Merknad

3. Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Nærings- og fiskeridepartementet
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	535 200 000
	22	Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres	145 700 000
	23	Prisråd for havbruk	17 900 000
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	1 563 195 000
	61	Tilskudd til kommunale ungdomsfiskeprosjekt	2 281 000
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 849 000
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	640 400 000
	74	Erstatninger, kan overføres	1 896 000
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres	38 766 000
	76	Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres	8 300 000
		Sum utgifter rammeområde 10	2 956 487 000
Inntekter
Inntekter under departementene
3917		Fiskeridirektoratet
	1	Diverse inntekter	1 348 000
	5	Saksbehandlingsgebyr	28 901 000
	86	Forvaltningssanksjoner	3 000 000
		Sum inntekter rammeområde 10	33 249 000
		Netto rammeområde 10	2 923 238 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 945 438 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider med oppfølgingen av kvotemeldingen som ble behandlet av Stortinget våren 2024, og som skal gi mer forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Disse medlemmer viser videre til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil følge opp havbruksmeldingen, som ble behandlet av Stortinget våren 2025, og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskaping.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag om en kraftig økning i CO₂-avgiftene for fiskeflåten. Disse medlemmer er redd økte kostnader knyttet til avgifter, i kombinasjon med kvotenedgang, kan sette næringen i en krevende situasjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor CO₂-avgiften på fiskeflåten fjernes.

Disse medlemmer mener grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle i næringslivet. Disse medlemmer mener den svært uforutsigbare politikken fra regjeringen på havbruksområdet har svekket næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer påpeker at «gulroten» til næringen som følge av grunnrenteskatten skulle være en miljøfleksibilitetsordning som Stortinget har vedtatt og etterspurt ved flere anledninger, uten at regjeringen har klart å levere på stortingsvedtakene. Disse medlemmer mener regjeringen setter næringen i en krevende situasjon ved å være raske til å finne måter å skattlegge næringen på, mens næringen har ventet i mer enn halvannet år på en miljøfleksibilitetsordning som kan sikre økt produksjon og redusert miljøpåvirkning.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål, øke verdiskapingen og etablere mange flere arbeidsplasser i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser at Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som har vokst mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Ifølge Nofimas rapport 36/2025, «Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring for 2024», bidro sjømatnæringen til en betydelig andel av statens skatteinntekter, hadde en samlet verdiskaping på 139 mrd. kroner og sysselsatte 103 000 mennesker. Eksportverdien av norsk sjømat ligger nå på 175 mrd. kroner. Økte kostnader resulterte likevel i at oppdrettsnæringen hadde betydelig lavere marginer enn året før.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 7 (2023–2024) («kvotemeldingen») som Stortinget behandlet våren 2024.

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Høyre stemte imot grunnrenteskatten, blant annet fordi den ikke har en innretning, utforming og et nivå som i tilstrekkelig grad sikrer næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.

Disse medlemmer minner om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for dårlig utredet og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. Disse medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris, noe som i seg selv er svært uheldig. Disse medlemmer mener normprisrådet bør avvikles.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er lagt til grunn en reduksjon av havbrukskatt fra 25 pst. til 15 pst. Et lavere skattenivå vil legge bedre til rette for vekst og verdiskaping i sektoren. Samtidig er det viktig at skattesystemet ikke oppfordrer til tilpasninger og strukturendringer som ikke er industrielt begrunnet. Det foreslås derfor å gjøre havbruksskatten nøytral ved å fjerne bunnfradraget.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen høsten 2021 sendte på høring et forslag om en ny miljøorientert konsesjonsordning. Miljøteknologiordningen skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen og var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod sentralt. Nå har gått over 4 år siden teknologiordningen først ble sendt på høring av Solberg-regjeringen. I tillegg foreligger Havbruksutvalgets anbefalinger i 2023, Høyres initiativ til at Stortinget skulle vedta et anmodningsforslag om at regjeringen skulle forsere arbeidet med en teknologinøytral fleksibilitetsordning for havbruket, jf. Innst. 261 S (2023–2024), og ikke minst enigheten i forbindelse med Innst. 525 S (2024–2025) om havbruksmeldingen. Fortsatt har det likevel ikke kommet forslag om en ordning som omfatter lavutslippsløsninger. Disse medlemmer har en tydelig forventning om at regjeringen prioriterer dette, men er bekymret gitt sendrektigheten regjeringen hittil har utvist i arbeidet med å få på plass en teknologinøytral miljøteknologiordning.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at fiskeri, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare.

Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet, som skipsfart, petroleum og vindkraft. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog.

Dette medlem viser til at det er behov for å satse på omstilling heller enn å kompensere fiskeflåten for økte utgifter for å slippe ut klimagasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å vri midler fra CO₂-kompensasjon for fiskeflåten over til ordninger som avlaster risiko knyttet til omstillingen mot utslippsfrie fiskefartøy.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og verdiene som skapes, må komme lokalsamfunn og fellesskapet til gode – ikke bare noen få. Dagens havbruksvirksomhet er ikke bærekraftig. Forurensning fra oppdrettsanlegg truer fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer.

Dette medlem vil videre understreke behovet for å stille krav om null forurensing, beskyttelse av villaksen og kraftig reduksjon i andelen importert fôrråvare også for dagens aktivitet.

3.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at de maritime næringene er grunnpilarer i norsk verdiskaping, bosetting og beredskap langs kysten.

Dette medlem understreker at havets ressurser tilhører det norske folk i fellesskap, og viser således til at forvaltningen må sikre at verdiene kommer kystsamfunnene og folket til gode. Senterpartiet vil føre en fiskeripolitikk som styrker nasjonal kontroll, lokal verdiskaping og levende kystsamfunn.

Dette medlem vil understreke at beredskap og sjølforsyning også handler om å ha en sterk og variert kystnæring. Evnen til å produsere mat, energi og varer i eget land er en del av nasjonal trygghet.

Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer tiltak for økt aktivitet langs kysten, herunder ny støtteordning for automatisering i fiskeindustrien og en styrking av nettolønnsordningen, for å nevne noe.

Dette medlem vil videre vise til at Norge er en stor sjøfartsnasjon med en verdensledende maritim klynge. Dette medlem mener en sterk maritim næring er avgjørende for verdiskaping, teknologiutvikling og grønn omstilling. Senterpartiet vil føre en politikk som sikrer norske sjøfolk, norske arbeidsplasser og norsk eierskap i maritim sektor.

3.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fisken har vært levebrødet langs kysten vår i hundrevis av år. Dette medlem vil vise til havressursloven § 2 som slår fast at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Ved riktig forvaltning vil fisken i havet sikre arbeid og bosetting langs kysten og mat til verden i et evighetsperspektiv.

Dette medlem vil vise til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2010–2020), hvor det slås fast at fiskeripolitikken har ført til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at kvoter er konsentrert på færre hender og gjennom at koblingen mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Dette har ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har fått redusert fiskeriaktivitet og endringer i flåtestrukturen, noe som har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn. Dette medlem mener at utviklingen med flere ressurser på færre hender i fiskeripolitikken må snus, og vil understreke at Stortinget vil ha avgjørende muligheter til å snu disse trendene i kommende periode, for eksempel ved behandling av system for pliktkvoter.

Videre vil dette medlem vise til Rødts alternative statsbudsjett for partiets fiskeripolitiske prioriteringer. I det alternative budsjettet setter Rødt av midler til en krisepakke til omstilling og krisetiltak i kystkommuner som er direkte rammet av kvotenedgang i fisket, samt midler til utbedring av havner og fiskerianlegg. Rødt foreslår også å styrke kompensasjonsordningen for rekefiskere i Oslofjorden, og å reversere kuttet i tilskuddsordningen for kystrekeflåten.

Dette medlem vil vise til at det i Rødts alternative statsbudsjett foreslås flere tiltak for forskning og bærekraft på havet, som en styrking av Fiskeridirektoratet for å styrke direktoratets mulighet til å drive fiskerioppsyn og å bekjempe spøkelsesfiske, og støtte til fiskeriforskning og overvåkning i Barentshavet.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at havene og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det krever en fiskeripolitikk som i langt større grad enn i dag prioriterer bærekraftig fiskeri og havbruk.

