3.2 Komiteens merknader
Komiteen er opptatt
av at både privathusholdningene og bedriftene skal ha god kapitaltilgang
i et finansmarked preget av konkurranse. Komiteen mener
et viktig grep i den forbindelse var å sørge for lettelser i kapitalkravet
for standardmetodebankene, både for at de skulle bli mer konkurransedyktige,
og også for at forskjellene mellom IRB-banker og standardmetodebanker
ikke i seg selv skulle være et avgjørende element for sammenslåinger
og økt markedskonsentrasjon.
Komiteen viser videre
til arbeidet som gjøres i banknæringen for å frikoble BankID fra
kundeforholdet i den enkelte bank, slik at det skal bli lettere
å bytte bank. Komiteen har forventninger
til at man innen rimelig tid får en løsning for dette på plass.
Komiteen viser til
at EU i februar 2025 lanserte en pakke med forslag om forenklinger
for næringslivet, herunder i reglene relatert til bærekraftsrapportering. Komiteen merker seg at Finansdepartementet
sendte på høring kort tid etterpå, i april 2025, forslag om å endre
de norske overgangsreglene slik at norske foretak får samme utsettelse
i rapporteringskravene som foretak i EU. Komiteen støtter
departementets grep for å sikre like regler for norske og europeiske
foretak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av at norske banker
skal kunne drive trygt og effektivt uavhengig av størrelse. Disse medlemmer mener regjeringen i oppfølgingen
av EUs omnibus-prosjekt og andre initiativer for forenklinger bør
legge vekt på å redusere unødvendig byråkrati og rapporteringskrav
så mye og så raskt som mulig, særlig for mindre banker. Slike forenklinger
kan bidra til en trygg og effektiv bankdrift som stimulerer til
god konkurranse i bankmarkedet og gode betingelser for norske bankkunder.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at Finansdepartementet arbeider
med oppfølgingen av høringen om NOU 2021: 10 Ny lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet – Gjennomføring av forordningen om europeiske
tilbydere av folkefinansieringstjenester (folkefinansieringsforordningen) fra
verdipapirlovutvalget. Innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen
og gjennomføring i norsk rett krever lovendringer og Stortingets
samtykke. Gjennomføring av forordningen i norsk rett innebærer videre
også et behov for vurderinger og bestemmelser om bl.a. forholdet
til øvrig regelverk på finansmarkedsområdet, og at regjeringen arbeider
med en lovproposisjon med forslag om nødvendige lovendringer og
Stortingets samtykke til innlemmelse i EØS-avtalen.
Disse medlemmer viser
videre til at Finanstilsynet skal legge til rette for fintech-selskaper,
bl.a. gjennom et eget informasjons- og veiledningstilbud, og en regulatorisk
sandkasse der virksomheter etter søknad får mulighet til å teste
ut innovative produkter, teknologier og løsninger mot gjeldende
regelverk. Disse medlemmer merker seg
også at Finanstilsynet har dialog med fintech-miljøer som Forskningsparken
i Oslo og NCE Finance Innovation i Bergen. Disse medlemmer viser
samtidig til at det har vært en markert nedgang i antall søknader
om opptak i sandkassen siden etableringen i 2020, noe en også har
sett i tilsvarende ordninger i andre land. Finanstilsynet har de
siste årene tatt opp alle prosjekter som tilfredsstiller kravene til
opptak. I november 2024 gikk Datatilsynet og Finanstilsynet mer
målrettet til verks og inviterte i fellesskap foretak til å søke
om å delta med prosjekter som utforsker muligheter for datadeling
for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Alle de fem prosjektene som
søkte, ble tatt opp, og deltakerne omfatter både banker og teknologileverandører.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser
til de lokale bankenes, og særlig sparebankenes, viktige rolle i
å tilby banktjenester og tilgang på finansiering til næringsliv
og befolkning i distriktene. Det er svært viktig å sørge for rammevilkår
som sikrer at vi fortsatt kan opprettholde en desentral banksektor,
slik at alle deler av landet har tilgang på gode banktjenester.
I denne sammenheng er tilstrekkelig konkurranse svært viktig.
