Referansepris

Norgespris foreslås som en statlig finansiert ordning som innebærer at nettkunden avregnes mot en fast pris per kWh, referansepris. Komiteen merker seg at det for siste kvartal 2025 og for hele 2026 er foreslått en referansepris på 40 øre/kWh ekskl. mva., og at departementet i tiden fram til framleggelse av statsbudsjettet for 2027 vil arbeide med en metode for prisjustering. Komiteen viser til at departementet vil fastsette referanseprisen i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en styrking av dagens strømstøtteordning vil være en bedre løsning enn Norgespris. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte, til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende har gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten dekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt det samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det en subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt betalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til klienter av staten.

Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter, har de brukt til imperiebygging. Dette medlem mener at dette er lett å observere: Antall ansatte har skutt i været, Europower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i Norge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk, i årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre, telekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer i havvind og andre kraftformer både i Norge og utlandet, og kraftbransjen har generøse bonusordninger. Dette medlem mener at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som beskytter kraftselskapenes høye priser.

Dette medlem viser til at Rødt, i gjentatte representantforslag, har foreslått kraftfulle tiltak for lavere strømpriser, som regjeringen har gått mot. Strømpriskrisen, som ikke skyldes mangel på kraft i Norge, har satt et stort preg på denne stortingsperioden.

Dette medlem viser til at representanter fra Rødt dagen etter åpningen av det 166. storting den 11. oktober 2021 fremmet Representantforslag 3 S (2021–2022) om å bremse krafteksport, med tiltak mot den krisen som var i gang, med økende priser samtidig som vannmagasinene ble tappet ned for eksport fordi kraftselskapene ville tjene gode penger. Det ble også foreslått å utsette oppstarten av drift på kabelen North Sea Link til Storbritannia, som olje- og energiministre fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre sto bak. Samme dag foreslo representanter fra Rødt i Representantforslag 11 S (2021–2022) å kutte i strømregningen til dem med dårlig råd. Det var to måneder før regjeringen kom med en strømstøtteordning. I desember 2021 foreslo dette medlem i Representantforslag 44 S (2021–2022) også å stanse veksten i nettleien samt å tilbakebetale statens store strøminntekter i Representantforslag 49 S (2021–2022).

Dette medlem viser til at det ikke var før 11. desember 2021 at regjeringen lanserte sin strømstøtteordning, som innebar at husholdninger skulle dekke prisen opp til 70 øre selv, det dobbelte av gjennomsnittlig pris før strømpriskrisen. Så skulle staten dekke halvparten av prisen over dette. Ordningen var kun for husholdninger.

En måned senere, 11. januar 2022, fremmet dette medlem og andre representanter fra Rødt for første gang sitt forslag om en nasjonal makspris på 35 øre kWt for husholdninger, næringsliv og alle andre, med et toprissystem som gjør luksusforbruk dyrere, i Representantforslag 66 S (2021–2022).

Etter at energiministeren måtte holde en ekstraordinær redegjørelse for Stortinget om kraftsituasjonen i september 2022, og avbrøt Stortingets møtefrie periode for dette, fremmet dette medlem forslag i Innst. 25 S (2022–2023) om å tette hull i strømstøtten, regulere krafteksport, reforhandle avtaler om kraftutveksling og sette en makspris på strøm. Forslagene ble avvist, blant annet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

I desember 2022 fremmet representanter fra Rødt en rekke forslag om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften i Representantforslag 78 S (2022–2023).

Da Stortinget åpnet igjen i oktober 2023, fremmet representanter fra Rødt forslag om tiltak mot strømpriskrisen, som fortsatt pågikk, i Representantforslag 3 S (2023–2024).

Forslag om bedre fastprisavtaler, som Arbeiderpartiet etter hvert skulle følge opp i 2025, ble nedstemt. Det ble også foreslått økt bruk av flaskehalsinntekter.

I inneværende sesjon har representanter fra Rødt fremmet foreslått å stanse nettleiesjokket i Representantforslag 24 S (2024–2025).

Da representanter fra Rødt først foreslo en makspris på 35 øre i Representantforslag 66 S (2021–2022), var dette basert på to ting, for det første den historiske prisen: «Til sammenlikning var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt», skrev Olje- og energidepartementet i forarbeidet til strømstønadsloven.

For det andre var produksjonskostnaden svært lav: Olje- og energidepartementet fastsatte konsesjonskraftprisen, basert på snittpris for stor vannkraft i Norge, for 2022 til 11,57 øre/kWt. I 2025 er den 12,89 øre.

Med andre ord var historisk strømprisnivå på ca. tre ganger produksjonskostnad, i underkant av 35 øre.

Regjeringens nivå på Norgespris, 40 øre, tilsvarer omtrent 35 øre i 2021, KPI-justert.

Dette medlem er glad for at regjeringen endelig delvis lytter til Rødts forslag for å få ned strømprisen til folk.

Dette medlem understreker viktigheten av at prisfastsettelsen etter 2026 tar utgangspunktet i den historiske kraftprisutviklingen og ikke bare hva prisbildet er framover.

Dette medlem viser til at om ordningen også i framtiden skal leve opp til navnet sitt om en «Norgespris», må man i prisfastsettelsen også ta hensyn til at prisfastsettelsen på strøm i Norge har blitt mer og mer frakoblet ressurssituasjonen. De siste årene har Norge hatt rekordhøye kraftoverskudd, samtidig som vi har hatt det høyeste prisnivået historisk. Prisen i de ulike prisområdene følger ikke skrivebordsteoriene. Prisområde NO2, som har et svært høyt kraftoverskudd, har hatt de høyeste prisene. Prisområdet NO1, med kraftunderskudd, har hatt lavere priser enn NO2. Prisområde NO3, i Midt-Norge, har hatt lavere priser enn NO5 på Vestlandet, selv om kraftbalansen er dårligere i Midt-Norge.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127 øre med regjeringens forslag. Som de skriver, er det ingen grunn til å tro at det vil føre til sløsing i de brede lag av befolkningen. Prisen på 127 øre samlet er også høyere enn prisen før strømpriskrisen, hvor de fleste betalte ca. 100 øre totalt per kWh. Som LO skriver, er det heller ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk som er bra. Det kan gå på livskvaliteten løs. Disse medlemmer viser også til Huseiernes høringssvar:

«Norgespris vil ikke lønne seg over hele landet, og det er stor forskjell på hvilke timer og måneder i året det vil være lønnsomt. Noen måneder vil du spare, andre må du overbetale. Fastpris er ikke risikofritt.»

Forbrukstak

Komiteen merker seg at departementet foreslår et forbrukstak på 4 000 kWh per måned per målepunkt for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen og 1 000 kWh per måned per målepunkt for fritidsboliger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen, som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.

