3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen Solberg la frem statsbudsjettet 12. oktober og gikk av 14. oktober 2021. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tiltrådte samme dag og la frem tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 8. november 2021. Disse medlemmer viser til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har hatt kort tid til å vurdere endringer i budsjettet for 2022.

Disse medlemmer viser til at Hurdalsplattformen staker ut en ny og mer rettferdig kurs for landet, hvor folk over hele Norge igjen skal oppleve at deres liv og interesser står øverst på dagsordenen. Forslagene som nå fremmes, er et første skritt i retning av å nå målene i Hurdalsplattformen. Aller viktigst er trygt arbeid til alle og gode velferdstjenester nær folk i hele landet. Disse medlemmer vil understreke at det er ved å bygge på det beste ved landet vårt at folk blir med på store samfunnsløft. Sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller er avgjørende for at folk trygt kan være med på å utvikle hele Norge. Disse medlemmer viser til at når regjeringen i budsjettforslaget prioriterer tiltak som svarer på utfordringer folk opplever i hverdagen, og som bygger opp tilliten og fellesskapet og ned forskjellene mellom folk, så ruster det også Norge for å løse de store utfordringene som ligger foran oss, som klimakrise, digitalisering, sentralisering og å løse velferdsstatens store oppgaver.

Disse medlemmer viser til at målet for regjeringens økonomiske politikk er en økonomisk vekst som bidrar til arbeid til alle, mer rettferdig fordeling som reduserer de sosiale og geografiske forskjellene, og en sterk velferdsstat med gode tjenester uavhengig av folks lommebok og bosted. Gode vilkår for oppvekst og utdanning i hele landet er en forutsetning for øvrig vekst i samfunnet.

Kunnskap for framtida

Disse medlemmer mener koronapandemien har forsterket behovet for sterke fellesskap der man løser de store utfordringene sammen og sørger for at krisa ikke skaper større forskjeller. Disse medlemmer vil særlig trekke fram de som har stått, og fortsatt står, i førstelinja under pandemien i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner. Denne innsatsen er uvurderlig for å kunne gi barn, elever, studenter og voksne et godt og tilpasset skole- og utdanningstilbud også under krevende og skiftende omstendigheter. Disse medlemmer er glade for at regjeringen fortløpende vurderer behovet for ytterligere tiltak i dialog med smittevernmyndighetene og kommunene.

Gode barnehager gir barn en god start

Disse medlemmer viser til at gode barnehager er et viktig bidrag til å gi alle barn en trygg og god oppvekst og like muligheter. I barnehagen skal barn oppleve inkludering, fellesskap og vennskap og møte nok trygge voksne med rett kompetanse. De ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap sammen med barna. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har varslet at den vil innføre et tydelig regelverk for private barnehager som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren, og at dette regelverket skal stoppe utviklingen med kommersielle oppkjøp av stadig flere barnehager. Blant annet vil regjeringen gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår samt arbeide videre med anbefalingene fra Storberget-utvalget. Disse medlemmer ser frem til oppfølgingen og arbeidet med et nytt finansieringssystem.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022), der regjeringen foreslår at maksimalprisen i barnehage reduseres til 3 050 kroner fra 1. august 2022. Disse medlemmer mener dette er et viktig bidrag til en forutsigbar barnehagepris for alle småbarnsfamilier, og at det vil gi barnefamilier bedre økonomi og gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Reduksjonen i pris tilsvarer en reduksjon tilbake til nivået fra barnehageforliket.

Flere kvalifiserte lærere over hele landet

Disse medlemmer mener at det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil møte den varslede lærermangelen med en bred satsing på å rekruttere, utdanne og beholde flere kvalifiserte lærere. Det er fortsatt et stort behov for en satsing på etter- og videreutdanning i skolen. Disse medlemmer vil særlig trekke frem at kompetanseutviklingen for lærere skal fortsette, og at etter- og videreutdanningstilbudet skal utvides til flere fag og viktige områder som klasseledelse, digitale læremiddel, tilpasset opplæring og spesialpedagogikk.

Det er også varslet flere grep for å sikre kvalifiserte lærere. Disse medlemmer viser til at regjeringen allerede har sendt på høring et forslag til endrede opptakskrav til lærerutdanningen, som innebærer at man ikke trenger å ha karakteren 4 i matematikk, men i stedet ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk om man vil ta lærerutdanning. For de som ikke har høy nok poengsum, opprettholdes dagens ordning med krav om karakteren 4 i matematikk, karakteren 3 i norsk og 35 skolepoeng. Regjeringen har alt startet jobben med å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen enn i dag og tar den varslede lærermangelen på alvor.

En fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt

At barn og unge med ulik bakgrunn lærer sammen i skolen, er viktig for fellesskapet, det reduserer forskjeller og bygger opp elevenes tillit til hverandre. Fellesskolen skal gi elevene gode fagkunnskaper, ferdigheter og et bredt grunnlag for videre utdanning, arbeid og deltakelse. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil videreføre fagfornyelsen og arbeide for å utløse det fulle potensialet i nye læreplaner. Regjeringen vil også innføre en tillitsreform i skolen i dialog med partene samt gjennomgå behovet for nye former for vurdering i tråd med nye læreplaner og undervisningsformer. Disse medlemmer understreker behovet for en styring av utdanningssektoren som er basert på tillit og respekt for faglighet og profesjonalitet.

Disse medlemmer viser til regjeringen Stoltenberg IIs mål om et universelt utformet Norge innen 2025, som ble fjernet av regjeringen Solberg. Manglende universell utforming er en betydelig utfordring og skaper unødige barrierer som virker begrensende for manges deltakelse i utdanning, yrkesliv og fritidsaktiviteter og muligheter på boligmarkedet.

Mer praktisk læring i skolen

Barn og unge skal oppleve at praktiske evner og ferdigheter blir vektlagt i skolen og er verdifulle for samfunnet. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen vil styrke praktisk læring i skolen og begynne med en ungdomsskolereform som skal gi elevene mer praktisk læring og forberede både til yrkesfaglig og studieforberedende opplæring. Dette omfatter blant annet å legge til rette for at skolene har nødvendig kompetanse, utstyr og læringsarenaer til å kunne ta i bruk praktiske læringsmetoder i fagene.

Elever må ha det bra for å lære bra

Skoler der elever lærer godt, er også kjennetegnet av høy trivsel. Elever må ha det bra for å lære bra og skal få rask og koordinert hjelp for å hindre at ulike utfordringer ødelegger for læring og trivsel. Disse medlemmer vil understreke at barn og unge skal ha et trygt og godt skolemiljø, og at mobbing på skolen og andre arenaer skal forebygges og raskt tas tak i når det oppstår.

En skolefritidsordning der alle barn får delta

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen har en klar ambisjon om å øke kvaliteten og gi flere mulighet til å delta i skolefritidsordningen (SFO) og i tillegg vil videreføre arbeidet med nasjonal rammeplan. Disse medlemmer mener at kompetansen til de ansatte er noe av det viktigste i SFO, og støtter at det skal legges bedre til rette for tilbud om kompetanseutvikling og flere hele stillinger i SFO.

