Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
4. Lånt egenkapital og amortisert kost
4.1 Sammendrag
Lånt egenkapital, amortisert kost og flytting av kontrakter er nærmere omtalt i kapittel 4 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til lånt egenkapital er omtalt i punkt 6.1.2, 6.2.2 og 6.3.2 i proposisjonen.
4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til forslaget om å innføre adgang til såkalt lånt egenkapital i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 4.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at dagens regelverk innebærer at egenkapital som benyttes for å dekke manglende avkastning, i praksis blir permanent bundet. Dette kan gjøre pensjonsleverandørene mer forsiktige i sin kapitalforvaltning, med konsekvenser for forventet avkastning til kundene.
Flertallet merker seg at ordningen med lånt egenkapital innebærer at leverandørene kan tilføre kapital midlertidig for å oppfylle garantiene, og få denne tilbakebetalt dersom avkastningen senere blir tilstrekkelig god. Flertallet viser videre til at lånt egenkapital ikke skal følge med ved flytting av pensjonsavtaler, og at det ved flytting foreslås verdsettelse av alle eiendeler til markedsverdi. Flertallet mener dette bidrar til større fleksibilitet i forvaltningen, samtidig som hensynet til likebehandling og korrekt verdsettelse ivaretas.
Flertallet viser til proposisjonens punkt 4.4.1, der departementet skriver:
«Målet med en endring er å legge til rette for økt risikotakning, og det er departementets oppfatning at tiltaket bør utformes slik at det har best mulig forutsetning for å oppnå målet.»
Flertallet stiller seg bak dette. Lånt egenkapital skal gi mulighet til å forvalte garanterte pensjonsmidler med en lengre horisont. Hvis lånt egenkapital skal betales tilbake når pensjonsutbetalingene starter, reduseres denne horisonten og tiltaket får mindre betydning. Flertallet foreslår derfor at «forsikringstilfelle» tas ut av forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 a tredje ledd.
Flertallet fremmer følgende forslag til erstatning for forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 a tredje ledd i proposisjonen:
«Forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 a tredje ledd skal lyde:
Ved gjenkjøp eller opphør av kontrakten skal egenkapitalbidraget anses som tilført med endelig virkning.»
Flertallet viser til at LOs og NHOs representanter uttaler følgende i arbeidsgrupperapporten:
«Arbeidsgruppens medlemmer fra LO og NHO mener at lånt egenkapital er et tiltak som kan gi en del av fripolisekundene i livsforsikringsforetak høyere pensjon. Det vil kunne muliggjøre høyere risiko i forvaltningen og den forventede avkastningen vil øke. Medlemmene viser til utredningens mandat der det klart fremgår at endringer skal være til kundens fordel.»
Videre uttaler partene:
«For at lånt egenkapital skal være til fordel for kundene er det imidlertid vesentlig at endringen benyttes til å ta høyere risiko.»
Flertallet ber regjeringen følge opp hvordan pensjonsleverandørene endrer risikotakningen i forvaltningen, og ber regjeringen evaluere ordningen med lånt egenkapital og øvrige endringer i løpet av tre til fem år. Endringene skal være til kundenes fordel.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innen 2030 evaluere endringene i reglene for garanterte pensjonsprodukter som ble vedtatt våren 2026.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at den største og mest radikale endringen regjeringen foreslår i proposisjonen, er forslaget om lånt egenkapital. Det vil si at dersom verdien av pensjonsmidlene (summen av eiendeler til dekning av premiereserve og bufferfondet) et år er lavere enn kravet til premiereserve i kunderegnskapet, kan differansen dekkes ved at foretaket «låner» av egen egenkapital. Den lånte egenkapitalen kan føres tilbake til foretaket i senere år, dersom avkastningen blir tilstrekkelig til at verdien av pensjonsmidlene overstiger kravet til premiereserve.
Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår at lånt egenkapital skal forvaltes i selskapsporteføljen, og at den lånte egenkapitalen ikke skal overføres sammen med øvrig forsikringskapital ved flytting. Regjeringens mål er å gi selskapene incentiver til økt risiko og økt forventet avkastning for kundene. Disse medlemmer viser til statsrådens svar til komiteen av 9. mars 2026, der det fremkommer at regjeringen mener det primært er for yngre fripolisekunder at dette kan gi økt risiko i forvaltningen, mens det «for eldre forsikrede med høyere avkastningsgarantier er […] mindre sannsynlig at forvaltningen vil endres vesentlig». Dermed vil forslaget om lånt egenkapital ifølge regjeringen i realiteten stort sett bare innebære ulemper for de eldre, mens det for de yngre kanskje kan bety en forbedring, men på en måte som er helt opp til selskapene.