Komiteen viser til at departementet fastsetter forbrukstak i forskrift.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at forbrukstaket er satt ned fra dagens forbrukstak for strømstøtten. Dette medlem viser også til svar på brev fra finanskomiteen til Finansdepartementet, svart ut av Energidepartementet, i forbindelse med revidert nasjonal budsjett. Der kommer det fram at konsekvensene av å redusere forbrukstaket mye mer, til 2 500 kWh, har liten økonomisk virkning. Det ville kun spart 50 mill. kroner i 2025. Dette medlem mener at dette tyder på at det er få personer som har et svært høyt forbruk.

Dette medlem mener også at det reduserte forbrukstaket kan føre til høyere strømregninger for enkelte, og at noen kan komme særlig uheldig ut.

Dette medlem mener derfor at en annen modell enn et likt forbrukstak i hele landet for alle målepunkt ville vært mer rettferdig og effektivt. Det bør tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året. Dette medlem foretrekker en modell hvor forbruket, sammenlignet med gjennomsnittet for et slikt type bygg, avgjør prisen på nettleie og elavgift, mens det settes en nasjonal makspris på strøm.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser igjen til LOs høringssvar, som helt riktig påpeker at det ikke finnes grunnlag for å tro at det vil komme noen stor vekst i husholdningenes forbruk. Det er godt dokumentert at det ikke er husholdningene som forventes å øke strømforbruket sitt framover.

Komiteens medlem fra Rødt viser også til at historien forteller noe annet enn det advarslene mot Norgespris tilsier. I perioden 2010–2020 var strømprisen i snitt 33 øre og nettleien lavere enn nå. Tallene til SSB viser at energiforbruket i husholdningene og fritidsboligene gikk ned med 18,5 pst. på nettopp disse ti årene, ifølge en artikkel fra desember 2023. I sin høringsuttalelse viser Huseierne til lignende statistikk og framskrivninger.

Dette medlem viser også til Forbrukerrådets høringsuttalelse, som sier at det er vanlig at strømkunder ikke kjenner til Norgespris, nivået på den eller strømprisnivået time for time i det hele tatt. Det er fristende å forholde seg til strømkunden som et perfekt informert og økonomisk rasjonelt individ, som de skriver, men det passer sjelden med realitetene. Dette medlem mener at det er en dårlig idé med flere prissignaler som svinger mye, med både store variasjoner i strømpris og nettleiepris, og mener det er nok at nettleien varierer en del.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et forbrukstak på 4 000 kWh per måned er svært høyt. Regjeringen skriver i Prop. 148 L (2024–2025) at

«departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen».

På regjeringens egne nettsider med spørsmål og svar om Norgespris framgår det imidlertid at

«kun 9 prosent av alle norske husholdninger [hadde] et forbruk [i 2024] som oversteg 4 000 kWh i én eller flere måneder.»

Dette medlem har vanskelig for å se hvordan en ordning som svekker incentiver til energisparing for 91 pst. av alle husstander i Norge, på noen som helst måte «balanserer insentivene til energieffektivisering» mot andre viktige samfunnshensyn. Dette medlem mener at forbrukstaket, hvis Norgespris innføres, bør ligge i nærheten av gjennomsnittlig månedlig forbruk for husholdningene, som ifølge SSB er omtrent 1 300 kWh per måned.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned.»

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris.»

Oppstart og bindingstid

Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris skal tre i kraft fra 1. oktober 2025 og vare fram til 31. desember 2029. Det foreslås en bindingstid på inntil ett år av gangen, men at avtaler som inngås fra 1. oktober 2025, varer ut 2026. Komiteen noterer seg også at det foreslås at kundene kan avbestille Norgespris 14 dager etter inngått avtale. Komiteen konstaterer at departementet foreslår at Norgespris knyttes til målepunkt, ikke til strømkunden, og at dette i hovedsak begrunnes med administrative hensyn for nettselskapene.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen legger opp til en bindingstid på maksimalt ett år, og at målepunktet bindes, ikke kunden. Detaljer kan regjeringen fastsette i forskrift.

Dette medlem understreker viktigheten av at strømkunder må kunne bestille Norgespris i hele perioden hvor referanseprisen er gjeldende, det vil si hele året.

Dette medlem viser også til at bindingstiden for målepunkter kan bli en kilde til konflikt. En bolig som selges med Norgespris på målepunktet, er ett eksempel. Et annet eksempel er en leietaker som bestiller Norgespris, men på den måten binder utleier. Dette kan medføre at utleier vil kreve erstatning fra leietaker for å ha bundet utleier til en avtale. Dette medlem mener at slike problemstillinger må klargjøres, slik at leietakere som betaler for strøm, også sikres tilgang på Norgespris uten økt risiko.

Dette medlem fremmer følgende forslag.

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut.»

«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier.»

Administrasjon og forvaltning

Komiteen merker seg at ansvaret for å forvalte ordningene for strømkundene foreslås lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som også vil føre nødvendig tilsyn med ordningene. Ordningene skal administreres av nettselskapene og fjernvarmeselskapene. Disse skal sørge for at alle kunder får muligheter til å inngå avtale om Norgespris, og administrere innbetalinger fra og utbetalinger til sine kunder. For fjernvarme vil departementet utpeke en aktør til å forvalte ordningene, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ha ansvar for å føre tilsyn og andre myndighetsoppgaver.

Komiteen vil i likhet med departementet understreke at god informasjon til strømkundene om Norgespris og strømstønad er en forutsetning for kundenes forståelse for ordningene. Komiteen viser til at departementet vil ivareta disse hensynene i forskrift.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norgespris vil øke kredittrisikoen for forvaltende selskaper. Dette er problematisert i flere høringsinnspill. Videre vil ordningen også medføre økte administrative kostnader både for myndighetene og for selskaper. Disse medlemmer mener dette kunne vært unngått med en forsterkning av dagens ordning.

Anstrengte kraftsituasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Strømprisutvalget utredet tiltak i både sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet. Utvalget pekte på at tiltak i engrosmarkedet krever større regulatorisk omlegging og kan ha negative konsekvenser for kraftsystemet og forsyningssikkerheten. Utvalget konkluderte derfor med at eventuelle tiltak for å sikre strømforbrukerne lavere og mer forutsigbare priser bør gjøres i sluttbrukermarkedet.

Norgespris er en ordning som vil inngå i sluttbrukermarkedet. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, merker seg at departementet mener virkningene på forsyningssikkerheten forventes å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet.

Komiteen tar til etterretning at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at departementet kan fastsette forskrift som justerer eller opphever ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at departementet ikke forventer at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, og at det opplyses om at en svært anstrengt kraftsituasjon ikke har inntruffet i Norge siden etableringen av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet. Dette flertallet merker seg også at departementet mener terskelen for at dette skal inntreffe, er høy gitt den store fleksibiliteten i det norske kraftsystemet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke tar tak i de underliggende utfordringene i strømmarkedet. Disse medlemmer mener at tilknytningen til Europa gjennom de nyeste kablene har ført til økt eksponering overfor et dysfunksjonelt europeisk marked.

