2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 207 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter og kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og post 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy. Ved beregning av beløp som kan overføres til påfølgende år under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

4. overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36 i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener.

5. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelt erstatningsansvar for staten etter inngrep som følge av en markedsetterforskning.

6. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter dersom Konkurransetilsynet må tilbakebetale renter på et overtredelsesgebyr gitt i medhold av konkurranselovens § 29 femte ledd som enten er satt ned eller frafalt etter klage eller søksmål.

7. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 32 Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen innenfor en totalramme på 2 835 mill. kroner.

8. overskride bevilgningen under kap. 915 Regelrådet, post 1 Driftsutgifter med inntil 2 mill. kroner som følge av usikkerhet om størrelse på ekstraordinære utgifter i forbindelse med vedtatt nedleggelse av virksomheten. Fullmakten skal først benyttes etter samråd med Finansdepartementet.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 1 420 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
   907		Norsk nukleær dekommisjonering
   	60	Tilskudd til kommuner	14,7 mill. kroner
   	70	Tilskudd til organisasjoner	2,7 mill. kroner
   951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
   	70	Tilskudd til overvåkingsprogram	9,3 mill. kroner
   2421		Innovasjon Norge
   	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	800 mill. kroner
   	71	Innovative næringsmiljøer	120 mill. kroner
   	75	Grønn plattform	700 mill. kroner
   	76	Miljøteknologi	645 mill. kroner
   2426		Siva SF
   	71	Tilskudd til testfasiliteter	64,5 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 290,82 mill. euro i tillegg til foreslått bevilgning for å delta i de industrirettede programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 348,2 mill. euro.

3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 641,4 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 350 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 280 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for inntil 1 000 mill. kroner for lån innenfor ordningen med Grønn industrifinansiering, men slik at total ramme for garantier og lån ikke overstiger 4 100 mill. kroner for ordningen.

3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

7. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

8. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 630 mill. kroner under risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner.

3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

4. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån innenfor ordningen for Grønn industrifinansiering innenfor en samlet øvre ramme av utestående og forpliktede lån og garantier på inntil 4 100 mill. kroner.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

XI

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 24 Driftsresultat i 2026.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Mesta AS delvis.

3. redusere deltakelsen i obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å føre inntekter fra garantiordningene mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når inntektene blir overført til de enkelte garantiordningene.

XVII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022, oppheves.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 953 754 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp.

En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Et samfunn som deler på godene, skaper også mer.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien tjener på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt. Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Disse medlemmer viser til at regjeringen også har ambisjoner for å utvikle et bærekraftig norsk reiseliv framover, som er en viktig distriktsnæring.

Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer.

I urolige tider er regjeringen opptatt av å styrke landets strategiske verdikjeder, og er derfor opptatt av å ha et godt samarbeid med Europa, og har satt i gang tiltak for å få fart på mineralaktiviteten i Norge.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Regjeringen har vedtatt årlige forenklinger for næringslivet tilsvarende 7 mrd. kroner.

Privat eierskap er, og skal være, hovedregelen i det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nye etableringer i by og bygd. Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2025–2026) viser en tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet, og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskaping og vekst i privat sektor i form av en næringspolitikk med mindre statlig innblanding samt lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren for en vellykket næringspolitikk er et fritt marked, med lave skatter og avgifter, mindre regulering og mer frihet til hver enkelt næringsdrivende. Disse medlemmer er av den oppfatning at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer nyskaping og innovasjon i privat sektor. Disse medlemmer mener at grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en sunn økonomi er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskaping at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at regjeringen Støre har innført omveltende endringer i skattene. Dette ble gjort uten forvarsel og uten tilstrekkelig utredning eller dialog med næringslivet selv. Slike omveltende endringer kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt. Disse medlemmer er bekymret for at det i denne stortingsperioden vil bli mer usikkerhet for næringslivet når regjeringen skal forsøke å sikre et flertall bestående av fem partier.

