2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 9.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 9

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss for miljøtiltak innenfor gitt garantiramme på 207 mill. kroner.

2. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

3. overskride bevilgningen under kap. 905 Norges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 923 Havforskningsinstituttet, post 21 Spesielle driftsutgifter og post 23 Oppdragsutgifter forskningsfartøy i forbindelse med gjennomføringen av bestemte oppdragsprosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede innbetalinger til disse prosjektene under henholdsvis kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse, post 3 Oppdragsinntekter og andre inntekter og kap. 3923 Havforskningsinstituttet, post 1 Oppdragsinntekter og post 2 Oppdragsinntekter forskningsfartøy. Ved beregning av beløp som kan overføres til påfølgende år under de nevnte utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinntekter og mindreinntekter regnes med, samt eventuell inndekning av foregående års overskridelse på posten.

4. overskride bevilgningen under kap. 912 Klagenemndssekretariatet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelle saksomkostninger knyttet til endring av påklagde vedtak til fordel for en part i medhold av forvaltningsloven § 36 i saker som behandles av klagenemndene som Klagenemndssekretariatet betjener.

5. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter for å dekke eventuelt erstatningsansvar for staten etter inngrep som følge av en markedsetterforskning.

6. overskride bevilgningen under kap. 911 Konkurransetilsynet, post 21 Spesielle driftsutgifter dersom Konkurransetilsynet må tilbakebetale renter på et overtredelsesgebyr gitt i medhold av konkurranselovens § 29 femte ledd som enten er satt ned eller frafalt etter klage eller søksmål.

7. overskride bevilgningen under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 32 Nytt sjøfibersamband til Svalbard og Jan Mayen innenfor en totalramme på 2 835 mill. kroner.

8. overskride bevilgningen under kap. 915 Regelrådet, post 1 Driftsutgifter med inntil 2 mill. kroner som følge av usikkerhet om størrelse på ekstraordinære utgifter i forbindelse med vedtatt nedleggelse av virksomheten. Fullmakten skal først benyttes etter samråd med Finansdepartementet.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Norsk nukleær dekommisjonering og Institutt for energiteknikk fullmakt til å foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger innenfor en samlet ramme på inntil 1 420 mill. kroner under kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering, post 21 Spesielle driftsutgifter.

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

   Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
   907		Norsk nukleær dekommisjonering
   	60	Tilskudd til kommuner	14,7 mill. kroner
   	70	Tilskudd til organisasjoner	2,7 mill. kroner
   951		Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
   	70	Tilskudd til overvåkingsprogram	9,3 mill. kroner
   2421		Innovasjon Norge
   	50	Tilskudd til etablerere og bedrifter, inkl. tapsavsetninger	800 mill. kroner
   	71	Innovative næringsmiljøer	120 mill. kroner
   	75	Grønn plattform	700 mill. kroner
   	76	Miljøteknologi	645 mill. kroner
   2426		Siva SF
   	71	Tilskudd til testfasiliteter	64,5 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 290,82 mill. euro i tillegg til foreslått bevilgning for å delta i de industrirettede programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 348,2 mill. euro.

3. gi tilsagn om tilskudd til tapsavsetning for norsk deltakelse i InvestEU med inntil 641,4 mill. kroner under kap. 924 Internasjonale samarbeidsprogrammer, post 70 Tilskudd og fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling av tilskudd før det er behov for å dekke de aktuelle utgiftene.

VI

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 350 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 1 280 mill. kroner.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om garantier for inntil 1 000 mill. kroner for lån innenfor ordningen med Grønn industrifinansiering, men slik at total ramme for garantier og lån ikke overstiger 4 100 mill. kroner for ordningen.

3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 155 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning.

4. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland samt innenfor en øvre rammebegrensning på syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

5. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien.

6. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri.

7. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

8. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 630 mill. kroner under risikoavlastningsordningen for norsk eksport til Ukraina.

VII

Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan inngå standardavtaler for leie av grunn til bolig- og næringsformål på Svalbard med garantier overfor långiver som har pant i bygg som står på statens grunn. Garantiansvar kan kun utløses dersom staten sier opp avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet garantiramme for avtalene begrenses oppad til 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 86 Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard innenfor en ramme på 10 mill. kroner.

VIII

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 mill. euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet kapittel III.

2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

IX

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på 3 000 mill. kroner, herav inntil 900 mill. kroner til grønne vekstlån.

2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 3 500 mill. kroner.

3. gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån under eksportkredittordningen uten en øvre ramme.

4. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om lån innenfor ordningen for Grønn industrifinansiering innenfor en samlet øvre ramme av utestående og forpliktede lån og garantier på inntil 4 100 mill. kroner.

X

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til særskilte prosjekter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

2. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 225 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak i gruveområdet i Folldal.

XI

Fullmakt til å overføre ubrukte midler i reguleringsfond

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å overføre eventuelt mindreforbruk til forvaltning av eksportkredittordningen til et reguleringsfond, begrenset slik at maksimalt innestående på reguleringsfondet ved utløpet av budsjettåret er 5 pst. av bevilgningen på kap. 2460 Eksportfinansiering Norge, post 24 Driftsresultat i 2026.

XII

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XIII

Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge anledning til å erverve og avhende aksjer og opsjoner med formål å få dekning for krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierskapet skal være midlertidig.

XIV

Endringer i statlige eier- og låneposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Akastor ASA helt eller delvis.

2. gjennom salg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner redusere eierskapet i Mesta AS delvis.

3. redusere deltakelsen i obligasjonslån utstedt av Norwegian Air Shuttle ASA helt eller delvis.

XV

Salgsfullmakt og nettobudsjettering av salgsomkostninger

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan avhende ikke-aktive gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntekter fra salg av gruveeiendom.

XVI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan gi Eksportfinansiering Norge fullmakt til å føre inntekter fra garantiordningene mot mellomværendet med statskassen. Mellomværendet utlignes i påfølgende periode når inntektene blir overført til de enkelte garantiordningene.

XVII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 606, 31. mai 2022, oppheves.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til 8 953 754 000 kroner.

2.3 Generelle merknader

2.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at næringspolitikken skal bidra til å løse de store utfordringene i samfunnet. Selv i en urolig tid skal en aktiv næringspolitikk bidra til å skape flere arbeidsplasser rundt om i hele landet, øke fastlandseksporten og samtidig kutte utslipp.

En god næringspolitikk er en essensiell del av en god velferdspolitikk. Gjennom økt verdiskaping skapes rom for velstandsøkning. Et samfunn som deler på godene, skaper også mer.

Disse medlemmer mener det norske næringslivet og den norske økonomien tjener på en aktiv næringspolitikk. Staten skal ta i bruk hele verktøykassen for å få på plass nødvendig infrastruktur, inngå partnerskap, bidra med kapital og annen risikoavlastning og bruke den offentlige innkjøpsmakten til å stille krav og skape sterke hjemmemarkeder. Gjennom Norgesmodellen arbeider regjeringen kontinuerlig med å forbedre måten alle offentlige aktører bruker sin innkjøpsmakt på til å kreve anstendige arbeidsforhold, kvalitet og klimakutt. Disse medlemmer viser til at Norge har et sterkt, mangfoldig og geografisk spredt næringsliv. Store og små bedrifter samarbeider og konkurrerer over hele landet i bredden av sektorer. Disse medlemmer viser til at regjeringen også har ambisjoner for å utvikle et bærekraftig norsk reiseliv framover, som er en viktig distriktsnæring.

Industrien i Norge er verdensledende innenfor flere felt. Disse medlemmer viser til regjeringens mål om en økning i norsk fastlandseksport på 50 pst. innen 2030. En omstilling av økonomien i kombinasjon med ønsket om økt verdiskaping krever at flere norske bedrifter også selger sine varer og tjenester i utlandet. Gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer» har regjeringen lagt grunnlaget for at flere bedrifter skal få støtte og hjelp til å eksportere mer.

I urolige tider er regjeringen opptatt av å styrke landets strategiske verdikjeder, og er derfor opptatt av å ha et godt samarbeid med Europa, og har satt i gang tiltak for å få fart på mineralaktiviteten i Norge.

Regjeringens ambisjon er at Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive virksomhet i, og at flere gründere skal kunne lykkes med å bygge gode, vekstkraftige bedrifter. Regjeringen har vedtatt årlige forenklinger for næringslivet tilsvarende 7 mrd. kroner.

Privat eierskap er, og skal være, hovedregelen i det norske næringslivet. Samtidig vil det innenfor enkelte områder være riktig å bruke statlig eierskap for å sikre nasjonal kontroll over energi- og naturressurser, viktig infrastruktur og strategisk viktige deler av norsk økonomi.

Disse medlemmer viser til at Norge er et godt land for privat næringsliv og kapital. I en ekstraordinær tid forventes det også at næringslivet stiller opp for og med fellesskapet. Likevel vil disse medlemmer vise til at skattenivået ikke er til hinder for sterk vekst og nye etableringer i by og bygd. Disse medlemmer mener at regjeringen gjennom sine prioriteringer i Prop. 1 S (2025–2026) viser en tydelig retning og ambisjon for grønn omstilling av næringslivet, og for tilrettelegging for å mobilisere privat kapital til økte investeringer på fastlandet. Slik kan det skapes nye verdier, flere arbeidsplasser i hele landet og kraftfulle kutt i utslippene.

2.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett, som presenterer hvordan partiet vil legge til rette for økt verdiskaping og vekst i privat sektor i form av en næringspolitikk med mindre statlig innblanding samt lavere skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den viktigste faktoren for en vellykket næringspolitikk er et fritt marked, med lave skatter og avgifter, mindre regulering og mer frihet til hver enkelt næringsdrivende. Disse medlemmer er av den oppfatning at mindre politisk innblanding, styring og regulering skaper mer nyskaping og innovasjon i privat sektor. Disse medlemmer mener at grunnfundamentet i et velferdssamfunn og en sunn økonomi er privat næringsliv og initiativ som skaper verdier og arbeidsplasser i hele landet.

Disse medlemmer mener det er avgjørende for videre vekst og verdiskaping at næringslivet har trygge og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener derfor det er svært alvorlig at trygge og forutsigbare rammevilkår ikke lenger kan tas for gitt, etter at regjeringen Støre har innført omveltende endringer i skattene. Dette ble gjort uten forvarsel og uten tilstrekkelig utredning eller dialog med næringslivet selv. Slike omveltende endringer kan være med på å gjøre lønnsomme langtidsinvesteringer ulønnsomme, og gjør at viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn kan gå tapt. Disse medlemmer er bekymret for at det i denne stortingsperioden vil bli mer usikkerhet for næringslivet når regjeringen skal forsøke å sikre et flertall bestående av fem partier.

