2.1 Sammendrag

Stabil tilgang til finansielle tjenester er viktig for at moderne økonomier skal fungere godt. De samfunnsmessige kostnadene ved uro og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Regjeringen arbeider for å legge til rette for effektive finansmarkeder og finansiell stabilitet, og legger stor vekt på at finansmarkedene skal være robuste mot forstyrrelser og ha evne til å opprettholde tjenestetilbudet også i dårligere tider. Utsiktene for finansiell stabilitet i Norge påvirkes av utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og internasjonale finansmarkeder. Etter kraftig gjeninnhenting i årene etter pandemien har veksten i norsk økonomi dempet seg de siste par årene. Den registrerte arbeidsledigheten er fortsatt lav, og veksten i sysselsettingen har vært høy. Prisveksten har kommet betydelig ned siden slutten av 2022.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at norske banker er solide og har vist god lønnsomhet de siste årene. Dette er viktig for den finansielle stabiliteten i landet. Samtidig mener komiteen det er avgjørende at man fortsatt sikrer god konkurranse i markedet, slik at kundene ikke betaler en unødvendig høy pris for banktjenestene. Gitt de betydelige overskuddene bankene har hatt de siste årene, mener komiteen det bør vurderes ytterligere tiltak som kan lette bytte av bank og forsterke konkurransen i markedet.

Komiteen merker seg at Finansmarkedsmeldingen peker på at boligprisene har vært mer robuste for renteøkninger enn mange hadde sett for seg. Komiteen mener det er et mål at man fremover legger til rette for at flere skal kunne komme inn på boligmarkedet, og at dette må skje uten at man pådrar seg en uforsvarlig stor gjeldsbyrde. Komiteen ser det som positivt at det fra nyttår av ble gjort enkelte lettelser i utlånsforskriften, for at flere med betjeningsevne, men noe mindre egenkapital skulle få mulighet for å kjøpe sin egen bolig. Finansmarkedsmeldingen omtaler videre Sparebankutvalgets anbefalinger og prosessen som har vært rundt egenkapitalbevisets stilling og tilbakemeldingene fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) knyttet til denne problemstillingen. Komiteen mener at det er ønskelig med tydeligere avklaring av det regulatoriske grunnlaget for EBAs vurderinger, og ser derfor positivt på at Finansdepartementet i brev av 25. april 2025 har bedt om at Finanstilsynet anmoder EBA om å skriftlig utdype sin forståelse av det regulatoriske grunnlaget for de vurderingene som er gjort i den forbindelse. Komiteen viser videre til at Finansdepartementet som en del av oppfølgingen av Sparebankutvalgets utredning og eventuelle avklaringer fra EBA vil gjøre en selvstendig vurdering av norske egenkapitalbevis opp mot kravene som stilles til rene kjernekapitalinstrumenter etter kapitalkravsforordningen (CRR). Komiteen vil understreke viktigheten av at egenkapitalbeviset bevares som et velfungerende kapitalinstrument også i fremtiden.