EU har, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, ført en ukritisk og urealistisk klimapolitikk der det grønne skiftet i sin helhet har bidratt sterkt til de utfordringene man ser. Krigen i Ukraina har også vært en sterk bidragsyter. Disse medlemmer viser til Innst. 198 S (2024–2025) om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken, og ivareta forsyningssikkerheten, der Fremskrittspartiet kom med en rekke forslag for å ta tak i de underliggende problemene i strømmarkedet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til følgende forslag fra Innst. 198 S (2024–2025):

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette grep med formål om å sikre norsk nasjonal energiforsyningssikkerhet og redusere prissmitte fra europeiske mellomlandsforbindelser.

Stortinget ber regjeringen iverksette dialog og vurdere reforhandlinger om kraftutveksling med motpartsland som har ført og fører en nasjonal energipolitikk som resulterer i ensidig kraftflyt som reduserer norsk forsyningssikkerhet og øker norske strømpriser via mellomlandsforbindelsene.

Stortinget ber regjeringen igangsette en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner, hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes – et såkalt eksportminimum.

Stortinget ber regjeringen utarbeide en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling eller import av kraft opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens netto krafteksport over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere enn definert eksportminimum.

Stortinget ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.

Stortinget ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge og håndtere import og eksport av kraft.»

Disse medlemmer mener de gjengitte forslag ville bidratt til reduksjon av prissmitten fra Europa og bedret situasjonen for norske strømkunder, både husholdninger og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kraftforbruket i husholdningene i Norge ifølge SSB de siste 30 årene har holdt seg rimelig stabilt, med en variasjon på mellom 35 og 40 TWh. Forbruksvariasjoner har i stor grad sammenfalt med værvariasjoner, men gjennom mange ulike nivåer på kraftprisen, til tross for at antall husholdninger har økt med 600 000, og at det har vært en stor velferdsvekst i samme periode. I denne perioden ble også alternativ oppvarming som olje og parafinfyring utfaset.

Disse medlemmer viser til at utviklingen i kraftprisene framover er svært usikker, men at volatiliteten i kraftprisen er forventet å øke. Disse medlemmer mener usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris understøtter behovet for videreføring av strømstønad for husholdninger og innføring av Norgespris. Det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft, og derfor er værsituasjonen er stor usikkerhetsfaktor.

Disse medlemmer viser også til NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse mot 2050, som framskriver at kraftforbruket fra store næringsaktører innen industri, datasenter, hydrogenproduksjon og petroleum vil øke, mens samlet kraftforbruk i husholdninger og tjenesteyting vil gå ned til tross for en forventet prisnedgang på kraft i denne perioden. I NVEs rapport nr. 20:2024, «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035» og 20:2022 «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2030» viser direktoratet til at det er den anslåtte veksten i strømforbruket til de store kraftbrukerne innen industri, petroleumssektoren, hydrogenproduksjon, batterifabrikker og datasentre som bidrar mest til oppgangen i effektbehov fremover. Elektrifisering av transport og maskiner er derimot ikke ventet å bidra vesentlig til å øke det maksimale effektforbruket, da NVE antar at de i hovedsak vil fortsette å lade om natten og muligens midt på dagen. Maksimalt effektbehov i husholdninger og tjenesteyting er ventet å gå ned som følge av bedre isolerte hus og bedre oppvarmingsutstyr. NVEs beregninger viser likevel at det maksimale effektforbruket vil oppstå om morgenen på kalde vinterdager frem mot 2030 og 2035. I NVEs effektstudie antas det at det er begrenset hvor mye husholdningene kan redusere sitt forbruk på kort sikt, siden mesteparten av strømbruken er knyttet til nødvendighetsbehov som oppvarming. For husholdningenes tilpasning kan det også virke inn at betalingen for strømbruken først skjer en måned i etterkant, hvor kraftprisen inngår som en delmengde av en sluttbrukerpris med andre utgifter som avgifter og nettleie. Disse medlemmer vektlegger at norske husholdninger skal ha mulighet til å velge en fast pris i møte med ustabile og tidvis svært høye kraftpriser.

Disse medlemmer viser til at behovet for nettinvesteringer i Norge øker, og at driverne er behov for reinvestering i strømnettet i lys av en aldrende bygningsmasse sammen med etablering av ny kraftkrevende virksomhet og mer kraftproduksjon. Disse medlemmer viser til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen 29. mai 2025, hvor det framgår at behovet for nettinvesteringer er sammensatt og vil vurderes ut fra langt flere faktorer enn husholdningsforbruket, herunder etablering av ny kraftkrevende næringsvirksomhet og et aldrende strømnett med behov for reinvestering. I svaret skriver statsråden at han ikke forventer at behovet for nettinvesteringer vil endre seg som en direkte følge av at en andel av husholdningene går over fra strømstønadsordningen til Norgespris.

Disse medlemmer viser videre til at flere europeiske land har en regulert energipris for egne husholdninger, og at Norge skiller seg klart ut ved at over 90 pst. av befolkningen har avtaler basert på spotpris.

Disse medlemmer viser til at strømstønadsordningen og Norgespris er utformet med formål om å skape trygghet for folks økonomi og forutsigbarhet for husholdningene. Andre modeller er mindre treffsikre sammenlignet med strømstønadsordningen og Norgespris, som tar utgangspunkt i den enkelte husholdnings faktiske forbruk og strømutgifter. Disse medlemmer mener at folks trygghet i hverdagen og mulighet til å skjermes mot høye og ustabile strømpriser må veie tungt, og at dette ivaretas bedre med lovforslaget om Norgespris og strømstønad enn andre modeller.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener at insentivene til å styre energiforbruket til tidspunkter med lave strømpriser svekkes vesentlig dersom Norgespris innføres. Nettleiemodellen ble i 2022 endret slik at det skal foreligge et insentiv til fordeling av strømforbruket utover døgnet. Den nye nettleiemodellen innførte effekttrinn i et forsøk på å styre folks forbruk bort fra periodene med høyest belastning. Disse medlemmer mener Norgespris svekker dette fordelingsinsentivet ved at fastprisen er den samme uansett, og at kunder som bruker mye samtidig strøm, dermed kan risikere vesentlig økt nettleie som totalt sett kan gjøre regningen høyere. Lave strømpriser korrelerer ofte med lav belastning i nettet og kraftoverskudd, hvor det er rom for mer kraftbruk. Disse medlemmer frykter høyere effekttopper med Norgespris og mener dermed at spotprisen, nettbehovet og nettleien kan komme til å øke med Norgespris. Dette vil gjøre strømmen dyrere for næringslivet, som ikke kan velge Norgespris, og de forbrukerne som ikke har valgt Norgespris.