Disse medlemmer mener reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer påpeker at kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst, renter og økte skatter. Disse medlemmer mener derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes kapital. Disse medlemmer påpeker at eierbeskatningen har økt med 108 pst. siden 2021 og at Norge har høyest eierskatt av alle OECD-land, ifølge en rapport fra Menon Economics fra november 2024. Disse medlemmer mener formuesskattens diskriminering av norsk eierskap og skattens innretning gir svært uheldige utfall for norske bedrifter og norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere deler av næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet etterspør og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført utdanning.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands og til vanns. Disse medlemmer mener at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både det siste året med regjeringen Solberg og årene under dagens regjering, har skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring av tak i tilskuddordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning fra regjeringens forslag med 702 mill. kroner for å fjerne makstaket på ordningen.

Disse medlemmer påpeker at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme når det gjelder utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer mener at man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at staten må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode, eller bedre, enn andre land Norge konkurrerer med. Disse medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske, kompetente sjøfolk.

Disse medlemmer mener mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og i verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en politisk prioritet, og at det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.

Disse medlemmer mener hovedformålet med offentlige satsinger innenfor romvirksomhet skal styrke norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst, eksport og sysselsetting, samtidig som man dekker viktige samfunns- og brukerbehov og sikrer viktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å videreutvikle nasjonale kompetansemiljøer og forbedre tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innen navigasjon og kommunikasjon. Dette var hovedårsaken til at Norge ble med i Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) i 1987. Siden har Norge brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og -forskning er bygget på ESA-deltagelsen, og denne er viktig for å utvikle den norske romnæringen.

Disse medlemmer viser til at Norge var det sjette landet i verden som bygde og igangsatte en kjernereaktor. Norges kjernekraftforskning har resultert i kompetansemiljøer i verdensklasse, deriblant på nukleær dekommisjonering. Disse medlemmer har tro på kjernekraft som en viktig del av fremtidens energimiks, men mener også at fagfeltet nukleær dekommisjonering kan bli et fremtidig industriområde for Norge.

Disse medlemmer mener at utvikling av næringslivet på Svalbard er svært viktig for å sikre fortsatt norsk bosetting. Disse medlemmer viser til at Longyearbyen lokalstyre har hatt ønske om å etablere et næringsfond for å styrke nærings- og reiseliv i Longyearbyen. Disse medlemmer mener at økt aktivitet og sysselsetting på Svalbard er viktig både for befolkningen og av geopolitiske årsaker.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av sterk norsk tilstedeværelse på Svalbard, og uttrykker dyp bekymring over regjeringens politikk som reduserer denne. Disse medlemmer anser Store Norske Spitsbergen Kullkompani som en viktig del av norsk svalbardpolitikk, og mener det var feil å stoppe norsk kullutvinning på Svalbard, både med tanke på arbeidsplasser, men også tilstedeværelse. Disse medlemmer er bekymret for Store Norske Spitsbergens Kullkompanis utvikling, og mener gruvedriften bør gjenopptas.

Disse medlemmer mener regjeringens næringspolitikk er med på å skape usikkerhet og uforutsigbarhet i markedet, og er med på å forringe markedsmekanismene det private næringslivet er bygget på. Disse medlemmer mener teknologisk utvikling og lønnsomhet tjenes gjennom tillit i markedet fremfor tillit i politiske maktorganer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk, der milliarder av kroner avsettes til tapsavsetninger som følge av investeringer i ulønnsomme prosjekter, er en svært risikabel håndtering av skattebetalernes penger.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et grunnleggende politisk ansvar i vår tid å gi økt frihet til å skape verdier og arbeidsplasser og å styrke konkurransekraften. En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon krever store økninger i forsvarsutgiftene i de kommende årene, samtidig som utgiftene vil overgå inntektene i statsbudsjettet om få år. Som Draghi-rapporten understreker vil europeiske land, inkludert Norge, måtte styrke sitt næringslivs konkurransekraft vesentlig for å kunne finansiere dagens velferdsnivå for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer mener at regjeringen i forslaget til statsbudsjett ikke legger godt nok til rette for å øke verdiskapingen i næringslivet og styrke konkurransekraften i takt med de utfordringene som Norge står overfor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har økt skattene varig med over 22 mrd. kroner siden 2021. Regjeringen har også benyttet midlertidige skatter for å løse sine budsjettbehov, og gjort en lang rekke brå skatteendringer. Slik uforutsigbarhet skaper politisk risiko og svekker investeringsviljen i norske bedrifter.

