Komiteen viser til at Forsvarsløftet (Prop. 87 S (2023–2024)) vektlegger at vår nasjonale evne til å forebygge og motvirke konflikt skal styrkes betydelig. Stortinget la i Innst. 426 S (2023–2024) til grunn en økonomisk ramme på til sammen 1 635 mrd. kroner for planperioden 2025–2036, som målt i 2026-kroner utgjør om lag 1 733 mrd. kroner.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 68 S (2025–2026) av at realiseringen av planlagt strukturutvikling har blitt vesentlig dyrere, hvor pris- og kostnadsvekst, valutakursutvikling og lange ledetider på forsvarsmateriell påvirker hvor mye av vedtatt ambisjon det er mulig å realisere innenfor de økonomiske rammene. Et endret trusselbilde fører i tillegg til at ambisjoner som kan realiseres raskt, blir viktigere, noe som medfører behov for justeringer i strukturutviklingen.

Komiteen viser til at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) foreslår en utvidelse av rammen med om lag 115 mrd. kroner slik at den oppdaterte rammen blir 1 848 mrd. 2026-kroner for perioden 2025–2036. Komiteen merker seg at Stortinget i forliket vedtok å framskynde det siste økonomiske løftet fra 2032 til 2031, og at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) foreslår å framskynde dette løftet ytterligere til 2030. Komiteen viser til at proposisjonen vektlegger å skape mest mulig forsvarsevne ut av hver krone, og at regjeringen i lys av industriens ledetider, trusselbildet og kostnadsveksten også foreslår omprioriteringer innenfor den økonomiske rammen.

Komiteen merker seg også at vedtatt langtidsplan utvidet planperioden fra åtte til tolv år, med avslutning i 2036, og at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) foreslår en ytterligere utvidelse av planperioden til 2040.

Komiteen understreker at de økonomiske bevilgningene ikke ligger i selve langtidsplanen, men i budsjettene som vedtas årlig.

Komiteen understreker at Norges forsvarsevne ikke alene defineres av beløpene som Stortinget bevilger, men i kapasitetene som bevilgingene kan omsettes til, i lys av tilgangen på personell, industriens ledetider, teknologisk utvikling og forsvarsviljen i befolkningen. Det fordrer at alle bevilgninger har en oppdatert, forsvarsfaglig begrunnelse og forvaltes forsvarlig og effektivt, samt at Forsvaret og sivilsamfunnet gjensidig understøtter hverandre.

Komiteen viser til at de forslag til vedtak som fremmes i innstillingen, vil ha konsekvenser både for den samlede økonomien i planen og for periodiseringen av kostnadene som er knyttet til de enkelte satsingene og tiltakene i denne. Komiteens anbefalinger legger i sum til grunn et høyere ambisjonsnivå for forsvarssatsingen tidligere enn det regjeringen har anbefalt i Prop. 68 S (2025–2026). Komiteen legger til grunn at dette vil håndteres gjennom en kombinasjon av omprioriteringer i planen, ytterligere økte krav til effektivisering og gevinstrealisering internt i sektoren og tilførsel av ytterligere budsjettmidler.

I Prop. 87 S (2023–2024) lå det et effektivitetskrav hvor 1/3 skulle være kvantitative gevinster til omdisponering i statsbudsjettet og 2/3 kvalitative gevinster som ble beholdt til å styrke forsvarssektoren. Komiteen har lagt til grunn at effektiviseringskravet utvides i tid frem til 2036, samtidig som det utvides i omfang fra og med 2027, i tråd med utvidelsen av planen og økningen i økonomisk ramme. Fortsatt skal minimum 1/3 av det utvidede kravet kunne omdisponeres til andre områder på statsbudsjettet i det årlige budsjettarbeidet. Deler av de kvalitative gevinstene fremover omgjøres til å være kvantitative og benyttes til å finansiere enigheten i behandlingen av Prop. 68 S (2023–2024), til sammen 2 360 mill. kroner over perioden.

Komiteen viser til at dette skjerpede effektiviseringskravet vil stille økte krav til arbeidet med modernisering og effektivisering i sektoren. For at effektiviseringsgevinstene skal kunne realiseres, vil det fordre at forsvarssektoren blir mer produktiv i planperioden. Ny teknologi, smartere arbeidsmåter og bedre organisering kan gi økt forsvarsevne og bedre utnyttelse av ressursene. I lys av den betydelige opptrappingen av forsvarsbudsjettene er det avgjørende at ressursbruken prioriteres slik at mest mulig går til operativ evne. Komiteen mener imidlertid at de innarbeidede effektiviseringsmålene ikke skal gå på bekostning av øving, trening og operativ evne. Komiteen vil derfor fremheve at effektiviseringstiltakene må rettes inn mot andre områder.

Komiteen legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget om samlet inndekning og finansiering som en del av det årlige budsjettarbeidet. Stortinget legger til grunn at den samlede rammen øker utover det som ble lagt til grunn i Prop. 68 S (2025–2026) med 6,15 mrd. kroner.

Komiteen viser til at omprioriteringer i planen på kort sikt i hovedsak er gjort innenfor EBA-området med nærmere 2,6 mrd. kroner i perioden frem til og med 2031. Komiteen viser til at reduksjonen i midler til EBA må rammes inn med følgende prinsipper:

• i. Operativ evne ved å øke utholdenhet og robusthet i den eksisterende infrastrukturen skal prioriteres foran standardheving.

• ii. Minimumskrav og nøkterne løsninger skal være førende.

• iii. Økt bruk av standardiserte og kostnadseffektive byggeløsninger.

• iv. Strengere prioritering og bedre kostnadskontroll i EBA-prosjekter.

• v. Lavere bevilgninger løses innen administrasjon og rådgivning som ikke direkte understøtter kritisk infrastruktur.

Komiteen viser til at høy etterspørsel og begrenset produksjonskapasitet har gitt økte priser og gjør det krevende å sikre tilgang på enkelte ammunisjonstyper og forsyningsklasser. Forsvaret skal fase inn nye våpenplattformer og kapasiteter de kommende årene, men det er ennå ikke avklart når alt materiellet blir tilgjengelig og man får behov for ammunisjon. Samtidig går den teknologiske utviklingen raskt, blant annet innen missilteknologi, noe som kan gi økt effekt og lavere priser på sikt.

Komiteen mener at en mindre andel av den foreslåtte ytterligere satsingen på stridsavgjørende ammunisjon og forsyningsberedskap senere i perioden foreløpig bør prioriteres til andre satsinger. Det forutsetter at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i perioden med en ny vurdering av behovet og eventuelt forslag om å øke midlene til formålet.

Komiteen viser til at den politiske enigheten dermed medfører en økt satsing tilsvarende 8,5 mrd. kroner. i perioden 2026–2036, gjennom tilførsel av ekstra midler på 6,15 mrd. kroner og et økt effektiviseringskrav som skal frigi midler til andre områder i sektoren, på 2,36 mrd. kroner. I tillegg gjøres det omprioriteringer for ytterligere 6,26 mrd. kroner i perioden.

Regjeringens forslag, samt ytterligere friske midler, gir en ny økonomisk ramme på om lag 121 mrd. kroner. i perioden 2026–2036, slik at ny samlet ramme for langtidsplanen er 1 854 mrd. 2026-kroner i perioden 2025–2036.