Disse medlemmer mener videre at behovet for nettutbygging også kan komme til å øke. Dette gjelder spesielt utfordrende perioder med effektknapphet, hvor høye priser ikke lenger vil fungere som en markedsmekanisme for å redusere forbruket, og ei heller lavere priser for å styre forbruket dit. En av klausulene for Norgespris er riktignok også at ordningen kan avskaffes ved kraftknapphet eller ved særskilte situasjoner som effektknapphet og for høye priser. Det betyr altså at kunder risikerer at Norgespris fjernes når den trengs som mest. Energiministeren har garantert at dette ikke vil skje, men muligheten ligger der fortsatt, svart på hvitt. Dette anser disse medlemmer som utrygt for forbrukerne.

Komiteens medlem fra Rødt mener at tiltak i engrosmarkedet ville vært klokere og ville begrenset maktkonsentrasjonen og opphopningen av kapital i kraftselskapene. Men dette medlem understreker at det både med og uten inngrep i engrosmarkedet burde innføres tiltak for økt forsyningssikkerhet og redusert eksport ved behov og sannsynlighet for en anstrengt kraftsituasjon fram i tid. Dette er tiltak som ikke velter prisen over på forbruker. Dette medlem viser til forslag og merknader til behandlingen av Prop. 33 L (2023–2024) i Innst. 193 L (2023–2024).

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at et velfungerende kraftmarked, der land utveksler strøm med hverandre, bidrar til mer effektiv bruk av energi og et mer fleksibelt kraftsystem. Disse medlemmer viser videre til at redusert kraftutveksling med Europa ikke bare gjør kraftsystemet mindre fleksibelt, men også gjør det vanskeligere for Norge å dra nytte av strøm produsert i andre land. Disse medlemmer påpeker at mer utveksling vil redusere behovet for nye naturinngrep og kraftutbygging i verdifulle naturområder, mens mindre utveksling vil øke dette behovet. Disse medlemmer viser videre til at mellomlandsforbindelser er avgjørende for Norges forsyningssikkerhet. Kraftutveksling med våre naboland har vært en bærebjelke i norsk energiforsyning i flere tiår. Disse medlemmer understreker at Norge har et værbasert kraftsystem som i tørrår er avhengig av å importere strøm. Vi importerer ikke bare kraft fra Europa i tørrår, men året rundt, time for time for å dekke etterspørselen. Disse medlemmer viser til at det å redusere mulighetene for kraftutveksling vil gjøre kraftsystemet mer sårbart og over tid vil kunne bidra til å øke strømprisene.

Fjernvarme

Om lag 300 000 husholdninger bruker fjernvarme til oppvarming. Fjernvarmeprisen har nær sammenheng med strømpris. Komiteen registrerer at fjernvarme også er inkludert i forslaget om Norgespris, og at dette begrunnes i at uten likebehandling vil fjernvarmkunder ha insentiver til å bytte til en oppvarmingsløsning basert på strøm. Komiteen merker seg at departementet foreslår at fjernvarmekunder får tilgang til en ordning som så langt som mulig tilsvarer Norgespris for strømkunder, og at husholdninger som bruker fjernvarme til oppvarming, på lik linje med husholdninger som bruker strøm, skal ha rett til en statlig stønad som tilsvarer strømstønaden, dersom de ikke velger Norgespris. Komiteen merker seg at departementet foreslår samme referansepris for fjernvarme som for strøm. Forbrukstaket for husholdninger foreslås til 3 500 kWh pr måned. Et lavere forbrukstak for husholdninger som bruker fjernvarme enn for de som bruker strøm, begrunnes med at husholdninger som bruker fjernvarme, også bruker strøm til belysning med mer. For fritidsboliger foreslås derimot samme forbrukstak for fjernvarme og strøm. Dette begrunnes i at man ønsker å balansere hensynet til å unngå at forbruket flyttes over på strøm i månedene med høyest forbruk, og hensynet til å unngå overforbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Innst. 387 S (2024–2025), jf. Representantforslag 164 S (2024–2025) Om økt fjernvarmesatsing for bedre energisikkerhet og frigjøring av kraft. Fjernvarmebransjen peker selv på muligheten for å kunne avlaste nettet med inntil 15 TWh, men sier at det er flere barrierer som i dag hindrer en videreutvikling. SINTEF la fram en rapport våren 2023 der de pekte på et potensial på 17 TWh spart elektrisk kraft ved utstrakt bruk av fjernvarme. Bruk av fjernvarme reduserer effektbehovet fra strøm, spesielt i de kritiske kaldeste timene, og muliggjør dermed reduserte nettinvesteringer fremover. Disse medlemmer mener at fjernvarme er en sentral del av kraftforbruket i Norge, men at det bør utnyttes i større grad enn i dag. Disse medlemmer mener at det da bør tilrettelegges for fjernvarme som energikilde, og at fjernvarmebransjen bør gå inn under strømstøtteordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å inkludere fjernvarmeselskapene i tilsvarende ordning som strømstøtten, med en støtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med et totalt tak på 5 000 kWh i måneden.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at dette medlem støttet de tre flertallsforslagene, og fire mindretallsforslag, om fjernvarme i Innst. 387 (2024–2025). Dette medlem er positiv til at fjernvarme blir innlemmet i Norgespris og strømstøtte på en bedre måte enn før, men savner at regjeringen følger opp høringen av NVEs forslag til ny prisregulering for fjernvarme. Prisreguleringen har i stor grad ligget fast siden 1986.

Næringslivet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det er en utfordring at regjeringen fortsatt ikke har tatt tak i kraftsituasjonen for næringslivet, da de ikke omfattes av Norgespris-ordningen. Disse medlemmer mener at rikelig tilgang på ren og rimelig kraft har vært og må forbli et konkurransefortrinn for Norge. Det er mange selskaper som har bygget opp sin forretningsmodell basert på dette fortrinnet. Med økende kraftpriser i Europa har man sett utflagging, nedleggelse og nedskalering av flere kraftkrevende industrier. Disse medlemmer mener at næringslivet og industrien i Norge fortsatt må sikres tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft. Dette innebærer blant annet å redusere eksponeringen overfor europeiske kraftmarkeder og redusere prissmitten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om hvordan næringslivet bør kompenseres for de høye strømprisene.»