Økninger i formuesbeskatning, utbyttebeskatning, ekstra arbeidsgiveravgift, grunnrente på havbruk, økte skatter for kraftbransjen og exitskatt, utgjør både økte kostnader og brå endringer i rammevilkår, og skaper en betydelig uforutsigbarhet for norsk næringsliv som er krevende – spesielt for norske eiere og små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige budsjetter fremfor videreføring av deres høye skatteregning til norske bedrifter.

Til sammenligning viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til å bli mer digitalisert og fremtidsrettet. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med nesten 40 mrd. kroner i sin regjeringstid, og sikret dermed konkurransekraft, stabilitet og forutsigbarhet som igjen ga grobunn for investeringer og utvikling av bedrifter.

Mens skattene er økt under regjeringen Støre, har næringsstøtten nådd et historisk høyt nivå. Regjeringen Støre svekker det næringslivet som forsøker å tjene penger og skape verdi, og belønner virksomhet som ønsker å drive for skattebetalernes regning.

Disse medlemmer påpeker at en bærekraftig velferdsstat ikke kan bygges på økende utgifter, uforutsigbare skatter og fravær av reformer.

Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag, som gir større verdiskaping fremfor økte skatter, omstilling fremfor økte utgifter, og forutsigbarhet fremfor politisk risiko. Dette er etter disse medlemmers syn veien til et tryggere og friere Norge. For å oppnå dette må skattene for næringslivet reduseres betydelig, det må bli færre reguleringer og mindre byråkrati og det må satses på kompetanse, forskning og utvikling. Flere må få muligheten til å ta del i arbeidslivet. Industrien og næringslivet må få hjelp til å innfri sin del av Norges internasjonale klimaforpliktelser, slik at konkurranseevnen og grunnlaget for videre vekst og utvikling opprettholdes. God tilgang til fornybar energi vil være avgjørende for omstillingen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at bedrifter i dag møter høyere skatter, økt uforutsigbarhet og regler som svekker investeringsviljen.

For å gjøre eierbeskatningen mer konkurransedyktig, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett hvor formuesskatten reduseres med 6,1 mrd. kroner. Havbruksskatten foreslås satt til 15 pst., samtidig som bunnfradraget avvikles.

Disse medlemmer mener næringslivet skal skape verdier fremfor å motta subsidier. Subsidier går først og fremst til prosjekter som ikke er lønnsomme, mens skattekutt gir lønnsomme bedrifter mulighet til å investere mer i sine ansatte og å videreutvikle driften til å skape mer verdier, bli mer konkurransedyktig og skape enda flere arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at økosystemet hvor gründere, gode ideer og risikokapital finner hverandre, er sterkt svekket i Norge som følge av de seneste årenes skatteendringer og flukten av talent og kapital ut av landet. For å gjøre det lettere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg kompetanse, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett for 2026 som foreslår forbedringer i opsjonsbeskatningen. I tillegg foreslås utflyttingsskatten justert for å redusere barrierene for personer som ønsker å flytte til Norge for å bygge virksomheter.

Disse medlemmer påpeker at Norge har et begrenset og umodent marked for venturekapital. Norsk Venturkapitalforenings siste undersøkelse av 3. desember 2025 viser at investeringer i tidligfase fortsetter videre nedover fra et allerede lavt nivå, og at man nå har den laveste kapitaltilgangen for norske oppstartselskaper siden 2020. Norge har i tillegg svakest kapitaltilgang og lavest investeringsaktivitet i Norden. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026 hvor vi foreslår tiltak for å utløse mer privat risikokapital, herunder vurdering av organiseringen av Nysnø og Investinor og styrking av Investinors fond-i-fond-mandat. Det foreslås et nytt punktutslippsprogram for industrien og reversering av regjeringens kutt i innovative anskaffelser. Skattefunn styrkes, og det foreslås økte midler for å støtte norske aktørers deltakelse i EU-prosjekter.

