Søk

Innhold

3. Inntektsskatt for personer

3.1 Sentrale satser, grenser og fradrag

3.1.1 Skatt på alminnelig inntekt

Sammendrag

Se punkt 3.1.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke skatt på alminnelig inntekt til 23 pst., og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, der det foreslås betydelige endringer i opplegget for inntektsskatt for å sikre en mer rettferdig skatt på lønnsinntekt, trygd og pensjon. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne foreslår at den generelle inntektsskattesatsen settes til 23 pst. samtidig som det sikres en større omfordeling enn det regjeringen foreslår. Formålet er å redusere forskjellene og samtidig kompensere folk med lav inntekt for økte kostnader som følge av høyere miljøavgifter. Virkningen av Miljøpartiet De Grønnes forslag til skatteopplegg vil være at folk med inntekt lavere enn 800 000 kroner vil få redusert skatt, mens grupper med inntekt over 800 000 kroner vil få økt skatt.

3.1.2 Bunnfradrag

Sammendrag

Se punkt 3.1.2 i proposisjonen om personfradrag og minstefradrag.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til regjeringens forslag til endringer i personfradradaget. Disse medlemmer foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekter og trygd med 20 prosentenheter sammenlignet med regjeringens forslag. Dette vil gi en målrettet skattelette til personer med lavere inntekter. Personer med mellom 200 000 og 250 000 kroner i inntekt vil i gjennomsnitt få en skattelette på 2 200 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 112 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke personfradraget til 98 250 kroner, å øke satsene i minstefradraget for henholdsvis lønns- og pensjonsinntekt med 10 prosentpoeng, samt å øke øvre grense for minstefradrag for pensjonsinntekt til 92 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke personfradraget til 94 370 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett der det foreslås å øke personfradraget til 120 000 kroner.

3.1.3 Trygdeavgift

Sammendrag

Se punkt 3.1.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der trygdeavgiften reduseres med 0,4 prosentenheter. Det vil gi personer med inntekt under 827 600 kroner lavere skatt på lønn, trygd og pensjon. For å gi uendret skatt for høyere inntekter, økes trinnskattens trinn 4 med 0,4 prosentenheter og innslagspunktet senkes til 827 600 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det forslås å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der Rødt foreslår å øke nedre grense for å betale trygdeavgift fra 69 650 kroner til 99 950 kroner, som innebærer å øke frikortgrensen til 100 000 kroner, som del av en mer progressiv modell for inntektsskatt.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øke nedre grense for å betale trygdeavgift til 99 650 kroner, som del av å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

3.1.4 Trinnskatt

Sammendrag

Se punkt 3.1.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til budsjettforliket mellom disse tre partier og til at man er enige om å senke innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten til 1 350 000 kroner. For øvrig slutter flertallet seg til regjeringens forslag til trinnskatt.

Flertallet fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget slutter seg til regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2024 § 3-1 med følgende endring:

§ 3-1 første ledd skal lyde:

§ 3-1 Trinnskatt

Personlig skattyter i klasse 0 og 1 skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare trinnskatt til staten med

  • 1,7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 208 050 kroner,

  • 4,0 pst. for den delen av inntekten som overstiger 292 850 kroner,

  • 13,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 670 000 kroner,

  • 16,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 937 900 kroner, og

  • 17,6 pst. for den delen av inntekten som overstiger 1 350 000 kroner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der trinnskattens trinn 4 og 5 økes med 0,4 prosentenheter og innslagspunktet for trinn 4 senkes til 827 600 kroner. Denne endringen må sees i sammenheng med tilsvarende reduksjon i trygdeavgiften, og legger til rette for at personer med høyere inntekter får uendret skatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der det foreslås en progressiv omlegging av trinnskatten, og nærmere omtale av dette under punkt 2.3.2.7 i denne innstillingen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å redusere innslagspunktet for trinn 5 i trinnskatten til 1,5 mill. kroner, i tillegg til å øke satsen med 1,1 prosentenhet i 2024 sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne går inn for følgende endringer i trinnskatt i inntektsskatten:

  • Trinn 1: Innslagspunktet settes til 300 000 kroner.

  • Trinn 2: Innslagspunktet settes til 400 000 kroner.

  • Satsene for trinn 3 og 4 økes med 4 prosentpoeng.

  • Trinn 5 øker med 5 prosentpoeng.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke satsen i trinn 4 og 5 i trinnskatten med 2,3 prosentenheter for å finansiere dette medlems forslag om en styrking av strømstøtten.