Disse medlemmer viser
til at det i høringsrunden har kommet flere, til dels motstridende,
syn på hvor god konkurransen i bankmarkedet er. Finans Norge sier i
sitt høringsinnspill at de vurderer at konkurransen er sterk i det
norske bankmarkedet, og begrunner det med at bankkundene kan velge
mellom over 100 banker i Norge, og at det er lagt godt til rette
for enklere bankbytte. På den andre siden finner vi blant annet
Huseierne, som argumenterer for at konkurransen generelt bør bli bedre,
og peker spesielt på at markedet for boliglån ofte er lokalt heller
enn nasjonalt, og at det her er lav grad av konkurranse i store
deler av landet.
Disse medlemmer mener
det er positivt at det er blitt lettere for kundene å kunne sammenligne
og reforhandle betingelser, og å bytte bank. Samtidig mener disse medlemmer det er grunn til å tro
at graden av konkurranse i bankmarkedet ser forskjellig ut avhengig av
om man ser på Norge som helhet, eller om man ser på konkurransen
regionalt eller lokalt. Dette gjelder spesielt siden vi i Norge
har flere større regionale banker som ikke er i direkte konkurranse
med hverandre.
Disse medlemmer støtter
forslagene som er kommet frem i høringen om at regjeringen bør legge frem
tall for bankkonkurranse også lokalt i kommende Finansmarkedsmeldinger,
og at man her også skiller på næringsmarked og privatmarked. Dette
bør også kunne ses som en oppfølging av tidligere arbeid på området, blant
annet oppdraget Forbrukerrådet fikk i 2024 om å videreutvikle Finansportalen
Bank for å gjøre det lettere for kundene å sammenligne tilbydere
av boliglån ned på kommunenivå.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fra og
med finansmarkedsmeldingen for 2026 legge frem tall for bankkonkurransen
lokalt og regionalt, både for næringskunder og privatmarked.»
«Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen
for 2026 legge frem en evaluering av tiltak for å bedre bankkonkurransen
for forbrukerne og en vurdering av behov for ytterligere tiltak.»
Disse medlemmer viser
til at det de siste årene har vært flere større og mindre fusjoner
og oppkjøp i bankmarkedet. Resultatet er at vi får færre og større banker,
noe som også kan medføre større konsentrasjon i bankmarkedet og
i neste omgang svekket konkurranse. Disse
medlemmer mener dette er et tema og en utvikling som bør belyses
i større grad, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i finansmarkedsmeldingen
for 2026 beskrive utviklingen i bankmarkedet de siste årene med
spesielt fokus på oppkjøp og fusjoner, samt en vurdering av hvordan
dette påvirker konkurransen.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener det er uheldig at regulering
og rapporteringskrav knyttet til bærekraft stadig vokser i både omfang
og kompleksitet. Disse medlemmer viser til
at Fremskrittspartiet stemte imot innføringen av de nye bærekraftsrapporteringskravene
i 2024, og advarte allerede da mot unødvendig byråkratisering av
næringslivet.
Disse medlemmer understreker
at en effektiv og konkurransedyktig finansnæring ikke bør overlesses med
rapporteringskrav som hverken gir bedre risikoanalyser eller skaper
mer verdier. Disse medlemmer mener det
må være et politisk mål å forenkle og tilpasse rapporteringen til
norske forhold, og advarer mot å bruke finanssektoren som redskap
for å nå klima- og miljøpolitiske mål. Klimapolitikken må føres
gjennom åpne og demokratiske prosesser, ikke gjennom finansiell
regulering og byråkratiske omveier.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener myndighetene må gjøre
mer for å begrense omfanget av usikret gjeld med skyhøye renter. Disse medlemmer viser til at altfor mange
personer fanges i langvarige gjeldsproblemer, der de ender med å
betale tilbake mange ganger den opprinnelige lånesummen, og der
mange fanges i «uendelige» nedbetalingsplaner. Disse
medlemmer viser til egne merknader i Innst. 177 L (2024–2025),
og mener det bør settes et tak på tillatte rentesatser og den samlede
tilbakebetalingen som kan kreves på forbrukslån, forbrukerkreditt,
og annen usikret gjeld.
