4.1 Komiteens merknader

Komiteen støtter at regjeringen arbeider med å få på plass et regelverk som er oppdatert og harmonisert med Europa for finanssektoren, med det formål at finansbransjen skal ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med andre europeiske finansvirksomheter. Dette er blant annet viktig for å hindre utflagging av norske virksomheter, som fond, inkassoselskaper og nisjebanker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, mener at målet med en næringspolitikk for finansnæringen bør være å videreutvikle en konkurransedyktig, solid og sterk finansnæring i Norge, for derigjennom å bidra til økt verdiskaping, vekst og et moderne tjenestetilbud i Norge.

Flertallet viser videre til at Norge samtidig har en unik posisjon ved å være hjemland for ett av verdens største investeringsfond. Norges Bank Investment Management (NBIM) og den kompetansen rundt kapitalforvaltning de representerer, er et svært godt utgangspunkt for å skape et vekstkraftig kapitalforvaltningsmiljø som kan tiltrekke seg forvaltningsoppdrag fra utlandet.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at de norske finansmarkedene er dypt integrert med markedene i nordiske EU-land. Norsk finansmarkedsregulering er i stor grad basert på EØS-regler, som igjen ofte bygger på internasjonale anbefalinger. Noe av det viktigste myndighetene gjør for å gi norske aktører gode og forutsigbare rammevilkår, er å sikre at norske foretak og markeder kan fortsette å ha en velfungerende tilknytning til det internasjonale og europeiske markedet.

Dette flertallet viser til at Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet. Dermed er det viktig at Norge er delaktig i det arbeid som nå pågår i EU for å fjerne hinder mot praktisk integrasjon av markedene i det indre marked som finnes.

Dette flertallet viser til at som følge av de formelle prosessene for regelverksutviklingen i EU og EØS/EFTA-landene vil det oppstå en viss forsinkelse i implementering av EU-regler i norsk rett. Dette flertallet understreker at lange perioder der norske aktører må forholde seg til regler som ikke er oppdatert, vil kunne ha negative konsekvenser for norske markeder.

Dette flertallet viser til at det ved slutten av mars 2025 var 93 EØS-relevante finansmarkedsrettsakter som var vedtatt og i kraft i EU, men som ennå ikke var tatt inn i EØS-avtalen. Dette er i hovedsak nye rettsakter, og antall utestående rettsakter gjenspeiler derfor takten i EUs regelverksutforming.

Dette flertallet viser til Draghi-rapporten, som peker på tiltak for å øke produktiviteten i Europa slik at innovasjonsgapet til USA og Kina kan tettes. Rapporten foreslår blant annet å intensivere arbeidet med en kapitalmarkedsunion, og peker på behovet for å øke banksektorens evne til å finansiere investeringer gjennom en bankunion. EU-kommisjonen lanserte 19. mars 2025 sin strategi for en spare- og investeringsunion i EU med mål om å bidra til at sparing mer effektivt kan kanaliseres til lønnsomme investeringer.

Dette flertallet vil understreke viktigheten av norsk deltagelse i pågående diskusjoner i EU om utvikling av næringens rammevilkår og funksjon i det indre markedet. Dette flertallet ser det som viktig at denne utviklingen hensyntas i arbeidet med en offensiv næringspolitikk for finansnæringen.

Som ledd i arbeidet med å styrke konkurransekraften i Europa, er det igangsatt et forenklingsarbeid i EU med mål om å redusere rapporterings- og tilsynsbyrder for foretakene. Forenklingsarbeidet er ikke bare knyttet til bærekraftsrapportering, men også til generelt forenklingsarbeid. Finansdepartementet har i tildelingsbrevet til Finanstilsynet gitt tilsvarende oppdrag til det norske finanstilsynet. Dette flertallet mener det er viktig at departementet har gitt et slikt oppdrag til Finanstilsynet, og understreker viktigheten av at arbeidet munner ut i reelle forenklinger for foretakenes rapporterings- og tilsynsbyrder. Dette flertallet ber departementet følge opp dette, også i EU.