Komiteen viser videre til at Finansdepartementet i november 2024 etablerte en arbeidsgruppe for å utrede norsk gjennomføring av EUs nye hvitvaskingspakke. Utredningen skal ferdigstilles innen utgangen av 2025. Komiteen merker seg at arbeidsgruppen skal særskilt vurdere om arbeidet relatert til registeret over reelle rettighetshavere kan ferdigstilles tidligere, herunder om flere aktører kan få tilgang til registeret. Komiteen har uttrykt støtte til at registeret skal være så åpent som mulig, og at den rettslige tvilen rundt dette må avklares så fort som mulig, jf. Innst. 365 L (2023–2024).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, viser til meldingens omtale av sikkerheten og beredskapen i den digitale infrastrukturen i Norge, og at meldingen slår fast at den overordnet vurderes som robust. Flertallet viser til Totalberedskapskommisjonens vurdering av at det er viktig for å planlegge for at den elektroniske infrastrukturen blir utilgjengelig over lengre tid, og også lengre tid enn man i dag har beredskap for. Både Totalberedskapskommisjonen og NSM sine vurderinger, som det vises til i meldingen, fremhever behovet for å ha alternative løsninger og å ha en plan for reserveløsninger.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser videre til at det med Arbeiderparti-Senterparti-regjeringen ble satt ned et offentlig utvalg for å se på hvordan man kan sikre trygge og enkle betalinger for alle fremover (Betalingsutvalget, NOU 2024: 21), og også etablert en arbeidsgruppe som har vurdert beredskapen i de digitale betalingssystemene. Av forslagene for styrket beredskap finner vi blant annet at varigheten av BankAxept som reserveløsning bør forlenges ytterligere, at det bør klargjøres hva slags rolle myndighetene kan og bør ta i situasjoner med langvarige kriser i den finansielle infrastrukturen, og at kontanter fortsatt bør ha en beredskapsrolle. I sin rapport om «Forslag til tiltak for å styrke beredskapen i betalingssystemet», som ble lagt frem 7. mars 2025, understreker arbeidsgruppa viktigheten av at Finansdepartementet raskt følger opp anbefalingene. Dette flertallet støtter dette, og forventer at departementet følger opp anbefalingene, og at Stortinget blir informert om dette arbeidet senest i neste finansmarkedsmelding.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Rødt, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til meldingens omtale av Sparebankutvalgets anbefalinger og forholdet til EUs kapitalkravsregelverk (CRR). Disse medlemmer vil presisere viktigheten av at vi har et mangfold av regionale og lokale sparebanker for å sikre tilgang på kapital og investeringer i hele Norge.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti registrerer at det har vært vanskelig å få innsyn i korrespondansen mellom Finanstilsynet og EBA angående egenkapitalbevisets stilling, og at det derfor også har vært vanskelig å få klarhet i hvilke juridiske vurderinger som legges til grunn i diskusjonen. Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen nå har bedt Finanstilsynet få en utdypning fra EBA om den juridiske vurderingen rundt egenkapitalbeviset, og at denne utdypningen skal være i en slik form at den er mulig å offentliggjøre. Det er videre positivt at finansministeren, i svar på skriftlig spørsmål nr. 1589 (2024–2025) fra stortingsrepresentant Kjerstin Wøyen Funderud, Senterpartiet, om temaet klargjør:

«Uavhengig av alle andre forhold, vil jeg for øvrig understreke at Finansdepartementet vil gjøre en selvstendig vurdering av om egenkapitalbeviset oppfyller kravene til ren kjernekapital i kapitalkravsforordningen.»

Og:

«Departementet legger til grunn for dette arbeidet at vi ønsker å bevare egenkapitalbeviset som et velfungerende kapitalinstrument for norske sparebanker»

Disse medlemmer viser til at man også i meldinga er tydelig på at departementet skal arbeide med å følge opp Sparebankutvalget og sikre at egenkapitalbeviset fortsatt kan godkjennes som ren kjernekapital i sparebankene.

Disse medlemmer viser for øvrig til følgende vedtak som ble fremmet og vedtatt i forbindelse med behandlingen av Totalberedskapsmeldingen Meld. St. 9 (2024–2025), jf. Innst. 242 S (2024–2025):

«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at det finnes tilstrekkelig finansiell beredskap, og særlig sørge for rammebetingelser som gjør at Norge har norskeide banker og finansinstitusjoner som betjener det norske markedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at konkurransen i bankmarkedet – og særlig i boliglånsmarkedet – fremdeles ikke fungerer tilfredsstillende for forbrukerne. Disse medlemmer deler bekymringen fra flere høringsinstanser om at det reelle konkurransebildet, spesielt regionalt og lokalt, er svakere enn det meldingen gir inntrykk av. Markedsandelen til de største bankene er høy i mange regioner, og det blir stadig vanskeligere for nye og små aktører å etablere seg.

Disse medlemmer viser også til den pågående fusjonsbølgen i sparebanksektoren, som forsterker markedsmakt og kan bidra til mindre mangfold i tilbudet og høyere lånekostnader for forbrukere. Disse medlemmer mener regjeringen må kartlegge hvordan strukturendringer i bankmarkedet påvirker konkurransen, og advare mot utviklingen mot «dagligvaretilstander» i boliglånsmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at utlånsforskriften fortsatt gjør det vanskelig for unge og førstegangskjøpere å komme seg inn på boligmarkedet. Disse medlemmer anerkjenner at forskriften hadde en funksjon i en periode med høy gjeldsvekst og lav rente, men mener at situasjonen nå er vesentlig endret. Gjeldsveksten i husholdningene er fallende, rentenivået er betydelig høyere enn under lavrenteregimet, og bankene er allerede underlagt en plikt til å avslå lån når kundens betalingsevne ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser videre til at forskriften har utilsiktede virkninger, som større avhengighet av arv og redusert selveierandel, og mener det nå er liten grunn til å videreføre utlånsforskriften.

