Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
13. Støtte til Ukraina
Komiteen merker seg regjeringens omtale av Norges støtte til Ukrainas forsvarskamp i Prop. 68 S (2025–2026), og deler oppfatningen om at en eventuell russisk seier i Ukraina vil utgjøre en svært alvorlig sikkerhetspolitisk trussel mot hele det demokratiske Europa. En russisk seier vil både legitimere Russlands krigføring og vise at det lønner seg å bruke militærmakt for å nå politiske mål. Derfor er det avgjørende, både for norsk og europeisk sikkerhet, at Norge bidrar effektivt til at Ukraina går seirende ut av krigen.
Komiteen viser til at Nansen-programmet for Ukraina er utvidet fram til 2030, og at støtten har blitt mer omfattende gjennom etableringen av ulike kapabilitetskoalisjoner. Komiteen viser til at støtten i 2025 ble utvidet i to omganger etter forhandlinger i Stortinget, først fra 15 mrd. kroner til 35 mrd. kroner og siden fra 35 mrd. kroner til 85 mrd. kroner, hvorav militær støtte utgjør 70 mrd. kroner. Støttenivået fra 2025 ble videreført i 2026.
Komiteen mener regjeringen fortløpende må vurdere innretningen og størrelsen på støtten til Ukraina, og at terskelen må være lav for å kalle inn partiene på Stortinget til nye forhandlinger om en eventuell utvidelse av rammen for Nansen-programmet.
Komiteen legger til grunn at Nansen-programmet skal innrettes på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi.
Komiteen har mottatt innspill fra en rekke aktører i forsvarsindustrien som påpeker at det er mulig å realisere flere gjensidig fordelaktige samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsprodusenter. Det finnes mulige leveranser av norskprodusert forsvarsmateriell som ukrainske myndigheter etterspør, som kan ha positive følger både for Ukrainas kampkraft og Norges forsvarsindustrielle produksjonskapasitet.
Komiteen mener at midler fra den militære støtten i Nansen-programmet i større grad kan brukes til å finansiere samarbeidsprosjekter mellom norske og ukrainske forsvarsbedrifter og leveranser av forsvarsmateriell fra Norge, så lenge det er etterspurt av ukrainske myndigheter og det legges til grunn at Nansen-programmet innrettes på en måte som gir liten innvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi.
Komiteen mener at flere samarbeidsprosjekter er strategisk avgjørende for Norge, gitt den svært raske og omfattende militærteknologiske innovasjonen i Ukraina. Komiteen understreker at intensjonen med forslaget ikke er å bruke så mye som mulig av den militære støtten i Norge, og viser til at hensynet til prisveksten og rentenivået i norsk økonomi må ivaretas.
13.1 Erfaringer fra krigen og videre samarbeid
Komiteen viser til at Russlands fullskalakrig mot Ukraina har endret moderne krigføring på grunnleggende måter. Stridsfeltet preges av hurtig digitalisering, utstrakt bruk av droner og autonome systemer, og en endringstakt der nye våpensystemer og mottiltak utvikles, testes og settes i produksjon på uker og måneder snarere enn år. Komiteen mener Ukraina under svært krevende forhold har vist en imponerende evne til innovasjon, og gjennom krigen har bygget en industriell kompetanse og kapasitet som i fremtiden vil kunne være en strategisk ressurs for hele det demokratiske Europa. Samtidig vil komiteen understreke at droner må samvirke med andre kapasiteter, og at de ikke nødvendigvis kan erstatte mer tradisjonelle systemer.
Komiteen understreker viktigheten av militærteknologisk samarbeid mellom Norge og Ukraina. Slikt samarbeid er gjensidig fordelaktig og styrker både Ukrainas forsvarsevne og norsk forsvarsindustri. Komiteen mener særlig droner, det maritime domenet og luftvern peker seg ut som områder der tettere samarbeid kan gi størst effekt.