3. Konkurranse og kapitaltilgang

3.1 Sammendrag

Kapitalmarkedene skal bidra til at lønnsomme prosjekter har tilgang til kapital hvor prisene gjenspeiler risikoen, at risiko fordeles på en hensiktsmessig måte, og at husholdninger får tilgang til lån og investeringsmuligheter. God konkurranse mellom tilbyderne av finansielle tjenester bidrar til mer kostnadseffektiv drift, lavere priser, bedre løsninger og bedre bruk av arbeidskraft og kapital.

Det vises til meldingen for nærmere omtale.

3.2 Komiteens merknader

Komiteen er opptatt av at både privathusholdningene og bedriftene skal ha god kapitaltilgang i et finansmarked preget av konkurranse. Komiteen mener et viktig grep i den forbindelse var å sørge for lettelser i kapitalkravet for standardmetodebankene, både for at de skulle bli mer konkurransedyktige, og også for at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker ikke i seg selv skulle være et avgjørende element for sammenslåinger og økt markedskonsentrasjon.

Komiteen viser videre til arbeidet som gjøres i banknæringen for å frikoble BankID fra kundeforholdet i den enkelte bank, slik at det skal bli lettere å bytte bank. Komiteen har forventninger til at man innen rimelig tid får en løsning for dette på plass.

Komiteen viser til at EU i februar 2025 lanserte en pakke med forslag om forenklinger for næringslivet, herunder i reglene relatert til bærekraftsrapportering. Komiteen merker seg at Finansdepartementet sendte på høring kort tid etterpå, i april 2025, forslag om å endre de norske overgangsreglene slik at norske foretak får samme utsettelse i rapporteringskravene som foretak i EU. Komiteen støtter departementets grep for å sikre like regler for norske og europeiske foretak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at norske banker skal kunne drive trygt og effektivt uavhengig av størrelse. Disse medlemmer mener regjeringen i oppfølgingen av EUs omnibus-prosjekt og andre initiativer for forenklinger bør legge vekt på å redusere unødvendig byråkrati og rapporteringskrav så mye og så raskt som mulig, særlig for mindre banker. Slike forenklinger kan bidra til en trygg og effektiv bankdrift som stimulerer til god konkurranse i bankmarkedet og gode betingelser for norske bankkunder.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Finansdepartementet arbeider med oppfølgingen av høringen om NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet – Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester (folkefinansieringsforordningen) fra verdipapirlovutvalget. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen og gjennomføring i norsk rett krever lovendringer og Stortingets samtykke. Gjennomføring av forordningen i norsk rett innebærer videre også et behov for vurderinger og bestemmelser om bl.a. forholdet til øvrig regelverk på finansmarkedsområdet, og at regjeringen arbeider med en lovproposisjon med forslag om nødvendige lovendringer og Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.

Disse medlemmer viser videre til at Finanstilsynet skal legge til rette for fintech-selskaper, bl.a. gjennom et eget informasjons- og veiledningstilbud, og en regulatorisk sandkasse der virksomheter etter søknad får mulighet til å teste ut innovative produkter, teknologier og løsninger mot gjeldende regelverk. Disse medlemmer merker seg også at Finanstilsynet har dialog med fintech-miljøer som Forskningsparken i Oslo og NCE Finance Innovation i Bergen. Disse medlemmer viser samtidig til at det har vært en markert nedgang i antall søknader om opptak i sandkassen siden etableringen i 2020, noe en også har sett i tilsvarende ordninger i andre land. Finanstilsynet har de siste årene tatt opp alle prosjekter som tilfredsstiller kravene til opptak. I november 2024 gikk Datatilsynet og Finanstilsynet mer målrettet til verks og inviterte i fellesskap foretak til å søke om å delta med prosjekter som utforsker muligheter for datadeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Alle de fem prosjektene som søkte, ble tatt opp, og deltakerne omfatter både banker og teknologileverandører.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til de lokale bankenes, og særlig sparebankenes, viktige rolle i å tilby banktjenester og tilgang på finansiering til næringsliv og befolkning i distriktene. Det er svært viktig å sørge for rammevilkår som sikrer at vi fortsatt kan opprettholde en desentral banksektor, slik at alle deler av landet har tilgang på gode banktjenester. I denne sammenheng er tilstrekkelig konkurranse svært viktig.

