2. Paradigmeskifte – Droner og ny luftmobilitet

2.1 Sammendrag

I dette kapitlet redegjøres det for hvordan luftfarten står overfor et paradigmeskifte med introduksjon av droner og ny luftmobilitet. Det forventes at droner og ny luftmobilitet kan bidra til mer effektiv oppgaveløsning på en rekke samfunnsområder og øke mobiliteten for personer og gods, med tilhørende positive effekter for norsk økonomi og tilgjengeligheten til grunnleggende og viktige tjenester.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg hvordan ny teknologi og nye energibærere har akselerert utviklingen av nye typer ubemannede og bemannede luftfartøy. Mindre droner som for noen få år tilbake ble ansett som leketøy, er nå videreutviklet til fartøyer som kan løse kompliserte oppgaver. Dette gir muligheter for mer effektiv og spesialisert drift og transporttilbud, samtidig som det gir flysikkerhetsmessige utfordringer.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at en godt gjennomført dronestrategi kan gi grunnlag for stor verdiskapning i et land som Norge, der kunnskapsnivået er høyt, og der naturgitte forhold gir grunnlag for god pilotering av ny teknologi og næringskonsepter.

Flertallet merker seg at Sykehuset Innlandet har gjennomført forskningsprosjekter knyttet til dronetransport av prøver og medisin, og at flere forvaltningsorganer i Norge har utført tilsvarende prosjekter på sine felt. Flertallet imøteser den videre utviklingen med stor teknologioptimisme, og håper stortingsmeldingen vil bidra til å skape forutsigbarhet om at det i fremtidens Norge vil være et marked for droner også i sivil sektor.

Flertallet understreker at droner og ny luftmobilitet på mange samfunnsområder kan bidra til mer effektiv oppgaveløsning og økt mobilitet for personer og gods. Flertallet vil understreke at nye mobilitetsløsninger i luftfarten også byr på utfordringer. Det er viktig at befolkningen opplever de nye transportformene som trygge.

Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg at utviklingen av nye luftfartøy skaper nye muligheter og utfordringer med nye former for luftmobilitet. Fremtidens luftfart vil ha store økonomiske og samfunnsmessige effekter, samtidig som de vil bli et godt bidrag til det grønne skiftet. Ny luftmobilitet vil utfordre den tradisjonelle luftfarten, blant annet gjennom regelverket. Fremtidig luftfart vil sannsynligvis komme mye tettere på befolkningen i form av økt flygning i lav høyde til og fra vertiporter (landingsplasser) i tilknytning til blant annet kontorbygg og parkeringsplasser. Dette vil skape sikkerhetsutfordringer i forhold til separasjon av luftfartøy, potensielle ulykker og uhell. Ny luftmobilitet vil utfordre befolkningens aksept for de nye formene for luftfart.

Et tredje flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at dronebransjen etterlyser enklere og mer effektive prosesser knyttet til søknads- og godkjenningsprosesser. Det er videre slik at det offentlige virkemiddelapparatet kan fremstå som så omfattende at det kan være vanskelig for enkeltaktører å forholde seg til. Dette flertallet mener regjeringen bør konsentrere oppmerksomheten om å forenkle søknads- og godkjenningsprosesser, og gjøre virkemiddelapparatet mindre omfattende og mer kundevennlig. Dette vil spare ressurser for både offentlig og privat sektor.

Forrige kapittel
Neste kapittel