Dette medlem viser til at en rekke sentrale fiskebestander, og økosystemene de er del av, er under press. Havforskningsinstituttet (HI) viser til at situasjonen for den nordøstarktiske torsken i Barentshavet er alvorlig – gytebestanden er nå under føre-var-nivået. Kvoterådet er 21 pst. lavere for 2026 enn fastsatt kvote for 2025 og det laveste siden 2002. Om kvoten blir satt likt rådet som gis, vil det være den laveste kvoten siden 1991. En slik nedgang får dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen, og for fiskeribaserte samfunn langs kysten. Dette medlem viser videre til den alvorlige situasjonen for makrell i norske farvann, og til at bestanden nå er under kritisk nivå, ifølge Havforskningsinstituttet. Det er manglende rekruttering for arten i kombinasjon med overfiske over mange år som er grunnen til den dramatiske nedgangen. Det internasjonale havforskningsrådet har anbefalt en rekordlav totalkvote for alle nasjoner som fisker makrell på 173 357 tonn for neste år. Til sammenlikning var den norske makrellkvoten for 2025 alene på 165 298 tonn. Dersom kvotene mellom kyststatene fordeler seg neste år som i år, skal Norge ha ca. 27 pst. av kvoten, eller fattige 47 000 tonn for 2026. Dette medlem understreker at dette er en dramatisk utvikling – både for makrellen i havet og for norske arbeidsplasser i fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at havbruksnæringen har store utfordringer med miljø og dyrevelferd. I 2024 ble det innrapportert 57,8 millioner døde oppdrettslaks til Fiskeridirektoratet fra oppdretterne. Det betyr at dødeligheten hos oppdrettslaks i sjøen var på 15,4 pst. Dette medlem påpeker at den høye dødeligheten er bakgrunnen for at Miljøpartiet De Grønne ønsker å stille strengere miljø- og dyrevelferdskrav til utbetalinger fra Havbruksfondet, som med dagens innretning fungerer som et sterkt insentiv overfor kommunene til å sette av arealer til havbruk uten å stille nødvendige miljøkrav.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeri- og havbrukspolitikk.

3.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til over 150 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem mener det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene. Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten som gir viktige distriktsarbeidsplasser. Det bør legges til rette for økt vekst i oppdrettsnæringen, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å endre trafikklysordningen slik at den baseres på observasjoner av lus på fisken. I tillegg til dette vil det være viktig å få på plass en teknologinøytral miljøfleksordning for blant annet nedsenkbare og lukkede anlegg.

Dette medlem mener det alltid må ligge et føre var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der den særnorske CO₂-avgiften for fiskeflåten fjernes. Gitt at flåten ikke har annen relevant teknologi tilgjengelig, vil dette fort føre til at de bunkrer på åpent hav eller i utlandet. Følgene av dette kan bli betydelige tap for verdikjeden rundt fiskeriflåten og nedleggelser av bunkringsstasjoner langs norskekysten.

Dette medlem viser også til at bunkring i utenlandske havner vil medføre at det blir mer rasjonelt å lande fangst utenfor Norge, noe som er negativt for fiskeforedlingsindustrien og i strid med målsettingen om mer bearbeiding av fisk i Norge.