Komiteens medlem fra Rødt viser til at Fremskrittspartiet, siden behandlingen av Innst. 122 S (2021–2022), har foreslått en makspris i form av maksimal strømstøtte, til både husholdninger og industri, flere ganger. Dette medlem registrerer at partiet nå har gått bort fra dette og fremmer forslag om at regjeringen, som har nektet å innføre kraftfulle tiltak for å redusere bedriftenes strømregninger, skal utrede «hvordan næringslivet bør kompenseres». Dette medlem understreker at vanlige bedrifter, som lokale frisørsalonger og pizzarestauranter, nå betaler en strømregning som gjerne er dobbelt så høy som før strømpriskrisen. Langsiktige kraftkontrakter til industrien koster 75–100 pst. mer. Dette har skjedd uten at kraftsituasjonen i Norge har blitt forverret, tvert imot har Norges kraftoverskudd økt. Dette medlem mener det er på tide å innføre en makspris på strøm for alt forbruk i Norge, kombinert med et progressivt flerprissystem, slik dette medlem fremmer forslag om. Det er ingen grunn til å vente på flere utredninger fra regjeringen om nye kompensasjonsordninger.

Forholdet til andre bestemmelser

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, konstaterer at departementet har vurdert forslaget om Norgespris opp mot EØS-avtalen og konkludert med at ordningen ikke er i strid med avalen. Dette begrunnes i at Norgespris og strømstønadsordningen er statlige stønadsordninger til husholdningene og ikke er avtaler i sluttbrukermarkedet og dermed ikke griper direkte inn i eller gir vesentlige virkninger for andre aktører i engrosmarkedet. Ordningene utgjør heller ikke ulovlig indirekte statsstøtte til kraftprodusentene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen ikke har forelagt forslaget om Norgespris for ESA. Det er sannsynlig at ordningen, dersom den blir vedtatt og implementert, vil klages inn for ESA, og det er etter disse medlemmers syn ikke tilstrekkelig utredet om en subsidiert fastpris er i tråd med EØS-avtalens bestemmelser. Hertil kommer at sentrale aktører i det nordiske kraftmarkedet har uttalt seg kritisk til ordningen og de konsekvenser den kan få for kraftmarkedet i andre land som vi er tilknyttet i Norden. Toneangivende jurister innen EØS-rett slik som Clemens Kerle hos CMS Kluge stiller seg tvilende til om ordningen vil bli godkjent av ESA.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at grunnen til at denne tvilen har oppstått, er at EØS-reglene bare åpner for å skjerme sårbare forbrukere. Norgespris, og for så vidt makspris og enhver strømstøtte som gis ut fra forbruk, vil være best for folk med høy inntekt, fordi det gjennomgående er slik at inntekt korrelerer med strømforbruk. Disse medlemmer mener derfor at en flat strømstøtte som utbetales uavhengig av forbruk, vil være en langt bedre løsning enn både Norgespris, makspris og dagens strømstøtte.

Disse medlemmer har merket seg at Thema Consulting kom til samme konklusjon i notatet «Alternativer til Norgespris» publisert 27. mai 2025. Her framheves en løsning med en flat strømstøtte til alle, som er bedre både for forbrukere og kraftsystemet enn både Norgespris, dagens strømstøtte og en kombinasjon av å videreføre dagens strømstøtte med andre virkemidler.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet peker på at Norgespris-ordningen, i likhet med strømstønadsordningen, er innrettet slik at fordelen tilfaller husholdningskunder. Ordningen forvaltes av nettselskapene, som ikke gis noen økonomisk fordel for å administrere ordningen.

Disse medlemmer understreker at Norgespris er avgrenset mot næringsdrivende, og ingen foretak vil motta støtte fra staten i strid med EØS-avtalens bestemmelse. Forslaget griper ikke inn i organiseringen av kraftmarkedet og regulerer heller ikke prisene i sluttbrukermarkedet. Som strømstønadsordningen er Norgespris en statlig stønadsordning for husholdningene og ikke en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet. Ordningen med Norgespris griper dermed ikke direkte inn i eller gir vesentlige virkninger for andre aktører i engrosmarkedet. Disse medlemmer deler departementets vurdering av at verken strømstønadsordningen eller Norgespris-ordningen er i strid med statsstøtteregelverket. Disse medlemmer deler også departementets oppfatning av at ordningen heller ikke vil være i strid med Europaparlaments- og rådsdirektiv nr. 2009/72/EF (elmarkedsdirektivet), fordi Norgespris ikke er et statlig inngrep i fastsettelsen av strømpriser, verken i sluttbrukermarkedet eller i engrosmarkedet. Ordningen vil derfor ikke være en hindring for et konkurransebasert kraftmarked som omfattes av direktivet.

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringens foreslåtte Norgespris og den eksisterende strømstønaden er tiltak i sluttbrukermarkedet og ikke engrosmarkedet. Dette medlem vil likevel understreke at tiltak i engrosmarkedet ikke trenger å være ulovlig ut fra gjeldende EØS-regler. Artikkel 3 nr. 2 i tredje elmarkedsdirektiv fra juli 2009 fastslår at medlemsstatene kan pålegge selskaper i elektrisitetssektoren offentlige tjenesteforpliktelser knyttet til forsyningssikkerhet, regularitet, kvalitet og pris. Artikkel 3 nr. 3 fastslår at medlemsstatene skal sikre at husholdninger og små bedrifter har rett til elektrisitetsforsyning til rimelige priser.

Dette medlem understreker at det i det nye, omarbeidede elmarkedsdirektivet fra 2016, som er en del av EUs fjerde energimarkedspakke, vil bli forbudt med prisreguleringer. Dette medlem mener at dette understreker at en eventuell innføring av EUs fjerde energimarkedspakke vil bety at Norge får mindre kontroll i energipolitikken.

Dokument 8:82 S (2024–2025), Dokument 8:136 S (2024–2025) og Dokument 8:166 S (2024–2025)

Komiteen viser til at det i Dokument 8:82 S (2024–2025) om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv henvises til at næringsliv og organisasjoner ikke er omfattet av regjeringens forslag om Norgespris. Det foreslås at Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norges-pris, ikke bare husholdninger.

Komiteen viser til at det i Dokument 8:136 S (2024–2025) om rettferdig strømstøtte som stimulerer til strømsparing foreslås en alternativ ordning som erstatter strømstønad og Norgespris, der strømstøtten bør være en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 (Sør-Norge) i perioden november–april og når strømprisen overstiger regjeringens innslagspunkt for støtte. Det foreslås også å be regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og videre å utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2.

Komiteen viser til at det i Dokument 8:166 S (2024–2025) om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie foreslås innført en makspris på strøm, redusert elavgift, maksimalpriser for nettleie inkludert et progressivt flerprissystem, redusert moms på strøm og nettleie og å be regjeringen vedta forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, merker seg at representantforslagene det her vises til, innebærer utvidelser av dagens strømstønadsordning og av forslaget til Norgespris eller andre tiltak for å redusere eller kompensere for strømutgiftene.

