Merknad

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S (2025–2026) Gul bok
Utgifter
Landbruks- og matdepartementet
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	192 050 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	20 645 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50	3 022 000
	50	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – forvaltningsorganer med særskilte fullmakter	310 000
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 681 919 000
	22	Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser	15 040 000
	71	Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning	4 193 000
1135		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	118 494 000
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	279 978 000
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	51 460 000
	71	Internasjonalt skogpolitisk samarbeid – organisasjoner og prosesser, kan overføres	1 000 000
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 406 000
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 358 000
	75	Dyrsku'n	1 190 000
	76	Rekruttering til mat- og måltidsbransjen	10 000 000
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	21	Spesielle driftsutgifter – Svalbard globale frøhvelv	12 300 000
	50	Miljøregistreringer i skog	4 945 000
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	7 644 000
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres	9 669 000
1140		Høstbare viltressurser – forvaltning og tilskudd til viltformål (Viltfondet) m.m.
	1	Driftsutgifter	14 129 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	33 183 000
	71	Tilskudd til viltformål, kan overføres	38 578 000
1141		Høstbare viltressurser – jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	23	Jegerprøve m.m., kan overføres	4 900 000
	75	Organisasjoner – høstbare viltressurser	8 665 000
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	317 800 000
	21	Spesielle driftsutgifter – beredskapslagring av korn	81 500 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	13 194 000
	50	Arealressurskart	8 000 000
	60	Tilskudd til veterinærdekning	207 032 000
	61	Tilskudd til skrantesykeprøver fra fallvilt	1 326 000
	70	Tilskudd til fjellstuer	885 000
	71	Tiltak for bærekraftig reindrift, kan overføres	5 900 000
	72	Erstatninger ved ekspropriasjon og leie av rett til reinbeite, overslagsbevilgning	630 000
	73	Tilskudd til erstatninger m.m. etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon, overslagsbevilgning	55 610 000
	74	Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt	500 000
	75	Stønad til jordbruks- og veksthusnæringen for ekstraordinære strømutgifter, overslagsbevilgning	79 000 000
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold, kan overføres	50 000 000
	79	Tilskudd til reindriften for andel av verdiskaping fra vindkraft	6 271 000
	83	Tiltak for sameksistens mellom reindrift og jordbruk	20 000 000
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning	173 100 000
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres	37 932 000
	73	Tilskudd til skog- og klimatiltak, kan overføres	56 000 000
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	39 200 000
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 640 253 000
	70	Markedstiltak, kan overføres	317 550 000
	71	Tilskudd ved produksjonssvikt, overslagsbevilgning	104 400 000
	73	Pristilskudd, overslagsbevilgning	6 601 303 000
	74	Direkte tilskudd, kan overføres	17 886 445 000
	77	Utviklingstiltak, kan overføres	452 791 000
	78	Velferdsordninger, kan overføres	2 041 741 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	81 800 000
	72	Tilskudd til organisasjonsarbeid	10 500 000
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres	153 300 000
	79	Velferdsordninger, kan overføres	4 400 000
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	185 000 000
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	70	Tilskudd til Statskog SFs myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver	15 000 000
	75	Oppsyn i statsallmenninger	16 337 000
		Sum utgifter rammeområde 11	34 191 778 000
Inntekter
Inntekter under departementene
4100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Refusjoner m.m.	151 000
4115		Mattilsynet
	1	Gebyr m.m.	231 891 000
	2	Driftsinntekter og refusjoner m.m.	6 831 000
	85	Gebyr og tvangsmulkt, m.m.	7 000 000
4141		Høstbare viltressurser - jegerprøve, tilskudd til organisasjoner m.m.
	1	Jegerprøve, gebyr m.m	4 900 000
4142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsinntekter, refusjoner m.m	55 367 000
4150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	85	Markedsordningen for korn	1 050 000
		Sum inntekter rammeområde 11	307 190 000
		Netto rammeområde 11	33 884 588 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25,0 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	70	Tilskudd til bevaring og bærekraftig bruk av husdyr-, plante- og skogtregenetiske ressurser	7,5 mill. kroner
1142		Landbruksdirektoratet
	77	Tilskudd til kompensasjon ved avvikling av pelsdyrhold	94,6 mill. kroner
1148		Naturskade – erstatninger
	71	Naturskade – erstatninger	197,5 mill. kroner
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	23,2 mill. kroner
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	309,0 mill. kroner

Fullmakter eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan:

selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.
inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 556, 8. april 2025, oppheves.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 34 027 988 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets landbruks- og matpolitikk bygger på målene om selvforsyning av mat og byggingen av totalberedskap. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å produsere nok, naturlig og trygg mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at det geopolitiske bakteppet er krevende, og at verden er mer urolig, uforutsigbar, og farligere enn tidligere. Derfor har matberedskap og matproduksjon over hele landet blitt stadig viktigere. Landbruksproduksjon over hele landet holder areal i drift og bidrar til at vi tar mest mulig lokale ressurser i bruk, samtidig som det reduserer risiko og øker tilpasning til kritiske situasjoner. Og det bidrar til å opprettholde bosetting over hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å øke selvforsyningsgraden for landbruksmatvarer til 50 pst., korrigert for import, innen 2030. For å nå dette målet må vi ta vare på grunnlaget for framtidig matproduksjon gjennom et sterkt jordvern og konsesjonslovgiving som sikrer produksjonsgrunnlaget for framtida.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satset tungt på jordbruket siden 2021, og blant annet fått på plass en forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppen innen 2027. Regjeringen har også fått på plass et tallgrunnlag for oppfølging av inntektsmålet. Disse medlemmer viser til at med den politikken regjeringen har ført, ligger vi an til å nå inntektsmålet før 2027. Disse medlemmer viser til at gode inntektsmuligheter er en forutsetning for å opprettholde jordbruk i hele landet, øke selvforsyningen og sikre matberedskapen. Disse medlemmer understreker også den betydningen jordbruksavtalen har for å nå målene vi har satt oss, sammen med tollvernet.

