Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til en ny lov om den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Departementet foreslår at lovens formål skal være å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og sørge for at utsatte personer får nødvendig bistand. Loven skal også bidra til å sikre kvaliteten i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og ivareta personvern.

Loven omhandler de særskilte, statlige hjelpetjenestene som gir råd og veiledning om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold til utsatte personer og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet. De særskilte tjenestene er et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, en ordning med rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold utplassert ved utvalgte skoler og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner. Hovedformålet med loven er å gi tydelige rammer for når disse hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

Departementet skriver at den foreslåtte loven også skal bidra til å styrke det rettslige vernet for utsatte og legge til rette for bedre samordning og en effektiv innsats mellom hjelpetjenestene og på tvers av hjelpetjenestene og det øvrige tjenesteapparatet.

Departementet foreslår å regulere behandlingen av personopplysninger i hjelpetjenestene som inngår i den særskilte innsatsen. Departementet foreslår videre å regulere adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger mellom hjelpetjenestene og med andre der det er nødvendig.

Loven regulerer ikke oppgaver, samhandling eller personvernrettslige spørsmål knyttet til saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold i det ordinære tjenesteapparatet.

Komiteens behandling

Komiteen har mottatt skriftlige høringsinnspill om saken. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen og Solveig Vestenfor, fra Fremskrittspartiet, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Erlend Wiborg, fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, og fra Rødt, lederen Hanne Beate Stenvaag, viser til Prop. 69 L (2025–2026) og understreker at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på individers frihet og grunnleggende rettigheter, og kan ha store og langvarige konsekvenser for dem som utsettes for det.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, mener negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige samfunnsproblemer som truer grunnleggende menneskerettigheter og individets frihet. Alle har rett til å leve i frihet og trygghet. Det å bli utsatt for trusler, tvang og vold har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader både fysisk og psykisk. Det kan forhindre deltakelse i utdanning og arbeidsliv, føre til utenforskap og svekke tillit både til samfunnet og til andre mennesker. Flertallet understreker at arbeidet for å forebygge og bekjempe negativ sosial kontroll handler om å ivareta grunnleggende rettigheter og sikre frihet for alle som bor i Norge.

Flertallet viser til at lovforslaget handler om de særskilte, statlige hjelpetjenestene som gir råd og veiledning om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold til utsatte personer og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet. Flertallet viser til at den særskilte innsatsen består av egne hjelpetjenester med spisskompetanse om hvordan man kan forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

Flertallet fremhever at hovedformålet med lovforslaget er å gi tydeligere rammer for når disse hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. Flertallet viser videre til at lovforslaget i tillegg skal etablere et rettslig rammeverk for denne innsatsen. Flertallet understreker at lovforslaget skal bidra til en mer samordnet og effektiv innsats, mellom hjelpetjenestene i den særskilte innsatsen og mellom disse hjelpetjenestene og det ordinære hjelpeapparatet, og til at flere utsatte får nødvendig bistand. Flertallet mener retten til privatliv og personvern ivaretas gjennom vilkår om at personopplysninger kun skal behandles og deles når det er nødvendig for nærmere definerte formål, og som utgangspunkt kun med samtykke fra den det gjelder.

Flertallet støtter på denne bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementets tilråding om å godkjenne fremlagt proposisjon om lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet understreker at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige angrep på enkeltmenneskers frihet, trygghet og grunnleggende rettigheter. Dette rammer særlig barn, unge og kvinner, og kan få svært alvorlige og langvarige konsekvenser for dem som utsettes for det.

Disse medlemmer mener det er viktig at offentlige myndigheter og relevante hjelpetjenester har nødvendige verktøy for å forebygge, avdekke og stanse negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Disse medlemmer støtter derfor at det etableres et tydeligere rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og deling av taushetsbelagte opplysninger når dette er nødvendig for å beskytte personer som er eller kan bli utsatt for det.

Disse medlemmer mener lovforslaget er et skritt i riktig retning, men understreker at dette i hovedsak er et rammeverk for bedre informasjonsdeling og samordning mellom særskilte hjelpetjenester. Det er ikke i seg selv tilstrekkelig for å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Disse medlemmer mener det i tillegg er behov for langt sterkere virkemidler mot dem som begår, medvirker til eller tilrettelegger for slike overgrep.

Disse medlemmer mener negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og æresmotivert vold må møtes med tydelige reaksjoner. Det må få alvorlige konsekvenser når foreldre, familiemedlemmer eller andre utsetter barn og unge for kontroll, trusler, vold eller overgrep begrunnet i ære, kultur, religion eller familiens omdømme.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politikk og tidligere forslag om at helsepersonell og andre offentlige ansatte skal ha plikt til å varsle politi og barnevern ved mistanke om kjønnslemlestelse, som de øvrige partiene dessverre har valgt å stemme ned. Disse medlemmer mener det er avgjørende at relevante instanser og personer har både plikt og adgang til å handle når det er mistanke om alvorlige overgrep.

Disse medlemmer støtter proposisjonen, men understreker at det er behov for ytterligere tiltak for å styrke samfunnets reaksjoner mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt understreker at negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige krenkelser av grunnleggende rettigheter, og støtter hovedformålet om å styrke og samordne innsatsen på området.

Disse medlemmer vil samtidig fremheve at lovforslaget åpner for omfattende behandling og deling av personopplysninger, også uten samtykke, og at dette stiller høye krav til klare og forutsigbare rettslige rammer. Disse medlemmer viser til Barneombudets høringsinnspill og deler bekymringen for at lovforslaget bygger på et vidt formulert nødvendighetsvilkår. Etter disse medlemmers syn må sentrale vilkår for deling av opplysninger uten samtykke fremgå tydelig av loven, og ikke overlates til forskriftsregulering alene.

Disse medlemmer mener det bør stilles krav til vurdering og begrunnelse når samtykke ikke innhentes. Uten tydelige rammer er det en risiko for at samtykke får begrenset betydning i praksis, særlig i forebyggende arbeid der tillit og medvirkning er avgjørende.

Disse medlemmer vil videre understreke at barn utgjør en særlig sårbar gruppe, og mener at barns rettigheter må tydeliggjøres i loven. Dette inkluderer krav om alderstilpasset informasjon og en klarere regulering av hvordan hensynet til barnets beste og barns rett til medvirkning skal ivaretas.

Disse medlemmer vil også peke på behovet for tydeligere rammer for lagring av opplysninger og innsyn, særlig i saker der foresatte kan være en del av risikobildet.

Disse medlemmer viser til innspill fra Røde Kors om at sakene ofte er komplekse og krever god samhandling, og understreker at dette må kombineres med tydelige rettslige rammer og tilstrekkelig kompetanse i tjenesteapparatet.

Disse medlemmer vil understreke at tillit til hjelpetjenestene er avgjørende for at utsatte personer skal oppsøke hjelp. For vid adgang til informasjonsdeling uten tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier kan svekke denne tilliten.

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at lovforslaget bør styrkes gjennom tydeligere vilkår for deling av opplysninger, sterkere ivaretakelse av barns rettigheter og bedre oppfølging i tjenesteapparatet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å presisere vilkårene for behandling og deling av personopplysninger uten samtykke i bestemmelser i lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, herunder tydeliggjøre krav til nødvendighet og forholdsmessighet.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i lovgivningen stilles krav til vurdering og begrunnelse i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold når personopplysninger deles uten samtykke.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre styrket kompetanse i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd.»