Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

9. Omtale av særskilte saker

9.1 Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

9.1.1 Sammendrag

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. For å hente ut potensialet må det stilles klare krav om mindre byråkrati og mer igjen for skattebetalernes penger.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført som en fast del av budsjettarbeidet fra 2015. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for å sikre velferden, investere i utdanning og kunnskap og styrke samferdsel, politi og forsvar.

Den årlige overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Samlet sett er økningen av handlingsrommet som følge av reformen beregnet til vel 1,8 mrd. kroner i 2021.

Regjeringen forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen gir et desentralt ansvar og et viktig insentiv for statlige virksomheter og virksomhetsledere til å gjennomføre systematisk effektiviseringsarbeid i et flerårig perspektiv. Reformen omfatter også sektorer som er politisk prioritert. Det er ikke mindre viktig å bruke ressursene effektivt i prioriterte sektorer.

Kravet gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger over statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med. Statlig forretningsdrift holdes utenfor.

Driftsutgiftene til departementer og etater hvor deler av virksomheten finansieres av gebyrer, er inkludert. For disse virksomhetene stilles det krav om at tiltak for mindre byråkrati og mer igjen for pengene skal komme publikum til gode.

For å oppnå en varig effekt må tiltakene være en del av en planlagt prosess. Reformen inngår som en fast del av budsjettarbeidet.

9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at vi vil ha et voksende gap mellom statens inntekter og statens utgifter i årene fremover. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjentatte ganger har understreket dette, men likevel har prioritert å redusere statens inntekter gjennom kutt i skattene til de som har mest i samfunnet. Disse skattelettene har blitt dekket inn i stor grad gjennom flate kutt i offentlig sektor og velferden.

Disse medlemmer mener denne utfordringen blant annet kan møtes gjennom å både effektivisere og forbedre offentlig sektor. Disse medlemmer konstaterer at det er vesentlig uenighet om hvordan denne effektiviseringen best kan gjennomføres. Disse medlemmer vil blant annet peke på at ny teknologi kan gi bedre velferd for flere uten at kostnadene vokser. Likevel ser regjeringen ut til å være mer opptatt av å svekke offentlig sektor gjennom å prioritere generelle effektiviseringskutt. Slik står ideologien i veien for lønnsomme investeringer i velferdstjenester for alle.

Disse medlemmer mener regjeringens såkalte effektiviseringsreform er flate kutt og uten styring eller prioritering. Det gir kanskje kostnadsbesparelser på kort sikt, men det er feilslått strategi hvis en ønsker mer bruk av teknologi og digitalisering i det offentlige. De flate kuttene gir heller ikke klare signaler om å tenke helt nytt om organisering av forvaltning og offentlige tjenester.

Disse medlemmer mener også kuttene gir urimelige velferdskutt. Siden 2015 er det kuttet nærmere 13 mrd. kroner i offentlig virksomhet og velferd. Disse medlemmer vil peke på at konsekvensene blant annet er at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet svekkes. Arbeidstilsynet har fått kutt på 25,8 mill. kroner og har varslet at de må nedprioritere slikt som ulykkesforebygging, ergonomi, kjemi og psykososiale problemer. Både Domstoladministrasjonen og lokale domstoler har varslet om at kuttene i praksis medfører kutt i tjenestene og ikke i byråkratiet. Bevilgningene til Nav kuttes, selv i et år der oppgavene er flere enn noen gang. Disse medlemmer viser til at dette bare er noen av mange eksempler som er kommet fram i media, hvor både ansatte og ledere advarer om at kuttene noen steder allerede har fått store konsekvenser, og at de andre steder kommer til å få det hvis de videreføres som regjeringen har lagt opp til.