Et tredje flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Norge har en velfungerende finansnæring som bidrar til økonomisk vekst, verdiskapning, produktivitetsvekst og omstilling og at Norge skal være et attraktivt land å drive virksomhet i. Dette flertallet vil innrette reguleringene slik at de støtter opp under lønnsomhet og omstillingsevne i næringen, samtidig som finansforetakene skal være solide og motstandsdyktige og at de har evne til å opprettholde tjenestetilbudet i dårlige tider.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med Finansmarkedsmeldingen for 2026 foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge og skissere eventuelle behov for å justere disse. Regjeringen skal innhente innspill fra og ha dialog med relevante aktører i næringa om hvilke områder det er hensiktsmessig å prioritere i en slik gjennomgang.»

Et fjerde flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at man i Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen jobbet aktivt med å bedre rammevilkårene for finansnæringen. Dette flertallet viser til at det høsten 2024 var Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen som satte i gang et raskt arbeid for å sikre blant andre fondsforvaltningsbransjen betydelige forbedrede vilkår, herunder forslag til endringer i skattereglene for verdipapirfond og adgang til valutasikring av andelsklasser. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sørget også for bedre vilkår for små og mellomstore banker, inkludert såkalte nisjebanker. Dette gjelder blant annet innføring av ny og forbedret standardmetode, lettelser i kapitaldekningskrav til visse typer lån og en bedre og mer transparent prosess for såkalte pilar 2-krav.

Dette flertallet viser videre til at finansmarkedene internasjonalt er under stadig utvikling, med stor vekt på forenkling og innovasjon samtidig som hensynet til finansiell stabilitet ivaretas. Dette flertallet er opptatt av at Norge er tett koblet på innovasjons- og utviklingsarbeidet som gjøres internasjonalt og i næringen for øvrig. Etter disse medlemmers syn er det viktig med en rask og fleksibel utvikling av regelverk. Dette flertallet er opptatt av at norske banker og finansinstitusjoner skal ha gode konkurransevilkår, ikke minst sett opp imot andre land. Betingelsene for norske aktører må utvikles i tråd med nasjonale behov og utviklingen internasjonalt, og det er viktig at utviklingen skjer raskt når det er nødvendig.

Dette flertallet viser til at den årlige finansmarkedsmeldingen i betydelig grad omhandler utviklingen i og rammevilkårene for finansnæringen, og at den i 2025 også inneholder et eget kapittel om nettopp rammene for næringen. Dette flertallet mener at en årlig melding er en god anledning for både å se hele næringa under ett og for å få status for utvikling i bransjen og for rammevilkårene for næringa. Samtidig er meldinga en god mulighet for Stortinget til å diskutere og vurdere om det er behov for ytterligere arbeid på området.

Dette flertallet understreker viktigheten av at regjeringen kontinuerlig holder høyt trykk på arbeidet med finansmarkedsregulering og rammebetingelser og at finansmarkedsreguleringen fremmer finansiell stabilitet og velfungerende markeder.

Dette flertallet har også merket seg at det fra enkelte er blitt tatt opp at valutasikring av andelsklasser ikke er fullt ut dekkende for bransjens behov. Dette flertallet viser til at forskriftsendringene fra november 2024 gjelder adgangen til å valutasikre andelseiernes (kundenes) investeringer i fond som har andelsklasser med ulik utstedelsesvaluta. Dette flertallet viser til at det bør vurderes om de gjennomførte forskriftsendringene burde gå lenger.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forskriftsendringene rundt valutasikring av andelsklasser og vurdere eventuelle endringer og rapportere tilbake til Stortinget om dette seinest i forbindelse med neste års finansmarkedsmelding.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at finansnæringen representerer 2 pst. av sysselsettingen og 6 pst. av verdiskapningen i Norge. Samtidig er finanssektoren den fastlandsnæringen som betaler mest skatt både forholdsmessig og nominelt. Ifølge SSB var utliknet skatt til finansnæringen 36,7 mrd. kroner i 2023.

Disse medlemmer viser videre til at finansnæringen har en viktig rolle som bidragsyter inn mot andre næringer, og sikrer vekstkraft gjennom tilgang på kreditt, og sikring av risiko. Norsk finansnæring finansierer en større andel av næringslivets lån enn i de fleste andre land, og er dermed avgjørende for å sikre norsk næringsliv kapitaltilgang.