Disse medlemmer viser til at landbruket står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer med stadig mer ekstremvær, noe som gjør det krevende og mer uforutsigbart å produsere mat. Arbeiderpartiet har som mål å sikre et bærekraftig landbruk med lave utslipp av klimagasser, og med god dyrevelferd. Norske bønder produserer mat med lav bruk av antibiotika, og dette er et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på også i framtida. Disse medlemmer ser det også som viktig at norsk landbruk også utvikler nye gode produkter som gjør det attraktivt for forbrukerne å spise mer norskprodusert mat, også planter. Disse medlemmer viser til at regjeringens strategi er å forbedre og øke planteproduksjonen til mat og fôr – på en måte som styrker norsk jordbruks konkurransekraft mot import.

Disse medlemmer ser det som viktig å sikre gode velferdsordninger i landbruket, noe som er viktig for rekrutteringen. Vi ser nå at andelen yngre norske bønder øker, og at det har blitt nesten 1 300 flere bønder under 40 år i løpet av de tre siste årene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil jobbe videre med en helhetlig matpolitikk som setter bonden først, bidrar til et aktivt jordbruk og en aktiv foredlingsindustri over hele landet.

Disse medlemmer viser også til at det er regjeringens mål å holde kontroll på veksten i matprisene, bl.a. gjennom tiltak rettet mot kjedemakten i dagligvarebransjen. Både for konkurransekraftens skyld og av hensyn til den vanlige forbruker, er dette viktig.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken må utformes slik at bonden selv får langt større frihet til å utvikle egen virksomhet, og at unødvendige politiske reguleringer, produksjonsbegrensninger og et omfattende byråkrati må erstattes av økt næringsfrihet. Disse medlemmer mener omorganisering og deregulering vil kunne redusere kostnader for både bonden og samfunnet, og gi et mer konkurransedyktig landbruk.

Disse medlemmer viser til at landbruket i dag er helt avhengig av store statlige overføringer, og peker på at nivået på overføringene har økt markant de siste årene. Disse medlemmer mener hovedprioriteten i landbrukspolitikken må være en sterk og økt matproduksjon, og at dagens rigide støtte- og reguleringsregime både hemmer målet om økt produksjon og i praksis virker negativt for heltidsbonden. Disse medlemmer mener dagens landbrukssubsidier i for stor grad kommer heltidsbonden til ulempe, og at politikken i større grad må bidra til at det blir mulig å leve av gårdsdrift.

Disse medlemmer har tillit til at deregulering og økt næringsfrihet vil gjøre norsk landbruk bedre i stand til å produsere mer god norsk kvalitetsmat, og at behovet for overføringer over tid kan reduseres. Hver enkelt bonde, uavhengig av om driften er stor eller liten, må få frihet til selv å velge hvordan gården skal drives og hva som skal produseres eller dyrkes. Disse medlemmer mener gårdsbruk som kan drive større, mer effektivt og bedre tilpasset markedets inntektsmuligheter, må få mulighet til det. Disse medlemmer ønsker en friere jordbrukspolitikk, med vekt på økt matproduksjon og heltidsbonden, noe som vil kunne åpne for å redusere de direkte tilskuddene til jordbruket.

Disse medlemmer mener den markante prisveksten på matvarer de siste årene er alvorlig, og at det kreves politiske grep for å redusere matvareprisene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der merverdiavgiften på matvarer ble foreslått halvert. Disse medlemmer mener et gjennomregulert landbruk, importvernet, landbrukssamvirkene, monopol i grossistleddet og stor maktkonsentrasjon i dagligvaremarkedet, samlet sett bidrar til å svekke konkurransen og gi høyere priser for forbrukeren.

Disse medlemmer mener importvernet i landbrukssektoren bidrar til å svekke konkurransen i leverandørleddet og gir dagligvarebransjen en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler om innkjøpspriser og betingelser med leverandører, blant annet gjennom færre reelle utsidealternativer. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har uttalt at importvernet svekker konkurransen i leverandørleddet, og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge. Disse medlemmer viser videre til at prisveksten på flere matvarer fra landbruket har vært høy og at prisene blant annet påvirkes av forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører, samt effekter fra jordbruksoppgjøret.

Disse medlemmer understreker at støtteordninger for klima- og miljøtiltak i matsektoren bør utformes teknologinøytralt, med vekt på dokumenterbar miljø- og klimaeffekt fremfor hvilken teknologi som benyttes. Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang av dagens regelverk og støtteordninger som skal stimulere til mer klima- og miljøvennlig jordbruk og matproduksjon.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for en landbrukspolitikk som skal sikre matsikkerhet og beredskap, øke verdiskapingen og sikre bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.

Disse medlemmer mener bonden må gjenreises som selvstendig næringsdrivende, som har det meste av sin inntjening fra å produsere og selge gode produkter som det er etterspørsel etter i markedet.

Disse medlemmer vil prioritere å stimulere produksjonen til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt for bonden å produsere plantebasert mat som korn, frukt og grønnsaker.

Disse medlemmer vil understreke at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat av beste kvalitet, og norsk jordbruk og matindustri skal produsere varer som norske forbrukere etterspør. Disse medlemmer mener at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Samtidig er det bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbrukervaner og endrede markedsforhold, og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør i et stadig mer krevende internasjonalt marked.

Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men det er ikke gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene. Disse medlemmer er bekymret for at jordbrukspolitikken i for stor grad er preget av en sammensatt målstruktur og et komplekst virkemiddelsystem, noe som tydelig kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket, Dokument 3:12 (2009–2010). Undersøkelsen trekker bl.a. frem at det finnes motstridende mål innenfor jordbrukspolitikken som gjør det særlig vanskelig å følge opp den nasjonale politikken regionalt. Herunder pekes det på motsetningen mellom målet om en effektiv og lønnsom drift og målene om et småskala- og variert distriktsjordbruk, et sterkt jordvern og ivaretakelse av miljøhensyn. Konkretiseringen av de overordnede målene skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Ifølge Riksrevisjonen medfører forhandlingselementet mellom staten og landbrukets aktører knyttet til avtaleinstituttet en risiko for at de overordnede målene Stortinget har satt for jordbrukspolitikken, i for liten grad styrer utformingen av de konkrete virkemidlene.

Disse medlemmer viser også til at Norge har det høyeste nivået av landbruksstøtte av alle OECD-land, og 59 pst. av bøndenes inntekter kommer fra statlige støttetiltak. I tillegg kan de mange og til dels uoversiktlige ordningene i jordbrukspolitikken tilskrives forhandlingsinstituttet som har åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det er fortsatt nesten 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet er et resultat av at det over tid har vært en ambisjon om å detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen bør. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig at de årlige jordbruksforhandlingene særlig vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen. På sikt vil det være nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk for å modernisere og forenkle den, og det bør vurderes endringer i jordbruksoppgjøret og integrere det tettere i den øvrige økonomiske politikken.

Disse medlemmer vil understreke at Norge står foran en krevende økonomisk omstilling, og at det i større grad bør stimuleres til vekst i privat og konkurranseutsatt næringsliv, enn det regjeringen legger opp til. Det må både legges til rette for at flere næringer i Norge styrker seg, og at det skapes nye verdier og flere arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å lykkes hvis de rette valgene tas, og vi ikke utsetter gjennomføring av nødvendige endringer. Disse medlemmer vil understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at det er viktig å gi den enkelte næringsutøver større frihet til å utnytte ressursene på gården mer effektivt. Innenfor det tradisjonelle, norske jordbruket er det behov for modernisering av driften med mer rasjonelle driftsenheter og mer effektiv produksjon. Ny teknologi gir bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene som er på gården. Innenfor annen landbruksbasert næring er det også behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet og sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke at det å øke verdiskapingen i jordbruket innebærer å utnytte markedsmulighetene i verdikjeder for matvarer, øke konkurransen og konkurranseevnen for effektivitet i matvaresystemet og å redusere de høye kostnadene på innsatsfaktorene. Imidlertid er det slik at understøttede priser og regulerte markeder reduserer insentivene for verdiskaping. Ikke minst er det også store muligheter i produksjon av lokal- og spesialmat – varer som det er en høyere betalingsvilje for, og som kan bygge på unike lokale forutsetninger, i motsetning til den generiske produksjonen dagens jordbrukspolitikk insentiverer.

Disse medlemmer viser til at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke, samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus og tiltak, og resultatene uteblir.

Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg til klimamål og en streng miljøpolitikk sammen med andre land. Disse ambisjonene gjenspeiles ikke i landbrukspolitikken. Regjeringen fremstår som handlingslammet knyttet til klimapolitikken på landbruksfeltet. Riksrevisjonens Undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket, Dokument 3:13 (2024–2025), bekrefter dette. Der konkluderes det med at det ikke vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner i jordbruket innen 2030 fordi regjeringen samlet sett ikke har lagt til rette for det, at Landbruks- og klimadepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at arbeidet med å redusere utslipp gjennom endrede forbruksmønster er preget av manglende ansvarsplassering og svak fremdrift.

Disse medlemmer mener at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren. Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er aktuelle områder å se nærmere på.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats for disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon.

Dette medlem mener man må vekk fra den rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere alle varer i tide, spesielt når det kommer til matvarer. Derfor trengs et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres på norske arealressurser. Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem viser til at lønnsomheten i jordbruket i dag er veldig lav, det legges ned bruk daglig, og mange unge ønsker ikke å ta over gården. For å snu dette må vi gi bonden en lønn å leve av. Derfor må inntektsgapet mellom den norske bonden og andre aktører i samfunnet tettes.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte må gis på grunnlag av lokale geografiske forhold og økologi, og til små og mellomstore bruk.

Dette medlem vil ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det skjer kun ved rekruttering til jordbruket over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk at små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til.

Dette medlem mener det bør være en selvfølge at bønder skal ha like muligheter til å ta ut fødsels- og foreldrepermisjon som andre grupper i samfunnet. I dag er dette i praksis vanskelig for 88 pst. av bøndene, som har annet arbeid ved siden av gårdsdriften. På grunn av krav til samordning får denne gruppen redusert tilskuddet de får til avløser på gården, mot foreldrepenger og andre ytelser fra Nav. Det fører til at mange bønder må stelle dyr og ta tunge tak i fjøset lenge før kroppen er klar for det. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å fjerne samordningskravet for fødselspenger og for de første 16 dagene. Dette tiltaket vil bidra til både likestilling og rekruttering til jordbruket.

Dette medlem ønsker et jordbruk med best mulig dyrevelferd, og viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2018 slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparinger. Dette er alvorlig og må ryddes opp i. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet blir foreslått styrket. I tillegg setter Sosialistisk Venstreparti av midler til å styrke veterinærdekningen i hele landet.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for å redusere kjøttforbruk basert på importerte fôrråvarer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for at maten som er produsert i Norge faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn og at underutnyttede ressurser tas i bruk.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de foreslåtte kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.

4.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem understreker at Senterpartiet bygger sin politikk på prinsippet om å utvikle samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nær folk og små forskjeller. Et livskraftig næringsliv og et velfundert landbruk er grunnleggende for verdiskaping, beredskap og bosetting i hele landet.

