5.1 Fornyelse av Sjøforsvaret

Komiteen viser til at Sjøforsvaret har en sentral rolle i å forebygge og avskrekke trusler mot nasjonal sikkerhet i det maritime domenet, både selvstendig og i samarbeid med allierte, og i å forsvare norske interesser i hele konfliktspekteret. Komiteen understreker betydningen av høy operativ aktivitet, tilstedeværelse og utholdenhet i norske havområder, særlig i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder.

Komiteen merker seg at langtidsplanen legger opp til et ambisiøst investeringsnivå tidlig i planperioden, særlig knyttet til et nødvendig generasjonsskifte for Sjøforsvarets fartøyer. Komiteen viser til at det er fattet flere investeringsbeslutninger i tråd med Stortingets vedtak, og legger til grunn at tidsriktige beslutninger bidrar til raskere realisering av vedtatt struktur, redusert behov for levetidsforlengelse av eksisterende materiell og samlet sett økt operativ evne.

Komiteen viser særlig til anskaffelsen av nye fregatter med antiubåtkapasitet gjennom et strategisk samarbeid med Storbritannia, samt videreføringen og utvidelsen av ubåtflåten. Komiteen merker seg at innfasingen av nye ubåter vil skje raskere enn langtidsplanen opprinnelig la til grunn, og understreker at dette bidrar positivt til styrket beredskap og operativ tilgjengelighet i det maritime domenet.

Komiteen understreker samtidig at et høyt investeringsnivå tidlig i planperioden innebærer at enkelte større utbetalinger kommer tidligere enn forutsatt, og at dette får betydning for den videre strukturutviklingen. Komiteen merker seg at beslutninger om samarbeidspartnere og tidsfasing av sentrale prosjekter har medført nye bindinger og oppdatert kostnadsinnsikt, og understreker betydningen av god helhetlig styring og realistiske fremdriftsplaner.

Komiteen viser til at levering av nye kapasiteter strekker seg over tid, og at det i overgangsfasen mellom ny og eksisterende struktur må påregnes at enkelte fartøytyper vil seile lenger enn opprinnelig antatt. Komiteen understreker at parallell drift av gammel og ny struktur er krevende og kostnadsdrivende, men nødvendig for å opprettholde tilstrekkelig aktivitet, beredskap og tilstedeværelse i norske havområder frem mot full innfasing av nytt materiell.

Komiteen merker seg at regjeringen prioriterer innfasing av systemer for mottiltak mot miner, og understreker at dette er avgjørende for evnen til å beskytte sjøveiene langs kysten og holde mottakshavner for allierte forsterkninger åpne i krise og krig.

Komiteen viser videre til at langtidsplanen legger til grunn fornyelse av materiell til Kystjegerkommandoen. Komiteen understreker at Kystjegerkommandoen er en sentral kapasitet i forsvaret av kystsonen, og samtidig en viktig utviklingsarena for test, eksperimentering, opplæring og innføring av ubemannede systemer i det maritime domenet.

Komiteen merker seg avslutningsvis at fornyelsen av Sjøforsvaret skjer i en periode preget av økte kostnader og lange ledetider i forsvarsmarkedet. Komiteen understreker derfor behovet for streng kostnadskontroll, helhetlige avklaringer knyttet til personell, infrastruktur og vedlikehold, samt en løpende balansering mellom investering i ny struktur og behovet for høy operativ aktivitet i prioriterte områder.

Komiteen viser til at regjeringen gjennom Stortingets behandling av Innst. 426 S (2023–2024) ble bedt om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen. Komiteen merker seg at regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige handlingsalternativer for fremtidig utvikling av denne kapasiteten.

Komiteen viser til at tilgjengelighet på havnekapasitet og forsyningslinjer i nord har fått økt oppmerksomhet de siste årene, blant annet på grunn av økt russisk aktivitet i Barentshavet og Arktis. Komiteen mener regjeringen på nytt må vurdere om det er hensiktsmessig å benytte Olavsvern til forsvarsformål.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2027 komme tilbake til Stortinget med en ny og utvidet behovsanalyse om benyttelse av Olavsvern til forsvarsformål.»

5.2 Luftforsvaret

5.2.1 Luftvern

Komiteen viser til Prop. 87 S (2023–2024) og Innst. 426 S (2023–2024), og at Prop. 68 S (2025–2026) bygger på ambisjonen fra Forsvarsløftet om å implementere et effektivt lagdelt luftvern, med kapasiteter på kort hold, mellomdistanse og langt hold. Komiteen viser til at over fire år med erfaringer fra Ukraina etter fullskalainvasjonen 24. februar 2022 har belyst viktigheten av et effektivt luftvern. Det har blitt bekreftet på nytt siden krigen i Iran begynte 28. februar 2026. Komiteen peker på at anskaffelse av luftvernutstyr er helt sentralt for et effektivt forsvar av Norge.