Disse medlemmer påpeker at det er viktig å ha en finansnæring som er underlagt balansert norsk regulering, og som kan bidra til finansiering og utvikling av norsk næringsliv på en stabil og forutsigbar måte. Dette er viktig ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, men øker også Norges finansielle motstandskraft i krisetider.

Disse medlemmer mener en kompetent og innovativ finansnæring har bidratt til at Norge har en av verdens mest moderne og robuste finansielle infrastruktur. Dermed ligger forholdene godt til rette for å skape vekst og økt verdiskaping i den delen av finanssektoren i Norge.

Disse medlemmer vil med bakgrunn i dette ta til orde for at det bør igangsettes et arbeid for å styrke finansnæringen i Norge, ved at det utvikles en offensiv næringspolitikk for finansnæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at finansnæringen i sin natur er en internasjonal næring. Utvikling av produkter, fordeling av risiko og tilgang på markeder er grensekryssende. Disse medlemmer mener at det er av stor betydning å sikre at norsk regelverk følger utviklingen i internasjonale regelverk tett.

Disse medlemmer viser til at arbeidet med finansmarkedsreguleringer og rammebetingelsene for bransjen er et område i kontinuerlig utvikling. Reguleringstakten er høy, særlig som følge av at norsk finansmarkedsregulering i stor grad er basert på EØS-regler, og det norske markedet er dypt integrert med markedene i resten av Europa, særlig i Norden.

Disse medlemmer støtter regjeringens mål om at norske aktører så langt det er mulig, skal stå overfor de samme regler som aktører i Europa, og at regjeringen har fulgt opp dette ved å legge til rette for norsk gjennomføring av sentrale deler av EUs regler. Disse medlemmer viser videre blant annet til at det i 2025 så langt er lagt frem forslag til gjennomføring av EUs regler om verdipapirisering, kryptoeiendeler, krav til IKT-sikkerhet/operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren, i tillegg til at Finansdepartementet har gjennomført viktige endringer i bankenes kapitalkrav. Disse medlemmer viser videre til fondsområdet, hvor flere reguleringer nylig har kommet eller er i ferd med å komme på plass, noe som samlet vil bidra til å gi mer konkurransedyktige rammevilkår for norsk fondsnæring.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt er opptatt av at norske banker og finansinstitusjoner skal ha gode konkurransevilkår, ikke minst sett opp imot andre land. Betingelsene for norske aktører må utvikles i tråd med nasjonale behov og utviklingen internasjonalt, og det er viktig at utviklingen skjer raskt når det er nødvendig. Disse medlemmer er også opptatt av at norsk suverenitet må ivaretas, og at det sikres tilstrekkelig folkevalgt kontroll over regelverket som gjelder finanssektoren, en sektor som spiller en svært viktig rolle for folks liv og velferd i stort. Regjeringen bør i sitt arbeid med reguleringer i finanssektoren påse at muligheten for folkevalgt styring og kontroll ikke uthules, og at denne viktige sektoren reguleres i tråd med interessene til folk og næringsliv i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til at en rekke norske fonds- og kapitalforvaltningsmiljøer det siste året har varslet eller gjennomført utflytting av virksomhet til Sverige og andre land som følge av dårligere regulatoriske og skattemessige rammebetingelser i Norge, og det er derfor avgjørende at rammevilkårene for norske banker og finansforetak likestilles med de kravene EU opererer med. Disse medlemmer mener det er dypt bekymringsfullt at en kompetanseintensiv, verdiskapende og lønnsom næring som fondsforvaltning finner det mer attraktivt å operere under andre lands regelverk.

En av de største utfordringene ifølge bankene selv er kapitalkravene som stilles til norske banker. Norske kapitalkrav er betydelig høyere enn kapitalkravene som stilles i EU. Dette fører til at norske banker må belaste kundene med høyere utlånsrente for å oppnå samme egenkapitalavkastning som en svensk bank i Norge. Dette medfører at norske banker taper konkurranse, og ser seg tvunget til å flytte virksomheten til et annet land. Disse medlemmer mener dette svekker den norske økonomien, det norske kapitalmarkedet og ikke minst den finansielle beredskapen.