Disse medlemmer viser også til budsjettdokumentene fra helseforetakene, som synliggjør konsekvensene av kutt. Eksempelvis skrev Sykehuset Innlandet i budsjettet for 2017 at psykisk helse kuttes. Med færre sengeplasser må gjennomsnittlig liggetid for frivillig innlagte pasienter reduseres, «noe som også kan føre til økt andel reinnleggelser». Disse medlemmer viser videre til Ahus, hvor man har måttet spare millioner på å få nyfødte og familier sendt ut av sykehuset tidligere. Det samme gjelder Kvinneklinikken, hvor det har blitt slått fast at tidligere hjemsendelse av nyfødte og mødre er «et tiltak med stor effekt» på økonomien.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke vil evaluere konsekvensene av den såkalte ABE-reformen, hverken for velferden eller for effektiviteten.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen, justert for prisvekst, har kuttet nesten 15 mrd. kroner i form av høvelkutt i statlig sektor siden 2015, til store protester fra de ansattes organisasjoner. Dette medlem slutter seg til målet om effektiv pengebruk i offentlig sektor, men mener at det er uholdbart å anta at økt produktivitet kan vedtas i form av et årlig kutt i bevilgningene. Slike kutt risikerer etter dette medlems mening snarere å gå ut over statlige virksomheters utførelse av lovpålagte oppgaver.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der hele regjeringens ABE-kutt for 2021 foreslås reversert for å unngå nedbygging av offentlige tjenester og forvaltning, slik som sykehus, arbeidsformidling, domstoler, kriminalomsorg og miljøforvaltning. Reverseringen er lagt inn direkte på mange av områdene der beløpene er oppgitt eksplisitt i regjeringens budsjettdokumenter. Den resterende differansen til totalsummen på 1,8 mrd. kroner er ført som en økt bevilgning under kap. 2309.

Dette medlem viser til de siste årenes økning i lederlønninger og den utstrakte konsulentbruken i det statlige byråkratiet. Dette medlem er av den klare oppfatning at det på disse nivåene kan være stort potensial for innsparinger, og viser til forslag om å kutte i lederlønninger og konsulentbruk med 300 mill. kroner omtalt under samme kapittel.

9.2 Statlige regnskapsstandarder (SRS)

9.2.1 Sammendrag

I Gul bok 2017 ble det redegjort for oppfølgingen av NOU 2015:14 Bedre beslutningsgrunnlag, bedre styring – Budsjett og regnskap i staten (Børmerutvalget) og utvalgets forslag om å gjøre de statlige regnskapsstandardene (SRS) obligatoriske for alle statlige virksomheter. Det ble lagt opp til å arbeide videre med ulike tiltak for å øke nytten og redusere kostnadene forbundet med periodisering og bruk av SRS i virksomhetene. Det ble videre lagt opp til en ny vurdering av om SRS skulle gjøres obligatorisk innen tre år.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) fikk i 2017 i oppdrag å bistå Finansdepartementet i arbeidet med slike tiltak frem mot ny vurdering. Det er blant annet gjort forenklinger i standardene, arbeidsprosesser og arbeidsdeling med virksomhetene er effektivisert, og det er tilrettelagt for publisering av periodiserte regnskapsdata.

Regjeringen er positiv til at flere statlige virksomheter siden 2017 har tatt i bruk periodisert virksomhetsregnskap etter SRS innenfor dagens frivillige ordning, og at flere vurderer dette nå. Økt bruk av SRS gir mulighet for bedre sammenligning over tid både innenfor den enkelte virksomhet, og på tvers i staten. Et periodisert virksomhetsregnskap vil inneholde mer komplett og presis informasjon enn dagens statsregnskap, men nytten må veies mot kostnadene ved å føre virksomhetsregnskap etter SRS.

DFØ anbefalte i juni 2019 at SRS gjøres obligatorisk for alle statlige virksomheter med en innføringsperiode på fem år. Tilrådingen er begrunnet med at et regnskap etter SRS gir best grunnlag for å vurdere om ressursbruken er effektiv i den enkelte virksomhet, og at kostnadene ved å føre og utarbeide et regnskap etter SRS er redusert og nytten økt.