5.2.1.1 Langtrekkende luftvern

Komiteen viser til at et samlet storting gjennom vedtak VII og VIII i Innst. 426 S (2023–2024) har bestemt at det skal anskaffes langtrekkende luftvern med evne til permanent å beskytte to geografiske områder i Norge mot ballistiske missiler, og har bedt regjeringen komme tilbake til Stortinget med en anbefaling for den videre anskaffelsesprosessen. Anskaffelsen var lagt opp til å starte i 2029.

Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) foreslår å utsette oppstarten av anskaffelsen fra 2029 til 2033. Komiteen slutter seg ikke til denne utsettelsen. Den sikkerhetspolitiske utviklingen siden gjeldende langtidsplan ble vedtatt i 2024, tilsier at anskaffelsen av langtrekkende luftvern må gjennomføres så raskt som mulig.

Komiteen understreker at det er regjeringens ansvar å velge leverandør av langtrekkende luftvern, mens det er Stortingets oppgave å vedta finansiering. Komiteen er imidlertid opptatt av at alle relevante alternativer skal være tilstrekkelig utredet når Stortinget mottar en sak om investeringsbeslutning for langtrekkende luftvern.

Komiteen er orientert om at prosjektet nå er i en forprosjektfase, og at et beslutningsgrunnlag (SSD) er under utarbeidelse. I denne fasen utarbeides tidsrammer, kostnadsrammer og krav til ytelse. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i vårsesjonen 2027 med en sak om retningsvalg for anskaffelsen. Saken skal redegjøre for de ulike mulighetene, herunder konkurranse, direktetildeling, utviklingsløp eller mulige kombinasjoner av disse. Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om anskaffelse om valg av leverandør for langtrekkende luftvern i løpet av våren 2028.

Komiteen kjenner til at norsk industri ønsker å integrere anti-ballistiske missiler i samarbeid med etablerte leverandører av langtrekkende luftvern. Komiteen viser til at dette integreringsprosjektet utgjør en del av ovennevnte prosess.

Komiteen viser videre til Joint Declaration on Enhanced Defence and Security Cooperation, undertegnet i Oslo 14. april 2026, der norske og ukrainske myndigheter fremmer et felles ønske om å samarbeide om utviklingen av nye anti-ballistiske kapasiteter. Komiteen mener disse erklærte ambisjonene må følges opp med et konkret arbeid, der man kartlegger muligheter for å integrere eksisterende kapasiteter fra forsvarsindustrien i Norge, Ukraina og potensielle andre partnere. Komiteen viser til at realiseringen av dette kan bidra til styrket produksjonskapasitet og forsyningssikkerhet i Europa, samt bidra til en mer robust forsvarsøkonomi. Komiteen er kjent med at dette imidlertid kan være et lengre utviklingsløp og beheftet med større økonomisk og operasjonell usikkerhet.

Komiteen understreker at dette arbeidet må vurderes i sammenheng med saken om investeringsbeslutning våren 2028.

Komiteen fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2028 komme tilbake til Stortinget med en sak om investeringsbeslutning om langtrekkende luftvern.»

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for et prosjekt der norsk og utenlandsk forsvarsindustri kan kartlegge muligheten for å produsere et langtrekkende anti-ballistisk luftvernsystem, og teste dette. Prosjektet skal være gjensidig fordelaktig for Ukraina og Norge og kan finansieres gjennom Nansen-midlene. Prosjektet forutsetter eventuell nødvendig myndighetsmedvirkning, herunder eventuelle bilaterale avtaler om datadeling. Dette bør inngå i arbeidet med vurderinger av norske luftvernløsninger.»

Komiteen viser til at Stortinget bevilger 100 mill. kroner til langtrekkende luftvern fra 2029 og 2030 og 200 mill. kroner i 2031 og 2032. Dette er midler som er ment for oppstart av kompetanseheving og trening sammen med leverandøren så fort kontrakt er inngått, for å sikre at Forsvaret er klare til å ta utstyret i bruk når leveransene kommer. Komiteen presiserer at dette er tentative beløp, og at de reelle kostnadene kan bli langt høyere. Hvordan den endelige utbetalingsprofilen blir, avhenger av valgt system og påfølgende forhandlinger med leverandør. Om det inngås en kontrakt som krever større utbetalinger i 2029 – eller tidligere – skal budsjettplanene justeres på egnet måte og med Stortingets involvering, for å sikre raskest mulig fremdrift i anskaffelsen av et langtrekkende luftvernsystem for Norge.

5.2.1.2 NASAMS

Komiteen merker seg at Prop. 68 S (2025–2026) omtaler NASAMS som en sentral del av det bakkebaserte luftvernet, og at satsingen omfatter gjenanskaffelser etter donasjoner til Ukraina, samt modernisering og tiltak for å øke beredskapsevnen gjennom blant annet reservedeler og missiler.

