Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag om styrket kamp mot negativ sosial kontroll

Søk
Til Stortinget

1. Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

  • «1. Stortinget ber regjeringen sørge for en opptrapping av antall minoritetsrådgivere.

  • 2. Stortinget ber regjeringen utrede innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt å stanse partnervold.

  • 3. Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en fornyelse av handlingsplan mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for å videreføre og forsterke innsatsen fra forrige plan.

  • 4. Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å sikre tilstrekkelig tolkekapasitet.

  • 5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringer med tilsynsordningen for vigslere og vurdere behovet for å forsterke statsforvalternes tilsynsrolle.

  • 6. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at æresmotiv skal inntas som et ytterligere straffeskjerpende moment i straffesaker.

  • 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.

  • 8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å klargjøre definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre et godt rettsvern for de utsatte.

  • 9. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan varslere i saker om negativ sosial kontroll og æresrelaterte saker skal sikres bedre vern og oppfølging.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at representantforslag om styrket kamp mot negativ sosial kontroll behandles i denne innstillingen. Komiteen viser også til vurdering av forslagene i brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 5. oktober 2023. Brevet følger som vedlegg.

Komiteen viser til at forslaget omhandler retten til å leve et fritt og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Komiteen viser til at det som forslaget definerer som negativ sosial kontroll er press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noens livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer den enkelte i å ta selvstendige valg om eget liv og fremtid. Komiteen viser til at forslaget legger opp til at mange ulike grupper utsettes for tvang og negativ sosial kontroll, og særlig er personer med innvandrerbakgrunn mer utsatt enn befolkningen for øvrig.

Komiteen viser til at forslaget understreker behovet for godt forebyggende arbeid og at kommunene og frivilligheten har en sentral rolle. Komiteen merker seg at kompetanseteam mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll gjør en viktig jobb i å veilede og gi bistand til både tjenesteapparat og enkeltpersoner i saker som gjelder utsatte.

Komiteen merker seg at forslagsstillerne viser til at barn hvert år blir etterlatt i utlandet mot sin vilje. Komiteen viser til at det har vært en økning i antallet som tar kontakt med minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere om tvangsekteskap. Komiteen viser til at forslaget også tar opp at kjønnslemlestelse og vold som en del av negativ sosial kontroll, må bekjempes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, understreker at negativ sosial kontroll hindrer mennesker i å delta på normale og viktige arenaer i samfunnet vårt, som for eksempel arbeid, utdanning, kulturelle aktiviteter med mer. Negativ sosial kontroll fører ofte til store helsemessige konsekvenser for ofrene.

Flertallet merker seg at statsråden i sitt høringsbrev viser til en rekke tiltak som er igangsatt for aktivt å jobbe med dette temaet og bekjempe negativ sosial kontroll. Blant annet følger regjeringen opp handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold». Det er syv departementer som sammen arbeider om å følge opp 33 tiltak, og som det kommer frem i statsrådens svarbrev, er arbeidet godt i gang.

Flertallet viser også til arbeidet med en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som legges frem. Det er justis- og beredskapsministeren som koordinerer dette arbeidet.

Flertallet ser frem til at saken kommer til behandling i justiskomiteen og forventer sterkt engasjement fra komiteen, da dette arbeidet overlapper med blant annet tema som er tatt opp i dette representantforslaget.

For øvrig viser flertallet til statsrådens grundige gjennomgang av samtlige forslag i hennes svarbrev til komiteen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet takker representantene for et forslag som setter søkelyset på en viktig problemstilling i samfunnet vårt.

Disse medlemmer er glade for å kunne melde at regjeringen Støre prioriterer arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse høyt. I Hurdalsplattformen er to av målene i integreringspolitikken å fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll, og se sammenhengen mellom disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener at for mange mennesker opplever ulike former for negativ sosial kontroll. Innvandrere og personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne statistikken.

Disse medlemmer mener at friheten til å bestemme over eget liv og kropp er grunnleggende i vårt samfunn. Alle skal kunne leve et fritt og selvstendig liv uten tvang, trusler og vold. Kampen mot negativ sosial kontroll er en av vår tids største frihets- og likestillingskamper.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg lanserte en helhetlig integreringsreform med fire hovedpilarer: utdanning og kvalifisering, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv. For å sikre flere retten til å leve et fritt liv var målet å bygge ned barrierer for den enkeltes frihet og forebygge bedre. De viktigste hovedgrepene var å sørge for hjelpetjenester som er tilgjengelige, kompetente og effektive, sikre et bedre rettsvern for personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, endre holdninger i berørte miljøer og styrke forskning og øke kunnskapsdeling. Regjeringen Solberg la også frem en handlingsplan mot negativ sosial kontroll med flere konkrete tiltak.

Disse medlemmer legger til grunn at for å unngå negativ sosial kontroll trengs et bedre forebyggingsarbeid. Hjelpetilbudet i kommunene spiller en viktig rolle. Mange frivillige organisasjoner er også sentrale for å hjelpe og forebygge. Rett og plikt til deltagelse i introduksjonsprogram og opplæring i samfunnskunnskap er viktig for å forebygge negativ sosial kontroll. Nyankomne lærer om grunnleggende verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling og retten til å leve et fritt liv. Det er også viktig med kunnskap om foreldrerollen. Foreldrerollen i noen familier med innvandrerbakgrunn kan skille seg fra det som er praksis i Norge, for eksempel knyttet til kjønnsroller og seksualitet.