3.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 10

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 10 (i tusen kroner)
917		Fiskeridirektoratet
	1	Driftsutgifter	535 200	534 200(-1 000)	535 200(0)	535 200(0)	535 200(0)	575 200(+40 000)	535 200(0)	535 200(0)
	22	Fiskeriforskning og -overvåking	145 700	145 700(0)	145 700(0)	145 700(0)	145 700(0)	145 700(0)	155 700(+10 000)	145 700(0)
	23	Prisråd for havbruk	17 900	17 900(0)	17 900(0)	0(-17 900)	17 900(0)	17 900(0)	17 900(0)	17 900(0)
918		Havforskningsinstituttet
	1	Havforskningsinstituttet	0	0(0)	0(0)	0(0)	50 000(+50 000)	0(0)	0(0)	0(0)
919		Diverse fiskeriformål
	60	Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner	1 563 195	1 563 195(0)	1 563 195(0)	1 563 195(0)	1 563 195(0)	1 563 195(0)	1 063 195(-500 000)	1 563 195(0)
	62	Tilskudd til restaurering av lakseelver	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	500 000(+500 000)	0(0)
	71	Tilskudd til velferdsstasjoner	2 849	2 849(0)	2 849(0)	2 849(0)	2 849(0)	18 449(+15 600)	2 849(0)	2 849(0)
	73	Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift	640 400	640 400(0)	0(-640 400)	500 400(-140 000)	235 400(-405 000)	478 400(-162 000)	236 400(-404 000)	0(-640 400)
	75	Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene	38 766	38 766(0)	23 766(-15 000)	38 766(0)	43 766(+5 000)	88 766(+50 000)	82 266(+43 500)	38 766(0)
	77	Tilskudd til kystrekeflåten	0	23 200(+23 200)	0(0)	0(0)	0(0)	48 100(+48 100)	0(0)	0(0)
		Sum utgifter rammeområde 10	2 956 487	2 978 687(+22 200)	2 301 087(-655 400)	2 798 587(-157 900)	2 606 487(-350 000)	2 948 187(-8 300)	2 605 987(-350 500)	2 316 087(-640 400)
Inntekter rammeområde 10 (i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 10	33 249	33 249(0)	33 249(0)	33 249(0)	33 249(0)	33 249(0)	33 249(0)	33 249(0)
		Sum netto rammeområde 10	2 923 238	2 945 438(+22 200)	2 267 838(-655 400)	2 765 338(-157 900)	2 573 238(-350 000)	2 914 938(-8 300)	2 572 738(-350 500)	2 282 838(-640 400)

3.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 10

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 917 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Fiskeridirektoratet (statlig finansiert del).

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift

Komiteen viser til anmodningsvedtaket vedtatt 5. desember 2025 som lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at fiskeflåtens adgang til å bunkre som skip i utenriksfart videreføres, i første omgang inntil regjeringens varslede gjennomgang av klimatiltakene overfor fiskeflåten er gjennomført.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fiske- og fangstfartøy ilegges CO₂-avgift på drivstoff, og at regjeringen foreslo flere satser og endringer i ordningen, herunder nye satser i 2026 og en utvidet CO₂-kompensasjonsordning. Disse medlemmer mener avgiftssystemet fremstår unødig komplisert, og at hyppige justeringer skaper økt administrasjon og svakere forutsigbarhet for en næring som allerede er svært konkurranseutsatt.

Disse medlemmer viser til at næringen selv, og fagmiljøer som arbeider med maritim omstilling, peker på at CO₂-avgiften i dagens utforming i begrenset grad kutter utslipp, men heller kan bidra til karbonlekkasje gjennom at bunkring flyttes ut av Norge. Når norske fiskere samlet sett kan betale flere kroner mer per liter drivstoff enn utenlandske konkurrenter, øker insentivene til å fylle utenlands eller via løsninger som gir lengre seilingsdistanse og høyere utslipp.

Disse medlemmer mener det er uheldig politikk å innrette klimapolitikken slik at den i praksis flytter utslipp, bunkringsaktivitet og verdiskaping ut av landet, uten at det gir reelle globale utslippskutt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til Fremskrittspartiets og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter, der CO₂-avgiften for fiskeflåten fjernes. Disse medlemmer viser videre til at når avgiften fjernes, avvikles også tilhørende kompensasjonsordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres program for 2025–2029, hvor CO₂-avgiften for fiskeflåten foreslås fjernet som følge av det er få fullgode utslippsfrie alternativer i dag, og fiskeflåten må få rom til grønn omstilling.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor CO₂-avgift på fiske i fjerne farvann ikke innføres.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen har foreslått 15 mill. kroner til omstillingstiltak for fiskere i Oslofjorden. Disse medlemmer mener at det er en lav sum og en fattig trøst til de 287 yrkesfiskerne rundt Oslofjorden som blir fratatt livsgrunnlaget sitt, i tillegg til de mange barn og unge som ikke får muligheten til å utvikle en interesse for friluftsliv og hobbyfiske langs fjorden. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Dokument 8:13 S (2025–2026) har foreslått å åpne for fortsatt fiske i Oslofjorden, og viser videre til behandlingen av forslaget samt Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Post 77 Tilskudd til kystrekeflåten

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 919 post 77 foreslås økt med 23,2 mill. kroner for å opprettholde tilskuddet til kystrekeflåten.

Forrige kapittel

Neste kapittel