nasjonale infrastrukturen av kulturinstitusjoner i hele landet og at regjeringspartiene valgte å gå imot å inkludere dem med over 60 pst. offentlig støtte i kompensasjonsordningene. Disse medlemmer viser til at Stortinget har bedt regjeringen om å legge til rette for en kompensasjon for disse, og registrerer at regjeringen i Prop. 127 S (2019–2020) foreslår å kompensere institusjoner og museer som grunnet mer enn 60 pst. offentlig støtte har falt utenfor kompensasjonsordningen. Disse medlemmer støtter dette. Disse medlemmer registrerer samtidig at det ikke foreslås kompenserende tiltak for blant annet universitetsmuseene, museer under Sametinget, museer under Kunnskapsdepartementet eller kommunalt eide museer, og forventer at det også vurderes kompenserende tiltak for disse.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen fortsatt ikke har funnet en løsning for stiftelser og frivillige organisasjoner som er holdt utenfor den generelle kompensasjonsordningen for kontantstøtte til bedrifter rammet av koronakrisen. Disse medlemmer registrerer at regjeringen omtaler kulturarrangører som i dag faller utenfor kompensasjonsordningene i Prop. 127 S (2019–2020), og at de tar sikte på å endre forskriften for kompensasjonsordningen for arrangører i kultursektoren for å kunne ivareta disse. Disse medlemmer vil tro intensjonen med dette er å inkludere kulturarrangører som ikke selv er teknisk arrangør, men som får inntektene via leieinntekter fra eksterne arrangører, slik som situasjonen er for en rekke kulturhus og litteraturhus. Disse medlemmer støtter en slik justering av forskriften og ber regjeringen raskt få på plass denne endringen.

Disse medlemmer viser til at flertallet i Stortinget vedtok følgende anmodningsvedtak under behandlingen av Innst. 232 L (2019–2020), jf. innstillingens tilråding G:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har ‘erverv til formål’ og dermed ikke betaler skatt, blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift.»

Disse medlemmer registrerer at regjeringen prøver å utkvittere dette anmodningsvedtaket på Kulturdepartementets budsjett gjennom å foreslå å åpn for at flere arrangement og inntekter inkluderes i kompensasjonsordningen for idretten og frivilligheten. Disse medlemmer vil påpeke at disse justeringene ikke er tilfredsstillende for å utkvittere anmodningsvedtaket, da det fortsatt er mange frivillige organisasjoner og stiftelser som ikke lever av arrangementsinntekter, men eksempelvis av innsamlingsaktiviteter, pengegaver eller sponsor- og reklameinntekter. Dette er inntekter som er holdt utenfor ordningen. Disse medlemmer ber derfor regjeringen komme tilbake med en løsning for de virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke et kommersielt formål, i tråd med anmodningsvedtaket.

Disse medlemmer er glad for at regjeringen prioriterer de tre skværriggerne som står i en vanskelig økonomisk situasjon. Disse medlemmer viser til at disse har fått statlige krav om å omstille til mer grønn og klimavennlig drift, og mener det er viktig at ikke disse utbedringene stopper opp av hensyn til skutenes muligheter til å opprettholde driften etter krisen.

Disse medlemmer bevilger i tillegg 4 mill. kroner til Stiftelsen Sørlandet og 1 mill. kroner til vedlikehold på Skibladner.

Samferdsel

Disse medlemmer viser til at utbygging av ny flyplass i Mo i Rana på Helgeland er godt egnet som stimuleringstiltak både for jobb- og verdiskaping på kort sikt, og for å øke jobb- og verdiskapingen på lang sikt, særlig innenfor ny grønn industri, sjømatnæring og reiseliv.

Disse medlemmer viser til at prosjektet er forankret i Nasjonal transportplan (2018–2029) med 1,47 mrd. 2017-kroner i statlige midler i siste del av planperioden, og med ambisjon om oppstart med lokale bidrag raskest mulig i første del av planperioden. Disse medlemmer viser videre til at Rana kommune, for å avlaste næringslivet i koronakrisen, har fattet vedtak om å øke det lokale tilskuddet til inntil 450 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Samferdselsdepartementet 5. februar 2019 ga klarsignal til at Polarsirkelen Lufthavnutvikling kan opptre som lokal byggherre og gjennomføre konkurranse om utbyggingen. Disse medlemmer viser videre til at Samferdselsdepartementet 30. mars 2020 kunngjorde at Avinor skal overta oppdraget med å bygge flyplassen, dette etter at lokal byggherre hadde gjennomført anbudskonkurranse og oppnådd et bindende tilbud innenfor den økonomiske rammen, med mål om byggestart så snart avklaring om gjennomføringsavtale med staten var avklart, i tråd med Stortingets føringer.

Disse medlemmer ber regjeringen på denne bakgrunn sikre en snarest mulig byggestart med ambisjon om å benytte lokal byggherres framforhandlede kontrakt.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt benyttes for utbygging av ny lufthavn i Mo i Rana, og der Rana kommunes bidrag på 450 mill. kroner inngår i finansiering av første fase. Regjeringen bes om å komme tilbake til finansiering av lufthavna i statsbudsjettet for 2021.»

4.2.3 Merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til egne merknader under kapittel 3 om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer. Senterpartiets merknader til revidert nasjonalbudsjett og tiltakspakke for 3 behandles samlet under kapittel 3.

4.2.4 Merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at dagens krisesituasjon må møtes med en kraftig, grønn motkonjunkturpolitikk som bidrar til å skape arbeidsplasser på kort sikt, bruke handlingsrommet nå til å begynne å bygge fremtidens nullutslippssamfunn og styrke samfunnet for den neste krisa. Det er et vell av oppgaver som skal løses i samfunnet, og prosjekter som bør realiseres, men som ikke gjennomføres på grunn av utilstrekkelige satsinger i offentlige budsjetter.

Dette medlem mener regjeringens spede forslag for å få Norge i gang igjen gjennom revidert nasjonalbudsjett 2020 og Prop. 127 S (2019–2020) i beste fall vitner om en manglende evne til å forstå behovet for å få folk i arbeid og sørge for grønn omstilling. Dette medlem viser til at regjeringens fremste prioriteringer på næringssiden er krisehjelp til fossile bransjer som petroleumsvirksomhet og luftfart, og at satsingen på grønn industri og arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene er for smuler å regne til sammenligning.

Dette medlem viser til at arbeid til alle er den viktigste oppgaven for å sikre verdiskapingen i landet, og at hver arbeidstaker som er ufrivillig arbeidsledig, medfører et økonomisk tap for samfunnet. Dette medlem viser videre til at vi nå må sikre nye grønne arbeidsplasser. Det bør settes av om lag 5,5 mrd. kroner i en motkonjunkturpakke i 2020, ut over regjeringens forslag, for å ta tak i mange av de investeringene og oppgavene som i dag ikke gjennomføres, og storstilt satsing må fortsette i 2021. Dette bør gå spesielt til å styrke den kommunale potten til motkonjunkturtiltak, samt vedlikehold og fornying av jernbane, fylkesveier og havner, bredbåndsutbygging og oppgradering av vann og avløp. I tillegg bør det settes av ca. 4,5 milliarder kroner, ut over regjeringens forslag, til inntektssikring og kompensasjon for arbeidsledige og kulturlivet, men dette medlem understreker at kostnadsanslagene her er usikre, og at det viktigste er å sikre de midlertidige dagpenge- og permitteringsreglene ut året i første omgang.

Dette medlem mener videre at vi nå er nødt til å fremme en kraftig satsing på grønne næringstiltak for å sikre omstilling av norsk økonomi og oppnåelse av Paris-målene. Vi trenger en Grønn Ny Deal. Dette medlem mener koronakrisen gir oss anledning og handlingsrom til å få fortgang i den omstillingen vi vet vi må gjennom, men registrerer at flertallet på Stortinget er for en politikk som fremmer fossile løsninger i langt større grad enn nye grønne næringssatsinger. Dette medlem mener dette er uforståelig og uansvarlig.

Dette medlem foreslår en satsing på 10 mrd. kroner til grønne omstillingstiltak i 2020 ut over regjeringens forslag. Herunder foreslås det en rekke tiltak for å styrke grønn industri gjennom blant annet havvind, karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart, hydrogen og grønn landindustri. Videre foreslås det å styrke det offentlige virkemiddelapparatet gjennom markante økninger i bevilgningene til Enova, Nysnø, Innovasjon Norge, grønn forskning og en ny politikk for offentlige anskaffelser, samt en stor satsing på energieffektivisering og oppgradering av bygg og installasjon av elbilladere. Dette medlem vil understreke at fremtidens næringer må bygges på den norske høyproduktivitetsmodellen, som har tjent oss godt til nå. Dette medlem mener derfor det er avgjørende å sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår både på land og i norske farvann, samt sikre arbeidsplasser i distriktene og kystsamfunnene. Videre trengs en statlig eierskaps- og skattepolitikk som sørger for at verdiskapingen i Norge kommer befolkningen i hele landet til gode.

Dette medlem viser til at Norge under koronakrisen har hatt den høyeste arbeidsledigheten siden krigen. Særlig har arbeidsfolk i privat sektor, og spesielt i tjenestenæringer, vært hardt rammet av permitteringer. Dette medlem viser til at denne situasjonen, der mange som i utgangspunktet er lavtlønte, får redusert sin inntekt, mens mange formuende og høytlønte med trygge jobber har vært mindre berørt, vil forsterke de økonomiske ulikhetene i Norge fra et allerede uakseptabelt nivå. Dette medlem vil understreke at det derfor trengs en aktiv omfordelingspolitikk både i krisens nåværende fase og i kjølvannet av den, for å sørge for at forskjellene ikke øker som følge av «den nasjonale dugnaden» for å bekjempe smitte. Dette medlem vil derfor gå imot regjeringens forslag om å kutte i formuesskatten, som er et helt galt grep i denne sammenhengen, særlig fordi det øker forskjellene, men også fordi finanspolitikken er mer treffsikker gjennom økte utgifter enn gjennom skattekutt, særlig i usikre tider.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at inntektsulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, målt ved både Gini-koeffisienten, P90/P10 og S80/S20, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram et mål om at formuesulikheten i Norge skal være lavere ved utgangen av 2021 enn ved utgangen av 2019, og virkemidler for å sikre dette, i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Dette medlem viser til at tiltakene forbundet med koronakrisen har medført svært høye overføringer fra SPU for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på budsjettet. Samtidig står petroleumsnæringen overfor en usikker fremtid pga. uforutsigbar oljepris og behovet for omstilling. Dette medlem vil peke på at oljeavhengigheten til norsk økonomi er eksponert, og at vi bør innrette statsfinansene på en mer robust og balansert måte som også sikrer omfordeling.

