5.2 Komiteens merknader
Komiteen merker
seg at droner og nye typer luftfartøy vil føre til en betydelig
økning i antall luftromsbrukere. Dette kommer til å stille helt
nye krav til hvordan luftrommet organiseres, hvordan luftfartøy skal
identifiseres (elektronisk synlighet) og holdes adskilt fra hverandre
på en effektiv og sikker måte.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at økende
bruk av de laveste delene av luftrommet er en utfordring for flysikkerheten.
Meldingen viser derfor blant annet til at det er avgjørende å få
etablert digital integrert luftfartspublikasjon for å kunne gi luftromsbrukere
tilgang til nødvendig informasjon om restriksjoner og informasjon om
annen trafikk i luftrommet.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg at droneoperatører gradvis
må bekoste sin andel av utgiftene Avinor og Luftfartstilsynet har
med virksomheten. Samtidig stiller disse medlemmer et
spørsmålstegn ved om det er nødvendig for en privat bruker i Åpen
kategori å måtte fornye sin operatørstatus hvert eneste år mot et
gebyr på kr 230. Det burde være tilstrekkelig å fornye operatørstatus
kun de årene man må fornye sertifikatet (hvert femte år). Det årlige
kravet kan føre til at private brukere unnlater å betale gebyret,
og som følge av det unnlater å merke dronen med operatørnummer.
Disse medlemmer merker
seg høringsinnspillet fra Norsk luftambulanse (NLA) om krav til
elektronisk synlighet til droner både i kontrollert og i ukontrollert
luftrom. De etterlyser også et system der denne informasjonen kan
deles på en hensiktsmessig måte. NLA etterlyser også krav til restriksjonsområder
for droner rundt helikopterlandingsplasser i tilknytning til sykehus
og ambulansehelikopterbaser, noe disse medlemmer støtter.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet mener at en kobling og integrering mellom
informasjonstjenester for ubemannede og bemannede luftfartøy er
avgjørende for videre utvikling på sikt. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet er kritisk til at det
brukes store ressurser på EUs «U-Space»-konsept, som forutsetter
et stort volum av droneflyvninger i et lite område. Disse medlemmer mener en integrert digital
luftfartspublikasjon er viktig, men at det samtidig må tilrettelegges
for fleksible ordninger for avanserte droneoperasjoner i områder
uten stor trafikk. Disse medlemmer viser
til at Norge kan ha en fordel med slike store områder lett tilgjengelig.
Kostnaden ved å etablere og drifte felles informasjonstjenester
og en integrert digital luftfartspublikasjon for ubemannede og bemannede
luftfartøy må også legges på konvensjonell kommersiell lufttrafikk
som trenger flygekontrolltjenester.