Disse medlemmer mener at forslaget bryter med premisset om at endringer skal være til kundenes fordel. Arbeidsgruppen som ble nedsatt under regjeringen Solberg, vurderte en mindre krevende variant av lånt egenkapital for kundenes del og avviste dette fordi det ikke ville være til kundenes gunst. Arbeidsgruppen nedsatt av den sittende regjeringen konkluderte heller ikke med å anbefale dette forslaget. Arbeidsgruppen skriver:
«Gevinsten for leverandør motsvares av et like stort tap for kundene hvis forvaltningen er uendret.»
Disse medlemmer er svært kritiske til at et forslag som faglig sett ikke er vurdert å være klart til fordel for kundene av regjeringens egen arbeidsgruppe, likevel fremmes av regjeringen. Disse medlemmer viser videre til at Finanstilsynet går tydelig imot forslaget i høringen. Finanstilsynet uttaler at:
«[…] tiltaket går for langt i å overføre risiko fra leverandøren til kunden, og kunden vil være avhengig av leverandørenes tilpasning for å høste fordeler […]. I en situasjon der eiendeler tilsvarende den lånte egenkapitalen forvaltes i selskapsporteføljen, vil avkastningen av den lånte egenkapitalen tilfalle pensjonsleverandøren. Etter dagens regler forvaltes disse eiendelene i kollektivporteføljen og avkastningen tilfaller kunden […]. Siden avkastningen av lånt egenkapital i denne situasjonen tilføres pensjonsleverandøren, vil kundene få tilført mindre avkastning. Det kan forventes at kontraktene vil trenge lengre tid på å betale tilbake den lånte egenkapitalen og det vil ta lengre tid før kontraktene selv får tilført avkastningsoverskudd.»
Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag innebærer at lånt egenkapital ikke skal overføres sammen med øvrig forsikringskapital ved flytting. Etter Finanstilsynets vurdering vil dette innebære «en faktisk reduksjon av kundenes rettigheter sammenliknet med dagens regler», og tilsynet «kan ikke se at dette er i kundenes interesse». Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet mener at dette ikke vil bidra til et effektivt flyttemarked for garanterte produkter i privat sektor, fordi «det må antas at det er lite attraktivt for mottakende pensjonsleverandør å overta en ikke fullt fondert kontrakt».
Disse medlemmer viser dessuten til at Finanstilsynet peker på flere situasjoner hvor regjeringens forslag vil føre til redusert pensjon for kundene. Det gjelder både der den lånte egenkapitalen ikke vil være del av midlene som legges til grunn ved omregning til en nedkortet utbetalingstid, og der den lånte egenkapitalen ikke vil være del av midlene ved eventuell konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg.
Disse medlemmer viser til at innføring av lånt egenkapital gjør at foretakene kan benytte forventet fremtidig overskudd som en avkastningsbuffer i solvensberegningen allerede i dag, og at dette kan forventes å styrke pensjonsleverandørenes solvens. Samtidig viser den nedsatte arbeidsgruppen og Finanstilsynets høringsinnspill til at en buffer basert på lånt egenkapital er mye mer ustabil enn dagens buffer basert på allerede oppnådd meravkastning. Finanstilsynet skriver:
«Lånt egenkapital medfører at leverandørenes solvens blir enda mer avhengig av fremtidig rente og forsterker leverandørenes incentiver til å plassere midler i langsiktige obligasjoner.»
Disse medlemmer viser til at det med andre ord er høyst usikkert om innføring av lånt egenkapital vil gjøre at foretakene endrer tilpasning i retning av høyere aksjeandel og høyere forventet avkastning for kundene.
Disse medlemmer viser videre til at flere høringsinstanser, som betingelse for sin støtte til forslaget, legger til grunn at innføring av lånt egenkapital må følges opp av Finanstilsynet for å sikre at tiltaket kommer kundene til gode. Disse medlemmer viser til at Finanstilsynet kommenterer at denne forutsetningen ikke lar seg oppfylle:
«Finanstilsynet viser til at det ikke er klare hjemler i lov hvor Finanstilsynet kan pålegge foretakene å ta mer risiko i forvaltningen av eiendelene knyttet til fripoliser. Finanstilsynet vil videre framheve at å isolere eventuelle effekter på risikotakningen til en eventuell innføring av lånt egenkapital vil være svært krevende siden faktiske endringer i risikotakningen over tid vil være avhengig av mange faktorer.»
Disse medlemmer viser til proposisjonen punkt 4.4.1 sjette avsnitt og statsrådens svar til komiteen av 9. mars 2026, der departementet sier seg enig med Finanstilsynets vurderinger.