Disse medlemmer mener reduksjon av skatter og avgifter er nødvendig for å sikre næringslivet økonomisk handlefrihet. Disse medlemmer påpeker at kapitalmangelen er stor blant mange bedrifter som følge av prisvekst, renter og økte skatter. Disse medlemmer mener derfor lavere skatter og avgifter er nødvendig for å sikre bedriftenes kapital. Disse medlemmer påpeker at eierbeskatningen har økt med 108 pst. siden 2021 og at Norge har høyest eierskatt av alle OECD-land, ifølge en rapport fra Menon Economics fra november 2024. Disse medlemmer mener formuesskattens diskriminering av norsk eierskap og skattens innretning gir svært uheldige utfall for norske bedrifter og norsk eierskap.

Disse medlemmer viser til at det er mangel på arbeidskraft og nødvendig kompetanse i flere deler av næringslivet. Disse medlemmer mener det er viktig at skole og utdanningsinstitusjoner innretter seg etter næringslivets behov, for å sikre kompetansen som næringslivet etterspør og for at flere nyutdannede får relevant jobb etter fullført utdanning.

Disse medlemmer viser til at maritim næring er svært viktig for Norge. Det er en av få næringer hvor omtrent hele verdikjeden finnes i Norge. Næringen sysselsetter mange og bidrar til stor verdiskaping, både til lands og til vanns. Disse medlemmer mener at norske sjøfolk er ryggraden i næringen. Både det siste året med regjeringen Solberg og årene under dagens regjering, har skapt usikkerhet og utrygghet knyttet til rammebetingelsene for norske sjøfolk. Innføring av tak i tilskuddordningen for sjøfolk, også kalt nettolønnsordningen, og manglende inflasjonsjustering av dette taket, har i praksis gjort det mindre lønnsomt å ansette norske sjøfolk i flåten. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått en økning fra regjeringens forslag med 702 mill. kroner for å fjerne makstaket på ordningen.

Disse medlemmer påpeker at den maritime næringen er en betydelig bidragsyter til at norsk sokkel er langt fremme når det gjelder utvikling av ny teknologi. Disse medlemmer mener at man fra politisk hold må sørge for å styrke Norges komparative fortrinn innenfor den maritime næringen. Disse medlemmer mener en forutsetning for videre vekst i næringen er stabile og langsiktige rammebetingelser, og at staten må tilby rammebetingelser for næringen som er like gode, eller bedre, enn andre land Norge konkurrerer med. Disse medlemmer mener nettolønnsordningen er det viktigste virkemidlet for å sørge for tilstrekkelig tilgang på norske, kompetente sjøfolk.

Disse medlemmer mener mineralnæringen er en fremtidsnæring som har potensial til å bli svært viktig for Norge for å dekke det økende behovet for mineraler som benyttes til teknologiutvikling både i Europa og i verden. Disse medlemmer peker på at verdikjedene til en rekke av de viktigste mineralene er konsentrert til enkeltland og -områder, og at man nå ser ut til å gå inn i en periode preget av mer usikkerhet, ustabilitet, geopolitiske maktkamper og menneskerettighetsbrudd. Disse medlemmer mener derfor at det er store muligheter for å utvikle en mineralnæring i Norge som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser, og som samtidig vil bidra til å sikre tilgang på kritiske mineraler. Disse medlemmer peker på at både i USA og i Europa er tilgang til kritiske mineraler en politisk prioritet, og at det er viktig å gjøre seg uavhengig av totalitære stater og stater med helt andre lønns- og arbeidsvilkår for involverte gruvearbeidere eller steder som tillater barnearbeid.

Disse medlemmer mener hovedformålet med offentlige satsinger innenfor romvirksomhet skal styrke norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst, eksport og sysselsetting, samtidig som man dekker viktige samfunns- og brukerbehov og sikrer viktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å videreutvikle nasjonale kompetansemiljøer og forbedre tilgangen på viktig rominfrastruktur, spesielt innen navigasjon og kommunikasjon. Dette var hovedårsaken til at Norge ble med i Den europeiske romfartsorganisasjon (ESA) i 1987. Siden har Norge brukt ESA til å utvikle og skaffe viktige tjenester, ikke bare innen kommunikasjon og navigasjon, men også innen jordobservasjon. Samarbeidet i ESA har også gitt norske forskningsmiljøer innpass i store, flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter, og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen Norge har på en rekke områder. Norsk romteknologi og -forskning er bygget på ESA-deltagelsen, og denne er viktig for å utvikle den norske romnæringen.

Disse medlemmer viser til at Norge var det sjette landet i verden som bygde og igangsatte en kjernereaktor. Norges kjernekraftforskning har resultert i kompetansemiljøer i verdensklasse, deriblant på nukleær dekommisjonering. Disse medlemmer har tro på kjernekraft som en viktig del av fremtidens energimiks, men mener også at fagfeltet nukleær dekommisjonering kan bli et fremtidig industriområde for Norge.

Disse medlemmer mener at utvikling av næringslivet på Svalbard er svært viktig for å sikre fortsatt norsk bosetting. Disse medlemmer viser til at Longyearbyen lokalstyre har hatt ønske om å etablere et næringsfond for å styrke nærings- og reiseliv i Longyearbyen. Disse medlemmer mener at økt aktivitet og sysselsetting på Svalbard er viktig både for befolkningen og av geopolitiske årsaker.

Disse medlemmer påpeker viktigheten av sterk norsk tilstedeværelse på Svalbard, og uttrykker dyp bekymring over regjeringens politikk som reduserer denne. Disse medlemmer anser Store Norske Spitsbergen Kullkompani som en viktig del av norsk svalbardpolitikk, og mener det var feil å stoppe norsk kullutvinning på Svalbard, både med tanke på arbeidsplasser, men også tilstedeværelse. Disse medlemmer er bekymret for Store Norske Spitsbergens Kullkompanis utvikling, og mener gruvedriften bør gjenopptas.

Disse medlemmer mener regjeringens næringspolitikk er med på å skape usikkerhet og uforutsigbarhet i markedet, og er med på å forringe markedsmekanismene det private næringslivet er bygget på. Disse medlemmer mener teknologisk utvikling og lønnsomhet tjenes gjennom tillit i markedet fremfor tillit i politiske maktorganer. Disse medlemmer mener at regjeringens politikk, der milliarder av kroner avsettes til tapsavsetninger som følge av investeringer i ulønnsomme prosjekter, er en svært risikabel håndtering av skattebetalernes penger.

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er et grunnleggende politisk ansvar i vår tid å gi økt frihet til å skape verdier og arbeidsplasser og å styrke konkurransekraften. En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon krever store økninger i forsvarsutgiftene i de kommende årene, samtidig som utgiftene vil overgå inntektene i statsbudsjettet om få år. Som Draghi-rapporten understreker vil europeiske land, inkludert Norge, måtte styrke sitt næringslivs konkurransekraft vesentlig for å kunne finansiere dagens velferdsnivå for fremtidige generasjoner.

Disse medlemmer mener at regjeringen i forslaget til statsbudsjett ikke legger godt nok til rette for å øke verdiskapingen i næringslivet og styrke konkurransekraften i takt med de utfordringene som Norge står overfor. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har økt skattene varig med over 22 mrd. kroner siden 2021. Regjeringen har også benyttet midlertidige skatter for å løse sine budsjettbehov, og gjort en lang rekke brå skatteendringer. Slik uforutsigbarhet skaper politisk risiko og svekker investeringsviljen i norske bedrifter.

Økninger i formuesbeskatning, utbyttebeskatning, ekstra arbeidsgiveravgift, grunnrente på havbruk, økte skatter for kraftbransjen og exitskatt, utgjør både økte kostnader og brå endringer i rammevilkår, og skaper en betydelig uforutsigbarhet for norsk næringsliv som er krevende – spesielt for norske eiere og små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer mener regjeringen burde prioritert reduksjon i offentlige budsjetter fremfor videreføring av deres høye skatteregning til norske bedrifter.

Til sammenligning viser disse medlemmer til at regjeringen Solberg prioriterte å stimulere næringslivet til å bli mer digitalisert og fremtidsrettet. Regjeringen Solberg reduserte skatter og avgifter med nesten 40 mrd. kroner i sin regjeringstid, og sikret dermed konkurransekraft, stabilitet og forutsigbarhet som igjen ga grobunn for investeringer og utvikling av bedrifter.

Mens skattene er økt under regjeringen Støre, har næringsstøtten nådd et historisk høyt nivå. Regjeringen Støre svekker det næringslivet som forsøker å tjene penger og skape verdi, og belønner virksomhet som ønsker å drive for skattebetalernes regning.

Disse medlemmer påpeker at en bærekraftig velferdsstat ikke kan bygges på økende utgifter, uforutsigbare skatter og fravær av reformer.

Disse medlemmer viser til Høyres budsjettforslag, som gir større verdiskaping fremfor økte skatter, omstilling fremfor økte utgifter, og forutsigbarhet fremfor politisk risiko. Dette er etter disse medlemmers syn veien til et tryggere og friere Norge. For å oppnå dette må skattene for næringslivet reduseres betydelig, det må bli færre reguleringer og mindre byråkrati og det må satses på kompetanse, forskning og utvikling. Flere må få muligheten til å ta del i arbeidslivet. Industrien og næringslivet må få hjelp til å innfri sin del av Norges internasjonale klimaforpliktelser, slik at konkurranseevnen og grunnlaget for videre vekst og utvikling opprettholdes. God tilgang til fornybar energi vil være avgjørende for omstillingen av norsk næringsliv.

Disse medlemmer viser til at bedrifter i dag møter høyere skatter, økt uforutsigbarhet og regler som svekker investeringsviljen.

For å gjøre eierbeskatningen mer konkurransedyktig, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett hvor formuesskatten reduseres med 6,1 mrd. kroner. Havbruksskatten foreslås satt til 15 pst., samtidig som bunnfradraget avvikles.

Disse medlemmer mener næringslivet skal skape verdier fremfor å motta subsidier. Subsidier går først og fremst til prosjekter som ikke er lønnsomme, mens skattekutt gir lønnsomme bedrifter mulighet til å investere mer i sine ansatte og å videreutvikle driften til å skape mer verdier, bli mer konkurransedyktig og skape enda flere arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at økosystemet hvor gründere, gode ideer og risikokapital finner hverandre, er sterkt svekket i Norge som følge av de seneste årenes skatteendringer og flukten av talent og kapital ut av landet. For å gjøre det lettere for oppstartsselskaper å tiltrekke seg kompetanse, viser disse medlemmer til Høyres alternative budsjett for 2026 som foreslår forbedringer i opsjonsbeskatningen. I tillegg foreslås utflyttingsskatten justert for å redusere barrierene for personer som ønsker å flytte til Norge for å bygge virksomheter.

