Søk

Innhold

Merknad

Klikk HER for vedlegg i pdf

8. Kompetansepolitikk og livslang læring

8.1 Kap. 251 22. juli-senteret

Post 1 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022). Komiteen støtter regjeringens forslag om å bevilge 17 695 mill. kroner til drift av 22. juli-senteret. Det vises videre til at senteret skal reetableres permanent i tilknytning til tidligere lokaler ved Høyblokka i regjeringskvartalet, og at det i den forbindelse i tillegg foreslås 10 mill. kroner til utstyr som en del av budsjettrammen til senteret. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen mener 22. juli-senteret har et viktig samfunnsoppdrag når det kommer til å formidle kunnskap om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de kunne skje, samt å bidra til økt kunnskapsgrunnlag og diskusjon om intoleranse, hat, vold og ekstremisme, nasjonalt og globalt.

8.2 Kap. 253 Folkehøgskoler

Post 70 Tilskudd til folkehøgskoler

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til en sterk vekst i søkningen til folkehøgskoler de siste ti årene og vil fremheve at folkehøgskolene er en viktig arena som fremmer inkludering og livslang læring. Komiteen merker seg imidlertid at søkertallet for inneværende år gikk noe ned, særlig knyttet til elever med kortkurs. Dette kan ses i sammenheng med koronapandemien samt at færre kortkurs gav rett til statstilskudd fra 2021.

Komiteen viser til den pågående prosessen knyttet til at det er satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom hele folkehøgskolesektoren. Komiteen støtter dette og mener det er behov for en plan for videre utvikling av sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for en nasjonal plan for framtidig vekst i elevplasser og etablering av nye folkehøgskoler. Det er også viktig at en gjennomgår støtte- og finansieringsordningene for å bidra til at folkehøgskolene er et mangfoldig og reelt tilbud for alle. Flertallet viser til at det er satt ned et utvalg som vil komme med sin innstilling knyttet til disse faktorene innen 1. oktober 2022. Flertallet vil legge vekt på at folkehøgskolene gir lærelyst og ny motivasjon, og at elevene utvikler ferdigheter som en har nytte av i livet generelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener kompetanse er mer enn studiepoeng. Kompetanse og læring handler om å utvikle hele mennesker, og her har folkehøgskolen en svært viktig rolle.

Disse medlemmer viser til at ca. 8 000 elever går på en av landets 81 folkehøgskoler, at dette dermed er et tilbud som i overkant av 10 pst. av et årskull 19-åringer benytter seg av, og at elevtallet øker. Folkehøgskolene gir et viktig tilbud til svært mange, og det er derfor gledelig at det har vært en så sterk satsing på folkehøgskolene under regjeringen Solberg.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil vise til at både næringslivet og viktige områder innen det offentlige, som blant annet helsesektoren og skolesektoren, gjennom mange år har hatt vanskeligheter med å få tak i nok kvalifisert personell. Dette medlem vil understreke viktigheten av at ressursene som staten bevilger, må prioriteres strengt. Dette medlem mener at utdanningstilbud innen retninger som er etterspurt i arbeidslivet, må prioriteres for å sikre fremtidig verdiskaping og velferd.

Dette medlem anerkjenner at mange har glede av folkehøgskolene, og at folkehøgskolene utgjør et alternativt tilbud. Dette medlem vil samtidig påpeke at det er et stort mangfold i utdanningstilbudene, og at ikke alle områder kan regne med å få økte budsjetter hvert år. Dette medlem mener at mer konkrete og arbeidsmarkedsrettede utdanningstilbud nå bør prioriteres.

Dette medlem vil vise til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det kuttes 50 mill. kroner på denne posten.

Komiteens medlem fra Rødt mener folkehøgskoler er en viktig del av utdanningstilbudet i Norge. Folkehøgskoler er en viktig arena for å danne relasjoner og utforske nye interesser og for en del unge mennesker en viktig plattform for å øve på selvstendighet i trygge rammer.

Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der det settes av særskilte midler til Sjunkhatten folkehøgskole. Sjunkhatten folkehøgskole vil være universelt utformet og legger vekt på å kunne ta imot elever med ulike funksjonsnedsettelser sammen med funksjonsfriske elever. Lokaliseringen av folkehøgskolen er av vesentlig betydning. Tomten er avsatt rett ved Valnesfjord helsesportsenter, Nasjonal kompetansetjenestefor barn og unge med funksjonsnedsettelser, barn og unges nasjonalpark Sjunkhatten og Nav Nordlands lager for aktivitetshjelpemidler. Dette medlem vil trekke fram Sjunkhattens unike rolle i å kunne jobbe med å forebygge utenforskap i et område der dette er en stor utfordring. Sjunkhatten folkehøgskole er et gryteklart prosjekt som er avhengig av prioritering i nasjonalbudsjettet for 2022 for ikke å miste framdrift og moment. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre at Sjunkhatten folkehøgskole får et tilskudd på 15 mill. kroner for å sikre framdrift i prosjektet.

