1.1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

I proposisjonen blir det lagt fram forslag til endringar i:

• lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

• lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

• lov 22. juni 1962 nr. 22 om pensjonsordning for sykepleiere

• lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

• lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor

• lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse

Dei følgjande lovendringane er nødvendige som følgje av forslag som er lagt fram i Prop. 1 S (2022–2023) Statsbudsjettet 2023:

• endringar i oppteningsperioden for dagpengar – folketrygdlova §§ 4-4, 4-11 og 4-15

• endringar i barnetillegget til dagpengar under arbeidsløyse – folketrygdlova § 4-12

• innføring av ferietillegg til dagpengar under arbeidsløyse – folketrygdlova § 4-14

• forenkling av reglane om gjenopptak av dagpengar – folketrygdlova § 4-16

• innføring av ferietillegg til sjukepengar på grunnlag av dagpengar – folketrygdlova § 8-49

Innføringa av heimel for ny stønadsordning for briller til barn i folketrygdlova ny § 10-7 a er ei nødvendig følgje av budsjettavtala for 2022.

I tillegg blir det foreslått følgjande retting av feil, presiseringar og lovtekniske endringar, jf. proposisjonens kapittel 8:

• Kjønnsnøytrale reglar i tre tenestepensjonslover.

• Presisering i folketrygdlova §§ 4-4 og 4-11.

• Retting av feil i folketrygdlova §§ 3-25 og 8-17.

• Endra regulering av alderspensjon – rettingar i folketrygdlova, lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor, og lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.

• Presisering knytt til ikkje-behovsprøvd ektefellepensjon frå offentlg tenestepensjonsordning

• Retting av feil i lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. og andre lover.

Forslaget om heimel for ny stønadsordning for briller til barn i folketrygdlova ny § 10-7 a har vore på høyring. Etter utgreiingsinstruksen punkt 3-3 femte ledd kan ein unnlate å høyre forslag som gjeld statsbudsjettet, då dei kan vere unntatt frå offentlegheit etter offentleglova § 22. Dei forslaga som følgjer av framlegget til statsbudsjett, har ikkje vore på høyring.

Det er ikkje behov for høyring av forslag som ikkje inneber nokon realitetsendringar. Dei forslaga dette gjeld, har ikkje vore på høyring fordi høyring då må reknast som «åpenbart unødvendig» jf. utgreiingsinstruksen punkt 3-3 andre ledd tredje kulepunkt.

I kapittel 8 i proposisjonen blir merknader til dei enkelte paragrafane i lovforslaget gjort greie for.

1.2 Endringar i oppteningsperioden for rett til dagpengar under arbeidsløyse – folketrygdlova §§ 4-4, 4-11 og 4-15

Det blir i proposisjonen foreslått å endre reglane som gjer det mogleg å tene opp rett til dagpengar på grunnlag av inntekt som ligg lenger tilbake enn dei siste 12 avslutta kalendermånadene før søknaden, jf. folketrygdlova § 4-4. Samstundes blir det foreslått at sjukepengar etter folketrygdlova kapittel 8 og pleiepengar m.m. etter folketrygdlova kapittel 9 skal telje med i den inntekta som gir rett til dagpengar. Oppteningsperioden for den inntekta som ligg til grunn for berekninga av dagpengane, jf. folketrygdlova § 4-11, blir endra tilsvarande.

Når det gjeld gjeldande rett og vurderingar, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 2.

Det blir vist til forslaget til endringar i folketrygdlova §§ 4-4, 4-11 og 4-15 i lovforslaget.

Det blir foreslått at endringane skal gjelde frå 1. januar 2023, men at dei ikkje får verknad for dei som har søkt dagpengar og fyller vilkåra før dette tidspunktet. Den nærmare reguleringa av dette skal etter forslaget skje i forskrift.

Når det gjeld dei økonomiske konsekvensane, er dette innarbeidd i Prop. 1 S (2022–2023) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forslaget er berekna å gi ei innsparing på om lag 190 mill. kroner under kap. 2541, Dagpengar, post 70 Dagpengar, i 2023 og om lag 360 mill. kroner i 2024. Heilårseffekten inntrer i 2025 og er berekna til om lag 425 mill. kroner. Administrative konsekvensar vil bli handterte innanfor den gjeldande budsjettramma.

1.3 Endringar i barnetillegget for dagpengar under arbeidsløyse – folketrygdlova § 4-12

Det blir i proposisjonen foreslått at begge forsørgjarane skal få eit barnetillegg dersom begge får dagpengar, slik det gjeld for dei som får arbeidsavklaringspengar.

Når det gjeld gjeldande rett og vurderingar, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 3.

Det blir vist til forslaget til endringar i folketrygdlova § 4-12 andre ledd i lovforslaget.

Det blir foreslått at endringane skal gjelde frå 1. januar 2023.

Når det gjeld dei økonomiske konsekvensane, er dette innarbeidd i Prop. 1 S (2022–2023) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kor det er lagt til grunn at endringane vil auke utbetalingane over kap. 2541 Dagpengar, post 70 Dagpengar, med om lag 2,8 mill. kroner i 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Endringane gjer behandlinga av dagpengesakene enklare og mindre ressurskrevjande.