Disse medlemmer viser til at det i høringsrunden har kommet flere, til dels motstridende, syn på hvor god konkurransen i bankmarkedet er. Finans Norge sier i sitt høringsinnspill at de vurderer at konkurransen er sterk i det norske bankmarkedet, og begrunner det med at bankkundene kan velge mellom over 100 banker i Norge, og at det er lagt godt til rette for enklere bankbytte. På den andre siden finner vi blant annet Huseierne, som argumenterer for at konkurransen generelt bør bli bedre, og peker spesielt på at markedet for boliglån ofte er lokalt heller enn nasjonalt, og at det her er lav grad av konkurranse i store deler av landet.

Disse medlemmer mener det er positivt at det er blitt lettere for kundene å kunne sammenligne og reforhandle betingelser, og å bytte bank. Samtidig mener disse medlemmer det er grunn til å tro at graden av konkurranse i bankmarkedet ser forskjellig ut avhengig av om man ser på Norge som helhet, eller om man ser på konkurransen regionalt eller lokalt. Dette gjelder spesielt siden vi i Norge har flere større regionale banker som ikke er i direkte konkurranse med hverandre.

Disse medlemmer støtter forslagene som er kommet frem i høringen om at regjeringen bør legge frem tall for bankkonkurranse også lokalt i kommende Finansmarkedsmeldinger, og at man her også skiller på næringsmarked og privatmarked. Dette bør også kunne ses som en oppfølging av tidligere arbeid på området, blant annet oppdraget Forbrukerrådet fikk i 2024 om å videreutvikle Finansportalen Bank for å gjøre det lettere for kundene å sammenligne tilbydere av boliglån ned på kommunenivå.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fra og med finansmarkedsmeldingen for 2026 legge frem tall for bankkonkurransen lokalt og regionalt, både for næringskunder og privatmarked.»

«Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen for 2026 legge frem en evaluering av tiltak for å bedre bankkonkurransen for forbrukerne og en vurdering av behov for ytterligere tiltak.»

Disse medlemmer viser til at det de siste årene har vært flere større og mindre fusjoner og oppkjøp i bankmarkedet. Resultatet er at vi får færre og større banker, noe som også kan medføre større konsentrasjon i bankmarkedet og i neste omgang svekket konkurranse. Disse medlemmer mener dette er et tema og en utvikling som bør belyses i større grad, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen for 2026 beskrive utviklingen i bankmarkedet de siste årene med spesielt fokus på oppkjøp og fusjoner, samt en vurdering av hvordan dette påvirker konkurransen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at regulering og rapporteringskrav knyttet til bærekraft stadig vokser i både omfang og kompleksitet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet stemte imot innføringen av de nye bærekraftsrapporteringskravene i 2024, og advarte allerede da mot unødvendig byråkratisering av næringslivet.

Disse medlemmer understreker at en effektiv og konkurransedyktig finansnæring ikke bør overlesses med rapporteringskrav som hverken gir bedre risikoanalyser eller skaper mer verdier. Disse medlemmer mener det må være et politisk mål å forenkle og tilpasse rapporteringen til norske forhold, og advarer mot å bruke finanssektoren som redskap for å nå klima- og miljøpolitiske mål. Klimapolitikken må føres gjennom åpne og demokratiske prosesser, ikke gjennom finansiell regulering og byråkratiske omveier.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener myndighetene må gjøre mer for å begrense omfanget av usikret gjeld med skyhøye renter. Disse medlemmer viser til at altfor mange personer fanges i langvarige gjeldsproblemer, der de ender med å betale tilbake mange ganger den opprinnelige lånesummen, og der mange fanges i «uendelige» nedbetalingsplaner. Disse medlemmer viser til egne merknader i Innst. 177 L (2024–2025), og mener det bør settes et tak på tillatte rentesatser og den samlede tilbakebetalingen som kan kreves på forbrukslån, forbrukerkreditt, og annen usikret gjeld.

