Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Espen Barth Eide, Ruth Grung, Steinar Karlstrøm
og Else-May Norderhus, fra Høyre, Liv Kari Eskeland, Stefan Heggelund,
Aase Simonsen og Lene Westgaard-Halle, fra Fremskrittspartiet, Jon
Georg Dale og Terje Halleland, fra Senterpartiet, Sandra Borch og
Ole André Myhrvold, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken,
fra Venstre, lederen Ketil Kjenseth, fra Kristelig Folkeparti, Tore
Storehaug, og fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, viser til
at Stortinget allerede i 1960 vedtok at det skulle utarbeides en
oversikt «over visse områder hvor samfunnet bør ta sikte på å bevare
naturen mest mulig uberørt». Utvalget som ble nedsatt (Gabrielsenkomiteen), påpekte
i sin innstilling at det var viktig med tiltak for å avbøte naturskadevirkningene
mv. ved vannkraftutbygging. Deres arbeid resulterte i «Verneplan
for vassdrag», som ble fremmet av regjeringen og behandlet av Stortinget
i 1973. Verdiene i disse vassdragene ble vedtatt skulle ivaretas
gjennom bestemmelser i vannressursloven, naturmangfoldloven og bindende
planer etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer at både kommuner
og sektormyndigheter må ta hensyn til vernede vassdrag i sin planlegging
og virksomhet.
Komiteen viser til at målsetting
for «Samlet plan for vassdrag» var å få til en samlet, nasjonal
forvaltning av landets vassdrag, og at planen skulle sees i sammenheng
med landsplan for nasjonalparker. Det ble uttrykt at behovet for
en landsplan for vassdrag skulle ivareta naturvern og friluftsliv,
samt at det skulle avveies opp mot behovet for en forsvarlig kraftdekning.
Gjennom behandlinger i Stortinget er verneplanen for vassdrag flere
ganger blitt oppdatert og supplert med nye vassdrag, og siden 1973
er 390 vassdrag vernet i Norge.
Komiteen viser til svarbrev
fra olje- og energiministeren til energi- og miljøkomiteen datert
12. oktober 2020 (vedlagt innstillingen), som viser til at det gjennom
energimeldingen Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring og Stortingets
innstilling, Innst. 401 S (2015–2016), ble påpekt at det er viktig
å bevare et representativt utvalg av den norske vassdragsnaturen,
og at vassdragsvernet i hovedsak skal ligge fast. Komiteen viser til Stortingets
behandling av energimeldingen i 2016, hvor det ble understreket
at verdien av å sikre disse vassdragenes verneverdier og urørthet
er større enn gevinsten disse vassdragene vil gi ved en utbygging.
Komiteen viser til at det i
forbindelse med behandling av energimeldingen ble åpnet for at det
i særskilte tilfeller vil kunne behandles konsesjoner for vannkraftverk
i vernede vassdrag. Det ble i innstillingen understreket at dette
skal gjelde i tilfeller med vesentlig samfunnsnytte, for eksempel
i form av vesentlig flom- og/eller skreddempende effekt, og akseptable
miljøkonsekvenser, og at disse sakene skal behandles av Stortinget.
I tillegg påpekte Stortinget at inngrep som veibygging, kraftlinjer
og drenering skal vurderes opp mot verneverdiene, men at de kan
gjennomføres uten at vernebestemmelsene hindrer det. Opovassdraget
er så langt det eneste vernede vassdraget som er åpnet opp for inngrep
som tiltak mot flom etter vedtak i Stortinget.
Komiteen viser til at etter
de fem vernevedtakene som er behandlet av Stortinget siden 1973,
er både ny kunnskap og dokumentasjon om verneverdiene i vassdragene
innhentet av Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE). Dette er viktig dokumentasjon og kunnskap som nå ligger til
grunn for vernet av disse vassdragene, og som også statsråden påpeker
i sitt svarbrev til energi- og miljøkomiteen.
Komiteen har merket seg at
statsråden påpeker at det ikke er mulig å bygge ut ny vannkraft
uten at det gjøres naturinngrep:
«Kraftutbygging vil,
enten det er tale om helt ny utbygging eller nye overføringer til
eksisterende anlegg, medføre miljøulemper i en eller annen form.»
Komiteen viser til at å gå
gjennom alle verneplanene på nytt vil være et meget omfattende arbeid. Komiteen understreker
at det under verneprosessene ble vektlagt at de vernede vassdragene
skulle representere et representativt utsnitt av Norges vassdragsnatur for
hver region, i tillegg til at naturvern, landskap, kulturminnevern,
vilt og fiske, friluftsliv og vannkvalitet, med mer, er viktige
verdier som sikres gjennom vassdragsvernet.