Videregående opplæring skal gi grunnlag for arbeid og utdanning

Videregående opplæring skal gi elever yrkeskompetansen og studiekompetansen de trenger i arbeidslivet og videre utdanning, og legge grunnlaget for at de kan delta i samfunnet og leve gode liv. Disse medlemmer vil understreke at norsk nærings- og samfunnsliv trenger flere fagarbeidere for å bygge den moderne velferdsstaten og en industri i verdenstoppen. Hvert år står mange ungdommer uten den læreplassen de trenger for å fullføre videregående opplæring. I 2020 var det rundt 7 000 søkere til læreplass som ikke hadde fått godkjent lærekontrakt ved utgangen av året, hvorav 4 400 hadde ungdomsrett. Det er for mange som ikke får læreplass, og for få som gjennomfører med fag- eller svennebrev. Disse medlemmer mener at det at ungdom ikke får muligheten til å fullføre videregående og få fagbrev, er et tap for samfunnet og den enkelte.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen er tydelig på at flere skal kunne fullføre videregående opplæring, og regjeringen har et uttalt mål om å sikre læreplass for alle ungdommer som er kvalifisert etter Vg2, i samarbeid med fylkeskommunene og arbeidslivet. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil gjennomføre et løft for yrkesfagene, som begynner med styrket praktisk læring i grunnskolen, bedre yrkesfagopplæring i skole og læretid samt styrket innsats for seriøse vilkår i arbeidslivet, og viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen understreker at alle elever skal få faglige utfordringer og oppfølgingen de trenger for å lære godt og gjennomføre videregående skole.

Styrke høyere yrkesfaglig utdanning

Fagskolene skal gi høyere yrkesfaglig utdanning av høy kvalitet og være et likeverdig yrkesfaglig alternativ til universitets- og høyskoleutdanning. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen vil gi fagskoleutdanningene en viktigere rolle i livslang læring med flere fagskoleplasser og jobbe for et tett samarbeid mellom fagskolene og partene i arbeidslivet for å møte fremtidens kompetansebehov.

En storsatsing på utdanning i hele landet

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen varsler at den vil føre en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk og bygge sterke profesjonsutdanninger av høy kvalitet i hele landet. Det er nødvendig å styrke det regionale utdanningstilbudet og gjøre utdanning og livslang læring tilgjengelig der folk bor. Slik blir det enklere for folk å få kompetansepåfyll og mer utdanning, mens bedrifter og kommuner kan rekruttere bredere og få tilgang på flere fagfolk.

Disse medlemmer peker her på Hurdalsplattformens formuleringer om at det skal lanseres en reform for desentralisert utdanning i hele landet, som vil være med på å dekke behovet for kompetanse i offentlig og privat sektor. Disse medlemmer viser til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslås å øke bevilgningen til fleksibel og desentralisert utdanning med 100 mill. kroner, inkludert utdanningsstøtte, for å legge til rette for desentralisert utdanning over hele landet.

Forskning, utdanning og kompetanse for hele landet

Kvaliteten i forsking og høyere utdanning er avgjørende for hvor godt Norge lykkes med å utvikle og ta i bruk ny kunnskap til å skape verdier og å løse samfunnsutfordringer lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Hurdalplattformen vil styrke norsk forskning, både i offentlig regi og i næringslivet, og prioritere et løft for forskning på klima og omstilling.

Disse medlemmer viser til at regjeringen videre vil bedre arbeidsvilkårene, redusere midlertidigheten og styrke rekrutteringen, likestillingen og mangfoldet i høyere utdanning og forskning. Disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om kunnskapens egenverdi, forskningens integritet og den akademiske friheten, og at regjeringen understreker at gratisprinsippet i norsk høyere utdanning ligger fast.

Stadig flere søker seg til høyere utdanning, og disse medlemmer er glade for at regjeringen vil hegne om lik rett til utdanning i hele landet, uavhengig av økonomi og familiesituasjon. Et godt studietilbud, en trygg økonomi og en rimelig plass å bo er svært viktig for læringen og livskvaliteten til studentene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet en tillitsreform i høyere utdanning, og at det er et mål å avbyråkratisere og gjennomgå oppgavene til direktoratene ved å overføre mer myndighet til institusjonene og tilbakeføre oppgaver til departementene. Det er videre et mål å gjennomgå sentrale pålegg, rapporteringskrav og intensivordninger med sikte på forenkling, opprydding og avbyråkratisering i sektoren.

Bygg og infrastruktur har betydning for kvaliteten i undervisning og forskning, og disse medlemmer viser til Hurdalplattformens formulering om en prioriteringsliste for nybygg og investeringer som en del av en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og disse medlemmer mener dette vil være et viktig langsiktig grep for utdannings- og forskningsmiljøene.

Kompetansereform for livslang læring

Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstakernes kunnskap og kompetanse. I årene fremover vil kravene øke, og disse medlemmer viser til at regjeringen vil gjennomføre en kompetansereform for arbeidslivet som svarer på behovene til både arbeidsfolk og arbeidsgivere for oppdatert og formalisert kompetanse. Disse medlemmer viser til at reformen skal utformes i dialog med partene i arbeidslivet.

Folkehøgskolene gir læring for livet

Folkehøgskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet. De gir lærelyst og ny motivasjon, i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet, og disse medlemmer er glade for at folkehøgskolenes rolle og hensikt så tydelig understrekes i Hurdalsplattformen.

3.2 Generelle merknader fra Høyre og Venstre

Veien ut av pandemien

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på hvordan covid-19-pandemien har ført verden inn i en helsekrise, en økonomisk krise, en rekordstor arbeidsledighet og et ekstraordinært behov for tilpasning og omstilling for både samfunnet og den enkelte. Disse medlemmer vil særlig anerkjenne den ekstraordinære innsatsen som har blitt lagt ned av barn, elever, studenter, foreldre, ledere og ansatte i barnehage, skole og utdannings- og forskningssektoren, og at dette har krevd mye av mange. Disse medlemmer er glade for regjeringen Solbergs innsats for å skjerme barn og unge gjennom prioriteringen av barnehage, skole og tilbud til de yngste gjennom og på vei ut av pandemien.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at barn, unge og studenter opplever gode rammer for utvikling, læring og mestring og har et godt psykososialt miljø. Trygghet og nærhet har for mange vært vanskelig å finne i en tid hvor det oppfordres til avstand, og vi må på en rekke områder antakelig håndtere konsekvensene av pandemien i overskuelig fremtid. Disse medlemmer peker på viktigheten av den lærdommen vi har fått knyttet til det å se og ta vare på de mest sårbare blant oss. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg etablerte et tilskudd for å ta igjen tapt læring og progresjon for sårbare elever i 2020, noe som har blitt videreført våren og høsten 2021. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg i 2022 har foreslått 240 mill. kroner til videre arbeid med dette, noe som kan inkludere blant annet leksehjelp, intensivkurs eller styrking av lærerkrefter og laget rundt eleven. I tillegg er 100 mill. kroner av økningen i frie inntekter til kommunesektoren rettet mot tiltak for psykisk helse blant barn og unge.

Disse medlemmer peker på at i perioder med høy arbeidsledighet er satsing på kompetanseheving og utdanning noe av det viktigste samfunnet kan prioritere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til regjeringen Solbergs storstilte satsing på Utdanningsløftet 2020, som bidro til at fagskoler, universiteter og høyskoler fikk anledning til å ta opp rekordmange studenter. Opptrappingene av studieplasser har blitt prioritert på områder hvor samfunnet har et stort behov for kompetanse. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg har foreslått totalt 2,9 mrd. kroner til å følge opp Utdanningsløftet 2020 i 2022. Dette innebærer blant annet opptrapping og videreføring av 4 000 studieplasser ved universiteter og høyskoler, 1 600 studieplasser ved fagskolene og 500 studieplasser til Industrifagskolen. I tillegg merker disse medlemmer seg at 250 rekrutteringsstillinger på universiteter og høyskoler videreføres.

Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette innsatsen for at de som har blitt rammet av pandemien, kan gå inn i kortere eller lengre utdanningsløp, og peker på regjeringen Solbergs forslag om å videreføre tiltak som følger opp satsingene på økt kapasitet i fagskoler, høyskoler og universitet i Utdanningsløftet 2020.