Disse medlemmer mener bankene selv er best egnet til å gjøre helhetlige og ansvarlige vurderinger av låntakernes betalingsevne, og at dagens forskrift undergraver bankenes profesjonelle skjønn. Forskriften har blitt gjort permanent fra 2025, men disse medlemmer mener at dette tvert imot bør være tidspunktet for å avslutte ordningen.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen uten ugrunnet opphold avvikle utlånsforskriften, slik at bankene fullt ut kan vurdere låntakernes betjeningsevne på selvstendig grunnlag.»

Disse medlemmer er videre kritiske til flere av forslagene som følger av Sparebankutvalgets anbefalinger, og viser til at en svekkelse av egenkapitalbevismodellen vil kunne føre til økt sentralisering, redusert kapitaltilgang i distriktene og mindre mangfold i det norske banksystemet. Disse medlemmer understreker viktigheten av å bevare en sterk og desentralisert sparebankstruktur, som bidrar til lokal verdiskaping og konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at det i dag ikke er noen kvantitativ begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer eller derivater, og at vi ikke har noen garanti for at bankene i fremtiden ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater. Et mindretall i Finanskriseutvalget anbefalte at bankenes adgang til å ta risiko gjennom annen aktivitet enn kjernevirksomheten bør avgrenses ytterligere ut over det som i dag er nedfelt i norsk bank- og konsernlovgivning.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norges Bank, Finanstilsynet, IMF og OECD over år har pekt på høye boligpriser og økende gjeldsgrad blant norske husholdninger som en betydelig risikofaktor for norsk økonomi. Disse medlemmer viser til at til tross for at gjeldsbelastningen har avtatt noe de siste årene, er husholdningenes gjeld i forhold til inntekt fortsatt høy, og at boligprisene har vokst mer enn konsumprisene og husholdningenes inntekter. Disse medlemmer viser til at bolig i løpet av de siste tiårene har gått fra å være et velferdsgode til å i større grad bli et spekulasjonsobjekt, og at boligmarkedet øker de økonomiske forskjellene i samfunnet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende at en innskjerping i utlånspraksisen ikke bare skjer ved renteøkninger, da dette rammer de mest sårbare låntakerne hardest, og i seg selv kan utgjøre en systemisk risiko. Disse medlemmer viser til at det er to måter for myndighetene å regulere kreditt på – gjennom pris, dvs. rentesetting, og gjennom mengde, dvs. gjennom utlånsforskrift eller andre former for kvantumsbegrensninger. Disse medlemmer peker på at regulering av mengden kreditt kan dempe behovet for å øke styringsrenten i en situasjon med høyt aktivitetspress i økonomien.

Disse medlemmer mener det trengs både kortsiktige og langsiktige grep for en bedre kredittregulering. På kort sikt må vi få regulert de utlånene til eiendom som er minst nødvendige og driver prisene opp. Bankenes totale utlån til eiendom må begrenses, uten at førstegangskjøpere får mindre tilgang til lån. På lengre sikt trengs det en gjennomgang av kredittreguleringen for å sørge for en bedre samfunnsøkonomisk allokering av kreditt, der mindre bør gå til spekulasjon, bolig og næringseiendom og mer f.eks. til produktive grønne næringer.

Disse medlemmer viser til at det fremgår av Finansmarkedsmeldingen at hovedårsaken til bankenes resultatforbedring i 2025 skyldes høyere netto renteinntekter. Disse medlemmer mener vi fortsatt ikke er i mål med å bedre konkurransen i bankmarkedet, og viser til at blant annet Forbrukerrådet har dokumentert at flere banker øker boligutlånsrenta raskere enn innskuddsrenten, noe som gir store overskudd til bankene. Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra Huseierne, som peker på at konkurransen i boliglånsmarkedet i store deler av landet er dårlig, og at det mange steder er en stor markedskonsentrasjon som gir «dagligvaretilstander». Disse medlemmer mener det er behov for flere tiltak for å regulere bankmarkedet til det beste for forbrukerne.