Disse medlemmer påpeker at Norge har et begrenset og umodent marked for venturekapital. Norsk Venturkapitalforenings siste undersøkelse av 3. desember 2025 viser at investeringer i tidligfase fortsetter videre nedover fra et allerede lavt nivå, og at man nå har den laveste kapitaltilgangen for norske oppstartselskaper siden 2020. Norge har i tillegg svakest kapitaltilgang og lavest investeringsaktivitet i Norden. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026 hvor vi foreslår tiltak for å utløse mer privat risikokapital, herunder vurdering av organiseringen av Nysnø og Investinor og styrking av Investinors fond-i-fond-mandat. Det foreslås et nytt punktutslippsprogram for industrien og reversering av regjeringens kutt i innovative anskaffelser. Skattefunn styrkes, og det foreslås økte midler for å støtte norske aktørers deltakelse i EU-prosjekter.

Disse medlemmer ser med bekymring på at 700 000 mennesker står helt utenfor utdanning og arbeidsliv, og viser til at næringslivet og arbeidslivet har sterkt behov for mer arbeidskraft. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslår å senke skatten på arbeidsinntekt tilsvarende 4 300 kroner årlig. Dette er del av en opptrappingsplan for å kutte skattene i arbeidsinntekt over de neste årene slik at flere skal motiveres til å velge arbeidslivet, at folk som jobber skal få bedre råd, og at utenforskapet reduseres.

Disse medlemmer viser til at mange bedrifter møter utfordringer som følge av regjeringens endringer i innleieregelverket som har gjort det vanskeligere å leie inn nødvendig kompetanse.

Disse medlemmer mener Norge må ha en bærekraftig og innovativ offentlig sektor som tilpasser seg brukernes behov. Disse medlemmer mener det er viktig å tilby sammenhengende tjenester og sørge for at fellesløsninger virker på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.

Disse medlemmer viser til at Norge har innbetalt nærmere 2 mrd. kroner til EUs program for digital omstilling og bruk av digitale teknologier i samfunn og næringsliv (DIGITAL). De norske ambisjonene for deltakelse i programmet er blant annet å realisere synergier mellom DIGITAL og nasjonale strategier, sikre anvendelse av DIGITALs kapasiteter for det brede lag av norske private og offentlige virksomheter og utnytte finansiering som DIGITAL tilbyr for å støtte nasjonalt samarbeid. Deltakelse i prosjekter i programmet har derimot vist seg utfordrende som følge av kravet om medfinansiering. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er satt av midler til en generell medfinansieringsordning for å muliggjøre økt norsk deltakelse i programmet.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal innfri våre internasjonale klimaforpliktelser samtidig som det legges til rette for nye, grønne, verdiskapende arbeidsplasser. Hvis verden skal lykkes med å kutte utslippene, må norske bedrifter og deres grønne løsninger være med på laget. Disse medlemmer vil ta markedet i bruk i miljøets tjeneste.

Disse medlemmer er opptatt av at Norge opprettholder posisjonen som en maritim stormakt og ser verdien i å videreføre stabile rammevilkår for den maritime klynge som står for en stor del av eksportinntekter og innovasjon i Norge.

Disse medlemmer viser til at fra 1. januar 2024 ble skipsfarten en del av EU ETS (EUs kvotehandelssystem). Inntektene fra kvotehandel fordeles mellom medlemslandene og en mindre andel går til EUs innovasjonsfond. Disse medlemmer mener det er viktig at det gjøres strategiske vurderinger av hvordan midlene kan anvendes på en måte som sikrer den norske maritime næringens konkurranse- og innovasjonskraft.

Disse medlemmer viser til Høyres mineralstrategi og de konkrete forslagene i denne. Norge har store forekomster av etterspurte mineraler slik som titan, kobber, sink, fosfat og sjeldne jordartsmetaller. Mange av disse mineralene er essensielle for strategisk viktige verdikjeder for Europa.

Disse medlemmer viser videre til EUs Critical Raw Materials Act (CRMA), som er vedtatt i EU og som bør implementeres i norsk rett så raskt som mulig.

Disse medlemmer viser til at Fensfeltet i Nome kommune er Europas største forekomst av sjeldne jordarter som er avgjørende for utvikling av grønn teknologi i Europa. Denne ressursen representerer en unik mulighet for regional verdiskaping og en styrket norsk posisjon i internasjonale verdikjeder for kritiske mineraler.

Disse medlemmer er opptatte av å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk, og å opprettholde maritim kompetanse. Disse medlemmer er samtidig opptatte av at ordninger skal være bærekraftige over tid, og at de ikke kan være uten noen begrensninger.

Disse medlemmer mener hovedformålet med norsk, offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være et verktøy for norske interesser. Det skal fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting, dekke viktige samfunns- og brukerbehov og samtidig sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur. I tillegg er aktiviteten viktig for å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i både romvirksomhet og det ytre rom.

2.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å understreke at Norge må styrke sin industrielle ryggrad og gjøre industrien utslippsfri. Geopolitiske spenninger, et omfattende europeisk klimarammeverk og høye og varierende kraftpriser utfordrer den norske konkurransekraften. I en slik situasjon er signalene som gis i statsbudsjettet svært viktige for at industrien skal investere i grønne løsninger. Dette medlem vil understreke at alternativet til omstilling er at industrien på sikt vil bli utkonkurrert. Mister vi industrien, mister vi verdifulle arbeidsplasser og blir mer sårbare i en verden der geopolitikken rår.

Dette medlem vil understreke at den sårt tiltrengte grønne omstillingen av norsk næringsliv og industri ikke skjer raskt nok. Skal man lykkes med omstillingen, må man bruke hele virkemiddelapparatet for å sikre at den blir grønn og rettferdig. Her må blant annet staten, gjennom sitt direkte og indirekte eierskap og som en tilrettelegger for aktivitet i det norske samfunnet, være med på å gjennomføre de tiltakene som trengs.

Dette medlem vil peke på at veien til omstilling krever grønne motorer i den norske økonomien. Statsbudsjettet må bli grønt. Grønne industrier, gamle som nye, må bygges, og grønne markeder skapes. For å få til dette må staten på én og samme tid begrense økologisk skadelig aktivitet og være en utsteder av tålmodig og langsiktig kapital for grønne og rettferdige investeringer. Slik vil vi kunne vri den private kapitalen – som i dag ikke tilstrekkelig skytes inn i grønne prosjekter, blant annet grunnet investorers avkastningskrav – i en mer bærekraftig retning.

Dette medlem mener at finansieringen av det grønne skiftet går altfor treigt, og at det fremover i større grad må prioriteres mellom ulike type virkemidler på lang og kort sikt og i tidlige og senere faser av prosjekter. Dette medlem peker på at det er mangel på kapital og finansiering for viktige omstillingsprosjekter i den kapitalintensive byggefasen av grønne industriprosjekter. Dette medlem viser videre til at det næringsrettede virkemiddelapparatet i liten grad er tilpasset dette. Denne bakgrunnen er førende for Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å styrke hele verdikjeden for utslippsfri industri i Norge. Det finnes i dag noen relativt få punktutslipp rundt om i landet som har store utslipp. Samtidig går det tapt store mengder energi i form av spillvarme fra norsk prosessindustri. Dersom staten bidrar til koordinering og investering i infrastruktur kan omstillingen av norsk industri skje på en måte som er til det beste for både samfunnet og naturen.

Dette medlem mener arbeidet med å utvikle en verdikjede for CO₂-håndtering ikke må stoppe opp før hele den norske prosess- og avfallsindustrien i Norge har mulighet til å bli utslippsfri, og viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett. Det inneholder forslag om å styrke punktutslippsprogrammet i Enova og oppkapitalisere Siva for å sette fart på arbeidet med å utvikle industriklynger i ulike deler av landet hvor CO₂ fra de største utslippspunktene i Norge kan fanges, transporteres og lagres på norsk sokkel.

Dette medlem mener man må stille krav til næringsliv og industri om bærekraft og rettferdighet, samt legge politikk bak kravene som stilles. Landet må bygges på nytt, slik Norge gjorde da man skapte oljeeventyret. Denne gangen må det bygges målrettet grønt for å sikre arbeidsplasser og vår felles velferd i et evighetsperspektiv. Derfor må statlig eierskap av bedrifter som direkte eier eller investerer i andre selskaper, brukes til å vri industri og næring i en grønnere og mer rettferdig retning. Staten må være en aktiv eier som tør å stille krav om rettferdig og bærekraftig forvaltning.

Dette medlem vil peke på at det er knyttet høy risiko til at petroleumsnæringen utgjør en så stor andel av Norges økonomi. I tillegg til den åpenbare klimarisikoen det utgjør for verdenssamfunnet, bindes kapital, arbeidskraft og kapasitet i økonomien opp i en industri som innen kort tid må fases ut. Det må heller gis plass til grønn næring og industri som vil sikre anstendig arbeid og bærekraftige samfunn over tid. Tiden er moden for å frigjøre arbeid og kapital fra norsk olje- og gassutvinning. Lenge har det vært favorisert en næringspolitikk som bidrar til forurensning, eiendomsspekulasjon og uproduktive finansielle aktiva, med svært uheldige miljø- og fordelingskonsekvenser og svekket finansiell stabilitet. Dette må snus. Omstilling fra petroleumsavhengighet skjer ikke uten at insentivene for å lete og bygge ut stadig flere oljefelt fjernes, slik at investeringsmidler og kompetanse frigjøres.

2.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem understreker at Senterpartiet bygger sin politikk på prinsippet om å utvikle samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nært folk og små forskjeller. Et livskraftig næringsliv og et velfundert landbruk er grunnleggende for verdiskaping, beredskap og bosetting i hele landet.

Dette medlem mener det må være grunnleggende at norsk næringspolitikk sikrer nasjonal kontroll over naturressursene, fremmer lokalt eierskap og legger til rette for verdiskaping i hele landet. Dette medlem mener et konkurransedyktig og mangfoldig næringsliv krever forutsigbare rammevilkår, tilgang til kapital og kompetanse, samt et skatte- og avgiftssystem som er rettferdig og omfordelende. Dette medlem viser således til at Senterpartiet mener det er viktig å styrke små og mellomstore bedrifters muligheter til å investere, vokse og skape arbeidsplasser, og videre til at det bør være et mål å redusere byråkrati og kostnader som hemmer utvikling.

Dette medlem viser til at Senterpartiet har som mål at politikken skal legge til rette for å ta hele Norge i bruk, bygge sterke lokalsamfunn og sikre et næringsliv som gir trygghet for folk, god beredskap, økonomisk vekst og framtidstro for de som bor og lever på både små og store steder.

2.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt mener at arbeidet med å kutte klimagassutslipp, omstilling og å bygge varige industriarbeidsplasser for framtida ikke går fort nok. På samme måte som aktiv næringspolitikk sørget for å bygge opp industri da Norge ble en oljenasjon, må de samme virkemidlene nå brukes for å hindre at omstillinga bort fra oljealderen blir en omstilling til arbeidsledighet. Dette medlem mener at staten har en naturlig plass både som næringsaktør og i finansiering for rettferdige og miljøvennlige løsninger på tidens store utfordringer innenfor beredskap, klima og tilgang på råvarer.

Dette medlem mener at vi trenger en aktiv nærings- og industripolitikk, særlig i møte med utviklingen i EU og USA. Dette medlem vil vise til Representantforslag 50 S (2024–2025) hvor Rødt foreslår at det opprettes et statlig mineralsselskap for å utvikle og drifte forekomsten på Fensfeltet. Dette medlem vil vise til at den norske staten har lang erfaring med å drive gruveprosjekter, og videre at den svenske staten har drevet gruvene i Kiruna gjennom LKAB i over 100 år – et mineralprosjekt som går med milliardoverskudd og fører til store ringvirkninger.

Dette medlem mener at i tillegg til å utvikle nye næringer, så må vi ta vare på industrien og industritradisjonen vi har i Norge. Dette medlem vil vise til at prissmitte på strøm fra Europa setter industribedrifter som er avhengige av billig norsk vannkraft i fare. Dette medlem viser til at Fellesforbundet, et av de største LO-forbundene med 175 000 medlemmer, allerede ved landsmøtet 2023 tok et oppgjør med den markedsbaserte kraftpolitikken – et tydelig signal om at det trengs å ta kontroll over krafta for å sikre norsk industri. Dette medlem har vist til at Rødts overordnede syn i strømpolitikken er å ta krafta av børs og tilby en makspris på strøm, men at partiet denne høsten også har foreslått at myndighetene gjennom offentlige energi- og nettselskaper skal tilby utsatt industri langtidskontrakter på strøm til lavere priser for å avhjelpe industrien med virkninger av innføring av toll på ferrolegeringer i EU.

Videre vil dette medlem vise til at det foregår en diskusjon rundt opprettelsen av beredskapsbutikker i Norge. Dette medlem mener at å sikre tilgjengelig mat og vann til befolkningen i krisesituasjoner er en kjerneoppgave for staten og myndighetene, og en oppgave som er altfor viktig til å overlates til det private dagligvaremarkedet alene. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor det settes av midler til å medfinansiere og sikre statlig eierskap i etablering av beredskapsbutikker.

Dette medlem viser til at ordninga for sysselsetting av norske sjølfolk er med på å sikre maritim kompetanse og bidrar til rekruttering av norske sjøfolk. Dette medlem viser til Rødts alternative statsbudsjett, hvor ordninga foreslås prisjustert. Videre ønsker Rødt på sikt å utvide ordninga.

2.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til behovet for en variert og aktiv næringspolitikk som sikrer framtidige arbeidsplasser og verdiskaping. Oppbyggingen av oljesektoren med stor statlig involvering har gitt Norge en oljeformue som kommer hele samfunnet og fremtidens generasjoner til gode, og det gir Norge gode muligheter og erfaringer i en tid hvor samfunnet skal omstilles. Dette medlem viser videre til at investeringene i oljevirksomhet de siste årene har vært 5–7 ganger større enn i fastlandsindustrien. Når så mye kapital og kompetanse fortsatt sluses inn i petroleumssektoren, hindrer det utvikling av et framtidsrettet og konkurransedyktig norsk næringsliv. Staten har videre, gjennom SDØE (Statens direkte økonomiske engasjement) og selskapet Petoro, tatt opp mot 30 pst. eierandel i utbygginger på norsk sokkel. Staten tar en stor del av risikoen ved utbygging av felt som det er usikkert om blir lønnsomme.

Dette medlem viser videre til at natur- og klimakrisen, raske skifter i teknologiutvikling og en mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon, krever at kunnskap, insentiver og kapital flyttes fra å stimulere aktivitet i petroleumsnæringen, til grønne næringer, omstilling av fastlandsindustri og et variert økosystem av små og store bedrifter. Miljøpartiet De Grønne vil gjennomføre en ansvarlig og helhetlig omstilling, ikke bare innenfor rammeområde 9, men gjennom endringer i skatter og avgifter, forskning og utdanning og fiskeri-, landbruk- og energipolitikk.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes næringspolitikk.

2.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Dette medlem mener det er et stort behov for en styrket næringspolitikk. Skattene for norske eiere og bedrifter er økt betydelig de siste årene.

Dette medlem mener også at en stor utfordring er mangelen på stabile rammevilkår. Under regjeringen Støre har Norge fått nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft. Gründere velger å bygge bedriftene sine fra utlandet og bedriftseiere med over 50 mrd. kroner i formue har forlatt landet. Dette medlem mener dette skader investeringer, arbeidsplasser og framtidig vekst i Norge.

Dette medlem understreker at Norge bygges nedenfra gjennom bedrifter, bønder, fiskere og frivillighet over hele landet. I generasjoner har de små og mellomstore bedriftene vært en bærebjelke i samfunnet. De bidrar til fellesskapet gjennom inntekter, verdiskaping, sysselsetting og investeringer i lokalsamfunnet.

Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som legger til rette for mer entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet.

Dette medlem mener det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs: menneskene.

Dette medlem mener økt satsing på innovasjon og nyskaping er viktig for å skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping. Dette medlem mener at dette krever bedre vilkår for gründere og entreprenører som skaper fremtidens arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at mange eiere av små og mellomstore bedrifter må tappe bedriftene sine for kapital for å kunne betale formuesskatten. Dette er ressurser som i stedet kunne vært brukt til videreutvikling av bedriften, folks arbeidsplasser og lokalsamfunn.

Dette medlem viser til at situasjonen for oppstartsbedrifter er ekstra ille ettersom mange må selge aksjer i egen virksomhet, gjerne til utenlandske eiere, for å betale den urettferdige formuesskatten. I tillegg favoriserer skatten utenlandske eiere som ikke blir berørt. Dette medlem ønsker å sikre at bedrifter kan utvikle arbeidsplassene videre, og at bedriftseiere ikke flytter fra Norge. Dette medlem mener derfor at formuesskatten på arbeidende kapital fjernes.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det gjøres et betydelig kutt i formuesskatten på arbeidende kapital, ved å redusere verdsettelsen av aksjer og driftsmidler fra 80 til 60 pst.

2.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 9

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

2.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 9

2.4.1 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

2.4.2 Kap. 901 Havbunns- og kystkartlegging

2.4.3 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse (NGU)

2.4.4 Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF)

2.4.5 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

2.4.6 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

2.4.7 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.8 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

2.4.9 Kap. 911 Konkurransetilsynet

2.4.10 Kap. 930 Design og arkitektur Norge (DOGA)

2.4.11 Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

2.4.12 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

2.4.13 Kap. 952 Investinor AS

2.4.14 Kap. 953 Nysnø Klimainvesteringer AS

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding i form av krav, reguleringer og skatter. Disse medlemmer mener den stadige veksten i statlige låne-, tilskudds- og garantiordninger både er forstyrrende for markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det ble foreslått å tilbakeføre tilgjengelig kapital fra Nysnø samt å avvikle Nysnø klimainvesteringer og fullføre avviklingen i 2026.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2026, hvor 449 mill. kroner av ubrukt kapitalinnskudd tilbakeføres til statskassen. Disse medlemmer mener det bør ses på mulige synergier mellom Nysnø og Investinor.

2.4.15 Kap. 2421 Innovasjon Norge

2.4.16 Kap. 2426 Siva SF

2.4.17 Kap. 2460 Eksportfinansiering Norge

2.4.18 Kap. 5325 Innovasjon Norge

2.4.19 Kap. 5460 Eksportfinansiering Norge

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 10

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 10.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2026 kan:

1. overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
   kap. 917 post 1	kap. 3917 post 1

   Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

   Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 917 post 22 og kap. 919 post 76, slik at summen av overskridelser under kap. 917 post 22, kap. 919 post 76 og kap. 923 post 22 tilsvarer merinntekter under kap. 5574 post 74.

3.2 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto rammebeløp for rammeområde 10 satt til 2 945 438 000 kroner.

3.3 Generelle merknader

3.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at fiskerinæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten. Fisken tilhører det norske folk i fellesskap, og disse medlemmer ser det derfor som viktig at regjeringen vil sikre nasjonal råderett og kontroll over fiskeressursene og forvalte disse til det beste for dagens og fremtidige generasjoner. Disse medlemmer viser til at regjeringen arbeider med oppfølgingen av kvotemeldingen som ble behandlet av Stortinget våren 2024, og som skal gi mer forutsigbarhet for fiskerinæringen og sikre bosetting, aktivitet og lønnsomhet langs kysten. Disse medlemmer viser videre til at havbruksnæringen er av stor betydning for norsk matproduksjon og verdiskaping. Regjeringen vil følge opp havbruksmeldingen, som ble behandlet av Stortinget våren 2025, og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen for å skape flere arbeidsplasser, mer bearbeiding, større verdiskaping og økte eksportinntekter. Disse medlemmer vektlegger at dette må skje på en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig måte.

3.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge er en verdensledende fiskerinasjon, der fiskerinæringen har vært en sentral næring over flere generasjoner. Disse medlemmer mener fiskeri og havbruk vil være svært viktige næringer i fremtiden, og at det derfor er avgjørende at sektoren har gode rammebetingelser med mindre regulering og statlig styring, slik at næringen kan vokse ytterligere. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er viktig for vekst og arbeidsplasser i distriktene, og at mange lokalsamfunns næringsliv er knyttet til fiskeri. Disse medlemmer påpeker at fiskerinæringen er en subsidiefri næring som står for stor eksport og verdiskaping.

Disse medlemmer er kritiske til regjeringens forslag om en kraftig økning i CO₂-avgiftene for fiskeflåten. Disse medlemmer er redd økte kostnader knyttet til avgifter, i kombinasjon med kvotenedgang, kan sette næringen i en krevende situasjon. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor CO₂-avgiften på fiskeflåten fjernes.

Disse medlemmer mener grunnrenteskatten regjeringen Støre innførte på oppdrettsnæringen bærer med seg store negative konsekvenser, både for distriktsarbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten der fiskeri spiller en nøkkelrolle i næringslivet. Disse medlemmer mener den svært uforutsigbare politikken fra regjeringen på havbruksområdet har svekket næringens utviklingsmuligheter. Disse medlemmer påpeker at «gulroten» til næringen som følge av grunnrenteskatten skulle være en miljøfleksibilitetsordning som Stortinget har vedtatt og etterspurt ved flere anledninger, uten at regjeringen har klart å levere på stortingsvedtakene. Disse medlemmer mener regjeringen setter næringen i en krevende situasjon ved å være raske til å finne måter å skattlegge næringen på, mens næringen har ventet i mer enn halvannet år på en miljøfleksibilitetsordning som kan sikre økt produksjon og redusert miljøpåvirkning.

3.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil sikre gode og forutsigbare rammevilkår for sjømatnæringen. Disse medlemmer ønsker å legge til rette for at Norge skal øke bærekraftig produksjon av sjømat, bidra til å nå våre bærekraftsmål, øke verdiskapingen og etablere mange flere arbeidsplasser i sjømatnæringen.

Disse medlemmer viser at Sjømatnæringen er en av Norges viktigste kyst- og distriktsnæringer. Den er også blant de viktigste fremtidsnæringene våre og vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet.

Disse medlemmer viser til at det er få næringer i Norge som har vokst mer enn sjømatnæringen, og potensialet for ytterligere vekst er svært stort. Ifølge Nofimas rapport 36/2025, «Sjømatnæringens ringvirkninger – Verdiskaping og ringvirkninger fra norsk sjømatnæring for 2024», bidro sjømatnæringen til en betydelig andel av statens skatteinntekter, hadde en samlet verdiskaping på 139 mrd. kroner og sysselsatte 103 000 mennesker. Eksportverdien av norsk sjømat ligger nå på 175 mrd. kroner. Økte kostnader resulterte likevel i at oppdrettsnæringen hadde betydelig lavere marginer enn året før.

Disse medlemmer viser også til Meld. St. 7 (2023–2024) («kvotemeldingen») som Stortinget behandlet våren 2024.

Disse medlemmer viser til at grunnrenteskatt på havbruk ble vedtatt av Stortinget våren 2023. Høyre stemte imot grunnrenteskatten, blant annet fordi den ikke har en innretning, utforming og et nivå som i tilstrekkelig grad sikrer næringen utvikling og bærekraftig vekst i fremtiden.

Disse medlemmer minner om at regjeringens forslag til grunnrenteskatt på havbruk var for dårlig utredet og at det ikke var satt av tilstrekkelig tid til involvering, noe som har vært et viktig og nødvendig grunnlag ved større endringer av skattesystemet i Norge. Disse medlemmer peker videre på at det fremdeles er uavklarte sider ved den vedtatte grunnrenteskatten, f.eks. spørsmålet om normpris, noe som i seg selv er svært uheldig. Disse medlemmer mener normprisrådet bør avvikles.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er lagt til grunn en reduksjon av havbrukskatt fra 25 pst. til 15 pst. Et lavere skattenivå vil legge bedre til rette for vekst og verdiskaping i sektoren. Samtidig er det viktig at skattesystemet ikke oppfordrer til tilpasninger og strukturendringer som ikke er industrielt begrunnet. Det foreslås derfor å gjøre havbruksskatten nøytral ved å fjerne bunnfradraget.

Disse medlemmer viser til at Solberg-regjeringen høsten 2021 sendte på høring et forslag om en ny miljøorientert konsesjonsordning. Miljøteknologiordningen skulle komme i tillegg til den ordinære konsesjonsordningen og var bygget på noen objektive miljøkriterier, hvor bekjemping av lakselus stod sentralt. Nå har gått over 4 år siden teknologiordningen først ble sendt på høring av Solberg-regjeringen. I tillegg foreligger Havbruksutvalgets anbefalinger i 2023, Høyres initiativ til at Stortinget skulle vedta et anmodningsforslag om at regjeringen skulle forsere arbeidet med en teknologinøytral fleksibilitetsordning for havbruket, jf. Innst. 261 S (2023–2024), og ikke minst enigheten i forbindelse med Innst. 525 S (2024–2025) om havbruksmeldingen. Fortsatt har det likevel ikke kommet forslag om en ordning som omfatter lavutslippsløsninger. Disse medlemmer har en tydelig forventning om at regjeringen prioriterer dette, men er bekymret gitt sendrektigheten regjeringen hittil har utvist i arbeidet med å få på plass en teknologinøytral miljøteknologiordning.

3.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å påpeke at fiskeri, og spesielt kystfisket, er en av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats på dette området for å sikre sysselsetting, verdiskaping og bærekraft over tid.

Dette medlem understreker at utgangspunktet for nasjonal forvaltning av havets ressurser er at havet skal bidra til mest mulig verdi for flest mulig, i et evighetsperspektiv. Havet eies i fellesskap, og nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av det. Allemannseiet av havet er likevel stadig under press. Retten til å fiske samles på stadig færre hender. En felles ressurs og rett er blitt til en handelsvare.

Dette medlem mener vår blå allmenning skal forvaltes på en bærekraftig måte, hvor verdiskaping kommer fellesskapet til gode. Dette prinsippet må selvsagt gjelde for både fiskeri og havbruk, men også øvrige næringer som bruker havet, som skipsfart, petroleum og vindkraft. Ingen skal misbruke havet til egen vinning.

Dette medlem viser til at mål og virkelighet ikke alltid står nær hverandre. Kontrollen med fiskeressursene samles på stadig færre hender og stadig færre kystsamfunn. Havbruk er fortsatt langt unna å være bærekraftig, og langs kysten er det mange som opplever at gode fiskeområder er svekket etter havbrukets inntog.

Dette medlem viser til at det er behov for å satse på omstilling heller enn å kompensere fiskeflåten for økte utgifter for å slippe ut klimagasser. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å vri midler fra CO₂-kompensasjon for fiskeflåten over til ordninger som avlaster risiko knyttet til omstillingen mot utslippsfrie fiskefartøy.

Dette medlem mener havets fornybare ressurser er noe av det viktigste for Norge som nasjon. Sikring av disse ressursene må gis forrang i all forvaltning. Prinsippet om at de marine ressursene tilhører fellesskapet i Norge og skal komme kystsamfunnene til gode, må stå som hovedprinsippet i møte med bruk av havet.

Dette medlem har vært kritisk til den førende politikk for oppdrettsnæringen under de to foregående regjeringsperiodene. Driften av oppdrettsnæringen må skje på bærekraftig vis, uten å skade natur, og verdiene som skapes, må komme lokalsamfunn og fellesskapet til gode – ikke bare noen få. Dagens havbruksvirksomhet er ikke bærekraftig. Forurensning fra oppdrettsanlegg truer fjordene, og rømt laks og lakselus truer villaksstammene. Videre mener dette medlem at man må gå bort fra dagens system for oppdrettstillatelser, hvor den som kan betale mest, får nye tillatelser. Systemet må vris slik at tillatelser gis til anlegg som kan dokumentere at de er forurensningsfrie, hvor dyrevelferden er god og avfall, som slam, blir behandlet som en ressurs for oppdrettsnæringen og andre næringer.

Dette medlem vil videre understreke behovet for å stille krav om null forurensing, beskyttelse av villaksen og kraftig reduksjon i andelen importert fôrråvare også for dagens aktivitet.

3.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at de maritime næringene er grunnpilarer i norsk verdiskaping, bosetting og beredskap langs kysten.

Dette medlem understreker at havets ressurser tilhører det norske folk i fellesskap, og viser således til at forvaltningen må sikre at verdiene kommer kystsamfunnene og folket til gode. Senterpartiet vil føre en fiskeripolitikk som styrker nasjonal kontroll, lokal verdiskaping og levende kystsamfunn.

Dette medlem vil understreke at beredskap og sjølforsyning også handler om å ha en sterk og variert kystnæring. Evnen til å produsere mat, energi og varer i eget land er en del av nasjonal trygghet.

Dette medlem vil fremheve at Senterpartiet i sitt alternative budsjett prioriterer tiltak for økt aktivitet langs kysten, herunder ny støtteordning for automatisering i fiskeindustrien og en styrking av nettolønnsordningen, for å nevne noe.

Dette medlem vil videre vise til at Norge er en stor sjøfartsnasjon med en verdensledende maritim klynge. Dette medlem mener en sterk maritim næring er avgjørende for verdiskaping, teknologiutvikling og grønn omstilling. Senterpartiet vil føre en politikk som sikrer norske sjøfolk, norske arbeidsplasser og norsk eierskap i maritim sektor.

3.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at fisken har vært levebrødet langs kysten vår i hundrevis av år. Dette medlem vil vise til havressursloven § 2 som slår fast at «dei viltlevande marine ressursane ligg til fellesskapet i Noreg». Ved riktig forvaltning vil fisken i havet sikre arbeid og bosetting langs kysten og mat til verden i et evighetsperspektiv.

Dette medlem vil vise til Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2010–2020), hvor det slås fast at fiskeripolitikken har ført til at etablerte fiskeripolitiske prinsipper er blitt utfordret ved at kvoter er konsentrert på færre hender og gjennom at koblingen mellom fartøy og kvote er blitt redusert. Dette har ført til at flere fiskeriavhengige samfunn har fått redusert fiskeriaktivitet og endringer i flåtestrukturen, noe som har hatt negative konsekvenser for kystsamfunn. Dette medlem mener at utviklingen med flere ressurser på færre hender i fiskeripolitikken må snus, og vil understreke at Stortinget vil ha avgjørende muligheter til å snu disse trendene i kommende periode, for eksempel ved behandling av system for pliktkvoter.

Videre vil dette medlem vise til Rødts alternative statsbudsjett for partiets fiskeripolitiske prioriteringer. I det alternative budsjettet setter Rødt av midler til en krisepakke til omstilling og krisetiltak i kystkommuner som er direkte rammet av kvotenedgang i fisket, samt midler til utbedring av havner og fiskerianlegg. Rødt foreslår også å styrke kompensasjonsordningen for rekefiskere i Oslofjorden, og å reversere kuttet i tilskuddsordningen for kystrekeflåten.

Dette medlem vil vise til at det i Rødts alternative statsbudsjett foreslås flere tiltak for forskning og bærekraft på havet, som en styrking av Fiskeridirektoratet for å styrke direktoratets mulighet til å drive fiskerioppsyn og å bekjempe spøkelsesfiske, og støtte til fiskeriforskning og overvåkning i Barentshavet.

3.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at havene og fjordene i Norge rommer rike økosystemer og unike naturressurser. De har vært kilde til mat, arbeidsplasser, aktiviteter og bosetting over hele landet i tusenvis av år. Miljøpartiet De Grønnes mål i fiskeripolitikken er å gi fremtidige generasjoner den samme muligheten til å høste av disse naturverdiene. Det krever en fiskeripolitikk som i langt større grad enn i dag prioriterer bærekraftig fiskeri og havbruk.

Dette medlem viser til at en rekke sentrale fiskebestander, og økosystemene de er del av, er under press. Havforskningsinstituttet (HI) viser til at situasjonen for den nordøstarktiske torsken i Barentshavet er alvorlig – gytebestanden er nå under føre-var-nivået. Kvoterådet er 21 pst. lavere for 2026 enn fastsatt kvote for 2025 og det laveste siden 2002. Om kvoten blir satt likt rådet som gis, vil det være den laveste kvoten siden 1991. En slik nedgang får dramatiske konsekvenser for fiskerinæringen, og for fiskeribaserte samfunn langs kysten. Dette medlem viser videre til den alvorlige situasjonen for makrell i norske farvann, og til at bestanden nå er under kritisk nivå, ifølge Havforskningsinstituttet. Det er manglende rekruttering for arten i kombinasjon med overfiske over mange år som er grunnen til den dramatiske nedgangen. Det internasjonale havforskningsrådet har anbefalt en rekordlav totalkvote for alle nasjoner som fisker makrell på 173 357 tonn for neste år. Til sammenlikning var den norske makrellkvoten for 2025 alene på 165 298 tonn. Dersom kvotene mellom kyststatene fordeler seg neste år som i år, skal Norge ha ca. 27 pst. av kvoten, eller fattige 47 000 tonn for 2026. Dette medlem understreker at dette er en dramatisk utvikling – både for makrellen i havet og for norske arbeidsplasser i fiskerinæringen.

Dette medlem viser videre til at havbruksnæringen har store utfordringer med miljø og dyrevelferd. I 2024 ble det innrapportert 57,8 millioner døde oppdrettslaks til Fiskeridirektoratet fra oppdretterne. Det betyr at dødeligheten hos oppdrettslaks i sjøen var på 15,4 pst. Dette medlem påpeker at den høye dødeligheten er bakgrunnen for at Miljøpartiet De Grønne ønsker å stille strengere miljø- og dyrevelferdskrav til utbetalinger fra Havbruksfondet, som med dagens innretning fungerer som et sterkt insentiv overfor kommunene til å sette av arealer til havbruk uten å stille nødvendige miljøkrav.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes fiskeri- og havbrukspolitikk.

3.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at norsk fiskerinæring i generasjoner har vært en viktig næring som både har stor betydning for lokalsamfunnene langs kysten og for hele landets velferd. Ikke minst er fiskerinæringen en viktig verdiskaper og eksportnæring for Norge.

Dette medlem viser til at sjømatnæringen er viktig både på grunn av den direkte innvirkningen og ringvirkningene næringen har på lokalsamfunnene langs kysten, men også på grunn av rollen næringen har som en av de største verdiskapende næringene i Norge. Dette medlem viser til at norsk sjømat er en av våre viktigste eksportvarer, nest etter olje og gass, og at Norge eksporterer sjømat til over 150 land. Dette medlem mener derfor det er avgjørende med stabile rammevilkår for å opprettholde lønnsomheten og øke internasjonale markedsandeler.

Dette medlem mener det bør være et mål at mer av fisken blir videreforedlet i Norge. Dette medlem understreker at det må reageres strengt mot dumping av fisk og uriktig rapportering, samtidig som man legger til rette for levering av bifangst.

Dette medlem ønsker å styrke lønnsomheten i fiskerinæringen og sikre en fiskerinæring med forankring i distriktene. Økt forståelse for næringskjedene i havet er en grunnstein for bærekraftig beskatning av fiskeressursene.

Dette medlem mener havbruksnæringen er en viktig næring langs hele norskekysten som gir viktige distriktsarbeidsplasser. Det bør legges til rette for økt vekst i oppdrettsnæringen, og dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker å endre trafikklysordningen slik at den baseres på observasjoner av lus på fisken. I tillegg til dette vil det være viktig å få på plass en teknologinøytral miljøfleksordning for blant annet nedsenkbare og lukkede anlegg.

Dette medlem mener det alltid må ligge et føre var-prinsipp til grunn for slik høsting og fangst. Dette gjør at forskning og kunnskap er av den største betydning og at ressurser må investeres i kunnskapsinnhenting. Dette medlem viser til at kysten og havet har evigvarende og fornybare ressurser i stort omfang som kan komme alle framtidige generasjoner til gode. Dette forutsetter at god forvaltning legges til grunn for all høsting av ressurser.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der den særnorske CO₂-avgiften for fiskeflåten fjernes. Gitt at flåten ikke har annen relevant teknologi tilgjengelig, vil dette fort føre til at de bunkrer på åpent hav eller i utlandet. Følgene av dette kan bli betydelige tap for verdikjeden rundt fiskeriflåten og nedleggelser av bunkringsstasjoner langs norskekysten.

Dette medlem viser også til at bunkring i utenlandske havner vil medføre at det blir mer rasjonelt å lande fangst utenfor Norge, noe som er negativt for fiskeforedlingsindustrien og i strid med målsettingen om mer bearbeiding av fisk i Norge.

3.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 10

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.

3.4 Komiteens merknader til enkelte poster under rammeområde 10

3.4.1 Kap. 917 Fiskeridirektoratet

3.4.2 Kap. 919 Diverse fiskeriformål

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster under rammeområde 11

Oversikten nedenfor viser budsjettforslaget fra regjeringen i Prop. 1 S (2025–2026) for rammeområde 11.

90-poster blir behandlet av finanskomiteen utenfor rammesystemet.

I

Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan:

1. overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
   kap. 1115 post 1	kap. 4115 post 2
   kap. 1141 post 23	kap. 4141 post 1
   kap. 1142 post 1	kap. 4142 post 1

   Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

   Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom, avgrenset oppad til 25,0 mill. kroner. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan overskride bevilgningen under kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 1 Driftsutgifter med opp til 500 000 kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Fullmakter eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan:

1. selge statseiendom for inntil 25,0 mill. kroner. Departementet kan trekke utgifter ved salget fra salgsinntektene før disse inntektsføres.

2. inngå festekontrakter på de eiendommene departementet forvalter.

VI

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2026 kan gi Landbruksdirektoratet fullmakt til regnskapsføring av a konto forskudd til slakteri og meieri, og til forskningsavgift, omsetningsavgift og overproduksjonsavgift, mot mellomværendet med statskassen.

VII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 556, 8. april 2025, oppheves.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 5. desember 2025 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til 34 027 988 000 kroner.

4.3 Generelle merknader

4.3.1 Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiets landbruks- og matpolitikk bygger på målene om selvforsyning av mat og byggingen av totalberedskap. Jordbrukets samfunnsoppdrag er å produsere nok, naturlig og trygg mat på norske ressurser. Disse medlemmer viser til at det geopolitiske bakteppet er krevende, og at verden er mer urolig, uforutsigbar, og farligere enn tidligere. Derfor har matberedskap og matproduksjon over hele landet blitt stadig viktigere. Landbruksproduksjon over hele landet holder areal i drift og bidrar til at vi tar mest mulig lokale ressurser i bruk, samtidig som det reduserer risiko og øker tilpasning til kritiske situasjoner. Og det bidrar til å opprettholde bosetting over hele landet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har som mål å øke selvforsyningsgraden for landbruksmatvarer til 50 pst., korrigert for import, innen 2030. For å nå dette målet må vi ta vare på grunnlaget for framtidig matproduksjon gjennom et sterkt jordvern og konsesjonslovgiving som sikrer produksjonsgrunnlaget for framtida.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har satset tungt på jordbruket siden 2021, og blant annet fått på plass en forpliktende opptrappingsplan for å tette inntektsgapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppen innen 2027. Regjeringen har også fått på plass et tallgrunnlag for oppfølging av inntektsmålet. Disse medlemmer viser til at med den politikken regjeringen har ført, ligger vi an til å nå inntektsmålet før 2027. Disse medlemmer viser til at gode inntektsmuligheter er en forutsetning for å opprettholde jordbruk i hele landet, øke selvforsyningen og sikre matberedskapen. Disse medlemmer understreker også den betydningen jordbruksavtalen har for å nå målene vi har satt oss, sammen med tollvernet.

Disse medlemmer viser til at landbruket står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer med stadig mer ekstremvær, noe som gjør det krevende og mer uforutsigbart å produsere mat. Arbeiderpartiet har som mål å sikre et bærekraftig landbruk med lave utslipp av klimagasser, og med god dyrevelferd. Norske bønder produserer mat med lav bruk av antibiotika, og dette er et konkurransefortrinn som vi må bygge videre på også i framtida. Disse medlemmer ser det også som viktig at norsk landbruk også utvikler nye gode produkter som gjør det attraktivt for forbrukerne å spise mer norskprodusert mat, også planter. Disse medlemmer viser til at regjeringens strategi er å forbedre og øke planteproduksjonen til mat og fôr – på en måte som styrker norsk jordbruks konkurransekraft mot import.

Disse medlemmer ser det som viktig å sikre gode velferdsordninger i landbruket, noe som er viktig for rekrutteringen. Vi ser nå at andelen yngre norske bønder øker, og at det har blitt nesten 1 300 flere bønder under 40 år i løpet av de tre siste årene.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet vil jobbe videre med en helhetlig matpolitikk som setter bonden først, bidrar til et aktivt jordbruk og en aktiv foredlingsindustri over hele landet.

Disse medlemmer viser også til at det er regjeringens mål å holde kontroll på veksten i matprisene, bl.a. gjennom tiltak rettet mot kjedemakten i dagligvarebransjen. Både for konkurransekraftens skyld og av hensyn til den vanlige forbruker, er dette viktig.

4.3.2 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets alternative statsbudsjett. Disse medlemmer mener at landbrukspolitikken må utformes slik at bonden selv får langt større frihet til å utvikle egen virksomhet, og at unødvendige politiske reguleringer, produksjonsbegrensninger og et omfattende byråkrati må erstattes av økt næringsfrihet. Disse medlemmer mener omorganisering og deregulering vil kunne redusere kostnader for både bonden og samfunnet, og gi et mer konkurransedyktig landbruk.

Disse medlemmer viser til at landbruket i dag er helt avhengig av store statlige overføringer, og peker på at nivået på overføringene har økt markant de siste årene. Disse medlemmer mener hovedprioriteten i landbrukspolitikken må være en sterk og økt matproduksjon, og at dagens rigide støtte- og reguleringsregime både hemmer målet om økt produksjon og i praksis virker negativt for heltidsbonden. Disse medlemmer mener dagens landbrukssubsidier i for stor grad kommer heltidsbonden til ulempe, og at politikken i større grad må bidra til at det blir mulig å leve av gårdsdrift.

Disse medlemmer har tillit til at deregulering og økt næringsfrihet vil gjøre norsk landbruk bedre i stand til å produsere mer god norsk kvalitetsmat, og at behovet for overføringer over tid kan reduseres. Hver enkelt bonde, uavhengig av om driften er stor eller liten, må få frihet til selv å velge hvordan gården skal drives og hva som skal produseres eller dyrkes. Disse medlemmer mener gårdsbruk som kan drive større, mer effektivt og bedre tilpasset markedets inntektsmuligheter, må få mulighet til det. Disse medlemmer ønsker en friere jordbrukspolitikk, med vekt på økt matproduksjon og heltidsbonden, noe som vil kunne åpne for å redusere de direkte tilskuddene til jordbruket.

Disse medlemmer mener den markante prisveksten på matvarer de siste årene er alvorlig, og at det kreves politiske grep for å redusere matvareprisene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der merverdiavgiften på matvarer ble foreslått halvert. Disse medlemmer mener et gjennomregulert landbruk, importvernet, landbrukssamvirkene, monopol i grossistleddet og stor maktkonsentrasjon i dagligvaremarkedet, samlet sett bidrar til å svekke konkurransen og gi høyere priser for forbrukeren.

Disse medlemmer mener importvernet i landbrukssektoren bidrar til å svekke konkurransen i leverandørleddet og gir dagligvarebransjen en svakere forhandlingsposisjon når de forhandler om innkjøpspriser og betingelser med leverandører, blant annet gjennom færre reelle utsidealternativer. Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet har uttalt at importvernet svekker konkurransen i leverandørleddet, og at det reduserer muligheten utenlandske kjeder har til å ta i bruk egne merkevarer ved etablering i Norge. Disse medlemmer viser videre til at prisveksten på flere matvarer fra landbruket har vært høy og at prisene blant annet påvirkes av forhandlinger mellom butikkjeder og leverandører, samt effekter fra jordbruksoppgjøret.

Disse medlemmer understreker at støtteordninger for klima- og miljøtiltak i matsektoren bør utformes teknologinøytralt, med vekt på dokumenterbar miljø- og klimaeffekt fremfor hvilken teknologi som benyttes. Disse medlemmer mener det bør foretas en gjennomgang av dagens regelverk og støtteordninger som skal stimulere til mer klima- og miljøvennlig jordbruk og matproduksjon.

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil legge til rette for en landbrukspolitikk som skal sikre matsikkerhet og beredskap, øke verdiskapingen og sikre bærekraftig landbruk med lavere klimagassutslipp. Et bærekraftig jordbruk er en forutsetning for å sikre ressursene og miljøverdiene for fremtiden.

Disse medlemmer mener bonden må gjenreises som selvstendig næringsdrivende, som har det meste av sin inntjening fra å produsere og selge gode produkter som det er etterspørsel etter i markedet.

Disse medlemmer vil prioritere å stimulere produksjonen til å være mer bærekraftig, både for bonden, miljøet og forbrukerne, og vil derfor gjøre det mer lønnsomt for bonden å produsere plantebasert mat som korn, frukt og grønnsaker.

Disse medlemmer vil understreke at jordbrukets viktigste oppgave er å produsere mat av beste kvalitet, og norsk jordbruk og matindustri skal produsere varer som norske forbrukere etterspør. Disse medlemmer mener at det av hensyn til beredskap, ressursutnytting, verdiskaping, sysselsetting og klima er viktig at norsk jordbruk produserer de fôr- og matvarene som det ligger til rette for å produsere i Norge, og i et omfang som kan dekke innenlands etterspørsel og eksport. Samtidig er det bekymringsfullt at regjeringen ikke tar inn over seg at norsk landbruk i større grad må tilpasse seg endrede forbrukervaner og endrede markedsforhold, og i større grad bli en næring som leverer det forbrukerne etterspør i et stadig mer krevende internasjonalt marked.

Disse medlemmer vil understreke at det er bred politisk enighet om viktigheten av å bevare norsk landbruk, ivareta forsyningssikkerhet og sikre bøndenes inntekter, men det er ikke gitt at alle dagens markedsreguleringer er nødvendige for å ivareta disse målene. Disse medlemmer er bekymret for at jordbrukspolitikken i for stor grad er preget av en sammensatt målstruktur og et komplekst virkemiddelsystem, noe som tydelig kom frem i Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket, Dokument 3:12 (2009–2010). Undersøkelsen trekker bl.a. frem at det finnes motstridende mål innenfor jordbrukspolitikken som gjør det særlig vanskelig å følge opp den nasjonale politikken regionalt. Herunder pekes det på motsetningen mellom målet om en effektiv og lønnsom drift og målene om et småskala- og variert distriktsjordbruk, et sterkt jordvern og ivaretakelse av miljøhensyn. Konkretiseringen av de overordnede målene skjer gjennom utformingen av virkemidler under jordbruksavtalen. Ifølge Riksrevisjonen medfører forhandlingselementet mellom staten og landbrukets aktører knyttet til avtaleinstituttet en risiko for at de overordnede målene Stortinget har satt for jordbrukspolitikken, i for liten grad styrer utformingen av de konkrete virkemidlene.

Disse medlemmer viser også til at Norge har det høyeste nivået av landbruksstøtte av alle OECD-land, og 59 pst. av bøndenes inntekter kommer fra statlige støttetiltak. I tillegg kan de mange og til dels uoversiktlige ordningene i jordbrukspolitikken tilskrives forhandlingsinstituttet som har åpnet for å bringe inn nye og spesifikke tilskudd hvert år. Det er fortsatt nesten 100 forskjellige ordninger, som er delvis overlappende og med flere typer differensieringer. Dette gir dårlig oversikt over samlede effekter og en unødvendig krevende forvaltning. Systemet er et resultat av at det over tid har vært en ambisjon om å detaljstyre næringsutøvere som ofte selv vet best hvor innsatsen bør. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig at de årlige jordbruksforhandlingene særlig vurderer forenklinger i den samlede virkemiddelporteføljen. På sikt vil det være nødvendig å foreta en helhetlig gjennomgang av norsk landbrukspolitikk for å modernisere og forenkle den, og det bør vurderes endringer i jordbruksoppgjøret og integrere det tettere i den øvrige økonomiske politikken.

Disse medlemmer vil understreke at Norge står foran en krevende økonomisk omstilling, og at det i større grad bør stimuleres til vekst i privat og konkurranseutsatt næringsliv, enn det regjeringen legger opp til. Det må både legges til rette for at flere næringer i Norge styrker seg, og at det skapes nye verdier og flere arbeidsplasser. Norge har gode forutsetninger for å lykkes hvis de rette valgene tas, og vi ikke utsetter gjennomføring av nødvendige endringer. Disse medlemmer vil understreke at bønder er selvstendig næringsdrivende, og at det er viktig å gi den enkelte næringsutøver større frihet til å utnytte ressursene på gården mer effektivt. Innenfor det tradisjonelle, norske jordbruket er det behov for modernisering av driften med mer rasjonelle driftsenheter og mer effektiv produksjon. Ny teknologi gir bruk av alle størrelser bedre muligheter til å utnytte de ressursene som er på gården. Innenfor annen landbruksbasert næring er det også behov for å stimulere til mer entreprenørskap og økt lønnsomhet og sysselsetting. Disse medlemmer vil understreke at det å øke verdiskapingen i jordbruket innebærer å utnytte markedsmulighetene i verdikjeder for matvarer, øke konkurransen og konkurranseevnen for effektivitet i matvaresystemet og å redusere de høye kostnadene på innsatsfaktorene. Imidlertid er det slik at understøttede priser og regulerte markeder reduserer insentivene for verdiskaping. Ikke minst er det også store muligheter i produksjon av lokal- og spesialmat – varer som det er en høyere betalingsvilje for, og som kan bygge på unike lokale forutsetninger, i motsetning til den generiske produksjonen dagens jordbrukspolitikk insentiverer.

Disse medlemmer viser til at et bærekraftig jordbruk er ett av de fire hovedmålene i norsk jordbrukspolitikk, hvor ivaretakelse av miljøhensyn i arealbruk og ressursutnyttelse er forutsetningen for produksjon av norske jordbruksprodukter. Parallelt stiller grønn konkurransekraft krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. En stor utfordring fremover er å legge til rette for at norsk matproduksjon kan øke, samtidig som utslipp reduseres i tråd med norske mål og internasjonale forpliktelser på klimaområdet. Her mangler regjeringen både fokus og tiltak, og resultatene uteblir.

Disse medlemmer viser til at Norge har forpliktet seg til klimamål og en streng miljøpolitikk sammen med andre land. Disse ambisjonene gjenspeiles ikke i landbrukspolitikken. Regjeringen fremstår som handlingslammet knyttet til klimapolitikken på landbruksfeltet. Riksrevisjonens Undersøking om reduksjon av klimagassutslepp frå jordbruket, Dokument 3:13 (2024–2025), bekrefter dette. Der konkluderes det med at det ikke vil være mulig å oppnå anselige utslippsreduksjoner i jordbruket innen 2030 fordi regjeringen samlet sett ikke har lagt til rette for det, at Landbruks- og klimadepartementet ikke har tatt nok ansvar for å innfri målene i klimaavtalen, og at arbeidet med å redusere utslipp gjennom endrede forbruksmønster er preget av manglende ansvarsplassering og svak fremdrift.

Disse medlemmer mener at det er betydelig potensial for ytterligere utslippskutt i landbrukssektoren. Endret sammensetning av matforbruket, økt karbonlagring i jord og å redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum er aktuelle områder å se nærmere på.

4.3.4 Sosialistisk Venstreparti

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti understreker at jordbruk og skognæring er to av hjørnesteinsnæringene i samfunnet vårt. Derfor trengs langt mer innsats for disse primærnæringene for å sikre sysselsetting og bærekraft over tid. Da må blant annet all matjord i hele landet holdes i hevd og dyrkes. I en usikker klima- og verdenssituasjon er det viktig at Norge jobber for selvberging, både i mat- og fôrproduksjon.

Dette medlem mener man må vekk fra den rådende tanken om at verdensmarkedet kan levere alle varer i tide, spesielt når det kommer til matvarer. Derfor trengs et landbruk spredt over hele landet, der maten produseres på norske arealressurser. Det er god miljø-, solidaritets-, jordbruks- og beredskapspolitikk.

Dette medlem mener inntekt er det viktigste virkemiddelet for å sikre flere av målene for jordbruket, som rekruttering, investeringer og økt norsk matproduksjon på norske arealressurser. Dette medlem viser til at lønnsomheten i jordbruket i dag er veldig lav, det legges ned bruk daglig, og mange unge ønsker ikke å ta over gården. For å snu dette må vi gi bonden en lønn å leve av. Derfor må inntektsgapet mellom den norske bonden og andre aktører i samfunnet tettes.

Dette medlem er kritisk til de siste tiårs politikk for et mer sentralisert landbruk som legger til rette for de største brukene. Denne politikken svekker muligheten til å ta jorda i hele landet i bruk. Investeringsstøtte har som oftest vært knyttet opp mot effektiviseringskrav. Dette medlem mener investeringsstøtte må gis på grunnlag av lokale geografiske forhold og økologi, og til små og mellomstore bruk.

Dette medlem vil ha et jordbruk som tar jorda i bruk og holder landet i hevd. Det skjer kun ved rekruttering til jordbruket over hele landet. Det har lenge vært en negativ trend i norsk jordbruk at små bruk går ut av drift og unge ikke slipper til.

Dette medlem mener det bør være en selvfølge at bønder skal ha like muligheter til å ta ut fødsels- og foreldrepermisjon som andre grupper i samfunnet. I dag er dette i praksis vanskelig for 88 pst. av bøndene, som har annet arbeid ved siden av gårdsdriften. På grunn av krav til samordning får denne gruppen redusert tilskuddet de får til avløser på gården, mot foreldrepenger og andre ytelser fra Nav. Det fører til at mange bønder må stelle dyr og ta tunge tak i fjøset lenge før kroppen er klar for det. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og forslaget om å fjerne samordningskravet for fødselspenger og for de første 16 dagene. Dette tiltaket vil bidra til både likestilling og rekruttering til jordbruket.

Dette medlem ønsker et jordbruk med best mulig dyrevelferd, og viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fra 2018 slo fast at dyrelidelser får pågå for lenge på grunn av for dårlig oppfølging fra Mattilsynet. I den senere tid har det vist seg at Mattilsynets evne til å drive tilsyn har blitt vesentlig svekket på grunn av budsjettinnsparinger. Dette er alvorlig og må ryddes opp i. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett, hvor Mattilsynet blir foreslått styrket. I tillegg setter Sosialistisk Venstreparti av midler til å styrke veterinærdekningen i hele landet.

Dette medlem mener Norge skal produsere bærekraftig og miljøvennlig mat, og at andelen økologisk mat produsert og konsumert i Norge må øke. Det bør føres en politikk for å redusere kjøttforbruk basert på importerte fôrråvarer.

Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis eget klimabudsjett og understreker at det er viktig å sørge for at maten som er produsert i Norge faktisk blir konsumert, gjennom arbeid med å redusere matsvinn og at underutnyttede ressurser tas i bruk.

Dette medlem viser til at skognæringen er en viktig del av framtidas industri i Norge. Gjennom kunnskap og teknologi kan man bruke hele treet til å skape høyverdige industriprodukter. Økt verdiskaping basert på skogbruk må balanseres mot hensynet til vern av sårbar natur. Den viktigste grunnen til tap av artsmangfold er nedbygging av uberørt natur. Virkemiddelapparatet kan derfor ikke oppfordre til at den siste resten av uberørt natur bygges ned.

Dette medlem er også skeptisk til at en stor del av dagens subsidier til skognæringen i stor grad handler om å legge til rette for råvareeksport gjennom utbygging av skogsvei og kai. Biomassen må heller videreforedles i en biobasert industri i Norge. En slik tilnærming tar best vare på naturen, kutter utslipp og bidrar til mer verdiskaping i Norge. Dette medlem viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett og de foreslåtte kuttene for å ta vare på skog og uberørt natur i møte med næringsvirksomhet.

4.3.5 Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer på regjeringens budsjettforslag. Dette medlem understreker at Senterpartiet bygger sin politikk på prinsippet om å utvikle samfunnet nedenfra – med sterke lokalsamfunn, tjenester nær folk og små forskjeller. Et livskraftig næringsliv og et velfundert landbruk er grunnleggende for verdiskaping, beredskap og bosetting i hele landet.

Dette medlem vil understreke at landbruket er en bærebjelke i norsk matsikkerhet og beredskap. Videre viser dette medlem til at Senterpartiet jobber kontinuerlig med tiltak for å sikre rettferdig inntekt for bønder, styrke jordvernet og øke selvforsyningsgraden basert på norske ressurser. Dette medlem mener i den sammenheng at det er spesielt viktig å legge til rette for rekruttering til næringen, bedre veterinærdekning, samt stimulere til investeringer som sikrer framtidsrettet drift.

Dette medlem vil også vise til behovet for midler til klimatilpasning og bærekraftige løsninger i landbruket, og herunder trekke frem at Senterpartiet mener tiltak for biogassproduksjon og aktivt skogbruk må prioriteres høyt.

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil føre en klimapolitikk som kutter utslipp og samtidig styrker verdiskaping og beredskap. Dette medlem mener det er feil å prioritere symbolpolitikk og kostbare tiltak uten reell effekt, som ikke fungerer i praksis. Dette medlem mener klimatiltak må ta utgangspunkt i norske forhold og bygge på bruk av lokale ressurser og stimulere til bærekraftige verdikjeder. Dette medlem viser til at dette er grunnlaget for flere av Senterpartiets prioriteringer, herunder satsinger som tiltak for økt biogassproduksjon og klimatiltak i skog som planting og ungskogpleie. Disse tiltakene gir både utslippskutt og nye arbeidsplasser, de bidrar til trygghet og selvforsyning. Dette medlem viser til at Senterpartiet ønsker å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet slik at det grønne skiftet skjer gjennom praktiske løsninger – ikke ved å påføre folk og bedrifter uforutsigbare kostnader.

4.3.6 Rødt

Komiteens medlem fra Rødt vil påpeke myndighetenes viktigste jobb er å sikre befolkningens tilgang på sikker, sunn og trygg mat. Landbruket er grunnlaget for matsikkerheten, og for aktivitet, bosetting og trivsel i levende bygder, og urolige tider tydeliggjør hvor viktig matberedskap og selvforsyning er.

Dette medlem viser til at Stortinget har satt mål om å øke sjølforsyningsgraden i Norge til over 50 pst. Skal Norge nå et slikt mål trengs det målrettede tiltak for å produsere mat på norske ressurser, og for å gjøre inntekten, arbeidshverdagen og livet som bonde attraktivt.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett vil vri deler av landbrukssubsidiene bort fra kraftfôrintensive produksjoner og over til produksjoner basert på norske ressurser. I det alternative budsjettet settes det av penger til å ta mer av jorda i Norge i bruk, ved å gi støtte til grovfôrproduksjon, drenering og jordforbedring, og ved å styrke forsøksordninga med teigbaserte tilskudd.

Dette medlem viser til at velfungerende velferdsordninger er viktig for at folk skal gå inn i, og stå i jobben som bønder og matprodusenter. Bønder trenger også trygghet ved svangerskap, fødsel og sykdom, slik som den øvrige befolkningen. Dessverre gjør dagens regelverk det vanskelig for bønder å leie inn hjelp ved sykdom, svangerskap eller barsel. Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett styrker velferdsordningene slik at bønder ikke skal trenge å gå i fjøset høygravide eller rett etter fødsel, gjennom å avvikle samordningsregelen for avløsertilskudd.

Videre vil dette medlem vise til at Rødt i sitt alternative statsbudsjett i tillegg til det frivillige skogvernet flytter midler fra hogst i gammel og vanskelig tilgjengelig skog, til en overgang til naturvennlig fleralderskogbruk. Videre setter Rødt av midler i det alternative budsjettet til å sikre at vi har veterinærer over hele landet, og til å etablere et senter for alternativer til dyreforsøk, og styrker også Matsentralenes arbeid med å bekjempe matkasting og hjelpe folk som lever i fattigdom.

4.3.7 Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener hovedmålet med norsk jordbrukspolitikk bør være å produsere mest mulig sunn og bærekraftig mat på de ressursene man har i Norge. Dette må skje på en måte som fremmer god dyrevelferd og biologisk mangfold, bygger opp jordhelsa, slipper ut minst mulig klimagasser og binder karbon. Målet om økt selvforsyning tilsier dessuten en økt innsats for mer produksjon av grønnsaker, frukt og plantebasert protein i Norge. Dette medlem viser videre til at Stortinget nylig har vedtatt et mål om at 10 pst. av matproduksjonen i Norge skal være økologisk sertifisert. En realisering av dette målet forutsetter en aktiv politikk for å fremme norsk økologisk mat i alle ledd av matsystemet, fra bonde til forbruker og i offentlige anskaffelser.

Dette medlem viser til at skog samlet sett utgjør Norges mest artsrike økosystem, og halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Dette medlem viser til ny rødliste for naturtyper i Norge som ble lansert av Artsdatabanken 26. november 2025. Resultatene viser den alvorlige tilstanden for norsk natur, spesielt skog. Hele 70 pst. av naturtypene i skog er rødlistet og én av tre naturtyper i skog er truet og står i fare for å forsvinne for godt. Nedbygging og skogsdrift pekes på som de viktigste påvirkningsfaktorene for den store andelen av rødlistede naturtyper i skog. I Naturindeksen for Norge i 2025 er skog blant økosystemene som får lavest score på biologisk mangfold.

Dette medlem viser til at Stortingets mål om 10 pst. vern i produktiv skog innebærer 90 pst. drift i produktiv skog. Stans i tapet av biomangfold i skogen kan derfor ikke bare løses med vern. Det er avgjørende at kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen, ved å legge om til hogst- og driftsmetoder som er mer skånsomme for artsmangfoldet i skogen. Dette gjelder særlig i gammel og artsrik skog. Dette medlem vil understreke viktigheten av økt kunnskap og kartlegging i felt av naturskognær skog, for å kunne tilpasse forvaltning av disse arealene, og unngå at naturskogene flatehogges før de er kartlagt.

Dette medlem viser for øvrig til partiets alternative statsbudsjett, der det redegjøres for helheten i Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitikk.

4.3.8 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil legge til rette for et aktivt, bærekraftig og fremtidsrettet landbruk som forvalter ressurser til matproduksjon i hele landet. Det må være plass til små, mellomstore og større bruk. For at dette skal være mulig må bonden ha en inntekt som er til å leve av.

Dette medlem understreker at Norsk landbruk er en viktig del av næringslivet, som bidrar til bosetting, aktivitet, arbeidsplasser, vedlikehold av kulturlandskap og betydelige ringvirkninger i mange lokalsamfunn over hele landet.

Dette medlem peker på at jordbruk og skogbruk spiller en viktig rolle i det grønne skiftet og er en nøkkelaktør i morgendagens grønne næringsliv. Den viktigste forutsetningen for økt matproduksjon er å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser i hele landet. Den viktigste forutsetningen for at alle tilgjengelige ressurser i hele landet tas i bruk, er å legge til rette for lønnsom drift i hele landet, noe som også fordrer tilretteleggelse for variert bruksstruktur. Dette medlem understreker også at økt lønnsomhet er den viktigste forutsetningen for økt rekruttering.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti er en tydelig forsvarer av forhandlingsinstituttet mellom staten og jordbrukets faglag. Videre vil dette medlem understreke at det er viktig å videreføre samvirkebaserte markedsordninger med henteplikt av blant annet dyr, melk og egg, og årlige jordbruksforhandlinger. Dette medlem vil også betone viktigheten av å sikre et velfungerende importvern for norsk matproduksjon samt å beholde bo- og driveplikten.

Dette medlem viser til at et av de viktigste målene for norsk landbruk er å øke selvforsyningsgraden til 50 pst. innen 2030, korrigert for importert fôrråvare. Dette medlem mener at familielandbruket har vært viktig for norsk matproduksjon gjennom generasjoner. Skal vi nå målet om økt selvforsyning, må hele landet tas i bruk, og vi trenger innovative bønder som ser muligheter og ønsker å investere i gårdsvirksomhet.

Dette medlem mener det er behov for å styrke skognæringen i større grad. Dette medlem mener bioøkonomi har et stort potensial i Norge og kan legge grunnlaget for nye grønne arbeidsplasser.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti har vært tydelig mot regjeringens plan om CO₂-avgift på mineralgjødsel. Dette vil neppe kutte nevneverdige utslipp, men vil tvert om føre til mindre matproduksjon. Dette medlem synes det er bra at årets budsjettforhandlinger førte til at en slik avgift ikke innføres, men vil samtidig advare mot at lignende avgifter fra jordbruket kan bli foreslått fra regjeringen senere.

4.3.9 Oversikt over partienes budsjettforslag under rammeområde 11

Tabellen under gir en oversikt over budsjettforslaget fra regjeringen sammenlignet med partienes alternative budsjetter.

Forslag til bevilgninger under de respektive kapitler og poster er kun omtalt der det er avvik fra regjeringens forslag. Avvik i parentes.