Komiteen viser til at regjeringen, i tråd med forsvarsforliket av 2024, legger opp til anskaffelse av fire nye NASAMS-batterier, nye radarer til NASAMS og modernisering av eksisterende luftvern. Komiteen registrerer at regjeringen foreslår at innfasingen av de fire nye batteriene påbegynnes ett år senere enn lagt til grunn i Innst. 426 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at proposisjonen viser til oppdatering av sensorsystemene på eksisterende luftvern for å forlenge levetiden til dagens radarer, og foreslår å styrke ytelsen til eksisterende NASAMS gjennom anskaffelse av ny radar.

Komiteen understreker betydningen av kompetanseutvikling og trening, og merker seg at det i proposisjonen vises til inngåtte kontrakter om levering av NASAMS-simulatorer for å styrke utdanning, trening og øving.

5.2.2 Anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern

Komiteen viser til at proposisjonen fremmer et nytt materiellprosjekt om anskaffelse av våpen til bruk mot fiendtlig luftvern, og merker seg at dette er i tråd med vedtatt langtidsplan hvor det er identifisert behov for å styrke våpenleveransene til F35. Komiteen registrerer også at våpen som styrker evnen til å angripe fiendens luftvern, er prioritert, og legger til grunn at dette vil bidra betydelig til å øke kostnadene ved et eventuelt angrep mot Norge og dermed avskrekking.

Komiteen merker seg at proposisjonen omtaler AARGMER som et spesifikt våpen til formålet, planlagt integrert på F35, og at anskaffelsen planlegges gjennomført innen utgangen av 2026 og med levering i 2031–2032.

5.2.3 Helikopter

Komiteen merker seg at regjeringen foreslår at anskaffelsen av helikoptre til støtte for spesialstyrkene og landstyrkene utsettes, og at anskaffelsen i proposisjonen planlegges fra 2032.

Komiteen viser til at Bell 412 støtter spesialstyrkene og hæravdelingene i deres oppgaveløsning. Bell 412 levetidsforlenges gjennom et pågående prosjekt. Regjeringen har anbefalt å utsette anskaffelsen av enhetshelikopter til Hæren og spesialstyrkene til 2032. Komiteen registrerer at utsettelsen skjer i en periode med store likviditetsutfordringer og lengre ledetider, hvor enkelte anskaffelser har blitt fremskyndet. Komiteen viser til at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier behov for en raskere oppbygging enn det Prop. 68 S (2025–2026) legger til grunn.

På denne bakgrunn fremmer komiteen følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Hæren og Forsvarets spesialstyrker får bedret helikopterkapasitet, ved å starte anskaffelsen av nye helikoptre i 2030.»

5.2.4 C-130J Hercules

Komiteen viser til at regjeringen i proposisjonen foreslår å oppgradere eksisterende C-130J-transportflyflåte for å tilrettelegge for videre drift, og merker seg at regjeringen foreslår å ikke prioritere anskaffelse av ytterligere ett fly utover dagens fire.

Komiteen viser til at Norge som del av det flernasjonale Strategic Airlift Capability-programmet også har tilgang til militær flytransportkapasitet på C-17-fly i tillegg til kapasiteten på de norske C-130J.

5.2.5 Langtrekkende droner for overvåking, tiltak for Andøya Spaceport

Komiteen viser til behandlingen av Prop. 87 S (2023–2024), hvor det ble besluttet at Andøya flystasjon videreføres som base med en felles øvings- og utviklingsavdeling. Komiteen understreker betydeligheten av Andøyas geografiske beliggenhet i nordområdene, operative nærhet til sentrale hav- og luftområder, etablerte infrastruktur og eksisterende sivile og militære kompetansemiljø. Komiteen mener videre at Andøya er særlig godt egnet som treningsarena og lokasjon for Norge og samarbeidsland.

Komiteen forholder seg til regjeringens nåværende vurderinger om maritime overvåkningsdroner. Komiteen legger videre til grunn at ved en eventuell framtidig anskaffelse skal disse lokaliseres til Andøya i tråd med Stortingets vedtak under behandlingen av Prop. 87 S (2023–2024).

Komiteen viser videre til at Stortinget ved behandlingen av Prop. 87 S (2023–2024), jf. Innst. 426 S (2023–2024), vedtok at «Andøya flystasjon videreutvikles til å ivareta en operativ satsing på droner og romvirksomhet.» Komiteen merker seg at regjeringen i Prop. 68 S (2025–2026) foreslår utvidet perimetersikring og utbedringstiltak på flyoperative flater som tilgjengeliggjør flystasjonen for alliert øving, trening og forsterkninger. Komiteen understreker betydningen av at utvidet perimetersikring og utbedringstiltak på flyoperative flater gjennomføres så raskt som praktisk mulig.