Dette medlem viser til sine forslag til revidert statsbudsjett i kapittel 3, der det foreslås å bevilge 10 mrd. kroner til kommunesektoren ut over regjeringens opprinnelige forslag, for å sikre velferd og nødvendige tjenester og kompensere for tapt skatteinngang.

Dette medlem viser videre til at bevilgningsbehovet i kompensasjonsordningen til bedrifter er kraftig redusert, og peker på at ordningen har vært innrettet på en måte som gjør at mange små bedrifter og enkeltpersonforetak ikke har kunnet nyte godt av den. Dette medlem viser til sine forslag i Dokument 8:95 S (2019–2020) for å bøte på dette, og merknader i den tilhørende innstillingen.

Grønn skipsfart

Dette medlem mener regjeringens forslag for den maritime næringen ikke møter de store behovene næringen opplever. Dette medlem viser til en rapport fra Menon Economics bestilt av Maritimt Forum, hvor det går fram at norsk maritim sysselsetting kan falle med nesten 25 pst. fram til utgangen av 2022. Tiltakene regjeringen foreslår i Prop. 127 S (2019–2020), er ikke i nærheten av å svare på det umiddelbare behovet for økt aktivitet i kjølvannet av både koronakrisen og oljeprisfall.

Dette medlem er bekymret for at hvis det ikke kommer på plass kraftigere tiltak for den maritime næringen og grønn skipsfart, så går Norge glipp av en viktig del av fremtidens industriarbeidsplasser. Koronakrisen har allerede gått hardt utover deler av den maritime klyngen. I første fase av pandemien har vi sett at passasjertrafikksegmentet, f.eks. selskap som Hurtigruten og Color Line, har vært sterkt berørt av denne krisen.

Dette medlem viser til at fallende oljepriser, som kun delvis er knyttet til koronakrisen, innen kort tid vil sette det hardt prøvede offshoreservicesegmentet på prøve. Verftssegmentet, og da spesielt de store verftene, erfarer også meget krevende tider. Dette betyr at tusenvis av arbeidsplasser nå står på spill, og at viktig kompetanse som skal muliggjøre overgangen til lav- og nullutslippssamfunnet, kan gå tapt.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forsere byggingen av statlige skip som allerede er planlagt, herunder fem mineryddefartøy for Sjøforsvaret.»

«Stortinget ber regjeringen forsere vedlikehold av statlige skip, med krav om grønne løsninger.»

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for miljøvennlig resirkulering av utrangerte fartøy og rigger.»

«Stortinget ber regjeringen sette i gang med utbygging av grønne energibærere i norske havner.»

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for skybaserte løsninger for kompetansetiltak i maritim sektor gjennom simulering til bruk av maritim utdanning, trening av navigatører og kompetansetiltak for permitterte sjøfolk.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i alle nye anbud skal stilles krav om at ferger og hurtigbåter skal bruke nullutslippsteknologi der det er mulig. Det skal garanteres at fylkeskommunene får kompensert merkostnaden dette innebærer.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved kredittvurdering i Statens obligasjonsfond ikke tas hensyn til nedgraderingen av selskap som skyldes direkte eller indirekte virkninger av covid-19-utbruddet.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en bevilgning på 65 mill. kroner til anskaffelse av et nytt forskningsfartøy og vedlikehold av eksisterende fartøy. Dette medlem viser til at det trengs to nye forskningsfartøy, og mener at også satsingen på vedlikehold bør dobles. Disse nye miljøvennlige fartøyene skal erstatte gamle fartøyer som snart må tas ut av drift. Dette medlem viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag i kapittel 3 om å øke bevilgningene til miljøvennlige og effektive havner med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser også til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å bevilge midler til en ny kondemneringsordning for offshorefartøy i tillegg til regjeringens forslag til kondemneringsordning for nærskipssegmentet. Dette vil kunne bidra til balanse i et marked med overkapasitet, redusere faren for utslipp av miljøgifter langs kysten og gi incentiver til flåtefornyelse og grønn teknologiutvikling. Dette medlem viser til at Maritimt Forum beregner at en slik ordning vil kunne understøtte 8 000 årsverk ved kondemnering av 50 fartøy ved norske verft.

For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser mener dette medlem det er behov for å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk, særlig sett i lys av dagens krevende markedssituasjon. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig nettolønnsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip og bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. Dette medlem mener derfor taket i nettolønnsordningen bør oppheves midlertidig.

Dette medlem viser til at Stortinget fattet anmodningsvedtak nr. 469 ved behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dette medlem viser til at regjeringen tolker dette vedtaket som fulgt opp gjennom forslag om 25 mill. kroner i økt støtte til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip og 75 mill. kroner til opprettelsen av en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart. Dette medlem mener at regjeringen har tolket anmodningsvedtaket feil. Dette medlem støtter en kondemneringsordning for nærskipssegmentet, men viser til at denne skal «legges til» bevilgningen på 100 mill. kroner. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip til totalt 100 mill. kroner.

CCS

Dette medlem viser til at det lenge har vært et tverrpolitisk ønske å realisere CO2-fangst og -lagring i Norge, fordi det knapt finnes klimamodeller som med en rimelig sannsynlighet makter å nå målene i Paris-avtalen uten å ta i bruk metoder for negative utslipp. Norge har betydelig relevant industriell kompetanse, større punktutslipp som er teknologisk mulige å fange, og dessuten gunstige naturgitte forhold gjennom lagringsmuligheter i oljereservoarene på sokkelen, slik som Northern Lights-prosjektet, som gjør realisering av karbonfangst og -lagring til en viktig del for å få ned klimagassutslippene.

Dette medlem mener vi må sette i gang med detaljprosjektering av de to fullskala prosjektene for CO2-fangst og -lagring på henholdsvis Klemetsrud og Norcem i påvente av investeringsbeslutning og ekstern gjennomgang av kostnadene. Dette vil sørge for at prosjektene er klare, og vil kunne bety raskere igangsetting for å få til et av de viktigste prosjektene fremover.

Dette medlem viser til at det 31. mars 2020 ble vedtatt utredninger av CO2-fangst og -lagring på avfallsforbrenningsanlegg. Dette medlem mener at det også er nødvendig å inkludere avfallsforbrenningsanlegget i Kristiansand ved Returkraft AS i en slik utredning. Dette medlem mener det også er nødvendig å begynne å utrede CO2-fangst på andre avfallsanlegg rundt omkring i landet med tanke på å klare å realisere fullskala også på disse. På den bakgrunn fremmes følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen fremskynde beslutningen om å bygge CO2-lageret i prosjektet Northern Lights til statsbudsjettet for 2021 og slik legge til rette for virksomhet knyttet til mottak av CO2 fra norske og europeiske kilder.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sette av midler til detaljprosjektering av CCS-prosjektene for Fortum på Klemetsrud i Oslo og Norcem i Brevik i påvente av en investeringsbeslutning til høsten.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for støtte til en igangsettelse av å utrede CO2-fangst og -lagring ved avfallsforbrenningsanlegg i Kristiansand, på linje med utredningene for Bergen, Trondheim og Stavanger.»

Havvind

Dette medlem peker på at flytende havvind kan være et av fremtidens store industrieventyr i Norge. En satsing på flytende havvind kan både gi tusenvis av høykompetansearbeidsplasser, bidra til massive utslippskutt og ikke minst sysselsetting langs kysten. Norges sterke posisjon innen maritim og landbasert industri gir oss et unikt utgangspunkt for å ta en global lederrolle i utviklingen av flytende havvind. Dette medlem peker også på at en storstilt satsing på flytende havvind så raskt som mulig vil skape forutsigbarhet og opprettholde aktivitet i leverandørindustrien ved å gi den eksisterende leverandørindustrien nye, grønne oppdrag. Dette medlem mener også at dette er et spørsmål om tid, siden den internasjonale kampen om utvikling av leverandørkjede foregår nå, og det er en kamp Norge bør og kan vinne. Skal dette bli en realitet, trengs det en tydelig, kraftig og forutsigbar politisk satsing.

Dette medlem vil understreke at det alltid vil være konflikter knyttet til utnytting av areal, også på havet. Det legges til grunn at ved en stor utbygging av havvind vil det måtte gjøres balanserte avveininger mellom natur, fiskeri, andre næringer og utbygging av fornybar energi.

Dette medlem viser til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind.»

Dette medlem mener det trengs en enda tydeligere ambisjon for denne satsingen nå, og fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om minst 2 GW installert effekt i flytende havvind innen 2025 og 30 GW innen 2040.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om gunstige avskrivningsregler til alle havvindprosjekter frem til 2030.»

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et statlig flytende havvindselskap, Statvind, og komme tilbake til Stortinget med forslag til opprettelse og innretning på egnet måte senest innen forslag til statsbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike modeller for tildeling av områder og subsidier for flytende havvind og komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige lovendringer senest i sitt forslag til statsbudsjett for 2021.»

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart investere og sette i gang nødvendige prosesser med utbyggingen av to norske flytende havvindparker.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sektoravtale for flytende havvind.»

Hydrogen

Dette medlem viser til at regjeringen la frem en hydrogenstrategi den 3. juni 2020. I regjeringens forslag til grønn krisepakke var det satt av noe til utvikling av innovasjonsprosjekter til hydrogen, og deler av økningen til Enova skal gå til hydrogen. Dessverre er det ikke spor av en større industriell satsing på denne teknologien tilsvarende det vi ser blant annet i EU.