Disse medlemmer vil peke på at det å fullføre skole og utdanning er avgjørende for å minske utenforskap og bidra til at flere får utnyttet sine evner og ferdigheter i arbeids- og samfunnsliv. Disse medlemmer vil peke på at kun 68 pst. av de som begynte på yrkesfaglige utdanningsprogrammer, fullførte utdanningsprogrammet i løpet av seks år. Andelen er høyere på studieforberedende utdanningsprogrammer, men også på studieforberedende fullfører ikke 1 av 10 videregående, noe som betyr at flere tusen elever mister muligheten til videre studier og arbeid. Det å sikre en økt andel elever som fullfører og består, ikke minst innen fag- og yrkesopplæringen, er avgjørende for å dekke fremtidens kompetansebehov.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs handlingsplan for universell utforming 2021–2025, som slår fast at vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklig bakgrunn, kjønn og kognitive og fysiske forskjeller.

Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg gjennom åtte år har hatt høye ambisjoner om å gjøre utdanning tilgjengelig for alle. Fra 2021 er alle eksisterende IKT-løsninger i hele utdanningsløpet omfattet av kravene til universell utforming av IKT i likestillings- og diskrimineringsloven, og det er innført en plikt til universell utforming av digitale læremidler i opplæring og utdanning. Disse medlemmer viser videre til styrkingen av universell utforming i universitets- og høyskoleloven som ble vedtatt våren 2021.

En skole med kunnskap og mestring

Disse medlemmer viser til at kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.

Disse medlemmer mener derfor en av de beste investeringene vi kan gjøre, er å investere i barns kunnskap og oppvekst. Norge skal være en ledende kunnskapsnasjon og et godt samfunn å leve i.

Disse medlemmer mener det er viktig at skolen ser elevene, bygger laget rundt eleven og gir barna et solid grunnlag for å tilegne seg kunnskap, mestring og gode verdier for livet. Barn skal dannes til å bli hele mennesker som har forståelse for andre og samfunnet og vil delta i å bygge samfunnet. Disse medlemmer mener derfor skolen skal være en arena både for utdannelse og for dannelse. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg gjennom åtte år har hatt høye ambisjoner for kvaliteten i norske barnehager og skoler, for at flere skal gjennomføre videregående opplæring, og for en fremtidsrettet høyere utdanning og en kompetansepolitikk med vekt på livslang læring, slik at ingen opplever å gå ut på dato i arbeidslivet.

Faglige vansker som begynner i det små i de første årene, kan vokse og være større når ungdomsskolen nærmer seg. Dette kan føre til at elever mister mestringsfølelse og motivasjon. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen Solberg har hatt tidlig innsats som en hovedsatsing i kunnskapspolitikken de siste åtte årene og har tatt grep for å fylle begrepet «tidlig innsats» med reelt innhold og oppfølging.

Disse medlemmer vil spesielt peke på at det høsten 2018 ble innført en plikt for skolene til å gi intensiv opplæring til elever som henger etter i lesing, skriving og regning i 1.–4. klasse, og legger til grunn at den følges opp i alle kommuner til tross for at flere av partiene på venstresiden stemte imot en særskilt prioritering av lesing, skriving og regning på de første trinnene.

Disse medlemmer vil videre vise til det store arbeidet med fagfornyelsen og opplevelsen av at utarbeidelsen har vært preget av godt samarbeid og bred enighet om utformingen av de nye læreplanene. Med Kunnskapsløftet og regjeringen Solbergs omfattende satsing på lærernes kompetanse har det vært lagt et godt grunnlag for å innføre nye læreplaner. Innføringen av fagfornyelsen i grunnopplæringen startet høsten 2020, og innen 2022 vil alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring være omfattet av det nye læreplanverket, og regjeringen Solberg har foreslått å videreføre bevilgningene til utvikling av læremidler i forbindelse med fagfornyelsen i 2022 for å fullføre denne opptrappingen.

Disse medlemmer peker på at norske elever gjør det dårligere i naturfag enn elevene i de andre nordiske landene i den internasjonale realfagsundersøkelsen TIMSS 2019, og at Norge er et av landene med færrest naturfagstimer på ungdomstrinnet. For å lykkes med å dekke fremtidens kompetansebehov, håndtere omstillingsbehov og gjennomføre det grønne skiftet er det å styrke realfagskompetansen blant norske elever avgjørende. Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg foreslår 248 mill. kroner til én ekstra naturfagstime i uken på ungdomstrinnet. Kombinert med den nye læreplanen i naturfag som gjør faget mer praktisk, er dette en viktig satsing for økt læringsglede og mestring blant norske elever i realfag.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs historiske kompetanseløft i skolen, hvor nærmere 50 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning siden 2013. Elevene lærer mer av lærere med fordypning i faget de underviser i, og disse medlemmer mener at et mål om økte kompetansekrav kombinert med en sterk satsing på videreutdanning er et av de viktigste grepene for å løfte kvaliteten i skolen og bidra til at flere elever fullfører skolen. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslår 1,7 mrd. kroner til satsing på videreutdanning i 2022, noe som innebærer at om lag 5 000 lærere vil få tilbud. Siden 2015 har antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravet, sunket med over 12 000.

Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg også foreslår å fortsette satsingen på den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling som gir skoler og skoleeiere større handlingsrom til å prioritere skoleutvikling og gi rom for å endre både undervisningsopplegg og praksis i klasserommet, og merker seg at det foreslås 260 mill. kroner til ordningen i 2022.

Disse medlemmer vil peke på erfaringene med omfattende bruk av digital undervisning og oppfølging i skolen og viser til at strategien Framtid, fornying og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringa 2017–2021 er forlenget til 2022, og til handlingsplanen som ble lansert høsten 2022 for å styrke digital infrastruktur og trygg og god bruk av IKT i skolen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg som ett av oppfølgingstiltakene har foreslått 110 mill. kroner til Den teknologiske skolesekken, som skal gi elevene kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning og programmering, tilgang til gode digitale læremidler og gode, trygge og moderne innloggingsløsninger som gjør det enkelt å bruke digitale læremidler.

En trygg oppvekst

Disse medlemmer mener barnehagen er en av de viktigste arenaene for å gi alle barn like muligheter de første barneårene, og er glade for at ni av ti barn nå går i barnehage. Disse medlemmer er opptatt av å sikre at alle barn får mulighet til å gå i barnehage uavhengig av familiens økonomi.

Disse medlemmer vil understreke behovet for gode og trygge barnehager og viser til at regjeringen Solberg i sitt budsjett foreslår å bruke 450 mill. kroner til tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene og følge opp strategien Barnehager mot 2030 – Strategi for barnehagekvalitet 2021–2030.

En av de viktigste faktorene for god kvalitet i barnehage og skole er et tilstrekkelig antall lærere med riktig og oppdatert kompetanse. Derfor er disse medlemmer glade for at regjeringen Solberg har satset stort på Lærerløftet med blant annet femårig lærerutdanning og flere karriereveier i klasserommet og gitt om lag 50 000 lærere tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener dette er viktige satsinger for å heve statusen til læreryrket og øke rekrutteringen til lærerutdanningen, og er glade for at satsingen på disse tiltakene er foreslått videreført. Disse medlemmer merker seg at bemanningsnormene i barnehage og skole er fulgt opp av regjeringen Solberg, og at 100 mill. kroner av veksten i kommunenes frie inntekter begrunnes med å legge til rette for flere barnehagelærere i barnehagen.

Disse medlemmer vil også trekke frem satsingen på flere karriereveier for lærere gjennom lærerspesialistordningen, som også innbefatter flere begynnerspesialister i skolen. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for denne typen stillinger i skolen, som bidrar til å løfte læreryrkets karrieremuligheter og kan bidra til kompetanseløft i lærerfellesskapene. Disse medlemmer merker seg at ordningen foreslås trappet opp til 272 mill. kroner i 2022, slik at det er rom for å øke antallet lærerspesialister til 3 000 fra høsten 2022.

