Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

6. Barnehager

6.1 Kap. 231 Barnehager

Generelt om barnehager

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg (2021-2022).

Komiteen mener at tidlig deltagelse i barnehagen er viktig for å styrke barnas språkutvikling og sosiale ferdigheter. Komiteen mener det er viktig at alle barnehagebarn har et godt og inkluderende leke- og læringsmiljø, og at barn som har behov for det, får hjelp tidlig.

Komiteen viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 S (2021–2022) foreslo at inntektsgrensen for fritak fra foreldrebetaling i barnehage for 20 timer blir satt til 598 825 kroner per år fra 1. august 2022, jf. romertall X pkt. 2 i forslag til vedtak. Ved en feil ble punktet om inntektsgrense ikke tatt med i romertall X i forslag til vedtak i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022). Komiteen støtter den inntektsgrensen som ble foreslått i Prop. 1 S, og pkt. 2 om inntektsgrense er derfor tatt inn i romertall X i komiteens tilråding.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått en økt bevilgning til pedagogtetthet i barnehager i levekårsutsatte områder på 15 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener trygge fagpersoner med høy og relevant kompetanse er avgjørende for å få gode barnehager og mindre kvalitetsforskjeller.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i sitt forslag til statsbudsjett for 2022 foreslo at 100 mill. kroner av veksten i kommunenes frie midler ble begrunnet med å legge til rette for høyere pedagogtetthet i barnehagene. Disse medlemmer peker på at dette var ment som et første steg i opptrappingen mot å nå ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg og Fremskrittspartiet har løftet kvaliteten i barnehagesektoren de siste åtte årene og er opptatt av at alle barn skal få trygg omsorg og et godt læringsmiljø som gir utvikling og læringsglede. God kvalitet skapes og utvikles av kompetente ansatte og gode kvalitetsutviklingssystemer. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg foreslår 450 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene og skal blant annet følge opp strategien om kvalitet i barnehagene frem mot 2030.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslo å bevilge 20 mill. kroner til å opprette et nytt øremerket tilskudd til økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder. Slik kan man ha en spisset innsats i områder med store behov og bidra til raskere opptrapping til 50 pst. barnehagelærere i disse områdene. Disse medlemmer peker på at tiltakene var en oppfølging av regjeringen Solbergs strategi om kvalitet i barnehagen.

Disse medlemmer peker på at Høyre og Venstre vil skape muligheter for alle, og at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg har prioritert gratis kjernetid og billigere barnehage for familier med svak økonomi, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen samtidig som økonomien til de som trenger det mest, styrkes. Andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt fra om lag fem prosent til om lag 15 pst. siden innføringen i 2015 gjennom utvidelsene gjort av regjeringen Solberg. Disse medlemmer viser til at i forslaget til statsbudsjett videreføres det nasjonale minstekravet til foreldrebetaling, slik at ingen familier betaler mer enn seks prosent av sin samlede inntekt, og gratis kjernetid 20 timer i uken for barn i alderen 2–5 år fra familier med lav inntekt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener barnehagen skal være et sted for omsorg, lek og læring. Utviklingen av en god selvfølelse, sosial kompetanse, kreativitet, motorisk utvikling og tilegnelse av språk er det viktigste i barnehagen. Barna skal oppleve tilhørighet og trygge rammer som fremmer lek, bevegelse, matglede og fysisk og psykisk god helse.

Disse medlemmer mener obligatorisk kartlegging snevrer læringsmål, og at unødvendig rapportering går på bekostning av de ansattes tid med barna og barnas mulighet til å utvikle seg i sitt eget tempo.

Private barnehager

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er glade for at arbeidet settes i gang med å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift, og ser frem til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med oppfølging av vedtakene. Flertallet imøteser arbeidet med å gi kommunene innsyn i alle økonomiske disposisjoner i barnehager i kommunen som mottar tilskudd, og ønsker en barnehagesektor preget av kvalitet i tilbudet, omsorg og trygghet for barna.

Flertallet viser til budsjettforliket og forslag vedtatt i forbindelse med finansdebatten på bakgrunn av forslag 48, 49, 50, 51, 52 i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til disse partienes innledende merknad om et tydelig regelverk for private barnehager.

Komiteens medlemmer fra Høyreog Venstre merker seg verbalforslagene fra budsjettenigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om å utfase kommersiell drift i velferdstjenestene. Private barnehager er en svært viktig aktør og bidragsyter i det norske velferdssamfunnet som gjennom sin innsats har bidratt til full barnehagedekning og at om lag halvparten av alle barnehagebarn nå går i en privat barnehage. Disse medlemmer frykter at forslaget vil kunne få dramatiske konsekvenser for kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet.