Dette medlem mener at hydrogenstrategien nok en gang viser at regjeringen utsetter viktige miljøtiltak. Strategien inneholder kun tiltak som allerede er virksomme, og som ikke fungerer. Dette medlem frykter regjeringens handlingslammelse går utover de som nå er i startgropen for å produsere hydrogen, og de som ønsker å ta dette i bruk i skip eller industri.

Dette medlem peker på at det er mange prosjekter som er utredet og trenger støtte, og at det ikke er nok å bare kartlegge fergesamband når det er klare prosjekter som trenger å gjennomføres. For eksempel gjelder det fergesambandet over Vestfjorden, hvor Statens vegvesen lenge har hatt et prosjekt.

Dette medlem vil på denne bakgrunn foreslå et fond for å få fart på hydrogenutrullingen, gi arbeidsplasser langs kysten og kutte utslipp av klimagasser.

Dette medlem fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et eget hydrogenfond på 1 mrd. kroner for å støtte produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen.»

«Stortinget ber regjeringen raskt utlyse anbud for ferge over Vestfjorden.»

Dette medlem viser til at satsing på hydrogen ikke kun handler om utvikling av hydrogen, men også støtte for å få i gang kommersialiseringen og en industrialisering som er nødvendig som det i dag er vanskelig å få støtte til selv om resultatet er store kutt i klimagassutslipp. Dette medlem mener at dette kan gjennomføres ved å opprette et eget statlig selskap som investere i denne typen teknologi.

Dette medlem vil derfor foreslå følgende:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for et statlig grønt hydrogenselskap.»

Oppstartsbedrifter

Dette medlem mener at oppstarts- og gründervirksomhet spiller en sentral rolle i verdiskaping, innovasjon og utviklingen av nye næringer, markeder og høykompetente arbeidsplasser. Dette medlem viser også til at oppstartsnæringen er kraftig rammet av koronakrisen. Likviditeten stopper opp, og det er vanskelig å hente kapital fra private investorer.

Dette medlem viser videre til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av Prop. 67 S (2019–2020) Økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet fattet følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartselskaper, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dette medlem viser til at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 ikke foreslår en ny ordning, men en utvidelse av den eksisterende ordningen. Dette medlem viser til at utvidelsene fører til at noen flere selskap kan benytte ordningen, men ordningen treffer kun vekstselskap, og skattemessig favoriserer den investorer over eiere. Dette medlem mener vi trenger en ny ordning etter svensk modell med kapitalbeskatning, som er konkurransedyktig og enkel å benytte.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om en ny modell for opsjonsbeskatning for oppstartsselskaper hvor kvalifiserende virksomheter har opptil 50 årsverk, maksimal omsetning er på 70 mill. kroner, og hvor selskaper opp til 12 år gamle omfattes.»

Avskrivningsregler

Dette medlem viser til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d (bl.a. for industri) fra 20 til 30 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dette medlem mener at denne ordningen bør være permanent, for å stimulere til økt investering i landbasert industri og gi forutsigbare rammebetingelser for dette.

Dette medlem viser videre til vedtak i forbindelse med Innst. 216 S (2019–2020):

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen midlertidig skattemessig saldogruppe for skip (utenfor tonnasjeskatteordningen) i nærskipsfart, med en avskrivningssats på 20 pst., og ber regjeringen komme tilbake med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dette medlem merker seg at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2020 tilrår å ikke følge opp dette vedtaket. Dette medlem minner om at dette er et vedtak fra Stortinget som skal følges opp, og mener for øvrig at også denne ordningen bør være permanent. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med startavskrivning på 30 pst. for saldogruppe d permanent.»

«Stortinget ber regjeringen om å gjøre den midlertidige skattemessige saldogruppen for skip i nærskipsfart permanent.»

Grønn industrisatsing gjennom virkemiddelapparatet

Dette medlem viser til at flere millioner tonn CO2 kan kuttes i industrien. Dette medlem viser videre til at Nysnø og Miljøteknologiordningen er treffsikre virkemidler for å sikre henholdsvis ny fornybar næringsutvikling og kutt av utslipp i industrien, men at regjeringen bevilger for lite penger til disse institusjonene til at potensialet blir utløst. Dette medlem vil imidlertid vise til at det trengs en større, koordinerende institusjon for å fremme grønn omstilling av næringslivet, og viser til sitt forslag i Innst. 353 S (2019–2020) om å opprette en grønn, statlig investeringsbank.

Dette medlem viser til at Enova i dag bidrar i hovedsak til finansiering av satsinger som fremmer kutt i ikke-kvotepliktig sektor, og det er også det som er målestopp i avtalen med staten. Dette er hovedsakelig begrunnet med at det ikke er nødvendig med «dobbel virkemiddelbruk» gjennom kvoter og tilskudd. Men ettersom CO2-prisen har vært lavere enn antatt, og kvotesystemet ikke fungerer etter hensikten, så har det ført til at mange modne utslippskutt ikke ennå er blitt gjennomført selv om kuttene i realiteten kan tas nå. Dette medlem viser til at det er behov for en gjennomgang av mandatet til Enova for å se om det bør utvides og legges større vekt på raske kutt i CO2-utslipp, og styre etter de vedtatte klimamålene i stedet for en begrenset virkemiddelbruk.

Dette medlem ser at det også er et stort behov for å satse på industrialisering av moden teknologi i de tilfellene hvor det er et behov for midler til investering, og i noen tilfeller også støtte til drift. Dette medlem vil understreke at dette kan gjøres innenfor statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. Dette medlem viser til at blant eksempler på slike prosjekter som i dag typisk ikke får tilskudd fra virkemiddelapparatet, er fjerning av stasjonær forbrenning gjennom energieffektivisering, elektrifisering eller gjennom bruk av hydrogen, reduserte prosessutslipp i ferroindustrien gjennom økt bruk av biokull som reduksjonsmiddel, energy recovery og produksjon av el, fjernvarme og/eller damp basert på høytemperatur-spillvarme i industri og næring, og økt resirkulering og bruk av sirkulære materialer. Dette medlem mener det er på tide å opprette et industriprogram for å gjennomføre teknologisk modne kutt raskt. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt industriprogram gjennom avtalen med Enova for å støtte teknologisk modne kutt.»

Offentlige anskaffelser

Dette medlem vil peke på at vi må utløse etterspørsel for det grønne skiftet gjennom det offentliges rolle som innkjøper. Dersom det ikke stilles sterkere krav til at bedriftene skal tilby sine ansatte tariffestede lønns- og arbeidsvilkår, står vi i fare for mer sosial dumping og dårlige arbeidsforhold. Et overordnet prinsipp for reform av offentlige anskaffelser bør derfor være å gjøre miljø og krav til arbeidslivet avgjørende i alle anskaffelser.

Dette medlem mener innkjøpspolitikken må ta utgangspunkt i at det offentlige skal bidra aktivt til at vi når klimamålene, sikrer arbeidsplasser og skaper etterspørsel i norsk næringsliv. Da må reglene endres, slik at klimakravene i anbudene strammes inn og får større tyngde.

Dette medlem vil derfor fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med endringer i lov om offentlige anskaffelser som stiller krav til at miljø skal vektlegges 50 pst. ved alle offentlige anskaffelser.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn nullutslippsløsninger i alle fremtidige offentlige materiellanskaffelser i jernbanen. Ved kjøp av nytt rullende materiell skal dette skje i den grad teknologiutviklingen tillater det.»

Forskning

Dette medlem viser til at fremtidens kompetanse må handle om hvordan vi støtter opp om næringer som er nødvendige for nullutslippssamfunnet, og hvordan vi bruker kompetansen som er i oljeindustrien i dag. Norsk forskning skal bidra til å løse klimakrisen og legge grunnlaget for nye næringer og framtidens velferd. Dette medlem vil tredoble satsingen på «Grønn plattform» under Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva til 1 mrd. kroner i året, heller enn 1 mrd. kroner fordelt over tre år. Dette medlem vil peke på at tunge og viktige forskningsprosjekter av naturvitenskapelig karakter, som kan få store næringsmessige resultater, er klare for realisering dersom midler blir bevilget. Ett av dem er prosjektet «Skagerrak–Kattegat–Oslofjorden»-prosjektet som involverer tre universiteter og tre forskningsinstitutter i Norge.

Dette medlem mener at det er avgjørende for en grønn fremtid at det forskes på nye fornybare løsninger, og at eksisterende forskningsprogram styrkes. Derfor foreslår dette medlem å øke støtten til ENERGIX og forskning på havvind og de ulike forskningsprogrammene for sirkulær økonomi og lavutslipp. Dette medlem mener også at miljøforskningsinstituttene må styrkes.

Eierskap

Dette medlem peker på at leverandørindustrien er en av nøklene til den grønne omstillingen i Norge, og at det er helt avgjørende å bevare arbeidsplassene og kompetansen i denne.

Dette medlem viser til Stortingets vedtak i forbindelse med Innst. 197 S (2019–2020).

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.»

Dette medlem viser til at vedtaket ennå ikke er fulgt opp. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig oppkjøpsfond med formål om nasjonal forankring av eierskap i selskaper av strategisk betydning for fremtidens næringsliv i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å opprette nye statlige selskaper innen fornybare næringer, med formål om å sikre nasjonalt og strategisk eierskap og langsiktig kapital til grønne nærings- og industriprosjekter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Regional næringsutvikling

Dette medlem viser til Dokument 8:95 S (2019–2020) fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Arne Nævra, Karin Andersen og Lars Haltbrekken om utvidelse av kompensasjonsordningen for næringslivet, der det foreslås å øke de regionale næringsvirkemidlene.

Dette medlem viser til at koronakrisen har tydeliggjort hvor viktig det er for mange kommuner å skape flere helårsarbeidsplasser, samt å utvikle et mer robust næringsliv. Det er derfor vesentlig at kommuner med et ensidig næringsliv gis mulighet til å starte et langsiktig omstillingsarbeid og får flere bein å stå på.

Dette medlem mener at fylkeskommunens fond sammen med kommunale fond og statlige virkemidler kan utløse en viktig næringssatsing nå. Dette medlem mener overføringen av regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene må økes, at støtten til kommunale næringsfond må økes betraktelig, og at det må øremerkes en egen satsing til særlig utsatte kommuner.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også regionale/fylkeskommunale prosjekt med betydning for lokalt og regionalt næringsliv kan få del av den økte bevilgningen på kap. 553 post 61. Satsingen øremerkes områder som er særlig rammet av koronakrisen, for eksempel typiske turistdestinasjoner.»