Komiteens medlem fra Rødt understreker at forslaget om makspris i Dokument 8:166 S (2024–2025) ikke er en ny strømstøtteordning, men et forslag om prisregulering som innebærer et tak på hva kraftselskapene kan ta betalt for strømmen i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, registrerer at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslår å senke elavgiften med 4,4 øre ekskl. mva. per kWh fra 1. juli 2025, og at regjeringen varsler at den tar sikte på å fjerne Enova-avgiften fra 1. januar 2026. Flertallet viser til at disse avgiftsreduksjonene vil være landsomfattende og vil bety reduserte strømutgifter til næringsliv og organisasjoner i tillegg til husholdninger.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet ønsker en ordning med Norgespris for næringsliv, organisasjonsliv og gudshus. Disse medlemmer viser til at Norge, og da spesielt strømområdet NO2, de siste årene har hatt høye og ustabile kraftpriser. Det er derfor behov for at det legges opp til en prisordning for aktører som av ulike grunner ikke har mulighet til å tegne gunstige fastprisavtaler i strømmarkedet. Disse medlemmer mener en slik ordning er nødvendig for å sikre stabile rammevilkår for næringslivet og frivilligheten.

Komiteens medlem fra Rødt mener at om det ikke innføres en nasjonal makspris, bør Norgespris utvides til kommuner, frivillighet, bedrifter og industri.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at også næringslivet og organisasjonslivet får tilbud om Norgespris, ikke bare husholdninger.»

Komiteens medlem fra Rødt mener at strøm ikke bør behandles som en vanlig forbruksvare. Strøm er en nødvendighet. I Norge har strøm historisk vært et fellesgode og en del av samfunnets felles infrastruktur. Når lokalsamfunn har ofret verdifull natur og folk og næringsliv har finansiert utbyggingen over strømregningen, har det vært en del av samfunnskontrakten at fellesskapet skal ha tilgang på kraft til en rimelig pris. Strøm i Norge, fra fornybar vannkraft, er heller ikke dyr å produsere. Landet er bygd på dette. De siste fire årene med høye strømpriser har vist at denne samfunnskontrakten er brutt. Det har skjedd gjennom en rekke politiske avgjørelser om liberalisering av energiloven, nye utenlandskabler og tilknytning til EUs energiunion.

Dette medlem mener at det trengs demokratisk styring over fellesskapets kraftressurser. Ressursene er stort sett eid av fellesskapet, og Norge har et stort kraftoverskudd. Det er et samfunnsspørsmål hva en skal bruke kraft på, om Norge skal sende strøm ut av landet, og hva den skal koste for folk og næringsliv her til lands. Derfor må dette styres demokratisk.

Vi er i ferd med å miste et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Like rundt hjørnet truer flere energidirektiver fra EU, som vil integrere Norge for fullt i EUs energiunion og pålegge full markedsstyring av energisektoren. Men det er enda mulig å snu. Det er mulig å flytte makt og ta tilbake kontrollen fra direktører i statsforetak og kraftselskaper som styrer etter avkastning og høye strømpriser, den europeiske strømbørsen og EU. Det må heller tas demokratiske beslutninger etter nasjonale hensyn som tjener folk og næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er vesentlig for Norges klima- og energipolitikk at hele «Ren energi-pakken» fra 2018/2019, inkludert de reviderte versjonene av rettsaktene, innlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at en fortsatt trenering av implementeringen vil medføre at Norge går glipp av viktige støtteordninger, forutsigbare rammevilkår for næringslivet og styrkede forbrukerrettigheter. Disse medlemmer viser til at pakken blant annet består av styringsforordningen, som samordner energi- og klimapolitikken, både nasjonalt og i sammenheng med EUs mål og Parisavtalen. Forordningen stiller krav om utarbeidelse av nasjonale energi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger grunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Riksrevisjonens nylige kritikk av Energidepartementets manglende samordnede og helhetlige planlegging av strømnettet i Dokument 3:7 (2024–2025) Riksrevisjonens undersøkelse av kapasiteten i strømnettet. Riksrevisjonen har kritisert at «manglende nettkapasitet hindrer næringsutvikling, bremser omstillingen til lavutslippssamfunnet og har bidratt til nasjonale prisforskjeller», og mener departementet ikke har gjennomført nødvendige endringer i virkemidler eller tiltak for å sikre tilstrekkelig kapasitet.

Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne påpeker at Klimastatus og -plan ikke gir svar på hvordan man skal sikre tilstrekkelig kraft for å gjennomføre utslippskuttene som er nødvendige for å nå klimamålene. Regjeringen påpeker selv i planen at Norge ligger langt etter for å nå målene for ikke-kvotepliktig sektor, og Miljødirektoratet har i «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025» understreket at kraft er en viktig forutsetning for utslippsreduksjoner. Disse medlemmer mener at innlemmelse av styringsforordningen vil kunne bidra til å adressere disse utfordringene, ved at energi- og klimapolitikken sees i en helhetlig sammenheng og planlegges mer systematisk. Disse medlemmer viser videre til at de resterende rettsaktene også er viktige for norsk energi- og klimapolitikk. Blant annet vil risikoberedskapsforordningen styrke forsyningssikkerheten gjennom sterkere beredskapssamarbeid med EU om forebygging og håndtering av kriser i kraftmarkedet. Elmarkedsdirektivet og -forordningen inneholder på sin side styrkede forbrukerrettigheter og bedre ressursutnyttelse av kraftmarkedet, mens ACER-forordningen sikrer en enhetlig og transparent regulering av kraftmarkedet. Disse medlemmer er av den klare oppfatning at det både i et miljøpolitisk, energipolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv vil være en fordel for Norge å knytte seg tettere til det europeiske energisystemet.

En nasjonal makspris

Komiteens medlem fra Rødt mener at kraft til folk og næringsliv må tas av strømbørsen, og at en må stanse prissmitten og sette et tak for hva strømmen kan koste. Rødts forslag er en makspris for hva kraftselskapene kan ta for strømmen, basert på kostnadene for norsk kraftproduksjon. For 2025 foreslår forslagsstillerne 35 øre/kWt før avgifter. Med dette må det følge noen reformer av kraftpolitikken som sørger for forsyningssikkerheten, først og fremst med leverings- og forsyningsplikt for kraftselskapene og eksportkontroll.

I tiden det tar å få dette på plass, støtter dette medlem tiltak som reduserer prisen i sluttbrukermarkedet til et rimeligere nivå.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med detaljene om hvordan dette kan se ut, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Et forutsigbart flerprissystem og mer rettferdig nettleie

Komiteens medlem fra Rødt understreker at god tilgang på strøm til en rimelig pris er avgjørende for både velferd og verdiskaping. Selv om Norge enda har et stort kraftoverskudd, bør vi forvalte ressursene våre fornuftig. Rødt er mot at strømsparing skal skje gjennom at folk utsettes for prissjokk fra strømbørsen.

Dette medlem vil endre innretningen på nettleien og elavgiften, så den premierer strømsparing og energieffektivisering og gjør luksusforbruk dyrere.