Dette medlem vil understreke at landbruket er en bærebjelke i norsk matsikkerhet og beredskap. Videre viser dette medlem til at Senterpartiet jobber kontinuerlig med tiltak for å sikre rettferdig inntekt for bønder, styrke jordvernet og øke selvforsyningsgraden basert på norske ressurser. Dette medlem mener i den sammenheng at det er spesielt viktig å legge til rette for rekruttering til næringen, bedre veterinærdekning, samt stimulere til investeringer som sikrer framtidsrettet drift.

Dette medlem vil også vise til behovet for midler til klimatilpasning og bærekraftige løsninger i landbruket, og herunder trekke frem at Senterpartiet mener tiltak for biogassproduksjon og aktivt skogbruk må prioriteres høyt.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en klimapolitikk som kutter utslipp og samtidig styrker verdiskaping og beredskap. Dette medlem mener det er feil å prioritere symbolpolitikk og kostbare tiltak uten reell effekt, som ikke fungerer i praksis. Dette medlem mener klimatiltak må ta utgangspunkt i norske forhold og bygge på bruk av lokale ressurser og stimulere til bærekraftige verdikjeder. Dette medlem viser til at dette er grunnlaget for flere av Senterpartiets prioriteringer, herunder satsinger som tiltak for økt biogassproduksjon og klimatiltak i skog som planting og ungskogpleie. Disse tiltakene gir både utslippskutt og nye arbeidsplasser, de bidrar til trygghet og selvforsyning. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet slik at det grønne skiftet skjer gjennom praktiske løsninger – ikke ved å påføre folk og bedrifter uforutsigbare kostnader.

4.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke myndighetenes viktigste jobb er å sikre befolkningens tilgang på sikker, sunn og trygg mat. Landbruket er grunnlaget for matsikkerheten, og for aktivitet, bosetting og trivsel i levende bygder, og urolige tider tydeliggjør hvor viktig matberedskap og selvforsyning er.

Dette medlem viser til at Stortinget har satt mål om å øke sjølforsyningsgraden i Norge til over 50 pst. Skal Norge nå et slikt mål trengs det målrettede tiltak for å produsere mat på norske ressurser, og for å gjøre inntekten, arbeidshverdagen og livet som bonde attraktivt.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett vil vri deler av landbrukssubsidiene bort fra kraftfôrintensive produksjoner og over til produksjoner basert på norske ressurser. I det alternative budsjettet settes det av penger til å ta mer av jorda i Norge i bruk, ved å gi støtte til grovfôrproduksjon, drenering og jordforbedring, og ved å styrke forsøksordninga med teigbaserte tilskudd.

Dette medlem viser til at velfungerende velferdsordninger er viktig for at folk skal gå inn i, og stå i jobben som bønder og matprodusenter. Bønder trenger også trygghet ved svangerskap, fødsel og sykdom, slik som den øvrige befolkningen. Dessverre gjør dagens regelverk det vanskelig for bønder å leie inn hjelp ved sykdom, svangerskap eller barsel. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker velferdsordningene slik at bønder ikke skal trenge å gå i fjøset høygravide eller rett etter fødsel, gjennom å avvikle samordningsregelen for avløsertilskudd.

Videre vil dette medlem vise til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett i tillegg til det frivillige skogvernet flytter midler fra hogst i gammel og vanskelig tilgjengelig skog, til en overgang til naturvennlig fleralderskogbruk. Videre setter Rødt av midler i det alternative budsjettet til å sikre at vi har veterinærer over hele landet, og til å etablere et senter for alternativer til dyreforsøk, og styrker også Matsentralenes arbeid med å bekjempe matkasting og hjelpe folk som lever i fattigdom.

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig sunn og bærekraftig mat på de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som fremmer god dyrevelferd og biologisk mangfold, bygger opp jordhelsa, slipper ut minst mulig klimagasser og binder karbon. Målet om økt selvforsyning tilsier dessuten en økt innsats for mer produksjon av grønnsaker, frukt og plantebasert protein i Norge. Dette medlem viser videre til at Stortinget nylig har vedtatt et mål om at 10 pst. av matproduksjonen i Norge skal være økologisk sertifisert. En realisering av dette målet forutsetter en aktiv politikk for å fremme norsk økologisk mat i alle ledd av matsystemet, fra bonde til forbruker og i offentlige anskaffelser.

Dette medlem viser til at skog samlet sett utgjør Norges mest artsrike økosystem, og halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Dette medlem viser til ny rødliste for naturtyper i Norge som ble lansert av Artsdatabanken 26. november 2025. Resultatene viser den alvorlige tilstanden for norsk natur, spesielt skog. Hele 70 pst. av naturtypene i skog er rødlistet og én av tre naturtyper i skog er truet og står i fare for å forsvinne for godt. Nedbygging og skogsdrift pekes på som de viktigste påvirkningsfaktorene for den store andelen av rødlistede naturtyper i skog. I Naturindeksen for Norge i 2025 er skog blant økosystemene som får lavest score på biologisk mangfold.

Dette medlem viser til at Stortingets mål om 10 pst. vern i produktiv skog innebærer 90 pst. drift i produktiv skog. Stans i tapet av biomangfold i skogen kan derfor ikke bare løses med vern. Det er avgjørende at kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen, ved å legge om til hogst- og driftsmetoder som er mer skånsomme for artsmangfoldet i skogen. Dette gjelder særlig i gammel og artsrik skog. Dette medlem vil understreke viktigheten av økt kunnskap og kartlegging i felt av naturskognær skog, for å kunne tilpasse forvaltning av disse arealene, og unngå at naturskogene flatehogges før de er kartlagt.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.

4.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et aktivt, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk som forvalter ressurser til matproduksjon i hele landet. Det må være plass til små, mellomstore og større bruk. For at dette skal være mulig må bonden ha en inntekt som er til å leve av.

Dette medlem understreker at Norsk landbruk er en viktig del av næringslivet, som bidrar til bosetting, aktivitet, arbeidsplasser, vedlikehold av kulturlandskap og betydelige ringvirkninger i mange lokalsamfunn over hele landet.