Energieffektivisering

Dette medlem vil peke på at den viktigste energien er den som ikke brukes. Det er et vedtatt mål å spare 10 TWh i energieffektivisering, men det følges ikke opp i praksis. Dette medlem mener det må settes i gang en storstilt satsing på energieffektivisering av offentlige bygg, samt gi folk muligheten til å oppgradere boligen sin for å spare energi og få bedre boliger. Dette medlem mener det må på plass en gjennomgang av Enova-avtalen for å sørge for at private husholdninger, borettslag og kommuner er prioriterte.

Dette medlem mener videre det er nødvendig å sette av større midler til Enova for støtte til slike prosjekter, blant annet støtte til sirkulære og fossilfrie hus, på samme måte som tilskuddsordningen for passiv-hus som ble avviklet i 2014.

Dette medlem vil foreslå et offentlig støtteprogram for å utløse investeringer i byggprosjekter som benytter materialer med lave klimagassutslipp og løsninger for sirkulære byggematerialer. Dette vil favorisere norske leverandører siden de har lavere klimagassutslipp, og må kombineres med krav til utbyggere og offentlige anskaffelser.

Dette medlem viser til målsettingen om 100 pst. utslippsfrie biler i nybilsalget i Norge i 2025. Dette medlem viser til at utbygging av hurtigladere ikke er blant de nevnte tiltak, selv om utbyggingen av ladere henger etter salget av biler. Dette medlem mener at økt utbygging av hurtigladere bør være et satsingsområde fremover, og vil foreslå at det innføres en egen midlertidig støtteordning for hurtigladere for å få opp installeringen ut 2020. Dette medlem viser til at det er stor mangel på lademuligheter for elbil i landets 14 000 borettslag og sameier.

Dette medlem foreslår at av den økte overføringen til Klima- og energifondet skal 250 mill. kroner øremerkes til en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag. Dette medlem viser til beregninger fra Norsk elbilforening som angir at dette vil utløse anslagsvis 1,2 mrd. kroner i aktivitet i norsk økonomi.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal støtteordning for lading i borettslag, sameier og garasjelag.»

«Stortinget ber regjeringen gi Enova i oppdrag å opprette en nasjonal midlertidig støtteordning for hurtigladere.»

Jernbanesatsinger

Dette medlem viser til at jernbanen stadig blir nedprioritert av flertallet på Stortinget. Dette medlem viser til at mange små entreprenører i anleggsbransjen mangler oppdrag som følge av koronasituasjonen, og at vi må bruke handlingsrommet nå for å forsere gryteklare prosjekter og vedlikehold på jernbanen.

Dette medlem viser til at det i Prop. 127 S (2019–2020) opplyses om at følgende prosjekter på jernbanen kan iverksettes i 2020, gitt tilgang på midler:

  • «– Narvik stasjon: Formålet med prosjektet er økt sikkerhet for myke trafikanter og større kapasitet for godstog på stasjonen. Prosjektet er ferdig planlagt og klar for å startes opp på kort tid. Prosjektet er anslått å koste om lag 650 mill. kroner.

  • – Myrdal stasjon: Tiltaket vil gi økt sikkerhet for de reisende og gjøre det mulig at to persontog på Bergensbanen kan krysse på stasjonen. Prosjektet kan starte med byggeplan, deretter forberedende arbeider og tilbudspapirer for bygging. Prosjektet er anslått å koste om lag 400 mill. kroner.

  • – Bolstadøyri kryssingsspor: Tiltaket vil gi økt kapasitet for kryssing av lange tog på Bergensbanen. Prosjektet er i sluttfase for reguleringsplan, og er om kort tid klar for å kunne starte opp. Prosjektet er anslått å koste om lag 490 mill. kroner.»

Dette medlem mener disse prosjektene må iverksettes så raskt som mulig, og foreslår derfor en umiddelbar oppstartsbevilgning til disse prosjektene, som kan overføres til 2021 om nødvendig. Resten bør bevilges i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.

Dette medlem viser videre til at Jernbanedirektoratet og Bane NOR har opplyst at det er mulig å øke bevilgningen til vedlikehold med ytterligere 330 mill. kroner i 2020 uten at det gir økte bindinger i 2021, og mener disse må bevilges umiddelbart. Det samme gjelder 100 mill. kroner til tiltak for sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å bevilge 90 mill. kroner til innkjøp av nattogmateriell. Dette medlem viser til at SJ Norge har etterlyst slikt materiell, og at det dermed fortsatt er behov for en slik bevilgning. Dette medlem stiller seg uforstående til at togselskapene har innstilt de fleste avgangene med nattog i sommer, all den tid dette er en bedre reisemåte av hensyn til smittevern enn fly.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nattogene starter opp igjen med normal avgangsfrekvens før skoleferien starter.»

Dette medlem vil videre understreke betydningen av å få alle jernbanestrekninger der vi har dieseldrevne tog, over på nullutslipp. Nå må vi også planlegge for elektrifisering av Solørbanen og Rørosbanen. Dette medlem foreslår derfor bevilgninger til dette.

Dette medlem vil peke på behovet for ny tilsving på Kongsvinger mellom Solørbanen og Grensebanen mot Sverige. Tilsvingen på Kongsvinger vil åpne en internasjonal godskorridor fra hele Innlandet, Nord-Vestlandet, Trøndelag og Nordland uten å måtte belaste trafikkbelastede områder rundt Oslo, og ligger allerede inne i handlingsprogrammet for jernbanesektoren 2018–2029. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen starte planlegging av bygging av tilsving på Kongsvinger og foreslå bevilgninger for å realisere byggeprosjektet i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Det skal i den forbindelse utarbeides en strategi for å realisere en internasjonal godskorridor gjennom Kongsvinger.»

Dette medlem peker på at vi i tillegg til kortsiktige motkonjunkturtiltak trenger langsiktige tiltak for å bygge landet ut av krisen og over i miljøvennlig retning. Dette medlem viser til krisen i luftfarten, og til at betydelige utslippskutt og nullutslipp i luftfarten ligger langt frem i tid. Dette medlem vil derfor heller satse på utbygging av høyhastighetstog. En slik satsing vil både tjene miljøet og stimulere til sysselsetting og næringsutvikling.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativet til en ny høyhastighetsutredning for de mest aktuelle strekningene i Norge og til utlandet, mot Stockholm og Göteborg.»

Motkonjunkturtiltak i fylkeskommuner og kommuner, mv.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 2,5 mrd. kroner til vedlikehold av bygg og anlegg. Dette medlem viser til at komiteen i Innst. 216 S (2019–2020) uttrykte at det burde bevilges minst 4 mrd. kroner til dette formålet, og foreslår derfor å øke bevilgningen til dette.

Dette medlem viser til det store vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale veier og at dette er den alvorligste flaskehalsen i næringstransporten. Det er også store udekkede behov nå det gjelder rassikring.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at midlene under kap. 560 post 60 også skal kunne benyttes til rassikring av fylkesveier.»

Dette medlem er kjent med at det er behov for store investeringer i vann- og avløpsinfrastrukturen i kommunene fremover, for å ivareta befolkningsveksten, takle klimautfordringene og håndtere det store vedlikeholdsetterslepet. Med dagens utskiftingstakt vil det ta 80 år å ta igjen etterslepet på vann- og avløpsinfrastrukturen i Norge.

Dette medlem mener koronasituasjonen er en god anledning til en nasjonal dugnad for vann og avløp og at staten ved å bidra mer enn i dag kan gjøre det mulig for kommunene å finansiere disse nødvendige utbedringene og for vannbransjen å utvikle nye løsninger, og viser til vedtak i Innst. 480 S (2016–2017).

Dette medlem foreslår å bevilge 1 mrd. kroner til dette og at denne bevilgningen gjøres overførbar til neste år, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks opprette en rentekompensasjonsordning for nødvendig utbygging av og vedlikehold av vann- og avløpsanlegg.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en tilskuddsordning for å utløse investeringer i vann og avløp i kommuner med store behov for utbedringer.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for vedlikehold av vann og avløp og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å bevilge 90 mill. kroner til forsterket Ekom, men at dette på langt nær er nok til å sikre godt og raskt bredbånd i deler av landet som mangler dette. Posten gjøres overførbar. Dette medlem foreslår derfor å mangedoble denne satsingen, og fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for utbygging av høyhastighetsbredbånd, og komme tilbake med denne i forbindelse med statsbudsjettet for 2021.»

Dette medlem mener det er viktig å kombinere viktige tiltak for å bedre tilgjengelighet og energieffektivitet i bolig og bygningsmassen, noe som også kan sikre mange arbeidsplasser i privat sektor. Dette medlem vil videre foreslå å bevilge tilskudd som utløser installasjon av heis i boligblokker, universelt utformet skolebygg og utbedring av energieffektivitet i bygg.

Gang- og sykkelveier

Dette medlem viser til at gange og sykling er transportmåter som bidrar svært positivt for å oppnå bedre byluft, lavere klimagassutslipp og triveligere byer og tettsteder. I mange byer satses det nå ekstraordinært på gange og sykling. Dette medlem mener at det er nødvendig å forsere dette arbeidet og bevilge 500 mill. kroner ekstra til en støtteordning som kommunene og fylkeskommunene kan søke på for å realisere flere av disse prosjektene.

«Stortinget ber regjeringen opprette en søknadspott for straksutbygging for gang- og sykkeltilrettelegging i kommuner og fylkeskommuner.»

Dette medlem foreslår videre å styrke bevilgningen til gang- og sykkelveier på riksveier.

Mo i Rana lufthavn

Dette medlem viser til at utbygging av ny flyplass i Mo i Rana, Helgeland er godt egnet som stimuleringstiltak både for jobb- og verdiskaping på kort sikt, og for å øke jobb- og verdiskapingen på lang sikt, særlig innenfor ny grønn industri, sjømatnæring og reiseliv.