Den første tiden som lærer kan være krevende, og det er for disse medlemmer viktig å fortsette innsatsen for å både rekruttere flere og beholde flere lærere i skolen. Disse medlemmer peker på at det gjennom Utdanningsdirektoratet forvaltes et tilskudd på 62 mill. kroner til veiledning av nytilsatte lærere, noe som er foreslått videreført i 2022. Andelen som får veiledning som nytilsatte, øker, og dette mener disse medlemmer er viktig for å gi økt trygghet og mestring og for at flere lærere skal oppleve starten på læreryrket som givende og positiv.

Disse medlemmer vil videre vise til at regjeringen Solberg foreslår en rekke grep i budsjettet for 2022 for å gi elever som strever, hjelp så tidlig som mulig av lærere med oppdatert og riktig kompetanse. Disse medlemmer vil i den sammenheng peke på Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, som inneholdt en rekke tiltak for å bidra til tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. Disse medlemmer mener det er viktig at barnehager og skoler har et støttesystem som arbeider forebyggende, slik at man unngår at problemer vokser seg store. Skoler må ha kompetanse til å fange opp og følge opp problemer med en gang det oppstår et behov gjennom hele utdanningsløpet. Disse medlemmer er godt fornøyd med at regjeringen Solberg foreslår å doble satsingen på et kompetanseløft i spesialpedagogikk for tilsatte i barnehage, skole og PP-tjenesten fra 50 til 100 mill. kroner i 2022.

Disse medlemmer peker på at et godt og inkluderende læringsmiljø er avgjørende for at elevene opplever trygghet og stabilitet og kan fokusere på læring og mestring av fag og relasjoner. Arbeidet med å gi god hjelp, støtte og veiledning når barn, unge og familier må håndtere mobbing og sosialt utfordrende og uakseptable situasjoner ,er svært viktig, og disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg prioriterte arbeidet for å sikre at alle barn og elever har rett til et trygt og godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Disse medlemmer viser til innføringen av to moderasjonsordninger i barnehagen for familier med lav inntekt i 2015. Ingen familier skal betale mer enn seks prosent av skattbar inntekt for en barnehageplass, og det ble gitt tilbud om 20 timer gratis kjernetid for familier med inntekt under en viss grense. Nesten 34 000 barn fikk innvilget gratis kjernetid i 2020, og 56 500 barn fikk lavere betaling på grunn av lav inntekt. Disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg har prioritert familiene med størst behov og sørget for innføringen av ordninger som har økt deltakelsen i barnehagene.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg i 2020 innførte inntektsgradert foreldrebetaling i SFO/AKS for 1.- og 2.-klassinger og gratis SFO for barn med særskilte behov i 5.–7. klasse. I 2021 utvidet regjeringen Solberg ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling i SFO slik at ordningen nå omfatter 1.–4. trinn. Dermed eksisterer det nå en nasjonal moderasjonsordning for lavinntektsfamilier på alle trinn i SFO som sikrer at ingen familier betaler mer enn seks prosent av samlet inntekt for plass på SFO. Disse medlemmer vil understreke at dette er spesielt viktig for barn fra familier med lav inntekt og bidrar til å minske den økonomiske byrden og gjøre økt SFO-tilstedeværelse for barna til en reell mulighet for flere. Disse medlemmer peker på at gode SFO-tilbud er viktig for å skape en inkluderende arena som er en god ramme rundt skolehverdagen for de yngste elevene. Når deltakelsen øker, er det bra at det også skal lages en nasjonal rammeplan med rom for lokale tilpasninger, slik at kvaliteten blir jevnere over hele landet.

Disse medlemmer mener målet med innføringen av moderasjonsordningene er å legge til rette for høyere deltakelse i SFO og minske den økonomiske terskelen for familier med lav inntekt. Disse medlemmer er usikre på om inntektsgradering er et tilstrekkelig insentiv til å rekruttere barn av familier med aller dårligst råd til SFO. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Granavolden-plattformen og stortingsmeldingen om tidlig innsats, hvor regjeringen Solbergs målsetting og ambisjon har vært å «innføre ordninger med redusert foreldrebetaling og gratis opphold på SFO/AKS etter skoletid for barn av foreldre med lav inntekt» og «i kommende budsjetter også vurdere ordninger med gratis opphold på SFO for barn av foreldre med lav inntekt». Samtidig er det viktig for disse medlemmer å anerkjenne at de samme økonomiske barrierene eksisterer for barn og familier som har valgt et annet opplæringstilbud enn den offentlige skolen. Disse medlemmer er derfor positive til regjeringen Solbergs forsøk med gratis SFO for lavinntektsfamilier i et utvalg kommuner og forslaget om å styrke dette med 15 mill. kroner i 2022, slik at samlet bevilgning blir 51 mill. kroner.

Gjennomføring av videregående

Disse medlemmer viser til at Høyre og Venstre har et viktig mål om at 9 av 10 elever skal fullføre videregående opplæring innen 2030, og at 5 000 flere skal fullføre hvert år innen 2025. Nye tall viser at man er på god vei. Elevene i videregående opplæring er mer til stede på skolen, de får bedre karakterer, og færre faller fra. Disse medlemmer vil særlig trekke frem fagfornyelsen, fraværsgrensen og ny struktur på yrkesfag som store og viktige tiltak for å oppnå dette målet. Disse medlemmer vil også trekke frem satsinger som tilpassede studieløp som kombinasjonsklasser og ordningen Fagbrev på jobb.

Disse medlemmer vil videre vise til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, som har gitt store endringer i videregående opplæring. Gjennom blant annet å gi en rett til fullføring av opplæringen, øke fleksibiliteten, gi mulighet til rekvalifisering, styrke tilbudet til de som ikke får læreplass, og innføre tiltak for barn og unges psykiske helse har Stortinget og regjeringen Solberg tatt viktige grep for at flere skal få et grunnlag for varig tilknytning til arbeidslivet. Disse medlemmer merker seg med glede forslaget om en bevilgning på 800 mill. kroner for å følge opp en rekke tiltak i Fullføringsreformen.

Disse medlemmer mener videre det har vist seg helt riktig å stille strengere krav til at kommuner og skoler følger opp elever på grunnskolen med høyt fravær, og peker på evalueringene av fraværsgrensen på videregående, som viste at det gjennomsnittlige fraværet blant elevene samlet har sunket med 27 pst. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av tilstedeværelse for læring, mestring og trivsel.

Fag- og yrkesopplæring

Disse medlemmer mener yrkesfagene er avgjørende når landet skal rustes for for fremtiden og stadig nye utfordringer skal løses. Fagarbeidere er viktige for å sikre velferdssamfunnets bærekraft og omstillingen til en grønn og fremtidsrettet norsk økonomi. Disse medlemmer er derfor glade for at regjeringen Solberg har styrket yrkesfagene betraktelig siden 2013, og at lærlingtilskuddet er gitt en historisk økning i regjeringens periode. Inkludert forslaget til budsjett for 2022 har lærlingtilskuddet økt med over 22 000 kroner per kontrakt i løpet av regjeringen Solbergs periode.

Disse medlemmer merker seg at 78 pst. av alle søkere fikk læreplass i 2019, den høyeste andelen siden man startet å måle i 2011, og at på tross av covid-19-pandemien fikk omtrent like mange lærekontrakt i 2020. Fremdeles er det en viktig jobb å sikre flere elever læreplass eller en mulighet til å fullføre opplæringen, og disse medlemmer merker seg at regjeringen Solberg har foreslått 256,5 mill. kroner til dette. Disse medlemmer viser til at det nå gjennomføres de største endringene i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006, og at det er innført et nytt, praktisk og arbeidslivrettet håndverksfag som valgfag i ungdomsskolen for å sikre at flere får prøve ut yrkesfag tidligere i skoleløpet.