1.4 Innføring av eit ferietillegg til dagpengar under arbeidsløyse – folketrygdlova §§ 4-14 og 8-49

Det blir i proposisjonen foreslått å gi eit ferietillegg på 9,5 pst. til dei som har fått dagpengar i minst åtte veker i året før (oppteningsåret). Dei som får sjukepengar på grunnlag av dagpengar etter reglane i folketrygdlova § 8-49, får eit tilsvarande ferietillegg til desse sjukepengane. Som følgje av innføringa av ferietillegget foreslår regjeringa å oppheve reglane om at dei som har fått dagpengar i 52 veker eller meir, kan ha feriefråvær med dagpengar i inntil fire veker.

Når det gjeld gjeldande rett og vurderingar, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 4.

Det blir vist til forslaget til endringar i folketrygdlova § 4-5, § 4-12 tredje ledd, § 4-14 og § 8-49 tredje ledd i lovforslaget.

Det blir foreslått at endringa tek til å gjelde frå og med ferieåret 2023, slik at dagpengar som er utbetalte i 2022, blir lagde til grunn for utbetalinga av ferietillegget i 2023.

Når det gjeld dei økonomiske konsekvensane, er dette innarbeidd i Prop. 1 S (2022–2023) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, kor det er lagt til grunn at endringane vil auke utbetalingane over kap. 2541 Dagpengar, post 70 Dagpengar, med om lag 995 mill. kroner i 2023, jf. Prop. 1 S (2022–2023) Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Vidare er det lagt til grunn at retten til ferietillegg av sjukepengar på grunnlag av dagpengar vil auke utbetalingane under kap. 2650 Sjukepengar, post 75 Feriepengar av sjukepengar, med om lag 59 mill. kroner i 2023.

Saksbehandlinga i samband med utbetalinga av ferietillegg vil i stor grad kunna gjerast automatisk. I dei tilfella ein må ta omsyn til periodar med både dagpengar og sjukepengar for å vurdera om vilkåra for ferietillegg etter folketrygdlova § 8-49 er oppfylte, vil det vera manuell saksbehandling. Dette vil innebere auka administrative kostnader.

1.5 Oppheving av særreglar om gjenopptak av dagpengar når avbrotet skuldast deltaking i arbeidsmarknadstiltak, avtent verneplikt eller sjukdom som skuldast graviditet – folketrygdlova § 4-16

Det blir i proposisjonen foreslått å oppheve folketrygdlova § 4-16 andre ledd, om at dei som har deltatt i arbeidsmarknadstiltak, avtent verneplikta eller som har vore sjuke på grunn av graviditet, slik at dei har hatt brot i dagpengeperioden på meir enn 52 veker, likevel kan ta opp att dagpengeperioden sin.

Når det gjeld gjeldande rett og vurderingar, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 5.

Det blir vist til forslaget til endring av folketrygdlova § 4-16 i lovforslaget.

Det blir foreslått at endringa tek til å gjelde frå 1. januar 2023.

Endringa har venteleg ikkje økonomiske konsekvensar, men inneber ei administrativ forenkling.

1.6 Ny ordning for stønad til briller til barn – folketrygdlova ny § 10-7 a

Det er med verknad frå 1. august 2022 innført ei ny støtteordning for barn som treng briller. Det blir i proposisjonen foreslått å heimle den nye ordninga i folketrygdlova kapittel 10 om stønad for å kompensere for utgifter til betring av arbeidsevna og funksjonsevna i dagleglivet.

Når det gjeld gjeldande rett og vurderingar, er dette gjort greie for i proposisjonens kapittel 6.

Det blir vist til forslaget til folketrygdlova ny § 10-7 a i lovforslaget.

Det blir foreslått at endringa tek til å gjelde frå 1. januar 2023.

Forslaget har ikkje økonomiske eller nemneverdige administrative konsekvensar.

1.7 Retting av feil, presiseringar og lovtekniske endringar

Det blir i kapittel 7 i proposisjonen foreslått retting av feil, presiseringar og lovtekniske endringar.

For å sikre kjønnsnøytralitet blir det foreslått å endre lovteksten i tre ulike tenestepensjonslover. Vidare blir det fremja forslag om presiseringar som bidrar til å gjere innhaldet tydelegare og meir i samsvar med gjeldande praksis. Dette gjeld mellom anna endringane som blir foreslått i folketrygdlova §§ 4-4 og 4-11.

I folketrygdlova §§ 3-25 og 8-17 og i lønnsgarantilova § 1 er det feil i lovteksten som blir foreslått retta.

Reglane om regulering av alderspensjon frå folketrygda blei endra gjennom behandling i Stortinget av Prop. 41 L (2021–2022) og Innst. 194 L (2021–2022), sjå endringslov 1. april 2022 nr. 17. Enkelte reglar i folketrygdlova, lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor, og lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse burde ha vore omfatta av endringslova 1. april 2022 nr. 17. Det blir foreslått å endre desse reglane no. Endringane er av opprettande karakter. Endringane har ingen økonomiske eller administrative konsekvensar.

I tillegg blir det foreslått presiseringar knytte til ikkje-behovsprøvd ektefellepensjon frå offentleg tenestepensjonsordning. Det blir her vist til forslaget om endringar i lov om Statens pensjonskasse § 34 tredje ledd andre punktum, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 17 tredje ledd andre punktum og lov om pensjonsordning for sykepleiere § 20 første ledd andre punktum i lovforslaget. Endringane kan tre i kraft så raskt som mogleg. Endringane har ingen økonomiske eller administrative konsekvensar.

Vidare blir det foreslått retting av feil i lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Det blir foreslått å endre lønnsgarantilova slik at denne viser til den rette heimelen i dekningslova, jf. forslag til endring av lønnsgarantilova § 1 sjette ledd i lovforslaget. Endringa kan tre i kraft så raskt som mogleg.