Dette medlem viser til at prosjektet er forankret i Nasjonal transportplan (2018–2029) med 1,47 mrd. 2017-kroner i statlige midler i siste del av planperioden, og med ambisjon om oppstart med lokale bidrag raskest mulig i første del av planperioden. Dette medlem viser videre til at Rana kommune, for å avlaste næringslivet i koronakrisen, har fattet vedtak om å øke det lokale tilskuddet til inntil 450 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Samferdselsdepartementet 5. februar 2019 ga klarsignal til at Polarsirkelen Lufthavnutvikling kan opptre som lokal byggherre og gjennomføre konkurranse om utbyggingen. Dette medlem viser videre til at Samferdselsdepartementet 30. mars 2020 kunngjorde at Avinor skal overta oppdraget med å bygge flyplassen. Dette etter at lokal byggherre hadde gjennomført anbudskonkurranse og oppnådd et bindende tilbud innenfor den økonomiske rammen, med mål om byggestart så snart avklaring om gjennomføringsavtale med staten var avklart, i tråd med Stortingets føringer.

Dette medlem mener dette er en vesentlig endring i forutsetningen i prosjektet, og dermed i forutsigbarheten for lokal byggherre og entreprenørmarkedet. Dette medlem vil foreslå at staten bidrar med 300 mill. kroner til prosjektets første fase, og fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lokal byggherres fremforhandlede kontrakt gjennomføres med oppstart høsten 2020.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med plan for fullfinansiering av Mo i Rana lufthavn frem til avslutning i 2023.»

Havneinfrastruktur

Dette medlem viser til at det er behov for å vedlikeholde havneanlegg og navigasjonsinnretninger. Samferdselsdepartementet opplyser at følgende tiltak kan iverksettes raskt:

  • «– Vedlikeholdsetterslepet på moloer. Det er mulig å iverksette tiltak for i størrelsesorden 20–30 mill. kroner for å redusere deler av vedlikeholdsetterslepet på fiskerihavneanleggene som fremdeles er i statens eie. Arbeidene utføres av eksterne entreprenører. Utlysning av prosjektene vil ta opp mot 6 måneder, og oppstart kan først skje mot slutten av 2020 med ferdigstilling i 2021.

  • – Vedlikeholdsetterslep navigasjonsinnretninger. Det er mulig å øke innsatsen på vedlikehold av forbygninger med inntil 30 mill. kroner i 2020. Dette inngår i vedlikeholdsetterslepet på navigasjonsinnretningene. Arbeidet utføres i hovedsak av eksterne entreprenører og kan raskt lyses ut.»

Dette medlem foreslår derfor at det bevilges midler til disse tiltakene nå. Dette medlem viser videre til sitt forslag om å øke bevilgningen til miljøvennlige og effektive havner, samt forslag om en kompensasjonsordning for havnene i Innst. 369 S (2019–2020).

Natursatsinger

Dette medlem viser til at kloden står overfor to store, langsiktige kriser: klimakrisen og naturkrisen. Disse to krisene må løses samtidig. Det er en viktig mulighet nå til å sette i gang med en del tiltak for å sikre naturvern og naturrestaurering ut over regjeringens forslag. Dette medlem mener vi nå bør sette av midler til å restaurere ødelagte bekker og elver, til restaurering av myr og våtmark, til å bekjempe fremmede arter, samt til redningsaksjoner for trua arter og naturtyper. I tillegg er det nødvendig å øke kommunenes miljøkompetanse.

Landbruk

Dette medlem mener at koronakrisen har vist at egen matproduksjon er viktig for å sikre befolkningen tilgang til nok og trygg mat. Dette medlem viser til at produksjonen av enkelte varegrupper, først og fremst innenfor grøntsektoren, har utviklet seg i en sårbar retning. Ved en langvarig krise vil matforsyningsevnen i stor grad henge sammen med det nasjonale jordbruksarealet og de nasjonale matproduksjonssystemene. Derfor mener dette medlem at det bør gjøres mer for å sikre et størst mulig jordbruksareal med best mulig produksjonsevne, da risikoen med for stor avhengighet av importerte matforsyninger er for stor. Dette medlem mener derfor at en del av motkonjunkturpolitikken må bidra til verdiskaping i deler av jordbruket som kan øke sysselsetting på kort sikt og styrke landets selvforsyningsevne på lang sikt. Dette medlem vil derfor foreslå ekstrabevilgninger til bedriftsutvikling og investering, grøfting/drenering av jordbruksarealer, tiltak som fremmer økt beite i utmark, samt istandsetting av tidligere dyrka jord i Nordland, Troms og Finnmark, i tråd med innspill fra Bonde- og Småbrukarlaget.

Arbeid og sosial

Dette medlem viser til at flere hundre tusen mennesker fortsatt står uten arbeid. Selv om ledigheten har blitt noe mindre de siste ukene, er det fortsatt behov for solide tiltak for å hjelpe dem som står uten jobb. Mange arbeidsplasser kommer til å være rammet av krisen også ut året 2020, og det vil trengs ytterligere tiltak for å sikre arbeidsplasser i 2021.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om at arbeidsledigheten i Norge skal være minst like lav ved utgangen av 2021 som ved utgangen av 2019.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå et statlig finansiert jobbskapingsprogram i statsbudsjettet for 2021. Det skal skapes nye klimavennlige jobber til for eksempel klimatilpasning i kommunene, i jordbruket og til restaurering av natur.»

Dette medlem viser til at titusenvis av mennesker har ventet på sine egne penger i form av lønnskompensasjon våren 2020. Mens bedriftene fikk krisepakker og utbetalinger i løpet av få døgn, tok dette månedsvis for de ansatte. I slutten av mai 2020 ventet over 300 000 permitterte fortsatt på lønnskompensasjon.

Dette medlem understreker at mange har hatt lite å rutte med i påvente av pengene sine og at frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen melder om økt pågang i forbindelse med deres tilbud om matutdeling. Dette medlem mener situasjonen for svært mange nå er vanskelig, og er bekymret over mer langvarige konsekvenser for den enkelte.

Dette medlem mener det er svært alvorlig at bedriftene fikk sine utbetalinger raskt, mens hundretusener av permitterte måtte vente helt til midten av juni 2020. Dette medlem mener at disse erfaringene viser at vi i mye større grad må etablere systemer som kan håndtere krisene effektivt for vanlige folk.

Dette medlem mener regjeringens forslag legger opp til en for rask nedskalering av de midlertidige koronatiltakene for permitterte og mottakere av dagpenger. Dette medlem vil understreke at det er behov for mer forutsigbarhet når det gjelder permitteringsperioden. Dette medlem viser til regjeringens forslag om å øke antall lønnspliktdager fra to til ti for nye permitteringstilfeller fra 1. september 2020, og viser til egne merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Prop. 125 L (2019–2020).

Dette medlem mener det er galt å fase ut kompensasjonen til permitterte arbeidstakere. Dette medlem viser til at en rekke arbeidstakerorganisasjoner påpeker at det er avgjørende å utvide permitteringsperioden til 52 uker, og i det aller minste ut året. Dette medlem mener det er viktig at både arbeidstakere og bedrifter gis forutsigbarhet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utvide permitteringsperioden til 52 uker.»

Dette medlem viser til at situasjonen i det norske arbeidsmarkedet fortsatt er svært usikker. Regjeringen foreslår at de midlertidige satsene om innslagspunktene for dagpenger oppheves fra 1. november 2020 (inklusiv ordningen for lærlinger), og at fra samme tidspunkt heves permitteringsgraden for å få dagpenger til 50 pst. som opprinnelig. Det er altfor tidlig å fase ut de ekstraordinære dagpengesatsene og ordningene som ble innført fra og med mars 2020. En endring vil særlig ramme ledige i lavlønnsyrker, som mot slutten av året vil få redusert inntektssikringen sin med nær 20 pst. Dette medlem mener at heving av dagpengesatsen også må gjelde for ledige eller permitterte før koronautbruddet. Den økte dagpengesatsen for permitterte, som midlertidig har ligget på 80 pst. opp til 3 G, blir kun opprettholdt ut oktober 2020. Inkluderingskriteriene som midlertidig har vært innført, med inntektsbortfall på 40 pst. og minstekrav på 0,75 G vil regjeringen også fase ut. Dette medlem er bekymret for at en for tidlig utfasing vil føre til at de som allerede tjener lite, vil tape mest. Dette medlem understreker viktigheten av sosialt rettferdige ordninger og vil advare mot en for tidlig utfasing. Fortsatt venter tusenvis av mennesker på dagpenger og lønnskompensasjon, og mange har måttet selge eiendeler og søke sosialhjelp i påvente av ytelsene de har krav på. Dette medlem vil også understreke særskilt betydningen av at ordningen for lærlinger må videreføres ut året i den situasjonen vi er i nå.

Dette medlem viser til at anslagene for kostnadene fra departementet ved å forlenge satsene og inkludere flere er svært usikre. Dette medlem foreslår derfor en romslig økning i bevilgningene til dagpenger, men viser til at behovet kan være både større og mindre, avhengig av hvordan situasjonen utvikler seg.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle permitterte og arbeidsledige får opprettholdt de midlertidige vilkårene og dagpengesatsene ut 2020.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at de som ble permitterte eller ledige før koronautbruddet får de samme vilkårene og dagpengesatsene som de som ble permittert etter mars 2020.»

Dette medlem mener det er viktig at regjeringen åpner for endringer i dagpengeforskriften og utlendingsforskriften for å gi faglærte tredjelandsborgere rett til dagpenger under permittering. Dette medlem mener også det er helt nødvendig at regjeringen forlenger perioden der dagpenger kan kombineres med utdanning.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en ordning hvor forhåndsgodkjente tiltaksarrangører får et tilskudd som skal dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for månedene mars–mai sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019.

Dette medlem viser til at regjeringen legger opp til en rammefinansiert ordning der det settes av inntil 180 mill. kroner for å dekke 80 pst. av salgsinntektene for månedene mars, april og mai. Dette medlem mener beløpet må justeres opp etter behovet dersom dette ikke er tilstrekkelig for å dekke 80 pst. av tapet, og foreslår også en solid økning i bevilgningen.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at finansieringen som skal dekke 80 pst. av salgsinntekter for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, gjøres til en overslagsbevilgning slik at alle sikres kompensasjon på 80 pst.»