Disse medlemmer viser
til Sverige, hvor Riksdagen nylig vedtok oppdaterte regler for nettopp
dette. Den svenske modellen setter et maksimalt tillatt rentenivå
på usikret gjeld, samt et kostnadstak som begrenser den totale tilbakebetalingskostnaden
ved kredittopptak til det dobbelte av selve lånebeløpet. Reglene gjelder
de fleste forbrukskreditter med unntak av boliglån, og inkluderer
strengere krav til informasjon ved markedsføring samt begrensninger
på forlengelse av kredittavtaler.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag etter svensk modell om maksimalt tillatte rentesatser og
et kostnadstak på samlet tilbakebetaling på usikret gjeld.»
Komiteens medlem
fra Venstre har registrert at Finansmarkedsmeldingene innholdsmessig
er betydelig endret under denne regjeringen. Der hvor digitale gevinster,
innovasjon og konkurranse og norsk fintech-næring var viet betydelig
oppmerksomhet under den forrige regjeringen, er dette nå helt borte. Dette medlem etterlyser regjeringens
politikk når det gjelder innovasjon og konkurranse innen finanssystemene,
hvilke konsekvenser temaer som Open Banking og det oppdaterte betalingsdirektivet
PSD 3 og det nye direktivet PSR, som skal gi forbrukerne økt beskyttelse,
vil ha for betalingstjenester i framtiden, både i Norge og globalt.
I stedet har Finansmarkedsmeldingen 2025, som meldingen i 2024,
en kort omtale om at disse direktivene eksisterer og antas å være
EØS-relevante, ikke hva de inneholder eller kan bety.
Dette medlem vil
spesielt etterlyse regjeringens oppfølging av NOU 2021: 10 Ny lov
om folkefinansiering. Det er nå over tre år siden høringsfristen
gikk ut, uten at regjeringen har vist noe tegn til handling, dette på
tross av at forslaget er basert på en EU-forordning uten et spesielt
handlingsrom for særnorsk regulering, og at det var en bred tilslutning
til forslaget da dette var på høring. Samtlige høringsinstanser
var positive til forslaget.
Norges Bank skriver blant annet følgende i sitt
høringssvar, datert 7. april 2022:
«Det finnes ikke et eget regelverk for
folkefinansiering i Norge i dag. Norges Bank støtter at forordning 2020/1503
gjennomføres ved inkorporasjon i en ny lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet (folkefinansieringsloven). Et samlet eget regelverk
vil være klargjørende og kunne bidra til et velfungerende marked
for folkefinansiering i Norge.»
Regelrådet på sin side skrev følgende:
«Regelrådet mener det er argumentert
godt for forslagene, basert på en linje om at reglene om tilsyn
og sanksjoner så langt som mulig bør utformes på samme måte for
hele finansmarkedet. I forslaget til ny lov om folkefinansiering
av næringsvirksomhet kommer det tydelig frem hvilke bransjer og
deler av norsk næringsliv som berøres.»
Dette medlem har
problemer med å forstå hvorfor forordningen ikke er implementert
i Norge, eller regjeringens sendrektighet. Forslaget til lov er
ukontroversielt og ferdigskrevet. Det vil sikre rammevilkår for fintech-bransjen
tilpasset tiden vi lever i, og ikke minst gjøre det mer attraktivt
å etablere og drive fintech-bedrifter med internasjonalt potensial
fra Norge.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest
legge fram forslag til ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet
(folkefinansieringsloven).»
Dette medlem etterlyser
regjeringens ambisjoner for og vilje til tilrettelegging for norsk
fintech-næring. Mangel på politikk og ambisjoner føyer seg dessverre
inn i rekken av eksempler på en regjering som er lite interessert
i innovasjon og av oppstarts- og gründervirksomhet. Dette medlem vil videre peke på at heller
ikke Finanstilsynet er videre opptatt av innovasjon eller fintech.
I det siste halvannet året har Finanstilsynet publisert en hel artikkel
om fintech, og det synes også som om opptak til Finanstilsynets
regulatoriske sandkasse har stoppet helt opp. Dette står i grell
kontrast til den svenske Finansinspektionen, som jevnlig publiserer
egne rapporter knyttet til fintech, markedsanalyser og aktuelt regelverk,
og som også har opprettet et eget innovasjonscenter for å legge
til rette for svensk fintech, fremme forslag om forenklinger og
økt innovasjon, og som samarbeider både med interesseorganisasjoner
og øvrige myndighetsorgan for å lykkes med dette oppdraget.
Dette medlem fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet
i oppdrag å etablere et eget innovasjonssenter eller tilsvarende
etter modell fra den svenske Finansinspektionen.»