Sammendrag
Regjeringa gjer framlegg om å innføre ein jordbrukskonto
liknande tømmerkontoordninga for skogbruket. Bakgrunnen er dei potensielt
svingande inntektene i jordbruket, som mellom anna kan medføre ujamn
skattebelastning og problem med opptening av trygdeytingar. Ei slik
ordning vil mellom anna innebere at enkeltpersonføretak kan velje
om årets overskot skal inntektsførast direkte i inntektsåret eller
førast på jordbrukskonto. Er saldoen på kontoen positiv ved slutten av
året, skal minst 85 pst. av saldoen inntektsførast. Er saldoen negativ,
skal inntil 85 pst. frådragsførast. Framlegget vil gje moglegheit
for jamnare skattlegging, gunstigare pensjonsopptening og betre
rettar i velferdssystemet.
Inntekter som kan førast på jordbrukskonto,
vert foreslått avgrensa tilsvarande grunnlaget for jordbruksfrådrag,
men med unntak for enkelte inntekter som ikkje er knytte til produksjon
av mat og fôr. Det gjeld mellom anna inntekter frå utnytting av
jakt- og fiskerettar, uttak av sand og grus, utleige av bygningar
og reiskapar mv.
Framlegget vert anslått å gje eit påløpt og
bokført provenytap i 2025 på om lag 570 mill. kroner. På lang sikt
er ordninga anslått å ha eit årleg provenytap på om lag 40 mill.
kroner, som er renteeffekten av utsette skatteinnbetalingar. Ei
ny skatteordning med jordbrukskonto vil òg komplisere regelverket
og dermed gje administrative kostnadar.
Departementet syner til framlegg til ny føresegn
i skatteloven § 14-82. Det vert gjort framlegg om at endringa trer
i kraft straks med verknad frå og med inntektsåret 2025.