Kompetansereformen

Disse medlemmer viser til at Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet ble lagt frem våren 2020, hvor målene er at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og at kompetansegapet mellom hva arbeidslivet trenger og hva som finnes hos arbeidstakerne, tettes.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Solberg foreslår en fortsatt satsing på kompetansereformen «Lære hele livet». Disse medlemmer er glade for at Kompetanseprogrammet, som ble opprettet i 2020, gjør det mulig å effektivt styrke arbeidet med tre-parts bransjeprogram og nye fleksible videreutdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet, og merker seg at det foreslås 60 mill. kroner til videreføring av åtte etablerte bransjeprogrammer og ett nytt i 2022.

Disse medlemmer vil særlig trekke frem hvordan regjeringen Solbergs forslag til endringer i Lånekassen har gjort det enklere for voksne å ta noe mer utdanning mens de står i arbeid. Disse medlemmer peker på at regjeringen Solberg foreslår 20 mill. kroner til å legge til rette for mer fleksible utdanningsstøtteordninger for voksne i 2022.

Disse medlemmer vil peke på hvordan covid-19-pandemien tydelig har poengtert hvor viktig det var med en styrking av de kompetansepolitiske virkemidlene og sørge for at vi gjennom hele utdanningsløpet og arbeidslivet kontinuerlig tenker på kompetanseutvikling og omstillingsevne hos både enkeltmennesket og i samfunnet som helhet.

Høyere utdanning og forskning

Disse medlemmer viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren, og hvordan veien til å løse de store globale utfordringene går gjennom utdanning, forskning og utvikling. Samtidig vil disse medlemmer peke på det ansvar og bidrag universitet og høyskoler har til å opplyse samfunnsdebatter, gi grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og innovere det offentlige velferdstilbudet.

Disse medlemmer vil understreke at utvikling av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for fremtidig verdiskaping. Av de 4 000 studieplassene som ble opprettet i høyere utdanning våren 2020, ble om lag 1 500 tildelt matematisk-naturvitenskapelige fag med vekt på informatikk, og teknologiske fag med vekt på IKT, og disse medlemmer er glade for at de tildelte studieplassene trappes opp og videreføres og bidrar til et varig løft for noen av de viktigste fagområdene som sikrer velferd og verdiskaping. Disse medlemmer viser i tillegg til at regjeringen Solberg foreslår å videreføre 250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet våren 2020, og at det har vært tildelt midler til hele 1 100 rekrutteringsstillinger siden 2014, noe som bidrar til forsterking av fagmiljøer og bedre muligheter til å få start på den akademiske karrieren for unge forskere.

Disse medlemmer viser til regjeringens ambisjon om tilgjengeliggjøring av høyere utdanning for flere, og at flere skal få mulighet til å ta utdanning uavhengig av hvor de bor, og at regjeringen Solberg i den anledning opprettet en søknadsbasert ordning for fleksibel utdanning. Det er hittil tildelt 239 mill. kroner, og i 2022 foreslås det 149,5 mill. kroner til ordningen slik at flere vil finne tilpassede tilbud til kompetanseheving gjennom formalisert utdanning på universitet og høyskoler. Disse medlemmer anerkjenner og støtter målet om å gjennomføre tiltak som kan bidra til at høyere utdanning skal være mer tilgjengelig for studenter som på grunn av bosted eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved en campus.

Disse medlemmer vil peke på at for å løse både kortsiktige og langsiktige utfordringer må det satses mer på forskning, og disse medlemmer er svært glade for regjeringens store ambisjoner på dette feltet. Siden 2013 har midlene som går til forskning, økt med 62 pst., og disse medlemmer peker på at det i 2022 er foreslått 42,7 mrd. kroner til forskning og utvikling, noe som er en realvekst på om lag 2 pst. Disse medlemmer peker på at denne sterke satsingen på forskning og utvikling er avgjørende for å legge til rette for omstilling og vekst i næringslivet.

Disse medlemmer viser til at mål og satsingsområder i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning følges opp, og at regjeringen Solberg har foreslått totalt 1 mrd. kroner til å følge opp langtidsplanen i 2022. I 2022 går 516 mill. kroner av disse midlene til å følge opp de tre opptrappingsplanene Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling i næringslivet og Kvalitet i høyere utdanning.

Det å samarbeide på tvers av landegrenser for å bryte kunnskapsbarrierer og finne løsninger på de store utfordringene verden står overfor, er både viktig og nødvendig. Disse medlemmer finner det svært gledelig at regjeringen Solberg bekreftet norsk deltakelse i flere av EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, deriblant Horisont Europa, som er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, og at det er foreslått bevilget 3,3 mrd. kroner for å dekke Norges kontingent i 2022. En sterk og aktiv deltakelse i de europeiske rammeprogrammene bidrar til å styrke et kunnskapsintensivt og konkurransedyktig næringsliv gjennom nettverk, kompetanse og kapital. Hittil viser resultatene fra Horisont 2020 at norske forskere, bedrifter, kommuner og flere hentet tilbake om lag 15 mrd. kroner, noe som utgjør 1,1 pst. av tildelingsmidlene og en betraktelig økning fra første periode av programmet. Målsettingen i regjeringen Solbergs strategi var å hente tilbake minst 2,8 pst. av midlene i det nye rammeprogrammet. Disse medlemmer vil fortsette arbeidet med å motivere og legge til rette for en sterk norsk deltakelse fra både private og offentlige forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer.

Disse medlemmer viser til regjeringen Solbergs tydelige ambisjoner om å styrke studentvelferden, og at regjeringen Solberg over flere år har hatt rekordstore tildelinger til bygging av studentboliger, og i 2021 foreslås det midler til 1 650 nye hybelenheter, noe som betyr at det siden 2014 har blitt bevilget midler til 19 250 studentboliger, noe som er en dobling sammenlignet med forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering. Årsaken til at tildelingen har gått ned de siste par årene, er at det har blitt søkt om færre tilsagn til bygging enn tidligere. En barriere for prosjektering av nok nye studentboliger har vært kriteriene i tilskuddsordningene, og disse medlemmer er glade for at regjeringen Solberg gjorde flere tilpasninger i tilskuddsordningen, og ser frem til et forhåpentligvis økt antall søknader de kommende årene.

Disse medlemmer vil videre trekke frem at prosessen med innføring av 11 måneders studiestøtte nå er fullført, og at regjeringen gjennom perioden i tillegg har indeksjustert studiestøtten. Det innebærer at heltidsstudenter nå reelt sett har 15 200 kroner mer å rutte med enn de ville hatt uten regjeringspartienes samlede satsinger på studiestøtten siden 2014.

Disse medlemmer viser til at gode bygg og god infrastruktur er viktig for å levere god forskning og undervisning. Under regjeringen Solberg er det bevilget om lag 18 mrd. kroner til utvikling av bygg i universitets- og høyskolesektoren. I tillegg til finansiering av nye bygg er det i perioden 2015–2021 bevilget 871 mill. kroner til oppgradering og ombygging, noe som har stimulert til viktig videreføring av god standard på bygg og stimulert til utvikling av nye læringsarealer og læringsformer.

Disse medlemmer viser ellers til Prop. 1 S (2021–2022).

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der barnehage, utdanning og forskning er viktige satsingsområder. Norge er et høykompetanseland, og det er et viktig offentlig ansvar å legge gode rammevilkår for hele utdanningssektoren, slik at vi får kvalitet, valgfrihet og verdiskaping i alle utdanningsledd, fra barnehage til universitet. Dette medlem mener at samarbeid mellom offentlige og private er en viktig faktor for å oppnå kvalitet og valgfrihet.

Dette medlem vil understreke betydningen av et trygt og godt skolemiljø, og vil peke på viktigheten av samarbeid med de eksisterende mobbeombudene i fylkene om å inkludere de kommunale mobbeombudene bedre i det nasjonale arbeidet mot mobbing, samt gjøre det enklere for flere kommuner å etablere egne former for mobbeombud.