Komiteen viser til at Stortinget
gjennom sine vernevedtak har vurdert at verdien av å sikre disse
vassdragenes verneverdighet og urørthet er større enn det estimerte
potensialet for utbygging på om lag 50 Twh, som er basert på et
rent teknisk/økonomisk utbyggingspotensial, jf. statsrådens svarbrev
til energi- og miljøkomiteen.
Fleirtalet i komiteen,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet, Venstre og
Kristeleg Folkeparti, meiner det er bra at ein søker moglegheiter
for å finne alternative kjelder til fornybar energi. Trong for fornybar
kraft vil auke etter kvart som elektrifiseringa av Noreg held fram.
Fleirtalet meiner også at det
i enkelte tilfelle kan vera føremålstenleg å vurdera kraftproduksjon
dersom ein samstundes gjer tiltak som reduserer flomfaren i verna
vassdrag. Dette må i tilfelle vurderast særskilt, også opp mot samfunnsøkonomien
i slike prosjekt.
Eit anna fleirtal,
medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti,
meiner likevel ikkje det er grunnlag for å ta ein total gjennomgang
av alle verna vassdrag slik framlegget her legg opp til, ettersom
kunnskapsgrunnlaget som vi har i dag, allereie er relativt godt
oppdatert, og det realistiske potensialet for kraftutbygging vert vurdert
til å vera marginalt.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet,
viser til at klimautfordringene og tap av natur er to hovedutfordringer som
samfunnet må løse uten at den ene går på bekostning av den andre.
Et fjerde flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at vi trenger
en robust vassdragsnatur med intakte økosystemtjenester og naturlig forekommende
arter for å møte utfordringene knyttet til endringer i klimaet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne viser til at vassdragsvernet spiller en sentral rolle
i den sammenheng. Gjennom å bevare og videreutvikle et økologisk
representativt nettverk av varig vernet vassdragsnatur ivaretar
vi hensynet til natur og artsmangfoldet. Det internasjonale naturpanelet
(IPBES) har fastslått at arealbruk og annen menneskelig påvirkning
på økosystemene truer eksistensgrunnlaget vårt. Disse medlemmer mener at å opprettholde
og styrke vassdragsvernet er et viktig element for å nå målet om
å stanse tap av natur.
Disse medlemmer viser til at
vannkraftutbygging har medført inngrep i norsk natur, og viser til
Villaksutvalget (Til laks åt alle kan ingen gjera, NOU 1999:9),
hvor det påpekes at denne utbyggingen kan få negativ påvirkning
på villaksen. Disse
medlemmer legger til grunn at det oppnås gode miljøforbedringer gjennom
vilkårsrevisjonene, og understreker at vassdragsvernet må videreføres
for å ta vare på våre vassdrag som leveområdet for arter, som buffer
for klimapåvirkninger og som arena for friluftsliv, høsting og naturopplevelser. Disse medlemmer har
merket seg at Miljødirektoratet nylig har fått overlevert en strategi
for å bevare våre bestander av storørret, med forslag til tiltak, hvor
behovet for tiltak for å sikre storørretbestandene i regulerte vassdrag
er framhevet.
Disse medlemmer mener dette
understreker at det i dag foreligger kunnskap som kan benyttes i
vassdrag med kraftutbygging. Miljødesign, minstevannføring og teknologiske
løsninger i form av eksempelvis nye turbintyper, omløpsventiler
og fiskepassasjer er tiltak og bruk av teknologi som kan gi forbedringer
og bidra til å redusere noen av de negative effektene kraftutbyggingen
har påført vassdragsnaturen. Også beskyttelse av habitater i vassdragene
og restaurering av utbygde vassdrag der det lar seg gjennomføre,
vil være viktig for vassdragsnaturen for fremtiden.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at bruk av vannressurser til
produksjon av fornybar energi er en viktig samfunnsverdi. Den regulerbare
vannkraften er en svært viktig ressurs i balanseringen av et kraftsystem
som etter hvert får tilført mer produksjon av kraft som ikke er
regulerbar.
Disse medlemmer støtter at
det er mange vassdrag som åpenbart ikke er egnet for kraftutbygging,
og at det har verdi å verne et utsnitt av Norges vassdragsnatur. Disse medlemmer er
også enige i at det kan være et omfattende arbeid å gjennomgå alle
390 objekter som verneplanen består av. Disse medlemmer foreslår derfor
at det åpnes for at de vassdrag som kraftselskapene selv ser det
er et utbyggingspotensial i, kan åpnes for søknad om konsesjon.
Slik vil vi kunne få en oppdatert avveining mellom bruk og vern.