Disse medlemmer går derfor imot regjeringens forslag om innføring av lånt egenkapital. Disse medlemmer kan ikke støtte et forslag som svekker kundenes rettigheter og ikke er i deres interesse, ved at det har usikre virkninger på forventet avkastning og tilføring av avkastningsoverskudd til kundene, det gir et ineffektivt flyttemarked og lavere pensjon ved nedkortet utbetalingstid og konvertering til fripolise med investeringsvalg. En rett til konvertering til fripoliser med investeringsvalg, derimot, kan gi kundene en sikker endring i risikoprofil og forventet avkastning, uten usikkerheten og ulempene som lånt egenkapital gir.
Kommunale ordninger mv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Finans Norge i sitt høringsinnspill har pekt på at det kan være behov for avklaringer før endringene om lånt egenkapital trer i kraft for kommunale tjenestepensjonsordninger, mens Pensjonskasseforeningen har uttalt at de forventer at en slik adgang vil gjelde både private og kommunale pensjonskasser. Det er særlig viktig at adgangen til å benytte lånt egenkapital kan tre i kraft raskt for fripoliser, slik at forvaltningen kan tilpasses til kundenes beste. Flertallets forslag om at «forsikringstilfelle» tas ut av forslaget til forsikringsvirksomhetsloven § 3-19 a tredje ledd kan videre være en viktig avklaring av hvordan lånt egenkapital skal håndteres både i private og kommunale kollektive ordninger. Innføring av lånt egenkapital utvider mulighetsrommet for pensjonsinnretningenes forvaltning, men pålegger ikke pensjonsinnretningene plikt til å endre sin forvaltning eller til å gjøre eventuell tilførsel av egenkapital betinget. Selv om lovendringer om lånt egenkapital trer i kraft samtidig for alle garanterte pensjonsprodukter, kan pensjonsinnretninger, dersom de mener det er best for egen virksomhet og sine kunder, avvente tilpasningen til nytt regelverk på dette punktet til eventuelle nødvendige avklaringer er på plass.
Flertallet legger til grunn at departementet skal prioritere avklaring av eventuelle utestående spørsmål fra pensjonsinnretningene og vurdere behov for senere ikrafttredelsestidspunkt for kommunale tjenestepensjonsordninger/for kollektive ordninger, jf. forslaget i proposisjonen til lovvedtak del III inntatt nedenfor i tilrådingen A III.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale tjenestepensjonsordninger, og forutsetter at dette arbeidet ikke påvirker ikrafttredelsestidspunkt for nye regler om lånt egenkapital for fripoliser og andre private ordninger, samt at det om nødvendig vurderes behov for ulike ikrafttredelsestidspunkt.»
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til høringsinnspill fra blant annet Finans Norge og KLP om innføring av lånt egenkapital for de kommunale ordningene, og bekymringen for å åpne for dette før det er tilstrekkelig utredet. Dette medlem deler denne bekymringen og mener at innføring av en slik ordning for et så stort og viktig område som kommunal tjenestepensjon, som også skiller seg fra private ordninger på vesentlige punkter, ikke er tilrådelig uten en nærmere utredning. Dette medlem viser til at de innkomne høringsinnspillene oppstiller en rekke forhold som bør avklares nærmere. Dette medlem mener regjeringen må sørge for nødvendige avklaringer før ikrafttredelse for kommunale tjenestepensjonsordninger. Dette medlem forutsetter at dette arbeidet ikke påvirker ikrafttredelsestidspunkt for nye regler om lånt egenkapital for fripoliser og andre private ordninger, og at man benytter seg av muligheten for å ha ulike ikrafttredelsestidspunkt. Dette medlem forutsetter videre at departementet har god dialog med bransjen om behovet for avklaringer før en eventuell ikrafttredelse.
Eiendeler ført til amortisert kost mv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til tema verdivurdering av obligasjoner ved flytting av pensjonsmidler, og merker seg at dette er et teknisk forhold av betydning for flytteinsentivene i ordningen. Flertallet viser til at departementet i proposisjonen foreslår at eiendeler skal verdsettes til markedsverdi ved flytting, og legger til grunn at formålet med dette er å sikre nøytrale flytteinsentiver uavhengig av markedsforhold.
Flertallet legger videre til grunn at intensjonen med departementets forslag er at midlene som flyttes, skal verdsettes til markedsverdi både hos avgivende og mottakende pensjonsinnretning. Flertallet understreker at dette er viktig for å sikre korrekt og konsistent verdsettelse ved flytting, og for å unngå utilsiktede insentiver som kan påvirke konkurransen eller kundenes valg av leverandør.