Barnehagene – viktig for folk flest

Dette medlem mener det er viktig med et eiermangfold med både små, kommersielle eiere, ideelle eiere og store, kommersielle eiere. Private barnehager sparer skattebetalerne for penger, de gir økt kvalitet og valgfrihet og bidrar årlig med samfunnsmessige besparelser på over 2 mrd. kroner. Det er et godt samspill mellom private aktører og det offentlige, der det private står for omtrent halvparten av tilbudet nasjonalt. Dette medlem vil fjerne unødvendige byråkratiske reguleringer og sørge for reell likebehandling av private og offentlige barnehager. De private barnehagene må få dekket sine reelle utgifter til pensjoner, bemanningsnorm og andre offentlige pålegg. Dette medlem vil derfor ikke kutte i pensjonstilskuddet til de private barnehagene. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Utdanning til arbeid

Dette medlem vil særlig understreke behovet for flere skole- og studieplasser i fagutdanningen. For å opprettholde vårt velstandsnivå må vi satse på kompetanseutvikling som kan sikre verdiskaping for fremtiden. Når man vet at det er en klar sammenheng mellom hvordan utdanningssektoren i et land leverer, og den velferd og velstand det er mulig for landet å oppnå, må det være en målsetting at Norge skal ha et skolesystem som kan levere et kunnskapsgrunnlag i ypperste klasse sammenlignet med de øvrige landene i OECD.

Dette medlem mener norske barn har krav på å få verdens beste undervisning. I arbeidet med dette må vi bruke verktøyene som finnes for å måle kunnskap. Nasjonale prøver, PISA, TIMSS og PIRLS er viktige verktøy for forbedring av skolen. Skolen må også være fleksibel og åpen og sørge for opplæring tilpasset den enkelte elev. Her må det være stort rom for tilpassede, lokale løsninger. Gode tiltak som gir mangfold og kvalitet i sektoren, skal styrkes.

Dette medlem vil påpeke at industrien er lokalisert i hele landet, og at det å kunne tilby undervisning med oppdatert utstyr kan være en stor utfordring mange steder. Dette medlem har merket seg at Norsk Industri har utviklet en løsning der et fylke / en region eier en mobil enhet med undervisningsutstyr. En slik mobil enhet kan være en lastebil à la «smørebussen» til skilandslaget, eller det kan være basert på en eller flere containere som blir transportert rundt om i fylket/regionen. Med en slik «læringstrailer» blir det mulig for flere skoler og skoleeiere å dele på undervisningsutstyr. Læringstraileren er tenkt som et spleiselag mellom staten, industrien og skoleeier (fylkene). Dette medlem stiller seg svært positiv til slike prosjekter.

Dette medlem vil påpeke at det har skjedd mye positivt på yrkesfagområdet de siste årene. Utviklingen går i riktig retning, men nå er det vesentlig å få på plass et nytt yrkesfagløft, med konkrete og klare tiltak. Selv om utviklingen går i riktig retning, går det for sakte. Norge trenger flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå målet om flere fagarbeidere må vi få etablert tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, og ha mer fleksibilitet i fag- og yrkesopplæringen. Dette medlem mener det må etableres faste møtepunkter mellom lokalt og regionalt verdiskapende arbeids- og næringsliv og ungdomsskolen. Det vil være en fordel både for elevene og for velferd og verdiskaping at det opprettes utdanningsplasser som er etterspurt av næringslivet og det offentlige arbeidslivet i regionen.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at elevene får en realistisk tilnærming til utdannings- og arbeidsmarkedet. Elevene må bli gjort oppmerksom på hvilke utdanninger som privat og offentlig arbeidsliv har behov for, og hvilke det i langt mindre grad er behov for, og utdanningstilbudet bør i størst mulig grad speile dette.

Private alternativer

Dette medlem vil påpeke den viktige rollen de private skolene spiller for kvalitet og valgfrihet. Det er viktig at de private skolene har forutsigbare og bærekraftige rammevilkår. Dette medlem vil i den sammenheng understreke behovet for at tilskuddsnivået til de private skolene opprettholdes. Videre vil dette medlem understreke den viktige rollen toppidrettsgymnasene har ved at de tilbyr utdanning av høy kvalitet særlig tilpasset talenter innen idrett. Dette medlem vil påpeke at en gjenganger i mange år har vært forskjellsbehandling av toppidrettsgymnasene, med store ulikheter i tilskudd og et komplisert og uryddig støttesystem. Dette medlem vil understreke betydningen av rettferdige og forutsigbare rammevilkår for alle toppidrettsgymnasene, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Arbeidsmarkedsretting og kvalitet i høyere utdanning

Dette medlem vil understreke viktigheten av at høyere utdanning dimensjoneres bedre. Fagskolesektoren skal utvides og styrkes, og finansieringssystemet for høyskoler og universiteter må endres slik at arbeidsmarkedets behov og jobb etter studiet blir faktorer. Med et finansieringssystem som stimulerer til tettere samarbeid mellom universiteter, høyskoler, fagskoler, regioner, kommuner og næringslivet, vil det bli tilbudt flere utdannelser der studentene kommer raskt ut i verdiskapende og relevant arbeid. Dette medlem vil her vise til flertallets vedtak ved behandlingen av Meld. St. 14 (2019–2020), jf. Innst. 370 S (2019–2020), om opprettelse av 1 000 nye studieplasser årlig i fagskolesektoren og om nytt finansieringssystem for UH-sektoren.

Dette medlem vil ha et betydelig løft i både fagskolesektoren og helseutdanningene, og setter av penger til opprettelse av 1 000 nye fagskoleplasser, 250 nye medisinstudieplasser og 2 500 sykepleiestudieplasser. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Dette medlem vil påpeke at høyere utdanning og forskning blir stadig viktigere, ikke minst i en kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Dette medlem mener derfor det er viktig at utdannings- og forskningssektoren får de ressursene som kreves for at den kan bli en seriøs aktør i markedet for de gode hjernene. Fremtiden skapes, den vedtas ikke, og forholdene må legges til rette for mennesker som er i stand til å skape verdier. Dette medlem vil her påpeke viktigheten av at utdannings- og forskningssektoren prioriterer midlene de får best mulig. Investeringene i humankapital er viktige, men det er også viktig å vise evne til å prioritere ressursene om velferd og velstand skal opprettholdes.

Dette medlem vil understreke viktigheten av at det investeres på områder der Norge har høy kompetanse. Her vil dette medlem særlig trekke frem at petroleumsvirksomheten er Norges overlegent største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Når leverandørindustrien inkluderes, sysselsetter petroleumsnæringen direkte og indirekte i underkant av 170 000. Siden produksjonen på norsk sokkel startet tidlig på 70-tallet, har petroleumsvirksomheten bidratt med flere tusen mrd. kroner til Norges brutto nasjonalprodukt. Alle seriøse analyser av fremtidig etterspørsel etter olje viser at det internasjonalt vil være betydelig etterspørsel etter olje i flere tiår fremover. Dette medlem vil vise til at det norske velferdssamfunnet er avhengig av inntektene fra petroleumsbransjen, og at det derfor må legges til rette for fortsatt kompetanseutvikling i sektoren. Kompetanseprogrammene innenfor olje, gass, leverandørindustri og maritim næring må derfor styrkes.

Dette medlem vil understreke at for å sikre et jevnt aktivitetsnivå i petroleumsnæringen er det viktig å gjøre nye funn av olje og gass. Dette gjøres best gjennom en effektiv og tidsriktig utforskning av norsk sokkel. Teknologi og forskning har vært avgjørende for at olje- og gassindustrien etter over 50 år fortsatt er Norges største og viktigste næring. Forskning vil være viktig for en effektiv oljesektor også i de kommende tiår. Forskning på petroleumsområdet på universitetene, i instituttsektoren og av oljeaktørene selv har vært med på å sikre effektiv ressursutnyttelse, nye funn og en enorm velstandsutvikling i Norge. Dette medlem vil påpeke at investeringene i petroleumsforskning resulterer i betydelig økt verdiskapning, store kostnadsbesparelser, nye arbeidsplasser og ny teknologi. Videre kommer resultatene innen petroleumsforskning til nytte på en rekke andre områder. Teknologiutvikling i én industri kan gi kommersialisering i en annen, og resultater fra petroleumsforskningen har vært avgjørende for utviklingen av løsninger innen blant annet fornybar energi, havbruk, helseteknologi og transportløsninger.