Saken ble omtalt i Gul bok 2020, hvor det ble oppgitt at DFØs anbefaling ville bli sendt på departementshøring, og at regjeringen tok sikte på å komme tilbake til saken i Gul bok 2021.

9.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Arbeidet med gjennomgang av høringsinnspillene pågår, men vil kreve mer tid. En eventuell innføring av obligatorisk SRS i statlige virksomhetsregnskap vil være et langsiktig tiltak på økonomistyringsområdet i staten, og det bør legges til rette for en grundig prosess for gjennomgang av innspill og vekting av ulike hensyn i saken. Det tas sikte på å komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett for 2021 eller senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

9.3 Valutarisiko i investeringsprosjekter

9.3.1 Sammendrag

Regjeringen vektlegger effektiv gjennomføring av statlige investeringsprosjekter. Tilrettelegging for større samlede utbygginger, internasjonalisering av markedene og nye kontraktsformer kan gi bedre kostnadseffektivitet. Det medfører at det kan bli mer aktuelt med kontrakter i annen valuta enn norske kroner.

De senere årene har det vært en økning i antall kontrakter med valutaeksponering. Kombinert med svingninger i valutakursen har dette medført at flere prosjekter har opplevd kostnadsøkninger. Det kan gjøre det utfordrende å overholde kostnadsrammen fastsatt av Stortinget siden dagens system for å anslå styrings- og kostnadsrammer som hovedregel ikke tar hensyn til usikkerheten om fremtidig valutakurs. Selvassurandørprinsippet tilsier at det ikke tegnes forsikring mot valutarisiko. Staten i stort kan håndtere denne risikoen, men for det enkelte investeringsprosjekt kan risikoen være krevende å håndtere.

Finansdepartementet vil derfor utarbeide nærmere regler for årlig å justere styrings- og kostnadsrammen for valutakursendringer, på samme måte som det justeres for prisvekst i dag. Det vil innebære at kostnadsendringer som følge av valutakurssvingninger synliggjøres. Ansvaret for å håndtere øvrig kostnadsutvikling blir tydeligere, og det blir en symmetrisk håndtering av gevinster og tap knyttet til valuta. Videre vil det gi statlige virksomheter riktigere insentiver til å opptre som risikonøytrale i spørsmål om valuta. Løsningen er i tråd med Bevilgningsreglementet og kan gjennomføres uten å endre andre grunnleggende budsjetteringsprinsipper. Regjeringen vil derfor innføre en felles ordning for å pris- og valutakursjustere kostnadsrammene som fastsettes for investeringsprosjektene. Justeringer i kostnadsrammene som følge av dette vil legges frem for Stortinget på ordinært vis.

9.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke viktigheten av at offentlige anskaffelser og investeringer tar høyde for valutasvingninger i større grad enn i dag. Dette medlem vil likevel minne om at en slik regelendring neppe vil ha større effekt om ikke regjeringen også endrer holdning til og blir mer lydhøre for kritikk av åpenbare usikkerhetsmomenter knyttet til valutasvingninger og merkostnader som følge av vedtatte anskaffelser. Dette medlem vil i denne sammenheng rette oppmerksomheten mot anskaffelsen av kampflyene F-35, hvor grunnleggende usikkerhet knyttet til både styringsrammen og kostnadsrammens realisme gang på gang har blitt ignorert, med det resultat at en nå risikerer en massiv kostnadssprekk som truer andre viktige investeringer i sektoren. Dette medlem vil minne om at både regjering og stortingsflertall ble advart mot risikoen i flere omganger, også på tidspunkter da det var mulig å revurdere størrelsen på anskaffelsen, og senest i behandlingen av statsbudsjettet for 2020. Dette medlem konstaterer at etterpåklokskap er bedre enn ingenting, men ville foretrukket betimelig klokskap i møte med endrede forutsetninger.

Forrige kapittel
Neste kapittel