Dette medlem etterlyser også kompensasjonsordning for arbeidstakerne på VTA som under korona ikke kan delta på tiltak. Disse taper lønna de har for arbeid de utfører på tiltaket.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen heve VTA-satsene tilsvarende gjennomsnittlig lønn, 5 200 kroner i måneden per VTA-plass, og at denne gjelder så lenge de midlertidige satsene for dagpenger gjelder.»

Dette medlem viser til Stortingets i anmodningsvedtak nr. 400 (2019–2020), 16. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tidsavgrensede ytelser, som arbeidsavklaringspenger, får forlenget perioden sin slik at manglende avklaring nå ikke fører til at kvoten på tre år avkortes for mottakerne. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår en ytterligere forlengelse av stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger etter § 11-17 som etter utgangen av februar når sin maksimale stønadsperiode, fra 30. juni til 31. oktober. Dette medlem viser at det fortsatt er videre behov for forlengelse av stønadsperioden også ut over dette.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen forlenge ordningen med arbeidsavklaringspenger til å gjelde ut 2020.»

Dette medlem er bekymret over praktiseringen av den midlertidige ordningen med forlengelse av perioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette medlem har blitt kjent med at ulike Nav-kontorer praktiserer reglene ulikt. Dette medlem etterspør tydelig oppfølging og kommunikasjon fra regjeringen om gjeldende regler, slik at ingen mister rettigheter på grunn av uklarheter i systemet.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks sikre at reglene om forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger blir fulgt opp av Nav lokalt.»

Dette medlem er glad for at regjeringen vil forsterke introduksjonsordningen for å sikre at flere kan få kompetanse som kan bedre muligheten for å få jobb. Dette medlem forutsetter at dersom det påfører kommunene økte utgiftene ut over det som foreslås i Prop. 127 S (2019–2020), så skal kommunene kompenseres for dette fullt ut i saldering eller ordinære budsjett for kommende år.

Dette medlem støtter økningen til Jobbsjansen, men vil påpeke at regjeringen har strammet inn målgruppen for Jobbsjansen på en usosial måte, og mener ordningen må gjenåpnes for kvinner som er avhengig av sosialhjelp.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket for Jobbsjansen, slik at også kvinner som er avhengig av sosialhjelp, kan få del i programmet.»

Kultur

Dette medlem deler bekymringen til et samlet kulturliv om at kompensasjonsordningen for frivillighets- og idrettssektoren ikke når hele verdikjeden, slik at både artister og underleverandører fortsatt vil lide store tap. Dette medlem merker seg også at kravet om 25 000 kroner som minimumstap ikke er omtalt i proposisjonen, og er bekymret for at mindre organisasjoner og lokallag vil tape på dette. Dette medlem er bekymret for at det er varslet en avkorting av tilskuddet, dersom ordningen blir mer omfattende enn det som er satt av. Det vil skape ytterligere usikkerhet for organisasjonene og institusjonene som har rett på tilskudd.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at også leverandørkostnader vil dekkes i kompensasjonsordningen for arrangementer, slik at hele verdikjeden i arrangementet ivaretas.»

«Stortinget ber regjeringen gjøre kompensasjonsordningen for kulturlivet til overslagsbevilgning, slik at alle arrangører som har rett på kompensasjon, får dette.»

«Stortinget ber regjeringen fjerne kravet om minsteinntekt på 25 000 kroner i kompensasjonsordningen for arrangementer.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en målrettet tilskuddsordning som sikrer at litteraturhusene og tilsvarende institusjoner og stiftelser får kompensert bortfall av inntekter de er avhengige av, og som har bortfall i dag.»

Dette medlem merker seg at Skuespiller- og danseralliansen har et markant inntektsbortfall, uten at disse er inkludert i krisepakken. Dette medlem foreslår derfor at det settes av 6 mill. kroner til SKUDA.

Dette medlem merker seg at LNU anslår at den unge frivilligheten har tapt så mye som 87 mill. kroner før 1. juni 2020. Dette medlem mener på denne bakgrunn at grunnstøtten til organisasjonene burde vært økt betraktelig.

Helse

Dette medlem er svært bekymret for at helsetilbudet til befolkningen er blitt betydelig svekket som en følge av at helsevesenet har måttet tilpasse seg situasjonen knyttet til covid-19. Spesialisthelsetjenesten har måttet utsette mange behandlinger, og de ansatte har opplevd store belastninger grunnet karantene og krav om utvidede arbeidstimer. Dette medlem er bekymret for at mange ikke har fått den behandlingen de har behov for, og at etterslepet vil være stort. Samtidig har sykehusene måttet omstrukturere drift og tilpasse arealer til en ny situasjon. Dette medlem viser til at regjeringens tilskudd til helseforetakene synes å dekke manglende inntekter og ekstrautgifter knyttet direkte til krisen, men det vil ikke være nok for å dekke det store etterslepet av behandling. Dette medlem viser til Dokument 8:94 S (2019–2020), der Sosialistisk Venstreparti foreslår å erstatte innsatsstyrt finansiering for budsjettåret 2020 med grunntilskudd. Det ville gitt økt forutsigbarhet for sykehusene. Dette medlem viser videre til at det har vært svært vanskelig å få innsikt i hvilke tall som regjeringen legger til grunn for tilleggsbevilgningene til helseforetakene, og at det derfor er svært vanskelig å anslå effekten av summen som foreslås.

Dette medlem viser til at ansatte i kommunehelsetjenesten har opplevd stort press grunnet tiltak knyttet til covid-19. Samtidig har eldre og pleietrengende opplevd å sitte alene og uten nærmeste pårørende. I tillegg til å være svært belastende for både pasient og pårørende, har det også ført til større arbeidsbelastning på ansatte. Dette medlem etterspør økte midler som sikrer kommunene mulighet for å legge til rette for smitteverntiltak for eldre, og tilskudd til å øke bemanningen ved smittetiltak. Særlig bør muligheten til å sikre at ansatte ikke må jobbe på flere institusjoner, og å redusere antall personer som er på hjemmebesøk hos den enkelte hjelpemottaker, sikres. Dette medlem viser videre til at tilgangen til smittevernutstyr har vært svært varierende, og at kommunenes utgifter til dette også må kompenseres.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en egen kompensasjonsordning for ideelle virksomheter som har bortfall av inntekter som følge av covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av det etterslepet og økte helsekøer som har oppstått som en konsekvens av covid-19, hvor de redegjør for ekstrakostnader som påløper for helsetjenesten dersom dette skal tas igjen, og i hvilken grad alle ledd i helsetjenesten har bidratt i å løse eventuell kapasitetsmangel, inkludert private aktører.»

Integrering

Dette medlem mener det er svært viktig at det fremover vies mer oppmerksomhet til arbeidet mot rasisme og fremmedhat. Dette er svært viktig i en tid der motsetninger polariseres og der ubevisst og bevisst diskriminering foregår, også i arbeidslivet. Det påligger myndighetene og ledende politikere et stort ansvar for å ikke bidra til denne utviklingen gjennom å godta og ikke imøtegå polariserende retorikk, særlig i debatten om flyktninger og asylsøkere.

Dette medlem støtter at tiden for norskopplæring utvides, og understreker at kvaliteten i tilbudene må være høy og at tilbudene også må ta nødvendige individuelle tilpassinger. Skal folk få arbeid, må myndighetenes tiltak bidra effektivt til å tette gapet mellom hva folk kan og hva arbeidslivet trenger. Skal det lykkes, vil det for flere ta litt lengre tid i opplæring enn i dag, men gevinsten for den enkelte og samfunnet vil kunne bli stor.

Budsjettenigheten

Dette medlem viser til budsjettenigheten mellom regjeringen og Fremskrittspartiet.

Dette medlem viser til forslaget i enigheten om å bevilge 30 mill. kroner til et barnepalliativt senter i Kristiansand. Dette medlem mener at ressursene heller bør fordeles til alle familier og barn som trenger hjelp, og vil opprette barnepalliasjonsteam i hele landet, ikke bare til ett hospice. Dette medlem foreslår derfor i stedet å bevilge 30 mill. kroner på ny post Barnepalliasjonsteam, kap. 732 post 79, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere barnepalliasjonsteam i hele landet for å sikre at alvorlig syke barn og deres familier får mer tid sammen.»

Dette medlem viser til bevilgningsforslagene i enigheten, og peker på at noen av disse er styrket i dette medlems bevilgningsforslag referert over, samt i kapittel 3. Dette gjelder nye fagskoleplasser, tilskudd til kommuner og fylkeskommuner fra salg av oppdrettskonsesjoner, samt midler til Kleverud–Sørli og Ringeriksbanen. Dette medlem er glad for at flertallet nå foreslår økte bevilgninger til disse formålene, men vil understreke at behovet på postene er større, jf. dette medlems forslag. Dette medlem mener det er positivt at flertallet bevilger midler til noen mindre riksveiprosjekter, og viser til sine bevilgningsforslag som gir en mange ganger så stor satsing på anleggsarbeid for små og mellomstore entreprenører.

Dette medlem er videre glad for at det foreslås å fjerne egenandelen i kompensasjonsordningen, men viser til at dette langt fra er nok til å sørge for at ordningen treffer bredt, jf. dette medlems forslag i Dokument 8:95 S (2019–2020) og merknader i den tilhørende innstillingen. Dette medlem vil også trekke frem at det er positivt at det kommer på plass en forbedret ordning for pakkereisearrangørene, mer midler til sykehusene, en tiltakspakke for sårbare eldre, at taket i nettolønnsordningen heves, og at finansieringsordningen for nærskipsfarten bedres, og viser til dette medlems merknader og forslag over for å styrke grønn skipsfart. Dette medlem viser til sitt forslag i kapittel 3 om å øke rammebevilgningene til kommunesektoren med 10 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020), og at en styrking av eldreomsorgen og tiltak for sårbare eldre er dekket av dette.