Dette medlem peker på at jordbruk og skogbruk spiller en viktig rolle i det grønne skiftet og er en nøkkelaktør i morgendagens grønne næringsliv. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk, er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Dette medlem understreker også at økt lønnsomhet er den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er en tydelig forsvarer av forhandlingsinstituttet mellom staten og jordbrukets faglag. Videre vil dette medlem understreke at det er viktig å videreføre samvirkebaserte markedsordninger med henteplikt av blant annet dyr, melk og egg, og årlige jordbruksforhandlinger. Dette medlem vil også betone viktigheten av å sikre et velfungerende importvern for norsk matproduksjon samt å beholde bo- og driveplikten.

Dette medlem viser til at et av de viktigste målene for norsk landbruk er å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, korrigert for importert fôrråvare. Dette medlem mener at familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Skal vi nå målet om økt selvforsyning, må hele landet tas i bruk, og vi trenger innovative bønder som ser muligheter og ønsker å investere i gårdsvirksomhet.

Dette medlem mener det er behov for å styrke skognæringen i større grad. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge og kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært tydelig mot regjeringens plan om CO₂-avgift på mineralgjødsel. Dette vil neppe kutte nevneverdige utslipp, men vil tvert om føre til mindre matproduksjon. Dette medlem synes det er bra at årets budsjettforhandlinger førte til at en slik avgift ikke innføres, men vil samtidig advare mot at lignende avgifter fra jordbruket kan bli foreslått fra regjeringen senere.

4.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 11

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

Kap.	Post	Formål	Prop. 1 S(2025–2026)	A, SV, Sp, R og MDG	FrP	H	SV	R	MDG	KrF
Utgifter rammeområde 11 (i tusen kroner)
1100		Landbruks- og matdepartementet
	1	Driftsutgifter	192 050	191 450(-600)	192 050(0)	192 050(0)	192 050(0)	192 050(0)	192 050(0)	192 050(0)
1115		Mattilsynet
	1	Driftsutgifter	1 681 919	1 701 919(+20 000)	1 681 919(0)	1 681 919(0)	1 706 919(+25 000)	1 716 919(+35 000)	1 731 919(+50 000)	1 681 919(0)
1135		Veterinærinstituttet
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	118 494	124 494(+6 000)	118 494(0)	118 494(0)	118 494(0)	128 494(+10 000)	130 494(+12 000)	118 494(0)
1136		Norsk institutt for bioøkonomi
	50	Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap	279 978	279 378(-600)	279 978(0)	279 878(-100)	279 978(0)	279 978(0)	279 978(0)	279 978(0)
1138		Støtte til organisasjoner m.m.
	70	Støtte til organisasjoner	51 460	51 460(0)	41 168(-10 292)	54 060(+2 600)	631 460(+580 000)	62 460(+11 000)	64 910(+13 450)	51 460(0)
	72	Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk	9 406	9 406(0)	0(-9 406)	4 906(-4 500)	10 406(+1 000)	9 406(0)	10 306(+900)	9 406(0)
	73	Nasjonalt senter for fjellandbruk	4 358	4 358(0)	0(-4 358)	0(-4 358)	4 358(0)	4 358(0)	4 358(0)	4 358(0)
	75	Dyrsku'n	1 190	2 990(+1 800)	1 190(0)	1 190(0)	2 190(+1 000)	1 190(0)	1 190(0)	2 990(+1 800)
	76	Rekruttering til mat- og måltidsbransjen	10 000	0(-10 000)	0(-10 000)	10 000(0)	10 000(0)	10 000(0)	10 000(0)	0(-10 000)
1139		Genressurser, miljø- og ressursregistreringer
	71	Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak	9 669	9 669(0)	9 669(0)	9 559(-110)	9 669(0)	9 669(0)	9 669(0)	9 669(0)
1142		Landbruksdirektoratet
	1	Driftsutgifter	317 800	317 100(-700)	317 800(0)	301 910(-15 890)	317 800(0)	317 800(0)	317 800(0)	317 800(0)
	21	Spesielle driftsutgifter – beredskapslagring av korn	81 500	81 500(0)	81 500(0)	87 500(+6 000)	86 500(+5 000)	81 500(0)	81 500(0)	81 500(0)
	60	Tilskudd til veterinærdekning	207 032	237 032(+30 000)	207 032(0)	207 032(0)	247 032(+40 000)	227 032(+20 000)	222 032(+15 000)	332 032(+125 000)
	80	Beredskapslager matmel	0	1 000(+1 000)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
	81	Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark	0	19 000(+19 000)	14 000(+14 000)	14 000(+14 000)	14 000(+14 000)	0(0)	14 000(+14 000)	14 000(+14 000)
1149		Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket
	52	Tilskudd til fleralderskogbruk	0	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	25 000(+25 000)	0(0)
	60	Flaskehalsprosjekter for veier for skogbruket	0	25 000(+25 000)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)	0(0)
	71	Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket	37 932	57 932(+20 000)	53 932(+16 000)	37 932(0)	-68(-38 000)	22 932(-15 000)	12 932(-25 000)	37 932(0)
	73	Tilskudd til skog- og klimatiltak	56 000	86 000(+30 000)	66 000(+10 000)	56 000(0)	9 000(-47 000)	39 000(-17 000)	38 000(-18 000)	56 000(0)
1150		Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
	50	Tilskudd til Landbrukets utviklingsfond	2 640 253	2 640 253(0)	2 098 753(-541 500)	2 448 503(-191 750)	2 590 253(-50 000)	2 682 253(+42 000)	3 010 253(+370 000)	2 640 253(0)
	70	Markedstiltak	317 550	317 550(0)	317 550(0)	317 550(0)	317 550(0)	317 550(0)	367 550(+50 000)	317 550(0)
	73	Pristilskudd	6 601 303	6 601 303(0)	6 601 303(0)	6 601 303(0)	6 601 303(0)	6 601 303(0)	6 101 303(-500 000)	6 601 303(0)
	74	Direkte tilskudd	17 886 445	17 886 445(0)	14 477 552(-3 408 893)	16 302 145(-1 584 300)	17 886 445(0)	17 906 445(+20 000)	17 886 445(0)	17 886 445(0)
	78	Velferdsordninger	2 041 741	2 041 741(0)	2 041 741(0)	2 041 741(0)	2 041 741(0)	2 351 741(+310 000)	2 041 741(0)	2 041 741(0)
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	51	Tilskudd til Reindriftens utviklingsfond	81 800	81 800(0)	81 800(0)	81 800(0)	81 800(0)	101 800(+20 000)	81 800(0)	81 800(0)
	75	Kostnadssenkende og direkte tilskudd	153 300	153 300(0)	102 747(-50 553)	153 300(0)	153 300(0)	153 300(0)	153 300(0)	153 300(0)
1152		Bionova
	70	Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket	185 000	185 000(0)	0(-185 000)	0(-185 000)	185 000(0)	235 000(+50 000)	685 000(+500 000)	185 000(0)
1161		Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn
	75	Oppsyn i statsallmenninger	16 337	18 837(+2 500)	16 337(0)	16 337(0)	16 337(0)	16 337(0)	16 337(0)	16 337(0)
		Sum utgifter rammeområde 11	34 191 778	34 335 178(+143 400)	30 011 776(-4 180 002)	32 228 370(-1 963 408)	34 722 778(+531 000)	34 677 778(+486 000)	34 699 128(+507 350)	34 322 578(+130 800)
Inntekter rammeområde 11(i tusen kroner)
		Sum inntekter rammeområde 11	307 190	307 190(0)	307 190(0)	307 190(0)	307 190(0)	307 190(0)	307 190(0)	307 190(0)
		Sum netto rammeområde 11	33 884 588	34 027 988(+143 400)	29 704 586(-4 180 002)	31 921 180(-1 963 408)	34 415 588(+531 000)	34 370 588(+486 000)	34 391 938(+507 350)	34 015 388(+130 800)