«Kampen om hjernene» er viktig for norske fagskoler, høgskoler og universiteter. I den sammenheng vil dette medlem understreke viktigheten av at Norge og norske utdanningsinstitusjoner skal konkurrere på kvalitet, ikke på pris. Dette medlem mener at universiteter og høyskoler og fagskoler må prioritere å gi norsk ungdom et best mulig utgangspunkt for å skaffe seg jobb etter studiet. Dette er viktig både for den enkelte student, og for samfunnets bærekraft og verdiskaping. Dette medlem vil påpeke at studieplasser er en begrenset ressurs. I Norge er vi så heldige at vi kan tilby verdens beste studiestøtteordninger, gratis studier og et betydelig antall subsidierte studentboliger. Dette er viktige velferdsgoder som gjør at alle som er kvalifisert til det, kan velge å studere, uavhengig av sin egen og familiens økonomiske bakgrunn. Disse ordningene er det viktig å beholde, men dette medlem vil understreke at velferdsgoder må være forbeholdt innbyggerne i Norge.

Dette medlem vil derfor innføre en studieavgift for utenlandske studenter, og mener at studentsamskipnadene bør pålegges å prioritere norske studenter.

Studentvelferd

Dette medlem vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder, og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Tempoet i byggingen av nye studentboliger må økes, og dette medlem setter derfor av penger til ekstra studentboliger, slik at de siste årenes tempo i byggingen kan opprettholdes.

Dette medlem viser videre til at det har vært bred politisk oppslutning om å gjenreise heltidsstudenten. Det er et mål å øke gjennomføringsgraden i høyere utdanning og flytte humankapitalen studentene representerer, fra studietilværelse til yrkeslivet raskere enn i dag. Det å ha mulighet til å studere bør være avhengig av akademiske kvalifikasjoner, ikke av familieøkonomien. Derfor mener dette medlem at studiestøtten på sikt må økes til 1,5 G. Dette medlem vil videre understreke hvor viktig det er at studenter tilegner seg internasjonal erfaring og kunnskap, og at studiestøttesystemet må legge til rette for dette. Dette medlem viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative budsjett.

3.4 Generelle merknader fra Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til partiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en økning på 3,2 mrd. kroner til utdanningsformål. Den kraftige økningen handler om å skape skoler og barnehager som gir alle like gode muligheter til å lykkes, og å gjøre forskning og høyere utdanning til en motor for det grønne skiftet.

Trygge og gode barnehager

Dette medlem peker på at Sosialistisk Venstreparti vil ha en barnehage som gir alle barn like muligheter, som bidrar til å utjevne sosial ulikhet og som veileder barna i lek og læring for å utvikle seg i et fellesskap. Dette medlem understreker at barn i barnehage trenger nok barnehagelærere og andre ansatte med kompetanse og forståelse for barns behov. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å doble tilskuddet til bemanning i barnevernet og øremerke hele tilskuddet. Dette medlem mener videre at tiden er overmoden for å sørge for at hver krone som fellesskapet gir til barnehage, faktisk går til barnas tilbud.

Mer praktisk og variert undervisning

Dette medlem viser til at mer praktisk og variert læring helt fra barnetrinnene til høyere yrkesfaglig utdanning er en hovedsatsing for Sosialistisk Venstreparti i partiets alternative statsbudsjett, med over 800 mill. kroner til ulike tiltak. Dette medlem vil gi skolene verktøyene som trengs for å bedre ivareta de forskjellige måtene forskjellige elever lærer på. Skolen skal være til både for teoretikeren og praktikeren, og dessuten henger dette som oftest sammen.

Krafttak for yrkesfag

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti foreslår et krafttak for yrkesfagene med flere lærere, bedre utstyr og flere lærlingeplasser. Norge trenger hundre tusen nye fagarbeidere i 2030. Derfor må rekrutteringen til yrkesfag og fullføringen opp. Skal vi lykkes med det, mener dette medlem at utstyrsstipendene må dekke de faktiske kostnadene for kjøp av utstyr, særlig på yrkesfagene hvor elever i dag må legge ut mange tusen av egen lomme. Videre må alle elever i videregående opplæring sikres en reell rett til å fullføre utdanningen sin, også den delen av opplæringen som foregår i lære. Derfor vil dette medlem at lærlingeplass skal lovfestes som en rettighet for elevene, med en tilsvarende plikt for fylkene til å sørge for at alle elever får lærlingeplass og kvalifiseres til å gå ut i lære. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å starte en opptrapping med 100 mill. kroner for å sette fylkeskommunene i stand til å følge opp dette, samt å i tillegg prisjustere lærlingetilskuddet. Videre vil dette medlem fremheve at Sosialistisk Venstreparti i alternativt statsbudsjett foreslår å starte arbeidet med å øke lærertettheten i videregående skole, og at yrkesfagene prioriteres i denne satsingen. Nok kvalifiserte lærere er avgjørende for å lykkes med opplæringen, og særlig i yrkesfagene er det behov for tett undervisning i mindre grupper.

Praktisk-estetiske fag og praktiske læringsmetoder

Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett prioriterer mer tid, bedre utstyr og riktig kompetanse til de praktisk-estetiske fagene i grunnskolen, og et arbeid for mer praktiske og varierte læremetoder i alle fag. Dette innebærer innføring av en rentekompensasjonsordning for oppdragering av spesialrom for de praktisk-estetiske fagene, fordi lærere melder om altfor dårlige lokaler og utstyr. Det innebærer en time ekstra til de praktisk-estetiske fagene. Det innebærer å sette i gang et utviklingsarbeid og et kompetansesenter for mer praktisk og variert undervisning. Dette medlem understreker at disse tiltakene skal bidra til å gi læreren mulighet til å gjøre fagene og undervisningen mer relevant.

Nok kvalifiserte lærere

Dette medlem understreker at det viktigste for å lykkes med skolen er nok kvalifiserte lærere, med tid og tillit til å gjøre jobben sin. Derfor prioriterer Sosialistisk Venstreparti en rekrutteringspakke for flere lærere i grunnskolen, økt lærertetthet på videregående og ikke minst økte ressurser til laget rundt eleven. I tillegg vil dette medlem trekke frem at Sosialistisk Venstreparti foreslår å bevilge midler til en ekstra kontaktlærertime i ungdomsskolen. Kontaktlæreren må gis tid til å følge opp elevene sine og kunne koble på støttepersonell.

SFO for alle, uten klasseskiller

Dette medlem viser til at mange familier ikke har råd til å benytte seg av SFO. Mens de fleste ungene kan fortsette leken og læringen, så må noen barn gå alene hjem. Dette medlem mener at dette klasseskillet må fjernes. Derfor er gratis SFO for alle barn på 1. til 4. trinn en av Sosialistisk Venstrepartis store, prioriterte velferdsreformer. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å starte opptrappingen med å gjøre SFO gratis for alle barn på ett trinn i 2022. Dette medlem understreker også at når alle barna kan delta i SFO, så vil arbeidet med økt kvalitet i tilbudet settes inn i et helt nytt spor, med økt kompetanse, bedre bemanning og et variert innhold i samarbeid med kulturskole og andre lokale fritids- og kulturaktiviteter.