Disse medlemmer ser med bekymring på at 700 000 mennesker står helt utenfor utdanning og arbeidsliv, og viser til at næringslivet og arbeidslivet har sterkt behov for mer arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å senke skatten på arbeidsinntekt tilsvarende 4 300 kroner årlig. Dette er del av en opptrappingsplan for å kutte skattene i arbeidsinntekt over de neste årene slik at flere skal motiveres til å velge arbeidslivet, at folk som jobber skal få bedre råd, og at utenforskapet reduseres.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter møter utfordringer som følge av regjeringens endringer i innleieregelverket som har gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse.

Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener det er viktig å tilby sammenhengende tjenester og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn og næringsliv (DIGITAL). De norske ambisjonene for deltakelse i programmet er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale strategier, sikre anvendelse av DIGITALs kapasiteter for det brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid. Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot vist seg utfordrende som følge av kravet om medfinansiering. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er satt av midler til en generell medfinansieringsordning for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal innfri våre internasjonale klimaforpliktelser samtidig som det legges til rette for nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt og ser verdien i å videreføre stabile rammevilkår for den maritime klynge som står for en stor del av eksportinntekter og innovasjon i Norge.

Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EU ETS (EUs kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom medlemslandene og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres strategiske vurderinger av hvordan midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens konkurranse- og innovasjonskraft.

Disse medlemmer viser til Høyres mineralstrategi og de konkrete forslagene i denne. Norge har store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er essensielle for strategisk viktige verdikjeder for Europa.

Disse medlemmer viser videre til EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), som er vedtatt i EU og som bør implementeres i norsk rett så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at Fensfeltet i Nome kommune er Europas største forekomst av sjeldne jordarter som er avgjørende for utvikling av grønn teknologi i Europa. Denne ressursen representerer en unik mulighet for regional verdiskaping og en styrket norsk posisjon i internasjonale verdikjeder for kritiske mineraler.

Disse medlemmer er opptatte av å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk, og å opprettholde maritim kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatte av at ordninger skal være bærekraftige over tid, og at de ikke kan være uten noen begrensninger.

Disse medlemmer mener hovedformålet med norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, dekke viktige samfunns- og brukerbehov og samtidig sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at Norge må styrke sin industrielle ryggrad og gjøre industrien utslippsfri. Geopolitiske spenninger, et omfattende europeisk klimarammeverk og høye og varierende kraftpriser utfordrer den norske konkurransekraften. I en slik situasjon er signalene som gis i statsbudsjettet svært viktige for at industrien skal investere i grønne løsninger. Dette medlem vil understreke at alternativet til omstilling er at industrien på sikt vil bli utkonkurrert. Mister vi industrien, mister vi verdifulle arbeidsplasser og blir mer sårbare i en verden der geopolitikken rår.

Dette medlem vil understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet for å sikre at den blir grønn og rettferdig. Her må blant annet staten, gjennom sitt direkte og indirekte eierskap og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunnet, være med på å gjennomføre de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges, og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på én og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private kapitalen – som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter, blant annet grunnet investorers avkastningskrav – i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at det fremover i større grad må prioriteres mellom ulike type virkemidler på lang og kort sikt og i tidlige og senere faser av prosjekter. Dette medlem peker på at det er mangel på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive byggefasen av grønne industriprosjekter. Dette medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Det finnes i dag noen relativt få punktutslipp rundt om i landet som har store utslipp. Samtidig går det tapt store mengder energi i form av spillvarme fra norsk prosessindustri. Dersom staten bidrar til koordinering og investering i infrastruktur kan omstillingen av norsk industri skje på en måte som er til det beste for både samfunnet og naturen.