Dette medlem stiller seg uforstående til at flertallet anser fjerning av bomstasjoner som en viktigere prioritering i den krisen landet står i, enn f.eks. å forlenge de midlertidige dagpengesatsene eller forlenge permitteringsperioden ut året. Dette medlem mener videre at det er en gal prioritering å fjerne sukkeravgiften i dette reviderte budsjettet.

Dette medlem viser til flertallets forslag om inndekninger og omprioriteringer. Dette medlem mener det er påfallende at det kuttes 12,5 mill. kroner på posten for tiltakspakken for sårbare barn i skolen, som regjeringen foreslo i Prop. 117 S (2019–2020), altså allerede før pakken har trådt i kraft. Dette medlem mener denne pakken i utgangspunktet var for altfor svak, og viser til sitt forslag om å doble det opprinnelige forslaget til bevilgning. Dette medlem stiller seg videre kritisk til regjeringens smålige kutt til innbyggertilskudd i kommunene og tilskudd til utleieboliger.

Dette medlem viser til flertallets inndekningsforslag om å utsette betalingen for CO2-kompensasjon for fiskeflåten til neste år. Dette medlem viser til at selv om koronakrisen ikke ennå har slått ut for fullt i fiskeriene, så er rapportene fra næringen at dette er i ferd med å skje. Likviditeten spises opp, og fiskerne trenger penger umiddelbart. Flertallet kan ikke gjemme seg bak at det ikke er teknisk mulig å utbetale kompensasjonen i 2020, for selv om det reelle tallet på hvor mye kompensasjon som skal utbetales for et år, ikke kan regnes ut før året er omme, er det fullt mulig å gjøre omtrentlige beregninger, som flertallet selv legger til grunn når de regner et inndekningsgrunnlag på 250 mill. kroner. Dette medlem vil understreke at dette i praksis betyr at flertallet låner penger av fiskerne og venter med å betale tilbake, selv om fiskerne snart står i en likviditetskrise.

Dette medlem legger til grunn at det stemmer at de øvrige inndekningene skyldes at disse midlene ikke kan utbetales i år. Dette medlem slutter seg til de øvrige forslagene fra enigheten mellom regjeringen og Fremskrittspartiet.

Foreslåtte bevilgninger

Dette medlem foreslår 10 mrd. kroner til grønn omstilling, og 10 mrd. kroner til motkonjunkturtiltak og inntektssikring, ut over regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 127 S (2019–2020), og fordelt på postene under.

Dette medlem går mot regjeringens foreslåtte skatteendringer i Prop. 126 L (2019–2020). Dette medlem merker seg videre at regjeringen foreslår noen økninger til fylkeskommunene, men langt mindre enn det dette medlem foreslo i kapittel 3. Når det tas høyde for dette, samt bevilgning til 90-post, vil den samlede budsjettbalansen i dette medlems forslag svekkes med ytterligere om lag 16 mrd. kroner, sammenlignet med regjeringens opprinnelige forslag i Prop. 127 S (2019–2020).

Dette medlem viser til kapittel 6 for oversikt over budsjettvirkninger:

Sak

Mill.kr.

Kap.

Post

Grønn Ny Deal

Bredbåndsutbygging i deler av landet med dårlig dekning og hastighet

500

541

60

Regionale/fylkeskommunale prosjekter med betydning for lokalt og regionalt næringsliv

400

553

61

Forskningsrådet – grønn plattform

384

920

50

Forskningsrådet. Kompetanseoverføring fra olje til andre næringer

200

920

50

Nysnø risikokapital

791

950

52

Nysnø kapitalinnskudd

1 469

950

90

Ekstrabevilgning til landbrukets utviklingsfond

500

1 150

50

Istandsetting av tidligere dyrka jord i Nord-Norge

50

1 150

50

Økt beite i utmark

50

1 150

74

Innkjøp av nattogmateriell

90

1 352

70

Elektrifisering (Nordlandsbanen, Rørosbanen og Solørbanen)

250

1 352

73

Styrke miljøforskningsinstituttene

100

1 410

50

Styrke forskningsprogram på lavutslipp og sirkulær økonomi

200

1 410

51

Restaurering av myr og våtmark

20

1 420

38

Restaurere ødelagte bekker og elver

45

1 420

70

Koronastøtte til Grønt Punkt AS for å forhindre plastkrise

58

1 420

77

Redningsaksjon for trua natur og naturtyper

20

1 420

82

Bekjempe fremmede arter

35

1 420

83

Flåtefornyelse av lasteskip

75

1 422

70

Enova – storsatsing på energieffektivisering og oppgradering av bygg, installasjon av solceller og utvikling av ny grønn teknologi

1 000

1 428

50

Enova – nytt industriprogram for å kutte utslipp

600

1 428

50

Enova – installering av ladere i borettslag og sameier og flere hurtigladere

250

1 428

50

Enova – nytt pilotprogram for hydrogen, og et nytt fond for hydrogeninfrastruktur

1 000

1 428

50

Økt satsing på flom og skredsikring som en del av klimatilpasning

500

1820

22

Planlegging av industriell satsing på havvind

200

1820

27

Øke støtten til ENERGIX og forskning på havvind

116

1830

50

Detaljprosjektering av fullskalaprosjekter for karbonfangst og -lagring i påvente av investeringsbeslutning

200

1840

72

Innovasjon Norge – grønn plattform

205

2421

75

Miljøteknologiordningen

500

2421

76

Kondemneringsordning for offshorefartøy

75

2421

79

Siva

40

2426

70

Siva – tilskudd til testfasiliteter, grønn plattform

77

2426

71

Sum Grønn Ny Deal

10 000

Sak

Mill. kr.

Kap.

Post

Motkonjunktur

Rask utbygging gang- og sykkelveier kommuner

250

571

60

Rask utbygging gang- og sykkelveier fylkeskommuner

250

572

60

Ekstraordinær pott til vedlikehold av bygg og anlegg, inkludert rassikring

1 500

576

60

Oppgradering av vann og avløp

1 000

580

70 (ny)

Heis og tilstandsvurdering

30

581

79

Tilskudd til universell utforming av skoler

400

581

80 (ny)

Havforskningsinstituttet, ett forskningsfartøy til

25

926

45

Havforskningsinstituttet, vedlikehold av skip

40

926

45

Mo i Rana lufthavn, oppstartsbevilgning

300

1311

73 (ny)

Gang- og sykkelveier, riksvei

250

1320

30

Rassikring riksveier

224

1320

31

Vedlikehold av jernbane

330

1352

71

Sikring og sanering av planoverganger, rassikring, tunnelsikkerhet, teknisk trafikksikkerhet og miljøtiltak

100

1352

71

Ny tømmerterminal og tilsving Kongsvinger

100

1352

72

Utbygging Narvik stasjon

350

1352

73

Utbygging Myrdal stasjon

150

1352

73

Bolstadøyri kryssingsspor

150

1352

73

Vedlikehold av havneanlegg

25

1360

45

Vedlikehold av fyr

30

1360

45

Igangsettelse, forprosjektering, mineryddere til Sjøforsvaret

50

1760

45

Sum motkonjunktur

5 554

Sak

Mill. kr.

Kap.

Post

Arbeid og inntektssikring

Kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører

160

634

70

Utvide permitteringsregelverket ut året

1 810

2 541

70

Dagpenger. Oppfølging av SVs øvrige forslag, overslagsbevilgning

1 590

2 541

70

Forlengelse av ordningen med arbeidsavklaringspenger ut 2020

180

2 651

70

Sum arbeid og inntektssikring

3 740

Sak

Mill. kr.

Kap.

Post

Kultur, inntektssikring og kompensasjon

Tilskudd Skuespiller- og danseralliansen

6

323

78

Kompensasjonsordningen for arrangører på kultur-, frivillighets-, og idrettsfeltet, overslagsbevilgning

500

325

77

Endre tilskuddsordningen for medier til en kompensasjonsordning for annonsefrafall, overslagsbevilgning

200

335

71

Sum kultur, inntektssikring og kompensasjon

706

Sum motkonjunktur og inntektssikring

10 000

4.2.5 Merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes omtale under pkt. 3.2. Dette medlem har valgt å samle all omtale, både av forslagene knyttet til revidert nasjonalbudsjett og til den grønne krisepakken, i dette kapittelet.

4.2.6 Merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at krisepakkene som regjeringen så langt har foreslått, ikke er tilstrekkelige. Både behovet og handlingsrommet for krisepolitikk er etter dette medlems mening mye større. Det trengs et kriseprogram for å få folk i jobb, sikre inntekten til de som ikke kan jobbe, styrke velferden og bygge landet etter krisa.

For å få til det ønsker dette medlem at Norge tar i bruk samfunnets økonomiske muskler. Dette medlem viser til Rødts alternative bevilgningsforslag og til «Rødts koronaprogram 2020: Jobb, inntekt og velferd til alle. En mer rettferdig og kortreist vei ut av krisa.»

Slik mener dette medlem vi kan sikre at veien ut av krisa gir oss et mer rettferdig og mer miljøvennlig samfunn. Ikke bare fordi vi har råd – men fordi det både er mulig og helt nødvendig. Det vil koste oss mer å la være.

Tabellen oppsummerer Rødts forslag til budsjettbevilgninger, sammenlignet med regjeringens forslag i Prop. 117 S (2019–2020) og Prop. 127 S (2019–2020):

Kap.

