7. Klima, miljø og landbruk

7.1 Sammendrag

I dette kapitlet redegjøres det nærmere for muligheter og utfordringer droner og ny luftmobilitet byr på innenfor klima, miljø og landbruk.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg hvordan de nye luftfartøyene kan erstatte tradisjonelle transportmidler og redskaper, noe som vil gi økt effektivisering og redusert drivstofforbruk for brukerne. Droner og ny luftmobilitet kan bidra til å redusere behovet for arealbruk og belastningen av sårbare områder. Droner kan effektivisere landbruk, reindrift og skogbruk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at å legge til rette for økt bruk av droner kan bidra til reduserte klimagassutslipp og redusert belastning på natur. Det er likevel potensial for at økt bruk av droner kan påføre skade eller ulemper for natur, dyre- og fugleliv. Derfor er klare retningslinjer for bruk avgjørende og en forutsetning for en balansert og ønsket konsekvens av økt dronebruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre merker seg effektiviseringspotensialet til droner og ny luftmobilitet. Økt bruk av droner vil også kutte utslippene fra for eksempel helikoptre betydelig. Kapittelet omtaler landbruket spesielt, men øvrig næringsliv vil også ha stor nytte av droner.

Disse medlemmer merker seg høringsinnspillet fra Kitemill om bruk av droneteknologi til kraftproduksjon. Dette er et av flere nye områder hvor droner kan skape en ny industri som samtidig bidrar til lokal kraftproduksjon. Kraftproduksjon fra droner – eller drager (engelsk «kite») – gjør det mulig å produsere kraft nær anleggsplasser hvor det brukes elektriske kjøretøy som skal lades. Samtidig må en være oppmerksom på at drager som flyr i 800 meters høyde utgjør en risiko for luftfart som følger visuelle flygeregler (VFR) og typisk flyr i høyder mellom 300 og 800 meter over bakken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Venstre mener det vil være klare fordeler av å bruke droner i verneområder fremfor konvensjonelle luftfartøy når behovet er reelt. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for forsøk med spredning av plantevernmidler fra droner.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet merker seg at det globale markedet for landsbruksdroner enda er på et tidlig stadium. Disse medlemmer ser stort potensial for mer effektiv og rasjonell drift og forvaltning både innen landbruk, skogbruk og reindrift ved bruk av droneteknologi, gjerne også i kombinasjon med kunstig intelligens. Disse medlemmer mener det er viktig at myndighetene tilrettelegger for at offentlige virksomheter kan ta i bruk teknologien i tidlig fase, slik at man både kan hente gevinstene lokalt og også bidra til mer målrettet utvikling tilpasset norske behov.

Disse medlemmer mener det bør igangsettes prøveprosjekt for bruk av droner for å øke effektiviteten ved bruk av fellingslag, der skadegjørende rovdyr må tas ut raskt. Disse medlemmer mener at felling og skremming av skadegjørende rovdyr ved hjelp av autonome dronesystemer bør prøves ut i Norge. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne for prøveprosjekt der fellingslag kan ta i bruk dronesystemer ved skadefelling av dyr.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den ukritiske elektrifiseringen av samfunnet som foregår, med spesiell vekt på transportsektoren. Disse medlemmer mener en politisk styrt avhengighet av strømnettet skaper nye sårbarheter med hensyn til beredskap, men også når det gjelder tilgang på nok kraft. Disse medlemmer merker seg at det er betydelig usikkerhet knyttet til det fremtidige kraftbehovet for både droner og ny luftmobilitet samt den tradisjonelle luftfarten. Disse medlemmer vil ha et fortsatt mangfold av teknologi og drivstoff i transportsektoren og mener at teknologikonkurranse gir innovasjon og valgfrihet. Disse medlemmer legger også til grunn at teknologimangfold er viktig i beredskapssammenheng.

Forrige kapittel
Neste kapittel