Det bør settes en nasjonal makspris på nettleien for gjennomsnittlig forbruk og faste nasjonale maksimumstakster for over- og underforbruk. Veksten i nettleien de neste årene bør politisk begrenses til 10 pst. Øvrige investeringer må vurderes tatt over statsbudsjettet. Til sammenligning anslår NVE en vekst på 25 pst. i nettleien de neste årene. Senker en forbruket litt, skal en få en ekstra stor effekt på strømregninga, samtidig som prisen er forutsigbar og rimelig for alle med et normalt forbruk.

Elavgiften på vanlig forbruk bør settes vesentlig lavere enn i dag, særlig om vinteren, mens det settes en «luksustakst» for dem som bruker mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittlig forbruk for sin bolig- eller næringstype. For boliger skal det tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året.

Dette medlem mener at disse tiltakene er enkle å gjennomføre for myndighetene, og enklere å forstå for folk og bedrifter enn dagens system med kryssende prissignaler fra både strømpris og nettleie. Slik kan en endelig få fart på energieffektiviseringen i Norge uten å gjøre det unødvendig dyrt for folk flest.

Dette må komme i tillegg til en rekke aktive grep for å prioritere kraftforbruket og stanse strømsløsing.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert elavgift for alle, med en særlig stor reduksjon om vinteren. Regjeringen bes også innarbeide en luksustakst på elavgiften som gjør elavgiften større for ekstra høyt forbruk, det vil si over det dobbelte av gjennomsnittet for boligtypen.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ny nettleiemodell med statlige maksimaltakster for nettleie for husholdninger, fritidsboliger og vanlige bedrifter med strømforbruk under 100 000 kWt/0,1 GWt årlig forbruk og med et progressivt flerprissystem som gjør nettleien lavere for dem med lavt forbruk og høyere for dem med høyt forbruk sammenlignet med snittet for boligtypen. Regjeringen bes også utrede hvordan en slik modell kan innføres for store forbrukskunder.»

Redusert moms

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen i vinter lovde å kutte momsen på nettleien fra 25 pst. til 15 pst., men at de i revidert nasjonalbudsjett ikke følger opp dette. Regjeringen foreslår å redusere el-avgiften, og etter hvert fjerne Enova-avgiften, men ikke redusere moms på nettleien. Rødt mener begge deler bør kuttes. Noen varer har lavere moms fordi de er så nødvendige for befolkningen. Rødt mener dette også bør gjelde noe så viktig som strøm.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om redusert moms på både strøm og nettleie med en reduksjon fra 25 pst. til 15 pst.»

Ta kraft av børs

Komiteens medlem fra Rødt viser til at det meste av strømmen i Norge i dag selges til spotpris over strømbørsen Nord Pool. Men dette er i utgangspunktet frivillig for kraftselskapene, som også kan selge strømmen utenfor kraftbørsen med fastprisavtaler. Det er ingen regler som pålegger kraftselskapene å selge strømmen på kraftbørsen framfor direkte til sluttbruker. Med regjeringens endring av skatteloven med kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler skal kraftselskapene nå også skatte av strømprisen i fastprisavtalen, ikke spotprisen fra kraftbørsen. Det gjør det enklere for kraftselskapene å inngå gode avtaler. Nå er det opp til eierne av kraftselskapene hva de gjør. Rødt vil gjøre det lettere for kommunene som eier kraftselskaper, å bruke dem som verktøy for å ta kraft av børs.

En svakhet i ordningen til regjeringen, som gjør at ordningen er lite aktuell for mye av næringslivet og husholdningene, særlig de som har et temperaturavhengig strømforbruk, er at en på forhånd må kjøpe en gitt mengde kraft for en gitt tidsperiode.

I en pressemelding publisert på regjeringen.no 15. februar 2023 lovet regjeringen å endre fastprisavtalene slik at kundene kunne inngå avtaler om fastpris med et varierende forbruk. Etter lang tid avviste regjeringen og daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette løftet i en pressemelding publisert 7. oktober 2024. I svar på skriftlig spørsmål fra dette medlem til finansministeren, besvart 27. april 2023, jf. Dokument nr. 15:1993 (2022–2023), bekreftet den daværende finansministeren at det var lobbyorganisasjonen Energi i Norge (nå Fornybar Norge) sine innspill som var bakgrunnen for dette. Argumentet har vært at prisen ville bli for høy, men dette tar ikke hensyn til at prisen settes av selskapene selv – og kan være et spørsmål som er opp til den politiske styringen av selskapene.

Rødt foreslår derfor å pålegge regjeringen å også åpne for fastprisavtaler med variabelt volum, og dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig gjennomføre nødvendige forskriftsendringer som sørger for at unntaket i forskrift til skatteloven for langsiktige kontrakter for kraft til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet også skal gjelde kontrakter med variabelt volum. Om nødvendig bes regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag for å sørge for dette.»

Alle skal ha tilgang på strøm hjemme

Komiteens medlem fra Rødt understreker at det er viktige med rimelige og forutsigbare strømpriser, men at det er like viktig at alle skal ha tilgang på strøm hjemme, selv om de av ulike grunner kan ha betalingsproblemer.

Høsten 2024 omtalte Namdalsavisa og VG at en eldre person frøs i hjel etter at nettselskapet hadde skrudd av strømmen. Det er grunn til å tro at dette ikke er en enkelthendelse.

Adgangen til å skru av strøm er regulert i en egen paragraf i forbrukerkjøpsloven, § 48 a. Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi.

Det er bare nettselskaper som har adgang til å stenge strømmen. Loven sier:

«Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis

• a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller

• b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.»

Loven sier videre at før stenging kan skje, må forbrukeren få et skriftlig varsel med fire ukers svarfrist. Loven angir videre en rekke krav til dette skriftlige varselet.

Om forbrukeren ikke svarer på det skriftlige varselet, opphører i realiteten kundens rettigheter. Kostnadene for varselet og for gjenåpning av forbrukerens anlegg skal også betales av kunden.

Dette medlem mener at stenging av strøm er en svært inngripende handling og ikke bør være noe nettselskapene har rett til. Om en kunde er uenig i grunnlaget for stenging, men ikke oppdager det i tide, kan det allerede være for sent. Og da krever det enda et gebyr for bare å få strømmen tilbake igjen. Forbrukerrådet har flere ganger uttrykt at adgangen til å stenge strømmen bør begrenses eller avvikles.

Dette medlem understreker hvor livsnødvendig tilgang på strøm er for varme, mat og medisiner. Dette medlem mener at tilgang på strøm til grunnleggende formål må være en grunnleggende rettighet for husholdninger i Norge. For andre grunnleggende tjenester i velferdsstaten mister man ikke tilgangen om man ikke betaler. Legeregninger kan gå til inkasso, men man mister ikke retten til hjelp fra kommune- eller spesialhelsetjenesten. Slik bør det være med strøm også.