Disse medlemmer viser til at i Norge har de aller fleste flytende rente på lånene sine, mens det i andre land ofte er mer vanlig med fastrente. Flytende rente innebærer at renteendringer slår raskt ut i lånekostnadene.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for å endre sammensetningen av bankenes kreditt på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag om dette i finansmarkedsmeldingen for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 komme med forslag til regelendringer for å innføre en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og utlånsrenter.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente på boliglån.»

Disse medlemmer viser til at bankene i dag får indirekte subsidier i form av at de er unntatt merverdiavgift, som bare delvis er motvirket av finansskatten. Disse medlemmer viser videre til at over år har inntektene fra finansskatten utgjort mindre enn halvparten av den anslåtte skatteutgiften, og mener skatten bør justeres.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke finansskatten på overskudd.»

Disse medlemmer viser til at finansmarkedene kan være en driver for den grønne omstillingen, men da må bankene og finansmarkedene få klare krav til natur og klima i alt fra utlån til rapportering og risikovurderinger. Disse medlemmer understreker at natur- og klimarisiko er en trussel mot finansiell stabilitet, og at Norge er sårbar for slik risiko som følge av vår sterke tilknytning til petroleumsindustrien.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko i tillegg til klimarisiko i norske finansinstitusjoner.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Disse medlemmer viser til at det norske bankmarkedet domineres av noen få store aktører med stor markedsmakt. De kraftig økende overskuddene i norsk banksektor, i takt med økende styringsrente de siste årene, har etter disse medlemmers mening bidratt til å forsterke de økonomiske utfordringene for norske husholdninger.

Disse medlemmer viser til Finanstilsynets årlige resultatrapporter for norske finansforetak, som viser at overskuddene setter stadig nye rekorder, og har økt med titalls milliarder kroner de siste årene. Skatteprosenten bankene betaler, har falt over tid, og overskuddene etter skatt i 2024 var om lag 90 mrd. kroner, og utgjorde dermed for første gang mer enn 2 pst. av fastlands-BNP. Dette er etter disse medlemmers mening en ekstremt høy andel, og den er halvannen gang så høy som den var i snitt på 2010-tallet.

Disse medlemmer viser til at DNB alene står for om lag halvparten av disse overskuddene, og at staten eier om lag 40 pst. av aksjene. Det er urimelig og uforståelig for de fleste at landets største bank, der det norske fellesskapet er den klart største eieren, får lede an i skvisen av norske husholdninger uten å bli imøtegått tydeligere av landets myndigheter.

Disse medlemmer mener at staten gjennom sin eierdialog med DNB sørger for at bankens ledelse tar større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sin eierdialog med DNB kreve at banken viser større samfunnsansvar og tilbyr kundene sine bedre rentebetingelser enn i dag.»

Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet har analysert hvor mye og hvor lang tid bankene bruker på å justere henholdsvis innskudds- og utlånsrenta i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank. Analysen viste at bankene økte utlånsrenta mer og raskere: Vanligvis brukte de fire arbeidsdager på å øke renta på nye boliglån, mens de i snitt brukte 34 dager på å øke innskuddsrenta. Når rentenivået i tiden framover er ventet å komme ned igjen, er det en åpenbar fare for at bankene vil velge den motsatte strategien, med innskuddsrenter som faller raskere og mer enn utlånsrentene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som bidrar til at norske banker må øke innskuddsrentene minst like mye som utlånsrentene og at de ikke kan øke utlånsrentene raskere enn innskuddsrentene i etterkant av en renteøkning fra Norges Bank.»

Disse medlemmer mener også at det er behov for mer strukturelle grep, og at en løsning kan være at det offentlige går sterkere inn i boliglånsmarkedet for å presse ned boliglånsrentene og overskuddene til de private bankene.