Dette medlem mener arbeidet med å utvikle en verdikjede for CO₂-håndtering ikke må stoppe opp før hele den norske prosess- og avfallsindustrien i Norge har mulighet til å bli utslippsfri, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Det inneholder forslag om å styrke punktutslippsprogrammet i Enova og oppkapitalisere Siva for å sette fart på arbeidet med å utvikle industriklynger i ulike deler av landet hvor CO₂ fra de største utslippspunktene i Norge kan fanges, transporteres og lagres på norsk sokkel.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet, samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på nytt, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus. Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres.

2.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem understreker at Senterpartiet bygger sin politikk på prinsippet om å utvikle samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller. Et livskraftig næringsliv og et velfundert landbruk er grunnleggende for verdiskaping, beredskap og bosetting i hele landet.

Dette medlem mener det må være grunnleggende at norsk næringspolitikk sikrer nasjonal kontroll over naturressursene, fremmer lokalt eierskap og legger til rette for verdiskaping i hele landet. Dette medlem mener et konkurransedyktig og mangfoldig næringsliv krever forutsigbare rammevilkår, tilgang til kapital og kompetanse, samt et skatte- og avgiftssystem som er rettferdig og omfordelende. Dette medlem viser således til at Senterpartiet mener det er viktig å styrke små og mellomstore bedrifters muligheter til å investere, vokse og skape arbeidsplasser, og videre til at det bør være et mål å redusere byråkrati og kostnader som hemmer utvikling.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at politikken skal legge til rette for å ta hele Norge i bruk, bygge sterke lokalsamfunn og sikre et næringsliv som gir trygghet for folk, god beredskap, økonomisk vekst og framtidstro for de som bor og lever på både små og store steder.

2.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Dette medlem mener at staten har en naturlig plass både som næringsaktør og i finansiering for rettferdige og miljøvennlige løsninger på tidens store utfordringer innenfor beredskap, klima og tilgang på råvarer.

Dette medlem mener at vi trenger en aktiv nærings- og industripolitikk, særlig i møte med utviklingen i EU og USA. Dette medlem vil vise til Representantforslag 50 S (2024–2025) hvor Rødt foreslår at det opprettes et statlig mineralsselskap for å utvikle og drifte forekomsten på Fensfeltet. Dette medlem vil vise til at den norske staten har lang erfaring med å drive gruveprosjekter, og videre at den svenske staten har drevet gruvene i Kiruna gjennom LKAB i over 100 år – et mineralprosjekt som går med milliardoverskudd og fører til store ringvirkninger.

Dette medlem mener at i tillegg til å utvikle nye næringer, så må vi ta vare på industrien og industritradisjonen vi har i Norge. Dette medlem vil vise til at prissmitte på strøm fra Europa setter industribedrifter som er avhengige av billig norsk vannkraft i fare. Dette medlem viser til at Fellesforbundet, et av de største LO-forbundene med 175 000 medlemmer, allerede ved landsmøtet 2023 tok et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken – et tydelig signal om at det trengs å ta kontroll over krafta for å sikre norsk industri. Dette medlem har vist til at Rødts overordnede syn i strømpolitikken er å ta krafta av børs og tilby en makspris på strøm, men at partiet denne høsten også har foreslått at myndighetene gjennom offentlige energi- og nettselskaper skal tilby utsatt industri langtidskontrakter på strøm til lavere priser for å avhjelpe industrien med virkninger av innføring av toll på ferrolegeringer i EU.

Videre vil dette medlem vise til at det foregår en diskusjon rundt opprettelsen av beredskapsbutikker i Norge. Dette medlem mener at å sikre tilgjengelig mat og vann til befolkningen i krisesituasjoner er en kjerneoppgave for staten og myndighetene, og en oppgave som er altfor viktig til å overlates til det private dagligvaremarkedet alene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det settes av midler til å medfinansiere og sikre statlig eierskap i etablering av beredskapsbutikker.

Dette medlem viser til at ordninga for sysselsetting av norske sjølfolk er med på å sikre maritim kompetanse og bidrar til rekruttering av norske sjøfolk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor ordninga foreslås prisjustert. Videre ønsker Rødt på sikt å utvide ordninga.