4.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1100 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Landbruks- og matdepartementet.

Flertallet viser til budsjettforliket og videre til anmodningsvedtak vedtatt 5. desember 2025, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke sende forslag om mineralgjødselavgift på høring, og skal avslutte prosessen med å innføre en slik avgift.»

4.4.2 Kap. 1135 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1135 post 50 foreslås økt ytterligere med 6 mill. kroner for å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Bevilgningen kan brukes til realisering av et norsk 3R-senter, dersom det samlet sett gir fornuftig ressursbruk av disse midlene.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at Mattilsynet mottar et høyt antall bekymringsmeldinger om brudd på dyrevelferdsloven, og at det er viktig å styrke kapasiteten til å gjøre nødvendige fysiske tilsyn med dyrevelferd i Norge, både for produksjonsdyr og selskapsdyr.

Flertallet viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1115 post 1 foreslås økt med 20 mill. kroner til Mattilsynet til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Mattilsynet har blitt et veldig stort statlig tilsyn med et stort og bredt ansvarsområde. Disse medlemmer er av den oppfatning at det kan være klokt med en total gjennomgang av Mattilsynets mandat, ansvarsområdet og tilgang på ressurser – både faglig og økonomisk – for å sørge for at Mattilsynet er best mulig rustet til å bidra til trygg mat og best mulig dyre- og plantevelferd, samtidig som Mattilsynet på en best mulig måte ivaretar næringslivets behov og ønsker. Arbeidet med eksportlisenser og helsesertifikat må effektiviseres og styrkes. Disse medlemmer er tydelig på at manglende effektivitet eller mangel på ressurser i Mattilsynet ikke kan forhindre norsk næringslivs eksportmuligheter.

4.4.4 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der Plantearvenprisen avvikles. Priser kan forvaltes av private initiativ og frivillighet.

4.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon i støtten til organisasjoner på 10 mill. kroner. Disse medlemmer er av den oppfatning at som hovedregel bør organisasjoner støttes av sine medlemmer. Disse medlemmer mener Matsentralen bør skjermes fra kuttet og berømmer det gode arbeidet som gjøres. Disse medlemmer mener likevel det er for vanskelig å gi bort mat gratis, og viser til at Espa Bolleland måtte betale merverdiavgift for boller de ga bort etter steinskredet på E6. Disse medlemmer mener det er negativt både for det generelle problemet knyttet til matsvinn og ikke minst for de som skulle trenge mat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en ordning for å frita utdeling av gratis varer med kort holdbarhet for merverdiavgift.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett for 2026, der det bevilges 2 mill. kroner mer til Matsentralen, 300 000 kroner til mat og helse i skolen og 300 000 kroner til stiftelsen Geitmyra matkultursenter for barn.

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at landbruket styres best gjennom markedsmekanismene, og at det bør være i næringens egen interesse å i større grad bidra økonomisk til kunnskapsutvikling om økologisk landbruk siden det finnes etterspørsel for økologiske produkter i forbrukermarkedet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på 9,4 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett for 2026, der støtte til stiftelsen reduseres med 4,5 mill. kroner.

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener prioriteten i landbrukspolitikken må være å dekke forbrukernes behov for norskproduserte matvarer, fremfor at staten skal benytte insentiver for hvordan landbruket skal være.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en reduksjon til Nasjonalt senter for fjellandbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til partiets alternative budsjett for 2026, der hele bevilgningen til Nasjonalt senter for fjellandbruk kuttes.

Post 75 Dyrsku’n

Post 76 Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1138 post 76 foreslås redusert med 10 mill. kroner for å kutte regjeringens satsing på en ordning med rekruttering til mat- og serveringsbransjen.