Røros folkehøgskole vil ha et særskilt fokus på sørsamiske fag, og dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, hvor det er budsjettert med 1 mill. kroner til en oppstarts- og søknadsprosess. Dette medlem mener at regjeringen bør sikre Røros folkehøgskole en startbevilgning til oppstarts- og søknadsprosessen.

Post 71 Tilskudd til Folkehøgskolerådet og post 72 Tilskudd til Nordiska folkhögskolan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

8.3 Kap. 254 Studieforbund mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022)).

Komiteen vil understreke viktigheten av det arbeidet som studieforbundene og frivillige organisasjoner legger ned for at voksne skal få god tilgang til fleksibel og brukertilpasset opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Komiteen merker seg at det samlede tilskuddet til studieforbund og voksenopplæringsorganisasjoner for 2022 er foreslått til 74,3 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til studieforbund

Komiteen viser til at studieforbundene har et bredt samfunnsoppdrag hvor de bidrar til å sikre læring for alle. Frivillig sektor bidrar til kompetanseutvikling i og utenfor arbeidslivet, hvor det både tilbys organisert læring, og også læring gjennom deltakelse i organisasjonenes ordinære aktiviteter. Komiteen viser til at studieforbundene kan nå frem til personer som vanligvis ikke oppsøker det offentlige utdanningssystemet, eller som står utenfor arbeidslivet. Kursene kan videre fungere som et springbrett til videre opplæring eller formell utdanning.

Komiteen vil trekke frem at fagforbund og profesjonsorganisasjoner er organisert i studieforbundene under Kunnskapsdepartementet og er med sin spisskompetanse på en rekke yrkesområder viktige bidragsytere inn i denne kompetansehevingen i samfunnet. Arbeidslivet trenger stadig kompetansepåfyll i form av etterutdanning og kortere kurs, noe som flere kartlegginger og undersøkelser har vist gjennom flere år. Komiteen vil derfor trekke frem at denne delen av utdanningssektoren kan dekke et kompetanseområde som ikke er like enkelt tilgjengelig i mer tradisjonelle utdanningsløp, hvor man med en tilstedeværelse i hele landet også kan være et viktig supplement til det offentlige utdanningssystemet.

Komiteen merker seg at flere av studieforbundene i årsmeldingene sine fremhever at de når målene sine rettet mot særskilte målgrupper, f.eks. tilbud til ufaglærte og integreringstiltak og norskopplæring for innvandrere og flyktninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, er opptatt av å styrke studieforbundenes rolle og opplæringstilbud og at dette blir en viktig forutsetning for å lykkes med en kompetansereform for livslang læring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Rødt og Venstre fremhever studieforbundene som konstruktive bidragsytere til kompetansereformen Lære hele livet, gjennom sitt brede kurstilbud som kan supplere det formelle utdanningssystemet.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til de borgerlige partienes satsing på voksnes læring gjennom mange år, blant annet med kompetansereformen Lære hele livet, som ble lagt frem våren 2020. Gjennom disse satsingene ble det lagt frem ambisiøse målsettinger for livslang læring, der studieforbundene godkjent av Kunnskapsdepartementet, og Kompetanseforbundet som organiserer disse, kan fylle en viktig rolle i utdanningssystemet i tiden fremover.

Dette medlem mener det er viktig at korte, relevante og fleksible utdanningstilbud som understøtter arbeidslivets behov, blir mer tilgjengelige for den enkelte arbeidstaker og bedrifter i hele landet. Studieforbundene har i denne sammenheng store muligheter til å være komplementære aktører og utfylle et viktig rom i utdanningssystemet, slik at man lettere når visjonen om livslang læring for alle.

Dette medlem vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv utdanningssektor. Dette medlem vil videre understreke viktigheten av at studieforbund som mottar offentlige midler, konsentrer sin virksomhet om kompetanseutvikling som er etterspurt i det verdiskapende arbeidslivet.

Dette medlem mener det er rom for kutt og effektiviseringer både i store deler av det offentlige byråkratiet og i det store antallet organisasjoner og virksomheter som mottar støtte fra det offentlige.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn et kutt på 9 mill. kroner på denne posten.

Post 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

8.4 Kap. 256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet opprettet Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) 1. juli 2021 gjennom en sammenslåing av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Kompetanse Norge, Universell og deler av Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forsking, i tillegg til noen oppgaver fra Norsk senter for forskningsdata AS (NSD).