2.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for en variert og aktiv næringspolitikk som sikrer framtidige arbeidsplasser og verdiskaping. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig involvering har gitt Norge en oljeformue som kommer hele samfunnet og fremtidens generasjoner til gode, og det gir Norge gode muligheter og erfaringer i en tid hvor samfunnet skal omstilles. Dette medlem viser videre til at investeringene i oljevirksomhet de siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Når så mye kapital og kompetanse fortsatt sluses inn i petroleumssektoren, hindrer det utvikling av et framtidsrettet og konkurransedyktig norsk næringsliv. Staten har videre, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging av felt som det er usikkert om blir lønnsomme.

Dette medlem viser videre til at natur- og klimakrisen, raske skifter i teknologiutvikling og en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, krever at kunnskap, insentiver og kapital flyttes fra å stimulere aktivitet i petroleumsnæringen, til grønne næringer, omstilling av fastlandsindustri og et variert økosystem av små og store bedrifter. Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en ansvarlig og helhetlig omstilling, ikke bare innenfor rammeområde 9, men gjennom endringer i skatter og avgifter, forskning og utdanning og fiskeri-, landbruk- og energipolitikk.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

2.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Dette medlem mener det er et stort behov for en styrket næringspolitikk. Skattene for norske eiere og bedrifter er økt betydelig de siste årene.

Dette medlem mener også at en stor utfordring er mangelen på stabile rammevilkår. Under regjeringen Støre har Norge fått nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Gründere velger å bygge bedriftene sine fra utlandet og bedriftseiere med over 50 mrd. kroner i formue har forlatt landet. Dette medlem mener dette skader investeringer, arbeidsplasser og framtidig vekst i Norge.

Dette medlem understreker at Norge bygges nedenfra gjennom bedrifter, bønder, fiskere og frivillighet over hele landet. I generasjoner har de små og mellomstore bedriftene vært en bærebjelke i samfunnet. De bidrar til fellesskapet gjennom inntekter, verdiskaping, sysselsetting og investeringer i lokalsamfunnet.

Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for mer entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.

Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs: menneskene.

Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Dette medlem mener at dette krever bedre vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at mange eiere av små og mellomstore bedrifter må tappe bedriftene sine for kapital for å kunne betale formuesskatten. Dette er ressurser som i stedet kunne vært brukt til videreutvikling av bedriften, folks arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Dette medlem viser til at situasjonen for oppstartsbedrifter er ekstra ille ettersom mange må selge aksjer i egen virksomhet, gjerne til utenlandske eiere, for å betale den urettferdige formuesskatten. I tillegg favoriserer skatten utenlandske eiere som ikke blir berørt. Dette medlem ønsker å sikre at bedrifter kan utvikle arbeidsplassene videre, og at bedriftseiere ikke flytter fra Norge. Dette medlem mener derfor at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det gjøres et betydelig kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, ved å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler fra 80 til 60 pst.

2.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 9

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

2.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 9

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

2.4.2 Kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging

2.4.3 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

2.4.4 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

2.4.5 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

2.4.6 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

2.4.7 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.8 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.9 Kap. 911 Konkurransetilsynet

2.4.10 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

2.4.11 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

2.4.12 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

2.4.13 Kap. 952 Investinor AS

2.4.14 Kap. 953 Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding i form av krav, reguleringer og skatter. Disse medlemmer mener den stadige veksten i statlige låne-, tilskudds- og garantiordninger både er forstyrrende for markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å tilbakeføre tilgjengelig kapital fra Nysnø samt å avvikle Nysnø klimainvesteringer og fullføre avviklingen i 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor 449 mill. kroner av ubrukt kapitalinnskudd tilbakeføres til statskassen. Disse medlemmer mener det bør ses på mulige synergier mellom Nysnø og Investinor.

2.4.15 Kap. 2421 Innovasjon Norge

2.4.16 Kap. 2426 Siva SF

2.4.17 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

2.4.18 Kap. 5325 Innovasjon Norge

2.4.19 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge