Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Investeringsvalg og redusert utbetalingstid er nærmere omtalt i kapittel 5 i proposisjonen. Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til investeringsvalg og utbetalingstid er omtalt i punkt 6.1.3, 6.2.3 og 6.3.3 i proposisjonen.
Komiteen viser til departementets forslag om forenklinger i regelverket for fripoliser med investeringsvalg i foretakspensjonsloven kapittel 5. Komiteen merker seg at gjeldende regler er komplekse og lite tilpasset kunder med små pensjonsytelser, og at dette kan medføre unødvendig administrasjon og kostnader.
Komiteen merker seg særlig forslaget om at investeringsvalg som er foretatt før pensjonsuttak, som hovedregel også skal gjelde etter at pensjonen er tatt ut. Videre viser komiteen til forslagene om forenklede informasjons- og rådgivningsregler, samt utvidet adgang til å velge redusert utbetalingstid for lave pensjonsytelser. Komiteen mener disse endringene vil bidra til mindre byråkrati, mer hensiktsmessig håndtering av små pensjonsbeløp og lavere administrasjonskostnader.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre, viser til at Finanstilsynet har fått i oppdrag å utrede mulighetene for en egen pensjonskonto for hybridordninger, herunder å vurdere arbeidsgruppens forslag om «at det i forbindelse med en videre utredning av pensjonskonto for hybridordninger, også kan utredes hvordan det kan legges til rette for en mulig konvertering av fripoliser til pensjonsbevis». Flertallet viser videre til at da egen pensjonskonto ble innført, ble gamle pensjonskapitalbevis uten garantier automatisk slått sammen og samlet på egen pensjonskonto med mindre innehaver aktivt reserverte seg. Siden prisingen av pensjonskapitalbevis innebærer et element av stykkpris, var det ganske klart at et slikt passivt samtykke i de aller fleste tilfeller ville være kostnadsreduserende for innehavere som hadde flere enn ett bevis. En konvertering av fripolise til investeringsvalgsprodukt vil bl.a. innebære at innehaver frasier seg sin avkastningsgaranti. Dette kan være lønnsomt for yngre kunder, særlig dersom garantert avkastning er lav og kundene ønsker å plassere mye av midlene i aksjefond. For eldre kunder med kortere tid til pensjonsalder kan det i mange tilfeller derimot være mer lønnsomt å beholde garantien. Det er derfor ikke gitt at konvertering samsvarer med alle innehaveres preferanser, eller at det gir alle positiv forventet nytte. Det er også derfor det er rådgivningsregler ifm. konvertering til investeringsvalg.
Flertallet merker seg LOs høringsinnspill 6. desember 2024, hvor LO ber regjeringen vurdere om fripoliser for yngre årskull bør konverteres til pensjonsbevis. LO ber regjeringen vurdere passivt samtykke, tilsvarende det som ble gjort ved etableringen av pensjonskonto for innskuddspensjon.
Yngre fripolisekunder er gruppen som i størst grad vil være tjent med å konvertere til fripolise med investeringsvalg.
Flertallet fremmer på dette grunnlag følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om yngre kunder vil være tjent med at fripoliser konverteres til et produkt med investeringsvalg etter modell av etableringen av pensjonskonto i 2021.»
Flertallet viser til at flere pensjonsleverandører ikke tilbyr konvertering til fripolise med investeringsvalg, selv om slike fripoliser binder opp mindre kapital hos leverandøren. Ifølge Finans Norge skyldes dette at nokså få kunder etterspør tilbudet, samtidig som det medfører kostnader for leverandøren å innfri rådgivningsplikten knyttet til konvertering. Flertallet ønsker at flere kunder som er tjent med det, skal få tilbud om investeringsvalg.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ytterligere justeringer i reglene for fripoliser med investeringsvalg, slik at flere kunder som vil være tjent med det, kan få tilbud om investeringsvalg. Herunder ber Stortinget regjeringen vurdere unntak for pensjonskasser i en eventuell ny ordning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at komiteen har fått oversendt et notat som blant annet omhandler forsikringssektorens rett til overskuddsdeling for nedbygging av buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene. Det hevdes i brevet at over tid kan uklarheter her koste kundene store summer (om lag 4 mrd. kroner). Dette er en problemstilling som var ukjent for komiteen da den behandlet Prop. 83 L (2022–2023), jf. Innst. 401 L (2022–2023). Disse medlemmer ber derfor departementet komme tilbake i en lovproposisjon med en grundig redegjørelse av dette spørsmålet, og med forslag til klargjøring i lovteksten av at slik overskuddsdeling ikke kan finne sted, og at hvis det har funnet sted, må det reverseres.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om en særlig redegjørelse om pensjonsleverandørenes rett til overskuddsdeling for nedbygging av buffer som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene, og forslag til presiserende lovbestemmelser som sikrer at det ikke kan benyttes overskuddsdeling fra buffere som stammer fra de tidligere tilleggsavsetningene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at livselskapene kvalitetssikrer informasjon til kundene om forenklinger i investeringsvalg, og fremme nødvendige lovforslag for Stortinget om livselskapenes plikt til å gi kundene nødvendig og god informasjon slik at kundene er tilstrekkelig opplyst om sine valg.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at de fleste fripolisekunder i dag ikke har mulighet til å flytte fripolisen eller konvertere den til fripolise med konverteringsvalg. Et bredt flertall i høringsrunden – fra LO, Forbrukerrådet og Pensjonistforbundet til Finanstilsynet og Fintech Norway – tar til orde for løsninger i retning av å gi kundene rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg.
Disse medlemmer peker på at en slik løsning vil være positiv for kundene, slik at de selv kan velge investeringsprofil, særlig for yngre kunder som stort sett har lav garantert avkastning. For leverandørene vil fripoliser innebære lav risiko og god lønnsomhet. Disse medlemmer mener at regjeringen må komme tilbake med forslag som gir kundene rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir kundene rett til konvertering fra garantert fripolise til fripolise med investeringsvalg, herunder vurdere eventuelle unntak for pensjonskasser.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til LO sitt høringssvar og mener at det bør innføres et pålegg om å minimum tilby investeringsvalg med en alderstilpasset investeringsprofil, og at det her kan gjøres unntak for pensjonskasser og leverandører som ikke har produkter med investeringsvalg. Disse medlemmer vil understreke at det bør sikres at kunder som ønsker å konvertere til fripolise med investeringsvalg, må kunne flytte avtalen sin til en leverandør som tilbyr dette, om ønskelig.
Disse medlemmer er positive til å vurdere muligheten for å konvertere små fripoliser til pensjonsbevis etter tjenestepensjonsloven, og viser til at dette forslaget nå utredes av Finanstilsynet.