Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Rune Støstad, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid,
fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm
Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni, Kathrine Kleveland og Haakon
Skramstad, fra Fremskrittspartiet, Helge André Njåstad og Erlend
Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, og fra Rødt,
Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 94 S (2022–2023)
fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Hans Andreas Limi,
Roy Steffensen, Marius Arion Nilsen, Morten Wold og Frank Edvard
Sve om å endre trekket i rammetilskuddet for konsesjonskraft.
Komiteen viser til at regjeringen
i forslaget til statsbudsjett anslo verdien av konsesjonskraften
som var solgt i høyprisområdene (prissonene NO1, NO2 og NO5), til
13 mrd. kroner i 2022 og 11 mrd. kroner i 2023. Dette var anslag
basert på at all kraften i disse områdene ble solgt til spotpris.
Trekket fra kommunene ble satt til 3 mrd. kroner.
Komiteen merker seg at forslagsstillerne
hevder at regjeringen har endret forutsetningene som ble lagt i statsbudsjettet,
og de ber Stortinget sikre at trekket i rammetilskuddet blir i tråd
med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september
2022, og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen
av statsbudsjettet for 2023. Forslagsstillerne mener at trekket
skal tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien over 70
ør/kWh av konsesjonskraften i 2023.
Komiteen viser til svarbrev
fra Kommunal- og distriktsdepartementet av 9. februar 2023 og skriftlige innspill
i saken.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til svarbrev fra statsråden. Bakgrunnen for trekket i innbyggertilskudd
fra staten er at de berørte kommuner og fylkeskommuner har hatt ekstraordinære
inntekter fra konsesjonskraften på grunn av svært høye strømpriser.
Noe av de ekstraordinære inntektene på grunn av de høye strømprisene trekkes
inn til fellesskapet og bidrar til å finansiere kompensasjon for
høye strømpriser til husholdninger, bedrifter og andre grupper.
Flertallet viser til at regjeringen
i forslaget til statsbudsjett for 2023 skrev at bidraget som kommuner og
fylkeskommuner skal gi tilbake til fellesskapet, skal stå i rimelig
forhold til de faktiske inntektene som kan realiseres. Da trekket
i innbyggertilskuddet skulle fastsettes i desember i fjor, måtte
regjeringen legge til grunn en forventet spotpris for 2023 som grunnlag
for trekket. Prisen ble satt til 200 øre/kWh, noe som var et konservativt
anslag basert på de terminprisene som lå til grunn. Etter at departementet
fastsatte fordelingen av trekket, har strømprisene i Norge gått
vesentlig ned.
Flertallet viser til at inntektene
for mange kraftkommuner kan bli lavere enn forventet fordi strømprisene
har gått ned. På bakgrunn av det sendte statsråden den 8. februar
2023 et brev til alle aktuelle kommuner og fylkeskommuner om at
regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2023
vil justere trekket i rammetilskuddet i tråd med oppdaterte anslag
for strømprisene. Denne oppdateringen vil være basert på historiske
priser for 2023 og terminpriser for resten av året.
Flertallet understreker at
det er viktig at trekket i innbyggertilskuddet fra de involverte
fylkeskommuner og kommuner skal stå i rimelig forhold til de faktiske inntektene
som kan realiseres. Derfor må det gjøres en ny vurdering av trekket
i forbindelse med nysaldert budsjett mot slutten av året, slik at
fylkeskommuner og kommuner ikke blir urimelig behandlet.
Flertallet understreker at
trekket i innbyggertilskuddet for 2023 er en engangshendelse som
følge av ekstraordinære inntekter til vannkraftkommunene, og skal
ikke rokke ved dagens konsesjonskraftordning. Flertallet vil sikre at lokalsamfunn
som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får
mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen,
herunder gjennom endret skattlegging av vindkraft.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Rødt merker seg at regjeringens anslag for spotmarkedsprisen
i 2023 har vært for høy, og at det har hatt konsekvenser for trekket
i rammetilskuddet for ekstraordinære inntekter fra konsesjonskraft. Disse medlemmer deler
forslagsstillernes bekymring og forventer at regjeringen retter
opp skjevheter og utilsiktede konsekvenser i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at det har vært misnøye blant
rød-grønne ordførere i forbindelse med at regjeringen endret forutsetningene
for hvor mye kraftkommuner i høyprisområder, Østlandet (NO1), Sørlandet
(NO2) og Vestlandet (NO5), ville bli trukket i rammetilskudd. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i en pressemelding 8. februar 2023 uttrykte at
trekket i rammetilskuddet for å ramme kraftkommuner vil bli lavere
som følge av lavere strømpriser. Disse medlemmer påpeker likevel
at regjeringen i pressemeldingen ikke har gitt noen indikasjoner
på hvor mye trekket i rammetilskudd vil tilsvare. Disse medlemmer er opptatt
av at kommuner som er rammet av regjeringens tiltak, skal få forutsigbarhet
i sin økonomi. Regjeringens pressemelding bidrar ikke til denne
forutsigbarheten. Disse
medlemmer viser til at kommuner som tiltaket rammet, har budsjettert
etter regjeringens lovnader om at trekket i rammetilskudd ville
tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien av konsesjonskraften
bare i 2023. Disse
medlemmer mener at regjeringen må holde seg til det de kommuniserte
under pressekonferansen. Disse medlemmer viser til at
regjeringen i en pressemelding har uttalt at en justering i trekk
i rammetilskudd vil komme i revidert budsjett, eventuelt nye justeringer
under nysaldert budsjett på slutten av året. Disse medlemmer reagerer på
at kommunene eventuelt må vente til slutten av året før de får vite
om trekket vil tilsvare under en tredjedel av den anslåtte verdien
av konsesjonskraften i 2023.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at trekket i rammetilskuddet ved høye konsesjonskraftinntekter
blir i tråd med de forutsetningene som regjeringen presenterte 28. september
2022 og som Stortinget ga sin tilslutning til ved behandlingen av
statsbudsjettet for 2023. Trekket skal tilsvare under en tredjedel
av den anslåtte verdien over 70 øre/kWh av konsesjonskraften i 2023.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til
brev av 9. februar 2023 fra kommunal- og distriktsministeren til Stortinget,
hvor han ga sine kommentarer til Representantforslag 94 S (2022–2023).
Regjeringen vil i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett 2023
justere trekket i rammetilskuddet i tråd med oppdaterte anslag for strømprisene.
Oppdateringen av årsanslagene for strømprisene vil bli basert på
historiske priser for 2023 og terminpriser for resten av året. På
samme måte vil det kunne bli gjort en ny justering av trekket i
forbindelse med nysaldert budsjett mot slutten av året. Regjeringen
vil komme nærmere tilbake til saken i forslaget til revidert nasjonalbudsjett
for 2023.