Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser til at Stortingets godtgjøringsutvalg har avgitt sin innstilling på bakgrunn av de ordinære lønnsoppgjørene, i tråd med presidentskapets retningslinjer og det mandatet Stortinget har gitt. I samsvar med presidentskapets retningslinjer har godtgjøringsutvalget redegjort for den generelle lønnsutviklingen i samfunnet og vurdert særskilte samfunnsmessige forhold. På bakgrunn av dette har godtgjøringsutvalget begrunnet og lagt frem sitt forslag til regulering av godtgjørelse for stortingsrepresentanter, statsministeren og regjeringens medlemmer. Flertallet mener det er en fordel at vurdering av regulering av godtgjørelsene gjøres av et eksternt utvalg.

Flertallet viser videre til representantforslaget i Dokument 8:262 S (2024–2025). Stortinget har tatt stilling til hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for regulering av godtgjørelsen, jf. Innst. 371 S (2020–2021) og Dokument 20 (2020–2021). Ytterligere generelle føringer for reguleringen ble gitt av Stortinget ved behandlingen av Innst. 123 S (2021–2022). På bakgrunn av dette, sammenholdt med presidentskapets merknader til godtgjøringsutvalgets innstilling ovenfor, støtter flertallet ikke forslagene i representantforslaget.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa viser til at godtgjeringa til stortingsrepresentantane er svært høg, og at representantane stadig rykker frå vanlege folk i lønn. Med årets forslag frå godtgjeringsutvalet vil representantane si godtgjering passera 1,2 mill. kroner i året. For å bremsa veksten i godtgjeringa, fremmer denne medlemen fleire forslag som innfører eit anna system for godtgjeringar. Føremålet er klare reglar, lågare godtgjeringar og meir rettferdige «lønnsoppgjer».

Denne medlemen viser til at systemet som Sosialistisk Venstreparti føreslår har fleire element som saman skal sikra eit meir fornuftig system for godtgjeringar. Denne medlemen føreslår at stortingsgodtgjeringa vert sett ned slik at stortingsrepresentantane ikkje lenger er mellom landets ti prosent høgast lønna.

Første steg i dette systemet er å lovfesta ei maksimal godtgjering, med ei grense mot å ta steget opp mellom landets ti prosent høgast lønna, og å fjerna konstruksjonen med Stortingets godgjeringsutval. Denne medlemen viser vidare til at når godtgjeringa aukar i prosent, så fører det til at dei folkevalde rykker frå resten av innbyggarane i lønnsvekst. For å hindra dette vert det føreslått ei grense for kor stort kronetillegg stortingsgodtgjeringa kan aukast med.

For å få til ei slik endring fremmer denne medlemen desse forslaga:

«Stortingets godtgjeringsutval vert avvikla, slik at årleg justering av stortingsrepresentantane, regjeringsmedlemene og statsministeren sine godtgjeringar vert gjort av presidentskapet direkte.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om å endra stortingsgodtgjeringslova slik at grensa for godtgjeringa for stortingsrepresentantane blir sett til 9-prosentdesilen føregåande år.»

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at det vert sett ei grense som sikrar at den maksimale årlege auken i godtgjeringa til stortingsrepresentantane er eit kronetillegg som tilsvarer frontfagets prosentvise auke av ei gjennomsnittsløn året før.»

Det er akseptabelt at statsrådar og statsministeren har noko høgare godtgjering enn stortingsrepresentantane, men det må settast klare grenser også for dette. Derfor vil denne medlemen regelfesta forholdet mellom stortingsgodtgjeringa og desse godtgjeringane. Denne medlemmen fremmar dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet fremma forslag om at regjeringsmedlemmer og statsminister får eit tak på godtgjeringa på høvesvis 1,4 og 1,75 gonger stortingsgodtgjeringa.»

Med utgangspunkt i forslaget om å senka stortingsgodtgjeringa til under lønnsnivået til landets ti prosent høgast lønna og nytt system for lønn for statsrådar og statsminister, fremmer denne medlemen dette forslaget for årets godtgjeringsoppgjer:

«Stortinget samtykker i at desse godtgjeringane vert fastsett med verknad frå 1. mai 2025:

Denne medlemen er samtidig open for at det kan vera andre måtar å sikra at stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister ikkje rykker ifrå vanlege folk i lønn, men at forskjellane heller vert reduserte. For å invitera til ein slik diskusjon, fremmer denne medlemen subsidiært dette forslaget:

«Stortinget ber presidentskapet utarbeida forslag til retningslinjer som sikrar at det blir mindre forskjellar mellom det generelle lønnsnivået i Noreg og godtgjeringane for stortingsrepresentantar, regjeringsmedlemer og statsminister.»