3.1.5 Særskilt fradrag i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms

Særskilt fradrag i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms behandles i Innst. 4 L (2023–2024) kapittel 2.

3.1.6 Særskilt fradrag for sjøfolk

Sammendrag

Se punkt 3.1.6 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.1.7 Andre grenser og fradrag

Sammendrag

Se punkt 3.1.7 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at fradrag for fagforeningskontingent, fradrag for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner, og bunnbeløpet i reisefradraget ikke behandles i innstillingen her, men i Innst. 4 L (2023–2024) kapittel 3, 4 og 5.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg i innstillingen her til regjeringens forslag til øvrige grenser og fradrag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative statsbudsjett, der skattefradraget for boligsparing for ungdom økes med 1 000 kroner på de første 10 000 kroner spart i året. Videre økes maksimal grense for gavefradrag til 30 000 kroner. Disse tiltakene vil kunne bidra positivt til unges sparing til egen bolig og stimulere til at flere kan velge å gi gaver til frivilligheten og ideelle organisasjoner.

Disse medlemmer vil legge til rette for en prøveordning hvor ti tusen unge i alderen 19–30 år får et jobbfradrag, som gir inntil fem tusen kroner i skattelette på lave inntekter. Dette vil være en målrettet skattelette til ungdommer i etableringsfasen og stimulere til at flere kommer i arbeid.

Fradraget for fagforeningskontingent settes til samme nivå som i Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til hovedmerknad i punkt 2.3.2.5 om boligsparing.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative statsbudsjett, der fradrag for sparing i IPS-ordningen fjernes, samt at det innføres et tak som gjør at en person ikke får fradrag for gjeldsrentene for lån utover de første 60 G med lån (om lag 7 mill. kroner) per person. Dette medlem foreslår også å gjeninnføre skattefritak for slitertillegget og å utvide ordningen med skattebegrensning ved liten skatteevne.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås en rekke endringer i fradrag. Endringene er som følger:

  • Øke fradraget for gave til frivillige organisasjoner til 50 000

  • Gjeninnføre ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer på inntil 15 000 kroner

  • Innføre et tak som gjør på fradrag for gjeldsrentene for lån utover 60 G

  • Fjerne BSU-ordningen

  • Fjerne foreldrefradraget, som del av en omlegging til en kraftig økt og skattlagt barnetrygd

  • Gjeninnføre rabatt for elfirmabiler

  • Redusere reisefradraget tilbake til 2021-nivå

  • Øke beløpet for individuell skattefinansiert pensjonssparing til 40 000 kroner årlig.

Dette medlem viser til at endringene bidrar til en grønnere og mer omfordelende skattesystem.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpertiet De Grønnes aternative statsbudsjett der det foreslås å skattlegge barnetrygden samtidig som satsene økes kraftig, i tråd med ekspertutvalgets anbefalinger. Samtidig foreslås det å avvikle foreldrefradraget. Det foreslås også et tak på fradrag for renter på lån over 40 pst.

Dette medlem foreslår også å gjeninnføre rabatt for elfirmabiler og å avvikle individuell skattefinansiert pensjonssparing.

Dette medlem foreslår samtidig å reversere regjeringens forslag knyttet til reisefradrag. Dette medlem foreslår å redusere reisefradraget fra 1,75 til 1,5 kroner og nedre grense økes fra 14 400 kroner til 24 000 kroner.

Videre foreslås å avvikle skattefinansiert pensjonssparing. Dette medlem foreslår også å begrense subsidiering av boliglån ved at det foreslås et tak på fratrekk av renter for boliglån på 40 G eller mer. Dette medlem foreslår også å innføre et standardisert fradrag som erstatter fradrag for faktiske kostnader for selvstendig næringsdrivende. Det forutsettes at det er valgfritt å benytte seg av muligheten for et standardisert fradrag og å kreve fradrag for faktiske kostnader.

Dette medlem foreslår videre å øke maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000– til 50 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å sette et tak i rentefradraget for gjeld på 60 G, og øke fradragsgrensen for gaver til frivillige organisasjoner fra 25 000 kroner til 50 000 kroner.

3.2 Satser for kost på brakke og for langtransportsjåfører

Sammendrag

Se punkt 3.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

3.3 Endringer i skattereglene som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte

Endringer i skattereglene som følge av endringer i folketrygdens ytelser til etterlatte behandles i Innst. 4 L (2023–2024) kapittel 6. Endringer i skattereglene om barnepensjon behandles i Innst. 29 L (2023–2024), jf. Prop. 14 L (2023–2024).

3.4 Skattører og fellesskatt

Sammendrag

Se punkt 3.4 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.