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der Jordvernprisen og Kulturlandskapsprisen avvikles. Det bør ikke være en statlig oppgave å dele ut en rekke priser.

4.4.7 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der driftsutgiftene reduseres med 15,9 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – beredskapslagring av korn

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der det bevilges 6 mill. kroner til beredskapslagring av såkorn hos private aktører. Dette for å styrke den norske beredskapen og muligheten til å opprettholde kornproduksjon ved en eventuell krise.

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til bevilgningsøkningen over kap. 1142 post 60 på 30 mill. kroner. Flertallet viser til den alvorlige situasjonen med presset veterinærdekning i distriktene og understreker behovet for å styrke ordninger som sikrer tilgang til veterinærtjenester over hele landet. Flertallet mener det er nødvendig med en helhetlig satsing som både ivaretar beredskap, rekruttering og stimuleringstiltak.

Flertallet er enig om en fordeling av disse midlene, herunder 16 mill. kroner til vaktdistriktene, som tilsvarer om lag 100 000 kroner per distrikt.

Videre er flertallet enig om at mentorordningen for veterinærer må videreføres og styrkes. Flertallet legger til grunn at de 4 mill. kroner som regjeringen har foreslått til tiltak for bedre veterinærdekning i distriktene, i sin helhet benyttes til mentorordningen, og at bevilgningen økes med minimum 2 mill. kroner, slik at ordningen samlet får 6 mill. kroner. Dette for å sikre videre drift av et prosjekt som har vist seg svært vellykket og nødvendig for å få nyutdannede veterinærer ut i distriktene i produksjonsdyrpraksis.

Flertallet peker også på at det er et betydelig gap mellom omsøkte stimuleringsmidler og tilgjengelige midler. Flertallet er derfor enige om at stimuleringstilskuddet skal økes med 12 mill. kroner for å sikre at distriktene med størst behov får ytterligere midler. Flertallet viser til at det er særlige utfordringer i ikke-husdyrtette områder.

Post 80 Beredskapslager matmjøl

Post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1142 post 81 foreslås økt med 19 mill. kroner til tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til disse partienes alternative budsjetter for 2026, der tilskuddet til næringsmiddelbedrifter opprettholdes på samme nivå som i 2025 for å sikre beredskapen i Nord-Norge.

4.4.8 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens naturskadeordning gir erstatning for de naturskadene det ikke er mulig å forsikre seg mot gjennom en alminnelig forsikringsordning, og de foreslåtte bevilgningene skal brukes til å dekke disse utgiftene. Disse medlemmer registrerer at utbetalinger etter naturskade tar for lang tid, og forventer at regjeringen sørger for at slike utbetalinger skjer vesentlig raskere fremover enn det man f.eks. har erfart etter «Hans» i august 2023.

4.4.9 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 60 (Ny) Flaskehalser, kan overføres

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til bevilgningsøkningen over kap. 1149 post 71, hvor 25 mill. kroner er øremerket til utbedring av flaskehalser for veier for skogbruket. Ordningen på posten forvaltes av Landbruksdirektoratet og benyttes til private skogsveiprosjekter. Flertallet viser til at formålet med bevilgningen er å styrke infrastrukturen for tømmertransport, men at disse midlene er tiltenkt kommunale og fylkeskommunale veier der flaskehalser hindrer effektiv transport.

Flertallet foreslår derfor at det opprettes en ny post 60 under kap. 1149, og at de 25 mill. kronene som er øremerket, omposteres dit, slik at de kan fordeles til kommunale og fylkeskommunale veiprosjekter. Flertallet mener dette vil bidra til å sikre bedre fremkommelighet for tømmertransport og styrke verdikjeden i skogbruket.

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Flertallet er enige om at skogsbilveier i områder rammet av uværet Amy bør prioriteres for nye prosjekter i 2026, der dette er samfunnsøkonomisk forsvarlig ut fra hensynet til å sikre verdiene i vindfall før de forfaller.

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at klima- og miljøordninger bør innrettes slik at det er effekten av bruk av teknologi som blir vurdert. Utviklingen av ny teknologi skjer løpende, og det er viktig at ordninger ikke retter seg utelukkende til én eller noen få teknologier. Teknologinøytrale støtteordninger vil kunne gjøre det lettere å implementere ny teknologi raskere og skape sunn konkurranse mellom ulike tilbydere. Samtidig må ny teknologi kunne sannsynliggjøre at den ikke gir andre vesentlige skader på miljøet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å presisere at aktivt skogbruk er et avgjørende viktig klimatiltak både for Norge og verden. Skog pleies aktivt, med planting, ungskogpleie, hogst og videreforedling med bruk av tre i alt fra bygg til møbler, er avgjørende viktige bidrag for å binde CO₂. Fakta er at skog som forvaltes og pleies aktivt, binder mye mer CO₂ enn vernet skog som blir gammel og råtner. Disse medlemmer mener at skogen må regnes med i Norges klimaregnskap. Disse medlemmer foreslår derfor i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen til skog- og klimatiltak med 10 mill. kroner, i tråd med ønsket om å bruke skogen mer aktivt i klimaarbeidet og at skogen skal tas med i klimaregnskapet.

4.4.10 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk landbruks konkurranseevne må styrkes, slik at næringen kan baseres på markedsøkonomiske prinsipper, slik som næringslivet ellers. Disse medlemmer mener dagens landbrukspolitikk baserer seg på utdaterte markedspolitiske prinsipper, der fraværet av markedsmekanismer er stort. Disse medlemmer mener en industrialisering av landbruket, der bøndene anses som selvstendig næringsdrivende, vil være med på å stimulere til vekst og lønnsomhet i landbruket. Disse medlemmer viser til at andre matprodusenter, som fiskerinæringen, produserer store mengder mat uten å motta statlig støtte og subsidier. Disse medlemmer mener en fremtidsrettet landbrukspolitikk må bestå av færre politiske reguleringer, et friere mat- og handelsmarked, fjerning av tollvernet og eksponering for utenlandsk konkurranse. Disse medlemmer mener det store behovet for statlige overføringer til landbruket, i kombinasjon med streng statlig regulering, skaper en statlig maktkonsentrasjon i landbruket. Et markedsbasert landbruk vil være med på å desentralisere makten og sørge for mer makt til bøndene.