Disse medlemmer mener derfor at det bør opprettes et reelt offentlig alternativ for vanlige norske bankkunder, med rentebetingelser som ikke er ment å finansiere store bonuser til banksjefene og utbytter til eierne. Dette kan enten gjøres gjennom en gjenreising av Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank. Disse medlemmer viser til at den statlige svenske banken SBAB i mange år bidro til å presse ned rentemarginene i det svenske bankmarkedet, gjennom å tilby boliglån med et moderat, politisk bestemt avkastningskrav.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede et offentlig bankalternativ, enten gjennom å utvide Husbankens rolle i det norske bankmarkedet eller gjennom opprettelsen av en helt ny bank.»

Disse medlemmer viser til at finansnæringa siden 2017 har betalt en ekstra finansskatt på overskudd og lønn som en erstatning for at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift.

Disse medlemmer viser til Prop. 1 LS (2024–2025), der skatteutgiften – den beregnede skattefordelen for finansnæringa som følger av dette unntaket – anslås til 11,3 mrd. kroner i 2024. Dette motvirkes bare delvis av provenyet fra finansskatten på overskudd og lønn, som krevde inn 5 mrd. kroner i fjor. Finansdepartementet anslår dermed at næringa i 2024 i praksis fikk en skattefordel på inntil 6,3 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener derfor det framstår åpenbart at det er grunnlag for å skjerpe skatten, når inntektene fra finansskatten samtlige år siden innføringa bare har utgjort om lag halvparten av den anslåtte skatteutgiften.

Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet i svar på spørsmål 229 fra Rødts fraksjon til statsbudsjettet 2025 anslår at en økning av finansskatten på overskudd med syv prosentenheter, fra dagens tre prosent til ti prosent, om lag ville tilsvare at hele skattesubsidien ble fjernet, og at hvert prosentpoeng økning ville tilsvart om lag 1 mrd. kroner i økte inntekter for staten.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke nivået på finansskatten for å oppfylle hensikten om å være en erstatning for manglende merverdiavgift på finansielle tjenester, og fremme forslag som sikrer at næringen betaler like mye skatt som annet næringsliv senest i statsbudsjettet for 2026.»

Disse medlemmer viser videre til at det samtidig som finansskatten ble innført i Prop. 1 LS (2016–2017), ble innført unntak fra skatteplikt for enkelte typer virksomheter. Disse medlemmer vil peke på at det den gang ikke ble gitt noe anslag på provenytapet, og ingen anslag på hvor mange eller hvilken type virksomheter som ville få unntak fra skatten på grunn av disse unntakene.

Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15:1594 (2023–2024), der det bekreftes at departementet ikke har oversikt over konsekvensene av disse unntakene:

«Departementet har ikke anledning til å anslå hvor mange flere foretak som ville ha blitt omfattet av finansskatten uten de tre avgrensningene i skattens virkeområde angitt i Stortingets skattevedtak om finansskatt på lønn § 2, samt provenyvirkningene av disse avgrensningene. Slike anslag vil være krevende på grunn av mangel på egnet datagrunnlag. Departementet har ikke vurdert nærmere de ovenfor nevnte avgrensningene av finansskatten.»

Disse medlemmer er forundret over at det tilsynelatende ikke har blitt gjort vurderinger av avgrensningene i finansskatten, eller at man så mange år etter innføringen av skatten ikke har sørget for å utarbeide et egnet datagrunnlag som muliggjør vurderinger av mulige justeringer.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om omfanget av de gjeldende avgrensningene i finansskattens virkeområde er hensiktsmessige, og komme tilbake til Stortinget med forslag til mulige justeringer.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Finansmarkedsmeldingens omtale av NOU 2024: 22 Norske sparebanker – tradisjon og tilpasninger (Sparebankutvalget). Dette medlem understreker viktigheten av mangfold i banksektoren. Sparebankene har gjennom mer enn 200 år vært viktige bidragsytere til samfunnet, og har siden 1989 hatt muligheten til å utstede grunnfondsbevis for å styrke egenkapitalen.

Dette medlem mener at egenkapitalbeviset er et vellykket instrument, og understreker at egenkapitalbeviset bør beholdes som et velfungerende kapitalinstrument for norske sparebanker. Videre ser dette medlem positivt på at sparebankene har mulighet til å dele ut deler av overskuddet som kundeutbytte, og mener videre at dagens regelverk for skjevdeling av overskudd fungerer godt.