Disse medlemmer fremhever viktigheten av å sikre norsk økonomi og næringsliv i krisetider. Det norske kapitalmarkedet har de siste årene blitt mer avhengig av utenlandsk kapital, dette blant annet fordi de mest kapitalsterke i Norge har flyttet ut grunnet regjeringens uforutsigbare skattepolitikk. Disse medlemmer vil understreke at det er nærliggende å tro at utenlandske investorer og finansforetak vil prioritere investeringene i sine hjemmeområder i krisetider. Det er derfor svært viktig at næringslivet i Norge har tilgang på norsk kapital.

Disse medlemmer mener at rammevilkårene for norsk fondsforvaltning må være minst like gode som i våre naboland, og viser til at dette ikke bare handler om skatt, men også fleksibilitet i distribusjonsreglene, adgang til forhandlede avtaler og implementeringstempo for nytt EU-regelverk. Disse medlemmer mener det bør utformes en helhetlig strategi med mål om å styrke Norge som etableringsland for fondsforvaltning, og forhindre ytterligere kapital- og kompetanseflukt.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at systemrisikobufferkravet fullt ut likebehandler norske og utenlandske bankers eksponeringer i Norge ved at vesentlighetsterskelen (beregningsgrunnlag på NOK 5 mrd.) også gis anvendelse for norske banker.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener økt åpenhet er avgjørende for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking, og vil videre understreke at sanksjonene mot russiske oligarker ville vært betydelig mer treffsikre både for Norge og andre land dersom man hadde nasjonale og internasjonale eierskapsregistre.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»

Komiteens medlem fra Rødt mener det er et sterkt behov for et bedre juridisk rammeverk rundt kryptovaluta og desentralisert finans, ettersom det for øyeblikket er en rekke juridiske uklarheter.

Dette medlem viser til at stadig flere nordmenn investerer i kryptovaluta, hvor Skatteetaten viser til at hele 17,3 mrd. kroner var rapportert av kryptoeiendeler i 2023, og at antall eiere som rapporterte inn eiendeler var 54 000 personer, noe som er en økning på 12 pst. fra året før.

Dette medlem viser til at den største utstederen av e-pengetokens er Tether Limited som står bak Tether (USDT). USDT er en e-pengetoken som skal stabilt representere verdien av en dollar. Verdien sikres av utstederen ved reserver i bl.a. kontanter, verdipapirer og andre aktiva. Dette medlem vil påpeke at Tether i 2024 var en større kjøper av amerikanske statsobligasjoner enn flere nasjoner som eksempelvis Canada, med en økning i 33,1 mrd. dollar i sine beholdninger.

Dette medlem viser til den stadig fremtredende teknologien «tokenisering». Tokenisering innebærer å omgjøre tradisjonelle investeringer slik som obligasjoner, aksjer, mm. om til token-baserte objekter på blokkjeden. Eksempelvis kunne en boligblokk blitt tokenisert slik at eierskapet i den fysiske boligblokken kan omsettes verden over. En enkeltstående oppdrettsmerd kunne blitt tokenisert slik at eierskapet og tilhørende kontantstrømmer tilfaller de ulike eierne av disse.

Dette medlem viser til et annet eksempel ved at digitale sentralbankpenger for oppgjør er tokeniserte sentralbankreserver.

Dette medlem mener at uavhengig av om man er for eller imot denne utviklingen, er det ingen tvil om at markedet og utbredelsen av teknologien fortsetter å øke. En av de aller største aktørene innenfor finans og kapitalforvaltning, BlackRock, lanserte i mars 2024 et tokenisert fond, og selskapet spår en stor fremgang i denne teknologien i årene som kommer.

Dette medlem mener at det sentrale spørsmålet med denne teknologien er hvordan det berører eierskap. Dette medlem frykter at resultatet kan bli at eierskapet av norske kapitalverdier i økende grad kan skjules og videre fragmenteres på digitale lommebøker.

Dette medlem mener at regjeringen burde følge nøye med på denne utviklingen og være proaktiv i hvordan Norge skal forholde seg til denne utviklingen. Teknologi utvikler seg gjerne mye raskere enn politiske og juridiske prosesser.

Derfor mener dette medlem at vi må være forberedt på den store forandringen av pengesystemet, finans, og økonomien for øvrig som pågår, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å vurdere nødvendige lovendringer og reguleringer i møte med store teknologiske utviklinger innenfor finans.»