Post

Rødts satsinger

Rødts endring (mill. kroner)

161

72

Reversere kutt i Skatt for utvikling

56

164

70

Øke bistandsbevilgningene til likestilling

10

225

69

Økt tilskudd til Fagbrev på jobb

46

840

21

Sikre krisesentertilbud – også for utsatte grupper

10

258

21

Bransjeprogram – styrket innsats

80

321

73

Krisefond for utøvende kunstnere

10

321

73

Statens kunstnerstipend

35

323

78

Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA)

6

335

71

Kompensasjonsordning redaktørstyrte medier

20

440

1

Styrke bemanningen i Økokrim med 40 stillinger

20

440

1

100 nye etterforskere på vold i nære relasjoner

60

451

1

Reversere ABE-kutt og øke støtten til sivil beredskap (DSB og sivilforsvaret)

14

490

1

Hente enslige mindreårige og barnefamilier fra flyktningleirer i Hellas

785

571

60

Styrking av kommuneøkonomien

9 450

571

60

Øke bevilgningen til sosialhjelp – anslått merbehov fra KS

1 500

571

60

Sosialhjelp – økt tilgang for de som faller utenfor andre inntektssikringsordninger

3 000

571

60

Holde barnetrygden utenfor beregningsgrunnlaget for sosialhjelp

225

571

60

1 250 stillinger i barnevernet

438

571

60

1 250 stillinger i skolen

386

571

60

2 000 sykepleierstillinger i kommunene

730

571

60

1 500 helsefagarbeidere i kommunene

465

571

60

Redusere barnehageprisen med 100 kr fra 1. august 2020

118

571

60

Opptrapping på rusfeltet

10

571

60

Lavterskel psykisk helsevern

10

571

60

1 000 stillinger i barnehage

243

571

64

Skjønnstilskudd kommuner

3 000

572

60

Innbyggertilskudd fylkeskommuner

4 000

572

60

Økt lærlingtilskudd

170

572

60

Fond for opprusting av verksteder på yrkesfag

100

576

60

Aktivitetsfond for kommunesektoren

4 500

600

1

Utrede arbeidsmarkedet med mål om helhetlig offentlig arbeidsformidling og full sysselsetting

10

600

1

Starte prosjekt med statlig bemanningspool for industrien

50

605

1

Styrke Nav – 800 flere saksbehandlere

340

634

1

2500 flere tiltaksplasser

158

634

77

500 flere VTA-plasser

28

640

1

Styrke Arbeidstilsynet med 90 flere inspektører

50

640

21

Uropatruljen og Fair play bygg – fagbevegelsens egne tilsynsorganer

2

700

1

Utredning av å gjenopprette et nasjonalt medisindepot

10

703

72

Økt støtte til Verdens helseorganisasjon

80

732

72

Beredskapslager smittevernutstyr 12 mnd.

650

732

72-75

2500 sykepleierstillinger i sykehusene

913

732

72-75

500 helsefagarbeidere i sykehusene

155

745

1

Reversere ABE-reformen: Sentral helseforvaltning

15

746

21

Opprette et statlig investeringsselskap som får 1 mrd. i forvaltningskapital med mål om å sikre offentlig eierskap i medisinproduksjon

1 000

765

21

Arbeid mot vold i nære relasjoner

15

840

61

Økt tilskudd incest- og voldtektssentre

5

854

61

Alarmtelefon for barn og unge utsatt for vold og seksuelle overgrep

10

845

70

Framskynde økning av barnetrygd fra 1.7.20

227

846

61

Bekjempe fattigdom; etter modell fra nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom

50

900

78

Igangsetting av gryteklare prosjekter for leverandørindustrien

7 000

919

60

Økt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, oppdrettskonsesjoner

1 250

919

75

Føringstilskudd og andre næringstiltak i fiskeriene

38

1112

50

Beredskapslager for korn

2 000

1149

73

Støtte til forsøk med plukkhogst på områder som ellers ville blitt flatehogd

50

1150

50

Tilskudd til omlegging til løsdriftsfjøs små og mellomstore bruk

150

1150

50

Ekstra til grøfting av jordbruksarealer

250

1150

50

Istandsetting av tidligere dyrka mark i Nord-Norge

50

1150

50

Istandsetting av setre

50

1150

74

Investeringer for å fremme beiting i utmark

50

1313

1

Luftfartstilsynet – legge til rette for elflysatsing blant annet gjennom testsenter

20

1410

23

Mareano – kartlegging av biologisk mangfold på havbunnen

70

2421

76

Styrking av Miljøteknologiordningen

500

1428

50

ENOVA – tilskudd til el-sjarker, både nyinvestering og ombygging

200

1428

50

Styrking av ENOVA

2 500

1618

1

Reversere kutt i Skatteetatens øvrige kontrollaktiviteter

50

1634

70

Fjerne egenandel i kompensasjonsordningen for næringslivet f.o.m. søknadsperiode for mai måned

30

1710

1

Reversere privatisering av renhold i Forsvaret f.o.m. 1.9.20

33

1720

1

Gjenopprette deponiordning for tøyvask i Hæren

9

2541

70

Øke dagpengesatsen for alle ledige opp til 80 pst.

2 430

2541

70

Full lønnskompensasjon til permitterte i 20 dager ut året

63

2541

70

Øke permitteringsperioden til 52 uker

3 440

2543

71

Sikre full inntekt for ledige lærlinger

21

2651

70

AAP-mottakere – forlenge stønadsperiode

167

2661

75

Reversere kutt i brillestønad

160

5521

70

Mva.-fritak på norskprodusert frukt og grønt ut året

500

5556

70

Redusere avgift på alkoholfrie drikkevarer med 20 pst. fra 1.7.20

365

Sum satsinger

54 711

21

1

Kutt i fratredelsesytelser/etterlønn

-1

21

1

Redusere godtgjørelse for regjeringsmedlemmer med 20 pst. fra 1.5.20

-4

41

1

Redusere godtgjørelse for stortingsrepresentanter med 20 pst. fra 1.5.20

-26

1149

76

Ekstraordinære tiltak i jordbruket (hogst i bratt terreng)

-50

1420

75

Lavere utbetaling av vrakpant enn forventet

-111

1792

1

Kutte i militæroperasjoner i utlandet

-300

1792

1

Kutte ekstrabevilgning til NATO-sanitetsoppdrag i Afghanistan

-33

1810

21

Havbunnen skal ikke kartlegges for å finne mineraler. Midlene omdisponeres i stedet til kartlegging av biologisk mangfold

-70

4150

85

Prisutjevningsbeløp ved innføring av tollavgift på soyamel fra 1.7.2020

-7

5501

70

Koronaskatt – økt utbytteskatt samt økt skatt på inntekt over 1 mill. kroner

-3 830

5501

70

Gå mot økt verdsettelsesrabatt på aksjer og driftsmidler

-116

5511

70

Toll på import av soyamel fra 1.7.2020

-3

5541

70

Ikke gi lav el-avgift til utvinning av kryptovaluta

-10

Sum inndekninger

-4 560

Satsinger – inndekninger

50 151

4.3 Anmodningsvedtak

4.3.1 Sammendrag

Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 117 S (2019–2020)

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2015–2016

627

Prevensjon for kvinner i LAR

83, 89, 91

2017–2018

182

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

511

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

595

Velferdstjenesteutvalget – delutredninger

112

2017–2018

806

Bemannings- og pedagognorm i barnehagen

32

2018–2019

35

Nasjonal alkoholstrategi

92

2018–2019

36

Samfunnsøkonomiske kostnader ved alkohol

92

2018–2019

84

Utjevning av nettleie for forbrukere

149

2019–2020

294

Evaluering av systemet for nye metoder

79

2019–2020

396

Kompensasjon i forbindelse med virusutbruddet

132

2019–2020

400

Forlengelse av tidsavgrensede ytelser

71

2019–2020

406

Selvstendig næringsdrivende og rett til sosialhjelp

76

2019–2020

415

Krisepakke for Svalbard ifb. koronaviruset

48

2019–2020

416

Midler til sykehusene ifb. koronapandemien

80

2019–2020

417

Midler til Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ifb. pandemien

84

2019–2020

418

Kritiske tjenester i kommunene for sårbare barn og unge

97

2019–2020

420

Overføre omsorgspenger, samfunnskritiske funksjoner

77

2019–2020

421

Bostøtte – håndtering av midlertidig inntektsøkning som følge av tiltak ifb. virusutbruddet

58

2019–2020

422

Midlertidig nedsettelse av arbeidsgiveravgift ifb. virusutbruddet

129, 131, 150

2019–2020

423

Kompensasjon for områder med nullsats

129

2019–2020

445

Midlertidig ordning med startavskrivning for saldogruppe d

130, 131

2019–2020

451

Opsjonsbeskatning for oppstartselskaper

130, 131

2019–2020

452

Ytterligere forbedringer inntektssikringsordninger

77

2019–2020

454

Bostøtte – midlertidig økning i inntektsgrenser ifb. virusutbruddet

58

2019–2020

457

Kombinere dagpenger med utdanning og opplæring

78

2019–2020

460

«Flyt» i opplæringsløpet for lærlinger og at nye lærekontrakter blir tegnet

31

2019–2020

469

Grønn skipsfart

104, 111, 122

2019–2020

489

Reisegarantifondet

103

2019–2020

494

Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål«

36, 79, 81, 83, 122

2019–2020

495

Kompensasjon til private og ideelle aktører som yter velferdstjenester

81, 83

2019–2020

496

Kompensasjon til medier

38

Oversikt over omtale av anmodningsvedtak i Prop. 127 S (2019–2020) (Sidetallene henviser til foreløpig versjon)

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Omtalt side

2019–2020

387

Lønnskompensasjon under permittering

103

2019–2020

415

Tidsavgrenset krisepakke for Svalbard

91

2019–2020

416

Midler til legemidler og medisinsk utstyr ifb. virusutbruddet

114

2019–2020

458

Høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning

78

2019–2020

459

Fagskoler

79

2019–2020

460

Lærlinger

69

2019–2020

462

Aktivitetsfremmende tiltak i kommunene

97

2019–2020

464

Vedlikehold av vei og bane

130

2019–2020

465

Prosjekter innen vei, jernbane og farled

130

2019–2020

466

Studentboliger

74

2019–2020

467

Planlagte vedlikeholdsprosjekter i kommunene

98

2019–2020

468

FoU og det grønne skiftet

75

2019–2020

469

Grønn skipsfart

123

2019–2020

470

Utviklingskontrakter for hurtigbåter

133

2019–2020

472

Bygge- og anleggsbransjen

59

2019–2020

479

Lånebeløp i lånegarantiordningen

144

2019–2020

480

Vurdering av lånegarantiordningen

144

2019–2020

487

Sårbare barn og unge

79

2019–2020

494

Økonomisk kompensasjon til virksomheter med økonomisk drift som ikke har «erverv til formål»

100

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalene til orientering og viser for øvrig til Stortingets behandling av stortingsmeldingen om oppfølging av anmodningsvedtak våren 2021.