Studentvelferd

Dette medlem slår fast at alle skal ha lik rett til utdanning. At alle uavhengig av økonomi, også arbeiderklassens barn, skal kunne ta høyere utdanning, er et viktig frihetsprosjekt. Likevel er den like retten under press, når studiestøtten ikke samsvarer med de faktiske utgiftene i et studentliv. Dette medlem understreker at trygge rammer og nok tid til å fokusere på studiene ikke skal være forbeholdt de med foreldre som kan sponse studentlivet. Derfor viser dette medlem til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke studiestøtten til 1,3 G, omkring 140 000 kroner i året, som første ledd i en større opptrapping. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti i alternativt forslag til statsbudsjett foreslår å bygge 4 000 nye studentboliger i 2022. Dette medlem peker på at rekordmange studenter sliter med sin psykiske helse og savner noen å snakke med etter snart to år med pandemi. Derfor foreslår Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative statsbudsjett økte ressurser til det psykiske helsetilbudet for studenter og til aktiviteter i regi av studentfrivilligheten.

Forskning, kompetanse og høyere utdanning for det grønne skiftet

Dette medlem mener at forskning, høyere utdanning og kompetanse kan og må være en motor for det grønne skiftet. Forskning og innovasjon knyttet både til omstilling av næringer og til å finne klimaløsninger er avgjørende for å lykkes. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor det både foreslås å øke de totale rammene til forskning og høyere utdanning, og samtidig rette ressursene inn mot studieplasser og forskning for det grønne skiftet. I tillegg viser dette medlem også til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alternative budsjett foreslår å trappe opp med 1 000 nye fagskoleplasser særlig knyttet til fremtidsrettede næringer.

3.5 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Rødts mål er et gratis, godt og likeverdig utdanningstilbud. Fagutdanning og høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor du bor og hvor mye foreldrene dine tjener. Det skal ikke være mulig for kommersielle aktører å hente ut profitt fra offentlig finansierte barnehager og skoler.

Bedre og billigere barnehager

Dette medlem understreker viktigheten av å styrke fellesskapet også i barnehagesektoren, og ønsker på sikt at barnehage skal være gratis på linje med skole. Rødt starter denne velferdsreformen gjennom gradvis innfasing, årskull for årskull. Rødt ønsker å begynne med femåringene, slik at alle barn kan bli en del av et større fellesskap før de begynner på skolen. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor overføringene til kommunene økes med flere milliarder kroner, slik at det blir økonomisk rom til å oppfylle bemanningsnormen i barnehagene og råd til vikarer fra dag én. Dette medlem mener at god kvalitet i barnehagen avhenger av barnehagefaglig kompetanse og god bemanning. Kvalitet henger sammen med høy bemanningstetthet, tilstedeværende pedagoger og størrelse på barnegrupper, og at mange barn per ansatt reduserer kvaliteten. Derfor vil Rødt sette av midler til flere barnehagelærere og fagarbeidere i barnehagene.

Lav grunnbemanning og høy slitasje hos ansatte i barnehager fører til bruk av kommersielle vikarbyråer ved sykefravær. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett setter av penger til prosjekter med toppet bemanning. Erfaringer fra kommuner hvor dette er gjennomført, har vist positiv effekt i form av mer kontinuitet, mindre bruk av vikarer og mindre slitasje hos ansatte.

Samtidig som foreldrene må betale mer for barnehageplass, insisterer regjeringen på at kommersielle aktører fortsatt skal få ta ut penger bevilget til barnehage i profitt. Dette medlem er opptatt av å styrke velferdstjenestene, ikke velferdsprofitørene.

Dagens pensjonstilskudd til private barnehager belønner eierne av barnehagene som har de dårligste pensjonsordningene med et tilsvarende stort overskudd de kan putte i egen lomme. Dette medlem viser til at Rødt derfor ønsker endring fra en modell som tar utgangspunkt i lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene, helt uavhengig av hva barnehagen har hatt av reelle kostnader til pensjon, til kostnadsdekning av de faktiske pensjonsutgiftene, slik at penger bevilga til pensjon faktisk går til pensjon. Summen som spares ved denne omlegginga ønsker Rødt å flytte til økt bemanning i barnehagene.

En fellesskole for barnets beste

Dette medlem viser til at det i dag er en stor mangel på lærere, og at det i dag er svært mange av undervisningstimene som gjennomføres av ukvalifiserte ansatte. Det trengs kraftfulle tiltak for å møte denne lærermangelen, for å øke rekrutteringen og for å beholde dagens lærere i yrket.

Lærere med nok tid og ressurser er en forutsetning for å sikre barns behov for læring. Men en undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at kun fem prosent av alle kontaktlærere mener de har tilstrekkelig med tid til å utføre jobben på en forsvarlig måte. Rødt vil derfor prioritere, og gradvis utvide, tida til kontaktlærerne.

Dette medlem er opptatt av at den varsla tillitsreformen ikke bare blir fagre ord, men en reell tilbakeføring av myndighet og tillit til fagfolkene og slutt på tidkrevende skjemavelder. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å doble midlene satt av til veiledning av nyutdanna lærere for å skape en god overgang fra utdanning til yrke, og for å beholde lærerne i skolen.

Dette medlem viser til at Rødt vil styrke laget rundt eleven og sikre flere yrkesgrupper inn i skolen. I dag er det store variasjoner i bemanninga i PP-tjenesten og antall barn/elever per fagstilling. Barneombudet publiserte i 2017 fagrapporten «Uten mål og mening?», der de fant at barns rett til spesialundervisning brytes, og at en av hovedårsakene til dette er en mangelfull PPT.

Rødt øker derfor antall stillinger i PPT med mål om på sikt innføre en bemanningsnorm for tjenesten.

Framtidas fagarbeidere og kompetanse til hele landet

Utdanning skal være gratis, men det er ikke tilfellet når dagens utstyrsstipend ligger langt under det reelle kostnadsnivået for nødvendig utstyr. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det er satt av midler til økt utstyrsstipend.

Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet, og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å doble tilskuddet til bransjeprogrammene. Rødt vil også doble tilskuddet til «Fagbrev på jobb» slik at ordningen kan utvides.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det også er satt av midler til 500 nye fagskoleplasser, mulighet til å gjennomføre fagskoleutdanning for SFO-ansatte og flere studieplasser for vernepleiere og videreutdanningsplasser for sykepleiere.

Rødt vil jobbe for å sikre kompetanse til hele landet, og derfor trengs det gode utdanningsinstitusjoner der folk bor.

Dette medlem viser til at bevilgningene til høyere utdanning og forskning kuttes som en del av et gigantisk høvelkutt i hele den offentlige sektor, den såkalte ABE-reformen. ABE-reformen innebærer at offentlige etater har blitt pålagt å kutte budsjettene med 0,5–0,8 pst. per år. I praksis betyr dette at arbeidspresset øker og de ansatte får mindre tid til å gjøre en god jobb. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjettforslag, som reverserer dette kuttet.

Dette gjør det blant annet mulig å beholde og styrke logopedi-utdanninga i Tromsø og sikre spesielt befolkninga i Nord-Norge sin tilgang til nødvendige logopedtjenester, som i dag er for lav.

Basisfinansiering er viktig for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og levere forskning av høy kvalitet. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt kutter i bruken av resultatbasert finansiering av høyere utdanning og styrker økonomien i utdanningssektoren.

Lik rett til utdanning

Lik rett til utdanning gir et mer demokratisk samfunn og utjevner forskjeller mellom folk. Skal utdanning være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldrenes pengebok, må studiestøtten økes. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt øker studiestøtten til 1,3 G. Rødt setter av penger til flere studentboliger for å sørge for at flere studenter kan få et rimelig sted å bo, og øker borteboerstipendet for elever i videregående skole.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det er satt av midler til Antirasistisk skolesekk, Den faglige skolesekken og økte midler til Rosa kompetanse i barnehage og skole.