Gjennom etableringen av Andøya Spaceport har Norge en unik mulighet til å sikre europeisk tilgang til verdensrommet. Komiteen forutsetter at regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre at romhavnen blir en viktig strategisk ressurs for både sivil og militær oppskyting av satellitter fra Europa, og komiteen ønsker at regjeringen snarlig kommer tilbake til Stortinget med en plan for videre utvikling og finansiering av romhavnen.

5.3 Hæren og Heimevernet

Komiteen viser til at Forsvarsløftet prioriterer å utbedre kritiske operative svakheter i Forsvaret, samtidig som det gjennomføres en målrettet styrking innen økt situasjonsforståelse, fornyelse av Sjøforsvaret, styrking av luftvernet og økt kapasitet i Hæren og Heimevernet. Komiteen understreker at disse prioriteringene ligger fast og er sentrale for å styrke Norges evne til avskrekking og forsvar i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon.

Komiteen viser til Hærens ansvar for å planlegge, gjennomføre og lede landoperasjoner i en nasjonal og alliert ramme.

Komiteen merker seg at Hærens evne til innhenting, bearbeiding og utnyttelse av informasjon styrkes gjennom nye kapabiliteter som forbedrer situasjonsforståelsen og understøtter taktiske operasjoner. Komiteen viser videre til at beskyttelsen mot trusler på kort rekkevidde er styrket, blant annet gjennom mobile løsninger integrert i NASAMS.

Komiteen understreker betydningen av at Hæren har tilstrekkelig operativ evne, utholdenhet og tilstedeværelse til å bidra til kontinuerlig overvåking, situasjonsforståelse og, ved behov, gjenoppretting av territoriell integritet.

Komiteen merker seg utviklingen av Brigade Nord og Finnmarksbrigaden, og arbeidet med Brigade Sør. Brigade Sør skal kunne operere som del av en divisjon i høyintensitetskonflikt i hele Norden og bidra til kollektivt forsvar. Komiteen understreker at en sterk landmakt til stede i hele landet er avgjørende for troverdig avskrekking og forsvaret av våre nærområder.

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret tildeles midler slik at Brigade Sør kan starte kompetansebygging senest i 2027 og fremover i den hensikt å bli operativ så snart som mulig.»

Komiteen merker seg at langtidsplanen legger til grunn at Brigade Sør skal lokaliseres i Sør-Norge i tilknytning til eksisterende garnisoner på Østlandet. I tråd med Stortingets vedtak i behandlingen av Dokument 8:107 (2025–2026) vil Haslemoen vurderes som lokasjon. I gjennomføringen av langtidsplanen er det avgjørende å finne de fremtidige løsningene som gir mest forsvarsevne for midlene som er til rådighet. Komiteen merker seg at brigadesjefen er tilsatt og en prosjektorganisasjon er etablert. Arbeidet med å organisere reservister inn under denne brigadestrukturen, samt utviklingen av konsept, går i henhold til opprinnelig plan fra Prop. 87 S (2023–2024).

Komiteen merker seg at Brigade Sør allerede er satt opp med over halvparten av strukturen sin, dvs. folk som har avtjent førstegangstjeneste og nå er tilordnet Brigade Sør som reservister. Konseptvalgutredning for Brigade Sør er ventet klar i juni 2026.

Komiteen viser til pågående leveranser og anskaffelser som vil styrke Hærens ildkraft og operative evne, herunder stridsvogner, kamp- og støttevogner, rørartilleri og landbasert langtrekkende presisjonsild.

Komiteen viser til at samfunnsutviklingen preges av hurtig teknologisk utvikling, globalisering og demografiske endringer, samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt mer krevende og sammensatt. Komiteen merker seg at Heimevernet utgjør en sentral del av den nasjonale beredskapen og totalforsvaret, gjennom sin landsdekkende tilstedeværelse, sitt territorielle ansvar, objektsikring, alliert mottak og beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Komiteen forventer at økte investeringer i struktur og materiell gir økt operativ evne, høyere aktivitet og bedre samvirke nasjonalt og med allierte. Samtidig understreker komiteen behovet for en tydeligere avklaring av Heimevernets rolle og territorielle ansvar.

Komiteen mener Heimevernet må videreutvikles for å være relevant, operativt og tilgjengelig også i fremtiden, og at dette forutsetter at Heimevernet er riktig organisert, bemannet, utrustet og trent.

Komiteen vil sikre mulighet for tilstrekkelig trening i Heimevernet og foreslår derfor 2,7 mrd. kroner mer på øving og trening. Komiteen vil videre sette av 500 millioner kroner til å løfte Heimevernet utover det som allerede er varslet i langtidsplanen, med vekt på utstyr, utrustning og teknologi.

Komiteen peker på fem hovedlinjer i arbeidet med å styrke Heimevernet.