Disse medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet ønsker en landbrukspolitikk som satser på heltidsbonden. Disse medlemmer mener at de direkte tilskuddene i jordbruket i stor grad er omfordelende og favoriserer smådrift fremfor stordrift i jordbruket. Disse medlemmer mener man med dagens ordning setter distriktspolitikken foran matproduksjon. Disse medlemmer mener det er en styrke i norsk landbruk at den er til stede i alle regioner, men at hovedprioriteringen i landbruket må være en sterk matproduksjon, og at behovet for statlige overføringer blir redusert.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å redusere det direkte tilskuddet med 3 400 mill. kroner, som tilsvarer en nedjustering av tilskuddsnivået til litt over 2023-nivå. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 534 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der det gis 11 mill. kroner til drenering og 4 mill. kroner til presisjonslandbruk. Det gjøres i samme alternative budsjett en rekke forenklinger med færre tilskudd og reduksjon i tiltak til beiteområder og økologisk landbruk. Videre avvikles Bedriftsutviklingsprisen i landbruket. Det bør ikke være en statlig oppgave å dele ut en rekke priser.

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der det omdisponeres 100 mill. kroner fra pristilskudd melk til 50 mill. kroner til pristilskudd grønt og 50 mill. kroner til pristilskudd korn.

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der overføringene reduseres med 1,5 mrd. kroner.

4.4.11 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener norsk reindrift må anses som en selvstendig næring som baserer seg på markedsmekanismene. Disse medlemmer mener næringen bør utøves så fritt som mulig, og at det offentliges ansvar bør begrenses til en fornuftig ressursforvaltning av offentlige beitemarker. Disse medlemmer påpeker at reindriftsnæringen er liten i nasjonal målestokk, men har stor betydning for økonomi, sysselsetting og kultur i lokalsamfunn i nord. Disse medlemmer mener næringen først og fremst har behov for gode og forutsigbare rammebetingelser og mindre byråkrati knyttet til næringen. Disse medlemmer viser til at reindriften er en arealavhengig næring, og at et korrekt øvre reintall i forhold til beitearealer er en sentral forutsetning for at næringen oppnår målene om økt produksjon og lønnsomhet. De siste tiårene har mediebildet av reindriften vært preget av beitekrise, nedbygging av natur og beiteområder og at reindriften må sikres tilgang til nødvendige arealer.

Disse medlemmer vil påpeke at det er avgjørende at reintallet er tilpasset beitegrunnlaget for å nå målet om bærekraftig reindrift. Det er i den sammenheng viktig å påpeke at reintallet i Finnmark er nær doblet fra 1970 og fram til 2019. Disse medlemmer mener man i stor grad kan konkludere med at den store økningen i reintall er reindriftens største utfordring, uten at det er politisk vilje til å gjøre de nødvendige grepene. I dag er det meste av beitekapasiteten utnyttet maksimalt, og med de siste års gjentatte beitekriser må det gjøres nye vurderinger av om reintallet er i samsvar med beiteressursene.

Disse medlemmer viser til partiets alternative statsbudsjett, der posten for kostnadssenkende og direkte tilskudd ble foreslått redusert med 50 mill. kroner.

4.4.12 Kap. 1152 Bionova

Post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å avvikle Bionova. Posten kuttes dermed i sin helhet, med 185 mill. kroner. Disse medlemmer mener at dette ikke er et særskilt tiltak som bør prioriteres i statsbudsjettet, og at det allerede i dag finnes en rekke virkemidler som kan dekke Bionovas mandat.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der Bionova kuttes med 185 mill. kroner.

4.4.13 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Merknad

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde 11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet

4.3.2 Fremskrittspartiet

4.3.3 Høyre

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

4.3.5 Senterpartiet

4.3.6 Rødt

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

4.3.8 Kristelig Folkeparti

4.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 11

4.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 11

4.4.1 Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet

Post 1 Driftsutgifter

4.4.2 Kap. 1135 Veterinærinstituttet

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Post 1 Driftsutgifter

4.4.4 Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi

Post 50 Kunnskapsutvikling, formidling og beredskap

4.4.5 Kap. 1138 Støtte til organisasjoner m.m.

Post 70 Støtte til organisasjoner

Post 72 Stiftelsen Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)

Post 73 Nasjonalt senter for fjellandbruk

Post 75 Dyrsku’n

Post 76 Rekruttering til mat- og måltidsbransjen

4.4.6 Kap. 1139 Genressurser, miljø- og ressursregistreringer

Post 71 Tilskudd til genressursforvaltning og miljøtiltak, kan overføres

4.4.7 Kap. 1142 Landbruksdirektoratet

Post 1 Driftsutgifter

Post 21 Spesielle driftsutgifter – beredskapslagring av korn

Post 60 Tilskudd til veterinærdekning

Post 80 Beredskapslager matmjøl

Post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark, kan overføres

4.4.8 Kap. 1148 Naturskade – erstatninger

Post 71 Naturskade – erstatninger, overslagsbevilgning

4.4.9 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Post 60 (Ny) Flaskehalser, kan overføres

Post 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres

Post 73 Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres

4.4.10 Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Post 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning

Post 74 Direkte tilskudd, kan overføres

4.4.11 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Post 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres

4.4.12 Kap. 1152 Bionova

Post 70 Tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak i jordbruket

4.4.13 Kap. 1161 Myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn

Post 75 Tilskudd til oppsyn i statsallmenninger