Disse medlemmer viser til at hvert år blir barn etterlatt i utlandet mot sin vilje. Dette er en svært alvorlig form for negativ sosial kontroll. 5 prosent av alle kommuner oppga i en undersøkelse gjennomført av Oslo Economics i 2019 at de har hatt saker med barn etterlatt i utlandet i perioden 2016–2018. Til sammen ble det rapportert om 415 barn som var etterlatt mot sin vilje. Det kan være ulike grunner til at barn sendes til utlandet mot sin vilje. Noen bruker begrunnelser som at «familiens ære skal gjenopprettes», tvangsekteskap, eller at det foreligger tvist mellom foreldrene. Noen opplever å bli etterlatt i utlandet fordi de har blitt «for norske». Dette er uakseptabelt.

Disse medlemmer viser til at et tvangsekteskap er at noen gifter seg mot sin vilje etter å ha blitt utsatt for press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold. Tvangsekteskap er ulovlig i Norge. Man vet ikke hvor mange som lever i tvangsekteskap i Norge. Antallet som tar kontakt med minoritetsrådgivere og integreringsrådgivere om slike saker, har dessverre økt de siste årene, fra 54 saker i 2019 til 87 saker i 2022. I tillegg til sakene som meldes inn til minoritets- og integreringsrådgiverne, mottok kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll hele 113 henvendelser om saker der det er frykt for tvangsekteskap.

Disse medlemmer merker seg at kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, men at flere jenter og kvinner fortsatt er utsatt for dette. Beregninger fra UNICEF viser at over 200 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet på verdensbasis. I 2013 ble det anslått at det var i overkant av 17 000 jenter og kvinner som var blitt utsatt for kjønnslemlestelse i Norge.

Disse medlemmer viser til at i NOU 2023:5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, fremkommer det at det er svakheter ved behandlingstilbudet for kjønnslemlestede jenter og kvinner i Norge. Særlig blant jenter og kvinner som ikke har vært gravide, er det et udekket behandlingsbehov – dette som følge av at kjønnslemlestelse ofte oppdages i forbindelse med svangerskapskontroll. Det er behov for økt kunnskap blant helsepersonell for å håndtere kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. Kvinner som er utsatt for dette, kan trenge både somatisk og psykisk helsehjelp.

Disse medlemmer vil påpeke at de siste årene har det kommet eksempler fra krisesentre om norske menn som mishandler kvinner de har sørget for at kommer til Norge gjennom familieetablering. Det finnes eksempler på menn som har søkt familieetablering med en ny kvinne etter omfattende vold og senere skilsmisse. Det bør utredes om retten til familieetablering for personer som utøver vold mot partner, skal innskrenkes, for eksempel i form av en karanteneperiode.

Disse medlemmer viser videre til handlingsplanen «Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024)» hvor det slås fast at negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ikke er tilstrekkelig regulert i norsk lov. I oppfølgingen av arbeidet med denne handlingsplanen satte regjeringen Solberg ned et lovutvalg som utreder de samlede juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tiltrer problembeskrivelsen og deler intensjonen bak det foreliggende representantforslaget. Dette handler om å verne om helt grunnleggende verdier i et liberalt demokrati. Disse medlemmer er imidlertid tvilende til om en økning av minoritetsrådgivere og en plan for tolkekapasitet er godt egnede virkemidler i kampen mot negativ sosial kontroll. De øvrige av forslagets punkter fremstår derimot som velegnede og godt begrunnede forslag. Disse medlemmer støtter følgelig representantforslagets punkter 2–3 og 5–9, men støtter ikke forslagspunktene 1 og 4.

På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt om å stanse partnervold.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en fornyelse av handlingsplan mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for å videreføre og forsterke innsatsen fra forrige plan.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringer med tilsynsordningen for vigslere, og vurdere behovet for å forsterke Statsforvalternes tilsynsrolle.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at æresmotiv skal inntas som et ytterligere straffeskjerpende moment i straffesaker.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.»

«Stortinget ber regjeringen klargjøre definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre et godt rettsvern for de utsatte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan varslere i saker om negativ sosial kontroll og æresrelateret saker skal sikres bedre vern og oppfølging.»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en opptrapping av antall minoritetsrådgivere.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å sikre tilstrekkelig tolkekapasitet.»

3. Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet:
Forslag 1

Stortinget ber regjeringen utrede innstramminger i regelverket for familieetableringer med hensikt om å stanse partnervold.

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med en fornyelse av handlingsplan mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og kjønnslemlestelse for å videreføre og forsterke innsatsen fra forrige plan.

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringer med tilsynsordningen for vigslere, og vurdere behovet for å forsterke Statsforvalternes tilsynsrolle.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at æresmotiv skal inntas som et ytterligere straffeskjerpende moment i straffesaker.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å styrke rettsvernet for barn og unge som etterlates i utlandet mot sin vilje.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen klargjøre definisjonen av negativ sosial kontroll i lovverket for å sikre et godt rettsvern for de utsatte.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen utrede hvordan varslere i saker om negativ sosial kontroll og æresrelaterte saker skal sikres bedre vern og oppfølging.

Forslag fra Høyre:
Forslag 8

Stortinget ber regjeringen sørge for en opptrapping av antall minoritetsrådgivere.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å sikre tilstrekkelig tolkekapasitet.

4. Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:258 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Tone Wilhelmsen Trøen, Sandra Bruflot, Ingunn Foss og Jan Tore Sanner om styrket kamp mot negativ sosial kontroll – vedtas ikke.

Vedlegg

Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.

Oslo, i justiskomiteen, den 28. november 2023

Per-Willy Amundsen

Andreas Sjalg Unneland

leder

ordfører