Komiteen har merket seg at HK-dir vil få oppgaver fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Det nye direktoratet har forvaltningsoppgaver innenfor høyere utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning og kompetansepolitikk. HK-dir skal forene kunnskap og virkemidler for at utdanning og opplæring av høy kvalitet er tilgjengelig for alle hele livet. Sammenslåingen innebærer økte forventninger til kvaliteten i kunnskapsgrunnlag, virkemidler og råd om politikkutvikling og effektiviteten i forvaltningen.

Komiteen mener at utdanning og opplæring av høy kvalitet skal være tilgjengelig for alle hele livet. Komiteen viser til at det, gjennom opprettelsen av HK-dir 1. juli 2021, er økte forventninger til kvaliteten i kunnskapsgrunnlag, virkemiddler og råd om politikkutvikling og effektiviteten i forvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket er foreslått å korrigere en rekke bevilgninger for virkningen av endrede jobbreisevaner, herunder bevilgningen til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse med 318 000 kroner, og flertallet foreslår derfor at kap. 256 post 1 reduseres med 318 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem kompetansepolitikken, som har vært en sentral del av regjeringen Solbergs krisehåndtering. Covid-19-pandemien førte til at mange ble permitterte og arbeidsledige, noe som gav økt behov for kompetanse og omstilling. For å møte behovene pandemien skapte, ble kompetansepolitikken mer samordnet og samarbeidet mer forpliktende, blant annet gjennom Utdanningsløftet 2020. Disse medlemmer viser videre til etableringen av åtte bransjeprogrammer, hvor Kompetanse Norge har samarbeidet tett med partene i arbeidslivet for å øke deltakelsen i kompetanseutvikling for utvalgte bransjer.

Disse medlemmer trekker frem at Kompetanse Norge i 2020 fikk på plass en rekke tilbud som skal gjøre det enklere å styrke kompetansen for både ledige, permitterte og sysselsatte, blant annet treparts bransjeprogram, fleksible videreutdanningstilbud og tilskudd til fylkeskommunene for at flere skal fullføre videregående opplæring. Disse medlemmer viser videre til at Kompetanse Norge har videreutviklet og bedret både kvaliteten og tilgangen på karriereveiledning og utdannings- og yrkesinformasjon som et svar på økt behov under pandemien.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av en kostnadseffektiv offentlig sektor. Dette medlem mener det er rom for kutt i store deler av det offentlige byråkratiet.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det er lagt inn et kutt på 18,5 mill. kroner på denne posten.

8.5 Kap. 3256 Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse

Post 1 Inntekter ved oppdrag og post 2 Salgsinntekter mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

8.6 Kap. 257 Kompetanseprogrammet

Post 21 Spesielle driftsutgifter og post 70 Tilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at kompetanse er avgjørende for å sikre nødvendig omstilling i norsk arbeidsliv, og kompetente mennesker er vår viktigste ressurs. Komiteen vil fremheve viktigheten av at det utvikles fleksible videreutdanningstilbud. Det er videre bra at Kompetanseprogrammet legger til rette for utprøving av ulike incentivordninger for å øke etterspørselen etter livslang læring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at teknologisk utvikling, digitalisering og grønn omstilling vil føre til at mange arbeidsoppgaver endres, forsvinner eller krever ny kunnskap. Utviklingstrekkene tyder på at det blir færre jobber for mennesker med ingen eller lav formell kompetanse, men at også arbeidstakere med lang utdanning vil oppleve at kompetansen deres ikke lenger etterspørres, lenge før pensjonsalder. Flertallet påpeker at utdanning og opplæring i større grad må ses som en livslang aktivitet hvor alle får muligheter til å fylle på med kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil trekke frem Kompetanseprogrammet, som nå bidrar til at det skapes flere nye relevante og fleksible tilbud i samarbeid med partene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, vil understreke behovet for en bred kompetansereform for arbeidslivet. Norsk arbeidsliv stiller høye krav til arbeidstakernes kunnskap og kompetanse. Flertallet vil også understreke at dette er våre fremste fortrinn. En ny kompetansereform må svare på behovene både arbeidstakere og arbeidsgivere har for oppdatert og formalisert kompetanse, inkludert blant annet kompetanse for det grønne skiftet. Flertallet vil understreke viktigheten av at en slik kompetansereform må utvikles i dialog med partene i arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har revitalisert kompetansepolitikken og lagt frem den første kompetansereformen (Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet) siden 1998. Disse medlemmer merker seg at det har ført til et systematisk arbeid og et stort løft i samarbeid med partene og utdanningsinstitusjonene.

Treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har bidratt til å etablere ti bransjeprogrammer i følgende bransjer: reiseliv, frisør, detalj- og faghandelen, industri- og byggenæringen, anleggsbransjen, mat- og drikkevareindustrien, elektro-, automasjons-, fornybar- og kraftnæringen, kommunal helse og omsorg, olje-, gass- og leverandørindustrien og maritim næring. I 2022 er det foreslått at to av programmene som startet i 2019, avvikles, og at det kommer til et nytt, slik at det totalt blir ni bransjeprogrammer. Disse medlemmer merker seg at tilbakemeldinger tyder på at partene har lykkes godt med å skape fleksible utdanningstilbud med arbeidslivsrelevans, og at dette er en god modell for å skreddersy utdanningstilbud i arbeidslivet, som kan brukes som modell for videre arbeid. Disse medlemmer viser derfor til at dette fremover også bør videreutvikles og omfatte flere bransjer med behov for kompetanseutvikling.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at olje og gass er den overlegent mest verdiskapende næringen i Norge, og at den vil ha behov for kompetanse i mange tiår fremover. Dette medlem vil vise til bransjeprogrammet for olje og gass, der organisasjonene Norsk olje og gass, NITO, Tekna, Energi Industri, Fellesforbundet, SAFE, Forbundet for ledelse og teknikk (FLT), Norsk Industri, LO og NHO samarbeider med Kompetanse Norge om å finne målrettede utdanningstilbud for alle som jobber i bransjen.

Dette medlem vil videre understreke betydningen maritim næring har for norsk verdiskaping, og at det er viktig å sørge for fortsatt kompetanseutvikling gjennom bransjeprogrammet for maritim sektor.

Dette medlem viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås at tilskuddet til bransjeprogrammene for olje og gass, leverandørindustrien og maritim næring styrkes med 12,5 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til gode erfaringer med bransjeprogrammene og et sterkt ønske fra partene i arbeidslivet om at disse videreføres og styrkes. Bransjeprogrammene er utviklet i samarbeid med partene i arbeidslivet og er et spleiselag som gir arbeidsfolk gratis kurs og videreutdanning. Bransjeprogrammene er ifølge fagbevegelsen et helt sentralt virkemiddel for å sikre omstilling og et seriøst arbeidsliv i utsatte bransjer. Dette medlem viser til Rødts alternative budsjett, der tilskuddet til bransjeprogrammene dobles.

Kompetansepluss

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at bevilgningene til Kompetansepluss er doblet gjennom perioden til regjeringen Solberg. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring, og Kompetansepluss bidrar til at flere voksne får den nødvendige kompetansen de trenger for å kunne stå trygt i jobb lenger. Disse medlemmer mener det er viktig å hjelpe flere voksne til å fullføre videregående opplæring. Det er viktig for den enkelte, samtidig som det er god samfunnsøkonomi å bruke perioder med høy arbeidsledighet til å oppgradere folks kompetanse og omstillingsevne. Det bidrar til å inkludere flere og gir økt produktivitet på sikt.

8.7 Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2021–2022).

Komiteen viser til at humankapitalen utgjør over 80 pst. av nasjonalformuen. Fremtidig verdiskaping forutsetter at humankapitalen forvaltes godt og effektivt, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innenfor alle utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.

Komiteen har merket seg at det er satt i gang flere tiltak for å styrke livslang læring de siste årene, og at det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av livslang læring. Størstedelen av bevilgningen på denne posten blir tildelt Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Komiteen vil understreke viktigheten av at det verdiskapende arbeidslivet får tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og at det legges til rette for livslang læring på alle nivåer. Etter- og videreutdanning må ta utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig av Norges innbyggere får mulighet til å delta i verdiskapende arbeid, og utvikling av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til flertallets merknad under kap. 257.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen Solberg har lagt frem en rekke tiltak for å sikre livslang læring, slik at ingen skal gå ut på dato, og at utdanning skal være tilgjengelig i alle livssituasjoner og i hele landet. Skal Norge være et bærekraftig velferdssamfunn, trenger vi flere ben å stå på. Det betyr at vi må skape flere private arbeidsplasser samtidig som vi inkluderer flere i arbeidslivet. Kort sagt: Vi må skape mer og inkludere flere. Kunnskap og kompetanse er avgjørende for å nå dette målet, og regjeringen Solberg har derfor utviklet kompetansepolitikken de siste åtte årene gjennom flere stortingsmeldinger, strategier og prioriteringer gjennom statsbudsjetter.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2020 la frem kompetansereformen Lære hele livet. Reformen har som mål at ingen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetanse, og å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at etter- og videreutdanning tar utgangspunkt i arbeidslivets behov og gjøres i tett samarbeid med det praktiske arbeidslivet. Fremtidig verdiskaping og velferd er avhengig av at flest mulig er i arbeid, og utviklingen av kompetanse må ha som mål å tilrettelegge for dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg har utviklet en vifte av tiltak for å nå folk i ulike livssituasjoner og ulike bransjer med forskjellige behov. Disse medlemmer mener det er viktig å ha en bredde på tiltakene og sørge for fleksible løsninger.

Forrige kapittel
Neste kapittel