Disse medlemmer viser til Sverige, hvor Riksdagen nylig vedtok oppdaterte regler for nettopp dette. Den svenske modellen setter et maksimalt tillatt rentenivå på usikret gjeld, samt et kostnadstak som begrenser den totale tilbakebetalingskostnaden ved kredittopptak til det dobbelte av selve lånebeløpet. Reglene gjelder de fleste forbrukskreditter med unntak av boliglån, og inkluderer strengere krav til informasjon ved markedsføring samt begrensninger på forlengelse av kredittavtaler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag etter svensk modell om maksimalt tillatte rentesatser og et kostnadstak på samlet tilbakebetaling på usikret gjeld.»

Komiteens medlem fra Venstre har registrert at Finansmarkedsmeldingene innholdsmessig er betydelig endret under denne regjeringen. Der hvor digitale gevinster, innovasjon og konkurranse og norsk fintech-næring var viet betydelig oppmerksomhet under den forrige regjeringen, er dette nå helt borte. Dette medlem etterlyser regjeringens politikk når det gjelder innovasjon og konkurranse innen finanssystemene, hvilke konsekvenser temaer som Open Banking og det oppdaterte betalingsdirektivet PSD 3 og det nye direktivet PSR, som skal gi forbrukerne økt beskyttelse, vil ha for betalingstjenester i framtiden, både i Norge og globalt. I stedet har Finansmarkedsmeldingen 2025, som meldingen i 2024, en kort omtale om at disse direktivene eksisterer og antas å være EØS-relevante, ikke hva de inneholder eller kan bety.

Dette medlem vil spesielt etterlyse regjeringens oppfølging av NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering. Det er nå over tre år siden høringsfristen gikk ut, uten at regjeringen har vist noe tegn til handling, dette på tross av at forslaget er basert på en EU-forordning uten et spesielt handlingsrom for særnorsk regulering, og at det var en bred tilslutning til forslaget da dette var på høring. Samtlige høringsinstanser var positive til forslaget.

Norges Bank skriver blant annet følgende i sitt høringssvar, datert 7. april 2022:

«Det finnes ikke et eget regelverk for folkefinansiering i Norge i dag. Norges Bank støtter at forordning 2020/1503 gjennomføres ved inkorporasjon i en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Et samlet eget regelverk vil være klargjørende og kunne bidra til et velfungerende marked for folkefinansiering i Norge.»

Regelrådet på sin side skrev følgende:

«Regelrådet mener det er argumentert godt for forslagene, basert på en linje om at reglene om tilsyn og sanksjoner så langt som mulig bør utformes på samme måte for hele finansmarkedet. I forslaget til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet kommer det tydelig frem hvilke bransjer og deler av norsk næringsliv som berøres.»

Dette medlem har problemer med å forstå hvorfor forordningen ikke er implementert i Norge, eller regjeringens sendrektighet. Forslaget til lov er ukontroversielt og ferdigskrevet. Det vil sikre rammevilkår for fintech-bransjen tilpasset tiden vi lever i, og ikke minst gjøre det mer attraktivt å etablere og drive fintech-bedrifter med internasjonalt potensial fra Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest legge fram forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven).»

Dette medlem etterlyser regjeringens ambisjoner for og vilje til tilrettelegging for norsk fintech-næring. Mangel på politikk og ambisjoner føyer seg dessverre inn i rekken av eksempler på en regjering som er lite interessert i innovasjon og av oppstarts- og gründervirksomhet. Dette medlem vil videre peke på at heller ikke Finanstilsynet er videre opptatt av innovasjon eller fintech. I det siste halvannet året har Finanstilsynet publisert en hel artikkel om fintech, og det synes også som om opptak til Finanstilsynets regulatoriske sandkasse har stoppet helt opp. Dette står i grell kontrast til den svenske Finansinspektionen, som jevnlig publiserer egne rapporter knyttet til fintech, markedsanalyser og aktuelt regelverk, og som også har opprettet et eget innovasjonscenter for å legge til rette for svensk fintech, fremme forslag om forenklinger og økt innovasjon, og som samarbeider både med interesseorganisasjoner og øvrige myndighetsorgan for å lykkes med dette oppdraget.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å etablere et eget innovasjonssenter eller tilsvarende etter modell fra den svenske Finansinspektionen.»