Forbruket av fornybar
kraft er stadig økende og variabelt, med økt effektuttak og økt
kraftbehov samt krav til sikker forsyning. Alle energiformer har
en form for påvirkning på natur og miljø, og disse medlemmer mener det vil
være en stor fordel med ulike alternativer til fornybar kraftproduksjon.
Vi ser også at utbygging av andre teknologier for fornybar kraftproduksjon
medfører inngrep i natur og miljø, med til dels store reaksjoner fra
samfunnet rundt. Disse
medlemmer mener at det ved økt behov for fornybar kraft fremover
også må tilrettelegges for å kunne utnytte noe av potensialet som ligger
ubrukt fra vannkraften.
Disse medlemmer mener det,
basert på stadig ny kunnskap og teknologi, vil kunne være prosjekter også
i vernede vassdrag som i fremtiden vil kunne være aktuelle for kraftutbygging.
Det er kraftselskapene som besitter mest kunnskap og erfaring med
kraftutbygging og dens muligheter for skånsom virkning på natur-
og miljøverdier, og disse
medlemmer synes det bør åpnes for at de kan bidra til å gjøre
vurderinger av potensielle utbyggingsprosjekter.
Disse medlemmer er opptatt
av at vannkraften danner grunnlaget for verdiskapning og nye næringer, og
rimelig fornybar kraft er et viktig konkurransefortrinn for vår
kraftkrevende industri.
Disse medlemmer mener at slik
verneplanene er i dag, vil en ikke kunne sikre at vi både skal bevare
og utvikle vannkraften videre.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen åpne for at kraftselskapene kan søke om kraftutbygging
også i vernede vassdrag der natur- og miljøinngrepene er begrenset
og samtidig gir gevinst i form av økt kraftproduksjon og lønnsomhet.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet er generelt positive til å se nærmere på
de mulighetene og det potensialet som ligger i økt fornybar energiproduksjon
i norske vassdrag. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet over lengre tid har tatt
til orde for å se på mulighetene for opprustning og utvidelser av
eksisterende vannkraftverk, og ser i utgangspunktet derfor også
positivt på forslaget om en gjennomgang av planene for vernede vassdrag
med mål om økt verdiskaping og utbygging av vannkraft. Disse medlemmer mener
imidlertid at en slik eventuell utbygging må skje innenfor nærmere
bestemte rammer, og med hensyn til de verneverdiene som en del vassdrag
representerer. Disse
medlemmer vil understreke at det derfor ikke kan være snakk
om et frislipp på området, men en faglig gjennomgang som bygger
på flere hensyn. Disse
medlemmer vil blant annet peke på at det flere steder i landet
er knyttet betydelige utfordringer til fare for flom og ras i vernede
vassdrag, som det følgelig ikke er anledning til å gjøre gode og
nødvendige sikringstiltak i. I slike tilfeller må det, etter disse medlemmers mening,
kunne være både meningsfullt og samfunnsøkonomisk klokt å legge
til rette for, blant annet, bygging av vannkraftverk. Videre vil disse medlemmer peke
på at ny teknologi og ny metodikk muliggjør påkobling av eksempelvis
sideelver til eksisterende vannkraftverk på en helt annen måte,
med potensial for bedre miljøforhold enn det som var tilfellet tidligere.
Dette kan gjøre det mulig å ta vare på natur og samtidig produsere
mer fornybar kraft. Disse
medlemmer er derfor positive til at det kan åpnes for bygging
av kraftverk i vernede vassdrag i de tilfellene der det ikke er
i konflikt med verneverdiene og eksisterende næringer.
Disse medlemmer mener at en
gjennomgang av planene for vernede vassdrag kan utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag
for å utnytte potensialet for økt produksjon av norsk fornybar vannkraft,
og støtter dette forslaget. Disse medlemmer mener imidlertid
at det ikke bør åpnes for å innvilge eventuelle søknader fra kraftselskap
i slike vernede vassdrag før det er gjort en slik gjennomgang. Disse medlemmer legger
til grunn at gjennomgangen på området vil kunne avgjøre hvilke vassdrag
det er aktuelt å se nærmere på, og hvilke som har en slik grad av
verneverdier eller konfliktnivå at det fremstår som uaktuelt å bygge
ut kraftverk. Eventuelle søknader fra kraftselskap i den forbindelse
må, slik disse
medlemmer ser det, komme i etterkant av en slik gjennomgang.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser
til at Norge har vernet nesten 400 vassdrag mot kraftutbygging.
Dette er en av de desidert største seirene til norsk miljøbevegelse
og har kommet etter mange svært konfliktfylte kamper mot store vannkraftutbygginger.
Norske vassdrag er unike i verdenssammenheng, og vi har et særskilt
ansvar for å ta vare på denne naturen.