7.2 Komiteens merknader
Komiteen merker
seg hvordan de nye luftfartøyene kan erstatte tradisjonelle transportmidler
og redskaper, noe som vil gi økt effektivisering og redusert drivstofforbruk
for brukerne. Droner og ny luftmobilitet kan bidra til å redusere
behovet for arealbruk og belastningen av sårbare områder. Droner
kan effektivisere landbruk, reindrift og skogbruk.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at
å legge til rette for økt bruk av droner kan bidra til reduserte
klimagassutslipp og redusert belastning på natur. Det er likevel potensial
for at økt bruk av droner kan påføre skade eller ulemper for natur,
dyre- og fugleliv. Derfor er klare retningslinjer for bruk avgjørende
og en forutsetning for en balansert og ønsket konsekvens av økt
dronebruk.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre merker seg effektiviseringspotensialet
til droner og ny luftmobilitet. Økt bruk av droner vil også kutte
utslippene fra for eksempel helikoptre betydelig. Kapittelet omtaler
landbruket spesielt, men øvrig næringsliv vil også ha stor nytte
av droner.
Disse medlemmer merker
seg høringsinnspillet fra Kitemill om bruk av droneteknologi til
kraftproduksjon. Dette er et av flere nye områder hvor droner kan
skape en ny industri som samtidig bidrar til lokal kraftproduksjon.
Kraftproduksjon fra droner – eller drager (engelsk «kite») – gjør
det mulig å produsere kraft nær anleggsplasser hvor det brukes elektriske
kjøretøy som skal lades. Samtidig må en være oppmerksom på at drager
som flyr i 800 meters høyde utgjør en risiko for luftfart som følger
visuelle flygeregler (VFR) og typisk flyr i høyder mellom 300 og
800 meter over bakken.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Venstre mener det vil være klare fordeler
av å bruke droner i verneområder fremfor konvensjonelle luftfartøy
når behovet er reelt. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne
for forsøk med spredning av plantevernmidler fra droner.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet merker seg at det globale markedet for landsbruksdroner
enda er på et tidlig stadium. Disse medlemmer ser
stort potensial for mer effektiv og rasjonell drift og forvaltning
både innen landbruk, skogbruk og reindrift ved bruk av droneteknologi,
gjerne også i kombinasjon med kunstig intelligens. Disse medlemmer mener
det er viktig at myndighetene tilrettelegger for at offentlige virksomheter
kan ta i bruk teknologien i tidlig fase, slik at man både kan hente
gevinstene lokalt og også bidra til mer målrettet utvikling tilpasset
norske behov.
Disse medlemmer mener
det bør igangsettes prøveprosjekt for bruk av droner for å øke effektiviteten ved
bruk av fellingslag, der skadegjørende rovdyr må tas ut raskt. Disse medlemmer mener at felling og skremming
av skadegjørende rovdyr ved hjelp av autonome dronesystemer bør
prøves ut i Norge. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen åpne
for prøveprosjekt der fellingslag kan ta i bruk dronesystemer ved
skadefelling av dyr.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til den ukritiske elektrifiseringen
av samfunnet som foregår, med spesiell vekt på transportsektoren. Disse medlemmer mener en politisk styrt
avhengighet av strømnettet skaper nye sårbarheter med hensyn til
beredskap, men også når det gjelder tilgang på nok kraft. Disse medlemmer merker seg at det er
betydelig usikkerhet knyttet til det fremtidige kraftbehovet for
både droner og ny luftmobilitet samt den tradisjonelle luftfarten. Disse medlemmer vil ha et fortsatt mangfold
av teknologi og drivstoff i transportsektoren og mener at teknologikonkurranse
gir innovasjon og valgfrihet. Disse medlemmer legger
også til grunn at teknologimangfold er viktig i beredskapssammenheng.