Det er nettselskapene som håndhever tilgangen på strøm. Dette er offentlig eide monopolselskaper, uten kommersielle interesser, som forvalter en viktig ressurs, som dette medlem altså mener må regnes som en grunnleggende rettighet. Dette medlem mener at dette må løses raskt. Et første steg er å endre forbrukerkjøpsloven og frata nettselskapene tilgangen til å stenge strømmen. Videre bør regjeringen utrede hvilke løsninger som kan innføres. Dette medlem foreslår blant annet at ubetalte regninger fra nettselskap kan vurderes overdratt til det offentlige, som får rett til å drive dem inn gjennom lønnstrekk eller lignende, uten at strømmen stenges.

Dette medlem mener også at strømkundene burde ha rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan være et mellomledd i saker mellom kunden og nettselskapet, slik det finnes i helsetjenestene. Slik kan misforståelser, ubetalte regninger og lignende enklere følges opp.

Dette medlem fremmer følgende forslag til endring i lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven):

«I lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) gjøres følgende endring:

§ 48 a skal lyde:

§ 48 a Stenging på grunn av forbrukerens kontraktsbrudd ved avtaler om overføring av elektrisk energi

Nettselskapet kan ikke avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi.»

Dette medlem fremmer også følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at nettselskapene ikke har rett til å stenge strømmen til kunder etter forbrukerkjøpsloven, eller til husholdningskunder etter noe annet lovverk, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nye regler om forbrukerkjøp av strøm, hvor det understrekes at nettselskapene ikke har lov til å stenge strømmen hos husholdninger. Det bes om at Stortinget får en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ubetalte regninger fra nettselskaper til husholdninger kan drives inn uten at stenging av strøm er en tilgjengelig sanksjon, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan kunder hos nettselskaper kan få rett til å oppføre en pårørendekontakt som kan hjelpe kunden i dialogen med nettselskapet, og komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at det bør innføres en ny og mer rettferdig strømstøtteordning som erstatter dagens strømstøtte og regjeringens foreslåtte Norgespris. Hovedprinsippet i strømstøtten bør være en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 (Sør-Norge). Ordningen bør gjelde i perioden november–april, når strømprisen er høyest og overstiger regjeringens innslagspunkt for støtte. I perioden mai–oktober har strømprisen de siste årene ligget godt under innslagspunktet for regjeringens strømstøtte.

Dette medlem viser til at en slik modell, der strømstøtten utbetales uavhengig av forbruk, blant annet har følgende fordeler sammenlignet med både Norgespris og dagens strømstøtte:

• Den er økonomisk omfordelende. Husholdninger med lavt strømforbruk har ofte lav inntekt, mens husholdninger med høyt strømforbruk ofte har høy inntekt. Dermed vil lavinntektshusholdninger komme vesentlig bedre ut enn i dag.

• Den fjerner ikke lønnsomheten ved å spare strøm. Siden utbetalingen er fast og uavhengig av strømforbruk, beholder husholdningene hele gevinsten dersom de reduserer strømforbruket. Dette oppmuntrer til energieffektivisering samtidig som det gir trygghet.

• Den er enkel og ubyråkratisk. En fast utbetaling per husstand er forutsigbart både for husholdningene og staten.

Dette medlem viser til at prinsippet om strømstøtte som utbetales uavhengig av forbruk, har bred faglig støtte. Lignende ordninger som den dette medlem fremmer her, har blant annet vært foreslått av Ola Kvaløy (Dagens Næringsliv 16. desember 2021), Erling Moxnes (Bergens Tidende 19. august 2022), Klaus Mohn (Stavanger Aftenblad 20. august 2022), Anders Skonhoft (Klassekampen 22. august 2022), Katinka Holtsmark og Åsmund Sunde Valseth (Dagens Næringsliv 1. september 2022) samt Diderik Lund og Knut Einar Rosendahl (Norsk klimastiftelse, 21. februar 2025). Blant organisasjoner har Naturvernforbundet (Klassekampen 22. november 2024), Fornybar Norge/Energi Norge (energinorge.no, 12. mai 2022) og Huseierne, Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), Norsk Varmepumpeforening, NHO Elektro og Solenergiklyngen (huseierne.no, 8. august 2024) foreslått lignende ordninger.

Dette medlem erkjenner at formålet med regjeringens strømstøtteordning og Norgespris er å gi forbrukerne trygghet, men påpeker at ordningene undergraver andre viktige politiske mål som omfordeling og energisparing. I gjennomsnitt gir regjeringens strømstøtte langt mer til høyinntektsgrupper enn til dem med lav inntekt. Strømstøttemodellen som skisseres her, vil etter forslagsstillernes mening være en vesentlig bedre ordning enn dagens strømstøtte, mens en enklere tilgang til fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår etter forslagsstillernes syn vil være en bedre løsning for samfunnet samlet enn Norgespris.

Dette medlem registrerer at strømprisen i enkelttimer er svært høy, spesielt på Sørlandet, og at dette skaper problemer for både folk og bedrifter. En del av årsaken til prissvingningene er at NO2 har flere mellomlandsforbindelser enn andre prisområder. Selv om dette medlem mener kraftutveksling med Europa er viktig og riktig, både i et energipolitisk, klimapolitisk og sikkerhetspolitisk perspektiv, er det et faktum at prisene på Sørlandet i enkelttimer er uforholdsmessig høye. Forslagsstillerne mener derfor at regjeringen bør utrede tiltak for å redusere pristoppene i NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning utformet som en flat utbetaling til alle husstander i prisområdene NO1, NO2 og NO5 som erstatning for dagens strømstøtte. Strømstøtten skal utbetales over nettleien som i dag.»

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan det kan bli enklere for husholdninger å velge fastpriskontrakter på markedsmessige vilkår, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå tiltak for å redusere pristoppene i prisområde NO2, for eksempel prisutjevning mellom prisområder i de dyreste timene, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Rødt mener det er flere problematiske sider ved flate utbetalinger som medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne her foreslår, og som medlemmene fra Høyre og Venstre har lignende forslag om. Forslaget har tidligere fått støtte fra Fornybar Norge. Dette medlem viser til utfordringer med å drive inn penger fra kraftselskapene når prisene er ekstra høye, og at Miljøpartiet De Grønne selv har vært mot en slik form for skattlegging. Modellen medfører også at en person som bor i et gammelt hus hun ikke har hatt råd til å pusse opp, skal måtte betale en spotpris som kan gå helt opp til 13 kroner. Men hun skal få like lite tilbake som en som bor i et nytt, oppusset hus som er veldig energieffektivt. Dette medlem mener dette ikke er en god løsning. Statistisk sentralbyrå har også vist at sammenhengen mellom høy inntekt og høyt strømforbruk er svakere enn det gis inntrykk av. Det er en enorm variasjon i strømforbruket hos de som tjener mye, og hos de som tjener lite.