Disse medlemmer peker videre på at dette bryter med den historiske utviklingen av velferdstjenester i Norge, hvor private aktører aktivt har vært med på å utvikle kvalitet og mangfold i disse tjenestene og samarbeidet med offentlig sektor for å tilby gode tjenester over hele landet, uten at tilgangen avhenger av den enkeltes lommebok. Det å fjerne leverandører som både driver effektivt, og som har høy brukertilfredshet, vil være en trussel mot den enkeltes valgfrihet og bærekraften i de offentlige ordningene. Disse medlemmer vil advare mot dette.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å sikre de private barnehagene, både små og store, kommersielle og ideelle. Private barnehager sparer skattebetalerne for flere milliarder kroner og gir økt kvalitet og valgfrihet. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det har vært en økende kommersialisering av barnehagesektoren, der store private, kommersielle aktører henter ut profitt fra barnehager finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling. En håndfull store aktører får stadig større kontroll over de private barnehagene. Konsentrasjonen skjer gjennom at de store aktørene kjøper opp både enkeltstående AS-barnehager og ideelle barnehager. Dette truer mangfoldet av barnehager. Skal et reelt mangfold i barnehagesektoren sikres, er det nødvendig med en utfasing av kommersielt motivert eierskap.

Dette medlem vil sette en stopper for at skattepenger satt av til felles velferd skaper milliardformuer hos noen få private eiere – velferdsprofitørene. Velferd uten profitt er helt i tråd med folkeviljen – meningsmålinger viser et tydelig flertall i befolkningen for at man ikke skal kunne ta ut profitt på offentlige velferdstjenester, og at velferdstjenester skal drives av offentlige og ideelle aktører, ikke kommersielle.

Bemanning i barnehagen

Komiteens medlem fra Rødt viser til at i en undersøkelse gjort i fjor på vegne av Utdanningsdirektoratet opplyser nesten en tredjedel av barnehagene at de har tilstrekkelig bemanning (maksimalt henholdsvis tre barn under tre år og seks barn over tre år per ansatt) i kun 2–3 timer daglig. Samtidig er åpningstiden gjerne på 10 til 11 timer. Det vil si at barna i verste fall ikke får samme opplæring og oppmerksomhet i de øvrige 8–9 timene, og at intensjonen med bemanningsnormen ikke oppfylles. God bemanning gjennom hele barnehagedagen og ansatte med faglig kompetanse gir gode barnehager. Dette medlem støtter derfor fagbevegelsens krav om at bemanningsnormen må gjelde hele barnehagedagens åpningstid.

Dette medlem er kritisk til at pedagog- og bemanningsnormen er underfinansiert, og viser til at KS har dokumentert at gjeldende bemannings- og pedagognorm er underfinansiert med om lag 930 mill. kroner fra 2022.

Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett og til sine innledende kommentarer om behovet for å styrke barnehagesektoren.

Dette medlem er bekymret for det store sykefraværet blant ansatte i barnehagesektoren og viser til tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), som viser at barnehagelærere er yrkesgruppa med høyest sykefravær, og at assistenter i barnehage og skole har tredje høyest sykefravær. Dette medlem mener man må styrke grunnbemanningen i barnehagene for å redusere slitasjen på de ansatte. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det foreslås å bevilge midler til prosjekter med toppet bemanning. Erfaringer fra kommuner hvor dette er gjennomført, har vist positiv effekt i form av mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og mindre slitasje på ansatte.

Dette medlem viser videre til Rødts alternative budsjett, der tilskuddsordningen for flere barnehagelærere i levekårsutsatte områder styrkes med 30 mill. kroner.

Redusert maksimalpris i barnehager

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), hvor regjeringen foreslår at maksimalprisen i barnehage fastsettes til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Prisen reduseres dermed med 265 kroner per måned sammenlignet med forslaget om maksimalpris fra 1. januar i Prop. 1 S (2021–2022). Kommunene kompenseres for dette gjennom en økning i rammetilskuddet.

Pensjonstilskuddet i private barnehager

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må ha forutsigbare rammevilkår og få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Dette medlem vil derfor reversere kuttet i pensjonstilskuddet til de private barnehagene som regjeringen legger opp til.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, der Fremskrittspartiet foreslår å reversere kuttene med 375,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til barnehager med 14 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 231 post 21 økes med 14 986 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 63 Tilskudd til tiltak for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å kutte 20 mill. kroner på denne posten. Dette medlem vil påpeke at Fremskrittspartiet vil stramme inn på antallet flyktninger og innvandrere, noe som medfører at det er rom for kutt på utgiftsområder tilknyttet innvandrere og flyktninger i budsjettet.

Post 66 Tilskudd til økt barnehagedeltakelse for minoritetssråklige barn og post 70 Tilskudd til svømming i barnehagene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Forrige kapittel
Neste kapittel